Redigerer Hupmobile

{{infoboks firma}}
'''Hupmobile''' var et amerikansk bilmerke som ble bygd av [[Hupp Motor Car Company]], fra 1915  [[Hupp Motor Car Corporation]] <ref>Cuthbert side 58</ref>, mellom [[1909]] og [[1940]] i [[Detroit]], USA.

== Historie ==

Robert Craig Hupp grunnla selskapet sammen med sin bror Louis. Selskapet ble registrert 8. november 1908<ref name="Cuthbert side 14">Cuthbert side 14</ref>. Deres første bil, model 20, ble vist første gang i februar 1909 på [[Detroit Auto Show]]<ref name="Cuthbert side 14"/>. Robert C. Hupp var en tidligere ansatt hos [[Oldsmobile]] og [[Ford]] <ref>Cuthbert side 10</ref>. I 1910 hadde produksjonen kommet opp i over 5000 biler<ref>Cuthbert side 24</ref>. Etter uoverensstemmelse med sine aksje-eiere solgte Hupp i 1911 sine aksjer<ref>Cuthbert side 30</ref> i Hupp Motor Car Company og etablerte det kortlevde [[RCH Automobile]], og senere [[Hupp-Yates Electric Car Company]].

Hupp Motor Corporation fortsatte å vokse etter at grunnleggeren hadde forlatt selskapet. En ny fabrikk ble oppført i 1924<ref name="Cuthbert side 90">Cuthbert side 90</ref> mens Hupmobile konkurrerte mot Ford og Chevrolet. I 1928 hadde salget kommet opp i 65862 enheter<ref>Cuthbert side 110</ref>. For å øke produksjonen ytterligere og ha mulighet til å vokse ble [[Chandler-Cleveland Motor Corporation]] ([[Chandler Motor Car]])s fabrikkanlegg overtatt i november 1928. Produksjon av Cleveland hadde opphørt i 1926<ref>Cuthbert side 112</ref>. Chandler opphørte i 1929<ref>Cuthbert side 114</ref>

Salg og produksjon hadde gått nedover også før den store depresjonen startet i 1930. En strategi for å gjøre Hupmobile til en større og mere kostbar bil startet i 1925 med introduksjonen av en 8-sylindret modell. Dette ble etterfulgt av produksjonsstans for den tradisjonelle 4 sylindrede Hupmobile<ref name="Cuthbert side 90"/>. Hupp Motor Corp. siktet seg inn på det mere lukrative luksusmarkedet. De snudde i hovedsak ryggen til sine tidligere kunder.

Dessverre gjorde selskapet den samme feilen som mange andre selskaper i samme pris-segment: det gjorde alt for å få hvert eneste salg. De tilbød mange forskjellige modeller, og med Hupmobiles relativt lave produksjon var resultatet at ingen modell kunne produseres i et stort nok antall til å holde kostnadsnivået lavt nok for å oppnå driftsoverskudd.

Hupp erstattet sin konservative design og gikk til industridesigner [[Raymond Loewy]]. I 1932 tegnet han en ny skjermprofil hvor skjermene fulgte forhjulene (kalt "cyclefenders") istedenfor å strekkes bakover, en ny V-formet grill, hellende frontrute og forkrommede hjulkapsler. Men salget fortsatte å falle. I 1934 ble det introdusert en restyling ved navn «Aerodynamic» fra Loewy<ref name="Cuthbert side 139">Cuthbert side 139</ref>, samt en lavere priset serie 417-W som brukte et [[Murray]]-bygd karosseri, som var et lett modifisert Ford-karosseri<ref name="Cuthbert side 139"/>.

På tross av disse nyvinninger førte krangling blant aksjeeierne og et forsøk på fiendtlig overtagelse i 1935 til problemer for selskapet<ref>Cuthbert side 149</ref>. I 1936 måtte selskapet selge flere fabrikker og andre eiendeler. I 1936 stanset Hupmobile produksjonen<ref>Cuthbert side 154</ref>. En ny serie seks- og åttesylindrede modeller var klare for 1938, men da hadde Hupp svært få forhandlere igjen og salget var svært lavt.

Hupp Motor Corp. var desperate etter å få tilbake sin markedsposisjon. I 1938 kjøpte Hupp produksjonsutstyret til [[Cord 810/812]], designet av [[Gordon Buehrig]], fra konkursboet [[Cord Automobile Company]]. Hupp håpet å utnytte det flotte Cord designet til en lavere priset og mer normal bakhjulsdrevet bil ved navn ‘’Skylark’’, og at dette ville styrke finansene i selskapet. Flere tusen entusiastiske bestillinger ble gjort, men produksjonsforsinkelser svekket kundenes interesse<ref>Cuthbert side 162</ref>.

Mangelen på passende produksjonsanlegg fikk Hupp til å  inngå en avtale med [[Graham-Paige]], som også hadde problemer, om å dele på Cordformene.  Grahams versjon ‘’Hollywood’’ hadde bare noen mindre forskjeller fra Skylark. Bilene ble bygget ved Grahams fabrikk<ref>Cuthbert side 166</ref>. Leveranse av Hupmobile Skylark startet i 1939. Dessverre var forsinkelsene så store at de fleste av bestillingene var kansellert. Produksjonen varte kun et par måneder og kun 319<ref name="Cuthbert side 167">Cuthbert side 167</ref> Skylark ble produsert. Hupmobiles produksjon opphørte på  sensommeren 1940<ref name="Cuthbert side 167"/>. Graham-Paige avsluttet produksjonen kort tid etter at den siste Hupmobil rullet av produksjonslinjen<ref name="Cuthbert side 167"/>.

Skylarks grill ble senere inspirasjonen til [[Lincoln Continental]]-modellene i 1940-årene.

Hupp Motor Car Corporation meldte seg konkurs i oktober 1940. Selskapet ble reorganisert og fortsatte gjennom krigsleveranser, som underleverandør for andre bilprodusenter, og som produsent av diverse husholdningsartikler<ref name="Cuthbert side 167"/>. Selskapet ble fra 1. juli 1946 til Hupp Corporation<ref>Cuthbert side 168</ref>. Gjennom flere oppkjøp overlevde selskapet helt til 1991, da det ble formelt oppløst etter nok en konkurs<ref>Hupp Herald vol 47/2</ref>.

== Hupmobile i Norge ==
===Importører og forhandlere===
Ingen importør er kjent 1909-1912. Hupmobile hadde flere importører 1912-1938:

A/S Maritim v/ Ingeniør Alf Nielsen 1912-15<ref>Aftenposten 14.05.1912</ref>

Lindzén & Robsahm 1915-1924<ref>Morgenbladet 18. februar 1916</ref>

Victor Lindzén & Co. A/S 1924-1926<ref>KNA årbok 1925 side 236</ref>

Scappel & Robsahm 1926-1928<ref>Aftenposten 21.mai 1926</ref>

Ødegaard & Wilsgaard 1929<ref>Aftenposten 11. februar og 8. mars 1929</ref>

Olaf Romdahl A/S 1929-1930<ref>Aftenposten 14. juni 1929</ref>

Bertel O. Steen 1931-1936<ref>Aftenposten 28. mars 1931</ref>

Oluf C. Sundt 1936-1938<ref name="Bertheau side 116">Bertheau side 116</ref>

Noen lokale forhandlere er kjent;

Garage-kompagniet A/S, Bergen 1916-?<ref>Rolseth (2011) side 26-30</ref>

Kristiansand: Heistein Automobilforretning 1917 til ca 1925<ref>Fædrelandsvennen 8. mars 1917</ref>

Trondheim: A/S Andersen & Co. 1917<ref>Trondhjems Adresseavis 13. mai 1917</ref>

Trondheim: Nordisk Maskin & Automobilcompani A/S 1920<ref>Trondhjems adresseavis 24. mars 1920</ref>

===Beholdning===
I 1916 var det registrert 23<ref>Årlig tillægshefte til KNA haandbok 1916 (opptelling)</ref> Hupmobile-er, i 1921 var det registrert 94<ref name="Bertheau side 110">Bertheau side 110</ref> biler, i 1927 var det 221 biler<ref name="Bertheau side 110"/> i Norge. På 1920-tallet var Series R mye brukt som drosje i Oslo. 

I 2020 er det kjent 20 Hupmobile i Norge, 5 av disse er importert i nyere tid.

===Registreringer===
Førstegangsregistreringer for de siste årene er kjent<ref>Norsk Motorblad</ref>:

1936: 2 nye, 1 brukt

1937: 1 ny, 4 brukte

1938: 3 nye, 1 brukt

1939: 3 nye, 3 brukte

Deretter opphørte importen.

== Modeller ==
{| class="wikitable"
!Modell/serie
!Produsert
!Antall
!Motor
!HK
!Akselavstand
|-
|20-A/B/C/D/E/T
|1909–1913
|15 780
|4 i rekke
|20&nbsp;bhp (12,4–14,7&nbsp;kW)
|2.184–2.794&nbsp;mm
|-
|32-H/HM
|1912–1915
|25 739
|4 i rekke
|32&nbsp;bhp (23,5&nbsp;kW)
|2.692–3.200&nbsp;mm
|-
|K
|1915
|6 979
|4 i rekke
|36&nbsp;bhp (26,5&nbsp;kW)
|3.023&nbsp;mm
|-
|N-1 til N-6/NU/NQ
|1916–1917
|27 514
|4 i rekke 
|22,5&nbsp;NACC hp (16,5&nbsp;kW)
|3.023–3.404&nbsp;mm
|-
|R-1 til R-15
|1918–1925
|178 763
|4 i rekke
|39&nbsp;bhp (12,4–28,7&nbsp;kW)
|2.845–2.921&nbsp;mm
|-
|E
|1925–1928
|32 459
|8 i rekke
|60–80&nbsp;bhp (44–59&nbsp;kW)
|3.004–3.175&nbsp;mm
|-
|A
|1926–1929
|164 640
|6 i rekke
|50–57&nbsp;bhp (37–42&nbsp;kW)
|2.896&nbsp;mm
|-
|M
|1928–1929
|22 125
|8 i rekke
|80&nbsp;bhp (59&nbsp;kW)
|3.048&nbsp;mm
|-
|S
|1930–1932
|26 323
|6 i rekke
|70&nbsp;bhp (51&nbsp;kW)
|2.896&nbsp;mm
|-
|C
|1930–1932
|9 930
|8 i rekke
|100&nbsp;bhp (74&nbsp;kW)
|3.073&nbsp;mm
|-
|H
|1930–1932
|3 468
|8 i rekke
|133&nbsp;bhp (98&nbsp;kW)
|3.175&nbsp;mm
|-
|U / V
|1930–1932
|690
|8 i rekke
|133&nbsp;bhp (98&nbsp;kW)
|3.480&nbsp;mm
|-
|B
|1932
|4 991
|6 i rekke
|75&nbsp;bhp (55&nbsp;kW)
|2.946&nbsp;mm
|-
|L
|1932
|8 036
|8 i rekke
|90&nbsp;bhp (66&nbsp;kW)
|2.997&nbsp;mm
|-
|F
|1932–1934
|4 962
|8 i rekke
|93–96&nbsp;bhp (68–71&nbsp;kW)
|3.099&nbsp;mm
|-
|I
|1932–1934
|1 453
|8 i rekke
|103–109&nbsp;bhp (76–80&nbsp;kW)
|3.200&nbsp;mm
|-
|K / KK
|1933–1934
|5962 
|6 i rekke
|90&nbsp;bhp (66&nbsp;kW)
|2.972–3.073&nbsp;mm
|-
|W
|1934–1935
|4 985
|6 i rekke
|80–91&nbsp;bhp (59–67&nbsp;kW)
|2.972&nbsp;mm
|-
|J
|1934–1935
|2 488
|6 i rekke
|93–101&nbsp;bhp (68–74&nbsp;kW)
|3.073&nbsp;mm
|-
|T
|1934–1935
|1 501
|8 i rekke
|115–120&nbsp;bhp (84,5–88&nbsp;kW)
|3.226–3.239&nbsp;mm
|-
|D
|1935–1936
|6 274
|6 i rekke
|91–101&nbsp;bhp (67–74&nbsp;kW)
|2.997&nbsp;mm
|-
|O
|1935–1936
|324
|8 i rekke
|120&nbsp;bhp (88&nbsp;kW)
|3.073&nbsp;mm
|-
|G
|1936–1937
|1 749
|6 i rekke
|101&nbsp;bhp (74&nbsp;kW)
|2.997&nbsp;mm
|-
|N
|1936–1937
|262
|8 i rekke
|120&nbsp;bhp (88&nbsp;kW)
|3.073&nbsp;mm
|-
|E / ES
|1938–1939
|E&H: 3 723
|6 i rekke
|101&nbsp;bhp (74&nbsp;kW)
|3.099&nbsp;mm
|-
|H
|1938–1939
||E&H: 3 723
|8 i rekke
|120&nbsp;bhp (88&nbsp;kW)
|3.175&nbsp;mm
|-
|R (Skylark)
|1939
|354
|6 i rekke
|101&nbsp;bhp (74&nbsp;kW)
|2.921&nbsp;mm
|}

Produksjonstall<ref>https://huppregister.com/hupmobile.htm</ref> er usikre for noen modeller. [[NACC]] hk er kalkulert ytelse.

== Galleri ==
<gallery widths="300px" heights="200px">
Hupmobile Model 20 Runabout 1910.jpg|1910 Model 20 - 4 sylindre
Hupmobile Model 32 Touring 1913.jpg|1914 Model 32 - 4 sylindre
MHV Hupmobile 01.JPG|1915 Series N Touring Car – 4 sylindre
Hupmobile RRS Special Roadster 1924.jpg|1924 Series RRS Special Roadster
1925 Hupmobile Model R (16209383894).jpg|1925 Series R Touring Car – 4 sylindre
Hupmobile M Opera Coupe.JPG|1929 Series M Opera Coupe – 8 sylindre
Hupmobile Series-I 226 Rumbleseat Coupe (8368130484).jpg|1932 Series-I 226 Rumbleseat Coupe
Hupmobile Skylark 1941 (4172297873).jpg|1941 Skylark – 6 sylindre
</gallery>

== Beslektede bilmerker ==

Etter at Rupert C. Hupp forlot Hupmobile var han engasjert i flere andre bilfabrikker<ref>Cuthbert side 169</ref>. Ingen eksisterte mer enn en kort tid.

'''RCH'''
 
'''Hupp-Yeats'''

'''Monarch'''

'''Emerson'''

Emil A. Nelson tegnet Hupmobiles første modell 20 i 1908. Han forlot Hupmobile i 1913 og grunnla sitt eget bilmerke<ref>Cuthbert side 13</ref>.

'''Nelson'''

== Diverse ==
''In a Hupmobile for Two''<ref>https://www.loc.gov/item/ihas.100004195/</ref> var en slager skrevet i 1910 av Russell Alexander (musikk) og James Brady (tekst<ref>https://lyricsplayground.com/alpha/songs/i/inahupmobilefortwo.html</ref>).

''Virgil Nosegay and the Hupmobile'' av Paul Biegel (nederlandsk originaltittel ''Virgilius van Tuil en de rijke oom uit Zweden'') er en barnebok om dvergen Virgil som reiser ut i verden i en Hupmobile.

En 1911 Hupmobile 20-D 5-seter touring var den tredje bilen i historien som fullførte en tur rundt hele kloden. Turen varte fra 3. november 1910 til 25. januar 1912, og kjørt distanse var 47 777 miles<ref>Ward (2003) side 1-2</ref>. Bilen, kalt "Little Corporal", eies i dag av Crawford Auto Aviation Museum i Cleveland, Ohio<ref>Ward (2003) side 235-236</ref>. Første tur jorden rundt ble kjørt av [[Charles Jasper Gidden]] fra juli 1904 til juli 1905 i en [[Napier]]. Glidden kjørte ca 25 000 miles<ref>https://www.gent.name/misc:gliddenautotour</ref>. Annen tur jorden rundt ble kjørt fra 17. juli 1909 til 17. august 1910 av [[Harriet White Fischer]] i en [[Locomobile]]. Imidlertid kjørte hun en annen og kortere distanse enn Hupmobile på ca 20 000 miles<ref>Ward (2003) side 44-46</ref>.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
Bøker
* Bertheau, Øistein: ''Biler i Norge 1920-1940 (From Detroit with love)'', eget forlag, 1981  ISBN 82-990730-0-6
* Bertheau, Øistein: ''Amerikanske biler 1930-1942'', eget forlag, 1982  ISBN 82-900-730-1-4 (oversettelse fra Sedgwick, Michael : ''Cars of the 1930s'', B. T. Batsford Ltd, 1970, kapitlet om amerikanske biler. Bertheau har inkludert en del norske bilder og opplysninger om norske forhold).
* Cuthbert, Bill: ''The Hupmobile Story From Beginning To End'', M.T. Publishing Company, Inc, 2004   ISBN 1-932439-13-7
* Dluhy, Robert D.: ''American Automobiles of the Brass Era. Essential Specifications of 4,000+ Gasoline Powered Passenger Cars, 1906–1915, with a Statistical and Historical Overview'', McFarland 2013, ISBN 978-0-7864-7136-2* Ward, James A.: ''Three Men in a Hupp, Around the World by Automobile 1910-1912'', Stanford University Press, 2003  ISBN 978-08-04734-60-8
* Georgany, Nick: ''The Beaulieu Encyclopædia of the Automobile'', The Stationary Office, 2000 ISBN 0 11 702319 1
* Hudson, Duncan C.: ''Hupmobile. Motor car in Australia''.
* Kimes, Beverly Rae/Clark jr, Henry Austin: ''Standard Catalog of American Cars 1805-1942'', Krause Publications Inc, 1985 ISBN 0-87341-045-9

Artkler
* Brierley, Brooks T.: ''Hupmobile Ascending. Hupmobile in the 1920s'' i ''Hemmings Classic Car'', september 2011, sider 50-55
* Godshall, Jeffrey I.: ''Hupmobile: Always a Good Car'' i ''Automobile Quarterly'' vol 16 nr 1, 1978 ISSN 0005-1438
* Covello, Mike: ''1934-35 Aerodynamic Hupmobile'' i ''Automobile Quarterly'' vol 39 nr 3, 1999 ISSN 0005-1438
* ''Hupp Herald'', medlemsblad til Hupmobile Club Inc, Elkhart, Indiana, USA. Grunnlagt 1970 [http://clubs.hemmings.com/hupmobile/index.html] {{Wayback|url=http://clubs.hemmings.com/hupmobile/index.html |date=20200127101332 }}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* The Hupmobile Club, USA Hjemmeside [https://www.thehupmobileclub.com/]
* The Hupmobile Club, USA på Facebook [https://www.facebook.com/groups/526476074909087/?multi_permalinks=974008890155801%2C973686473521376%2C973685886854768%2C972256183664405%2C973065150250175&notif_id=1648511496159019&notif_t=group_activity&ref=notif] 
* The Hupmobile Register, Australia & New Zealand Hjemmeside [https://huppregister.com/]
* [https://digitaltmuseum.no/011014075315/ungdommer-pa-biltur-k-227-er-en-hupmobile-arsmodell-1915-ca-1919-i-bilboken?aq=text%3A%22ukjent%22&i=211 Bilde i Digitaltmuseum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bilmerker]]
[[Kategori:Tidligere bilprodusenter fra USA]]
[[Kategori:Etableringer i 1908]]
[[Kategori:Opphør i 1940]]
[[Kategori:Detroit]]
[[Kategori:Næringsliv i Michigan]]