Redigerer Hunting-Clan Air Transport

{{Infoboks flyselskap|IATA=HC}}'''Hunting-Clan Air Transport''' var et privat, [[Storbritannia|britisk]] uavhengig [[flyselskap]] som ble grunnlagt umiddelbart etter [[andre verdenskrig]]. Flyselskapet begynte operasjoner 1. januar 1946 som Hunting Air Travel Ltd. Det var et datterselskap av Hunting-konsernet, som hadde sin opprinnelse i [[Sjøfart|shipping]] og kunne spore sin historie tilbake til 1800-tallet. Det nyopprettede flyselskapets første operative base var i [[Bovingdon Airport]] i [[Sørøst-England]]. Dets viktigste aktiviteter var flyvninger på kontrakt, både rute og charter, nasjonalt og internasjonalt. Opprinnelig ble flyvningene utført med [[Douglas C-47 Skytrain|Douglas Dakota]] og [[Vickers VC.1 Viking|Vickers Viking]] passasjerfly med stempelmotor fra selskapets Bovingdon-base. En endring av navnet til Hunting Air Transport skjedde i 1951. Innen den tid hadde flyselskapet dukket opp som et av de sunneste og mest økonomisk uavhengige selskaper i [[Storbritannia]]. I oktober 1953 endret firmaet sitt navn til Hunting-Clan Air Transport, som følge av en avtale mellom Hunting-gruppen og Clan-linjen. Begge investerte 500&nbsp;000 pund hver i det nye selskapet, Hunting-Clan Air Holdings Ltd. for den kombinerte gruppen av [[Luftfart|transportinteresser]]. Bortsett fra Hunting-Clan Air Transport omfattet dette Field Air Services Ltd, Hunting-konsernets vedlikeholdsavdeling. I 1960 slo Hunting-Clan Air Transport seg sammen med Airwork-gruppen og dannet [[British United Airways]] (BUA).

== Historie ==
Hunting Air Travel Ltd ble etablert på [[Luton|Luton lufthavn]] i desember 1945 av tre medlemmer av Hunting-familien, en av disse var en tidligere [[Royal Flying Corps|RFC-pilot]] under [[første verdenskrig]].

I tillegg til flyselskapets drifts og vedlikeholdsorganisasjon omfattet det Hunting-konsernets øvrige luftfartsinteresser i Percival Aircraft Ltd, Hunting Aerosurveys Ltd og Aerofilms Ltd.
[[Fil:Douglas_C-47B_G-AMSK_Hunting_Clan_RWY_29.07.10R_edited-2.jpg|miniatyr|Hunting-Clan [[Douglas DC-3|Douglas-Dakota]] på [[Manchester lufthavn]], [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] 1954]]

Hunting-Clan opererte en hel-[[Økonomiklasse|økonomi]] ''Safari'' klasse rute til [[Øst-Afrika|Øst-]], [[Sentral-Afrika|Sentral-]], [[Sørlige Afrika|Sør-]] og [[Vest-Afrika]], og tilsvarende til [[Gibraltar]]. Dessuten ''Africargo'', en fraktrute fra [[Manchester lufthavn|Manchester]] og [[London Heathrow lufthavn|London]] til [[Øst-Afrika]]. Ordinærepassasjer-, frakt-, charter- og [[pakketur]] (IT)-flyvninger.

Hunting-Clan African Airways ble etablert som et assosiert selskap for å drive fraktflyvning fra [[Harare|Salisbury]] til Karibia, [[Lusaka]] og [[Nairobi]], så vel som IT-flyvninger til Karibia og [[Mosambik]]. Transport av levende rasedyr var en av Hunting-Clans spesialiteter.

Flyselskapet fikk også konsesjon på en rute fra [[Newcastle upon Tyne]].

Den 14. juni 1952 begynte Hunting Air Transport «kvasi-ruteflyvning» fra Storbritannia til [[Øst-Afrika|Øst-]], [[Sentral-Afrika|Sentral-]], [[Sørlige Afrika|Sør-]] og [[Vest-Afrika]] med Vickers [[Vickers VC.1 Viking|Viking]]. Disse rutene var en del av en felles operasjon med Airwork, et annet privat britisk uavhengig selskap på den tiden. Flyvningene ble i starten drevet hver fjortende dag. [[International Air Transport Association]] (IATA) minimumspriser gjaldt ikke for disse flyvningene, fordi de fleste av IATAs medlemsselskaper hadde myndighet til å fastsette og kontrollere innenlandske flyvninger. Dette omfattet også landenes oversjøiske territorier.
[[Fil:Avro_685_York_G-AMXM_Hunting_Clan_Ringway_27.08.55_edited-3.jpg|miniatyr|Hunting-Clan Avro York lander på [[Manchester]]. Huntings ''Africargo'' service i 1955]]
Den felles Hunting—Airwork ''Safari'' ruten fra [[London]] til Nairobi fløy via [[Malta]], [[Wadi Halfa]], [[Khartoum]], [[Juba]] og [[Entebbe]]. Den benyttet én-klasse 27-seter Vickers Viking som tok tre dager for å fullføre reisen. Selv om dette ikke kunne konkurrere med [[British Overseas Airways Corporation|BOAC]] som bare tok 24 timer, var beleggsfaktoren i gjennomsnitt 93% i løpet av de første ni månedene fortsatte Hunting Clan og Airwork å oppnå et svært høy gjennomsnittlig beleggsfaktor på 85-90%, fordi deres 98 pund enveis billettpris var 42 pund rimeligere enn de sammenlignbare BOAC-priser. Denne ruten viste seg å bli så populær at en annen ukentlig rute måtte legges til, operert vekselvis av de to selskapene.

I 1953 startet operasjoner på Huntings nordlige nettverk av kortdistasne innenlands, internasjonalt og  [[Europa|europeisk]] fra Newcastle. Imidlertid protesterte IATAs medlemsselskaper mot Huntings foreslåtte [[Skandinavia|skandinaviske]] billettpriser, noe som forsinket åpningen. Dette resulterte i at Hunting-Clan ble det første britiske uavhengige selskap til å delta på IATAs neste trafikk-konferanse i [[Honolulu]], hvor en resolusjon ble vedtatt som tillot billettpriser 10% under vanlige standard IATA billettpriser.

I juni 1953 startet Hunting og Airwork i fellesskap en 14 dager «Safari-rute» mellom London og Salisbury som omfattet  en rundtur per måned vekselvis av begge selskap. Huntings besetning på et Viking-fly besto av to flygere og en radio-offiser på alle kort-til mellomdistanse «Safari-ruter». På alle langdistanse flyvninger var det i tillegg en [[flymaskinist]]. Alle fly hadde også en [[Kabinpersonale|flyvertinne]] i passasjerkabinen.

===Charter blir ruter===
I 1957 konverterte Hunting-Clan og Airwork  sine vellykkede [[Øst-Afrika|Øst-]], [[Vest-Afrika|Vest-]] og [[Sørlige Afrika|Sør-Afrika]] «Safari» charter til ordinær turistrute. Men regjeringen tvang de uavhengige til å opprettholde ekstra stopp som ikke lenger var nødvendige, som følge av at de byttet ut Viking med [[Douglas DC-6]] og Vickers Viscounts. Det ble også nødvendig for dem å dele all trafikk med BOAC på en 30:70 basis. Til tross for disse begrensningene, var de uavhengige selskapers flyvninger fullbooket i fem måneder frem til to uker før lanseringen. Da Storbritannias [[afrika]]nske [[koloni]]er ble selvstendige ble «Safari» omgjort til fullverdige ruter. For å sikre trafikkrettigheter mellom Storbritannia og de nye uavhengige afrikanske [[Nasjonalstat|nasjoner]], begynte Hunting-Clan og Airwork å delta i inntektsdelingsavtaler med BOAC og de respektive lands [[Nasjonalt flyselskap|nasjonale flyselskaper]].

I 1957 avviklet også Hunting-Clan sitt Nord-nettverk, noe som resulterte i nedleggelse av dets base i Newcastle. Hunting-Clans Newcastle-operasjoner og tekniske fasiliteter ble overtatt av [[BKS Air Transport]], et annet nytt britisk uavhengig selskap for å konsentrere alle av Huntings britisk-baserte aktiviteter på sin nye London base

1958 fikk Hunting-Clan betydelige tap. Dets vellykkede forsøk på å ta over troppetransporten til [[Singapore]] fra Airwork var blitt priset for lavt til å etterlate noe som helst rom for flyets [[avskrivning]]er. Hunting stod også overfor uventede problemer i War Offices avtalefestede krav. Dette nødvendiggjorde en underleverandør for en betydelig del av sin nyvunne virksomhet til Air Charter. Som et resultat fikk flyselskapet økonomiske problemer så snart kontrakten var i gang. På den tiden stod troppetransport for den største andelen av Huntings samlede virksomhet. Selskapets dårlige
økonomiske resultater akselererte. Det førte samtaler med Airwork-gruppen om en potensiell allianse, inkludert en full-skala [[Fusjoner og overtakelser|fusjon]] av dets flyvirksomhet. Disse samtalene kom også på bakgrunn av den [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservative]] statsminister [[Harold Macmillan]]-regjeringens beslutning om å legge ned Ministry of Supply og opprette et eget departement for Luftfart under [[Duncan Sandys]] i den hensikt å rasjonalisere Storbritannias ulike flyprodusenter og uavhengige selskaper inn i større, økonomisk drivverdige enheter. Dette kulminerte med luftfartsloven i 1960.

I mars 1960 hadde Hunting-Clan og Airworks aksjonærer godtatt fusjonsvilkårene. Dette ble etterfulgt av en offentlig kunngjøring om ar deres selskaper og datterselskaper hadde en intensjon om å slå sammen alle aktiviteter fra juni 1960 i det nye ''British United Airways''.

== Flåtedetaljer ==
Hunting-Clan opererte følgende flytyper:
* [[Avro Anson]]
* [[Avro York]]
* [[Bristol Britannia|Bristol Britannia 317]]
* [[de Havilland DH 89 Dragon Rapide]]
* [[Douglas DC-3]]
* [[Douglas DC-6]]EN
* Percival Proctor V
* [[Vickers VC.1 Viking|Vickers Viking 1/1A/1B]]
* [[Vickers Viscount|Vickers Viscount 700]]
* [[Vickers Viscount|Vickers Viscount 800]]

=== Flåten i 1958 ===
I april 1958 bestod Hunting-Clans flåte av 15 fly
{| border="1" cellpadding="3" class="toccolours" style="border-collapse: collapse; margin-bottom: 10px;"
|+'''Hunting-Clan-flåten i april 1958'''
!Fly
!Antall
|-
|[[Vickers Viscount|Vickers Viscount 700/800]]
|3
|-
|[[Vickers VC.1 Viking|Vickers Viking]]
|9
|-
|Avro 685 York
|3
|-
|Total
|15
|}

== Ulykker og hendelser ==
Det er tre registrerte ulykker med Hunting-Clan-fly. To av disse fikk dødelige utfall:
*Den første dødsulykken skjedde 17. februar 1952. Det var en Hunting Vickers Viking i internasjonal charter mellom [[Côte d'Azur internasjonale lufthavn|Nice-Côte d'Azur lufthavn]] og [[Malta internasjonale lufthavn|Luqa Malta lufthavn]]. Flyet ble ødelagt og alle 31 ombord (fem besetning  og 26 passasjerer), omkom da flyet fløy inn i den nordlige skråningen av La Cinta-fjellkjeden. Dette var den verste fatale ulykke i selskapets historie.
*Den andre fatale ulykken hendte 2. desember 1958. Det var en Vickers Viscount under en test-flyvning etter en større overhaling. 10 minutter etter avgang fra London Airport løsnet styrbord vinge. Dette forårsaket at flyet havarerte med påfølgende brann. Alle seks ombord omkom.
*Den ikke-fatale hendelsen fant sted 8. mai 1951. Det var en Vickers 639 Viking i en internasjonal rute fra [[Bordeaux - Mérignac lufthavn|Bordeaux Mérignac]] til RAF Bovingdon. Etter en begivenhetsløs avgang fra Mérignac, sviktet den ene motoren plutselig, og begynte å gå tom for strøm da flyet klatret. Piloten slo deretter av motoren, nullstilte propellen og brukte full kraft på den andre motoren for å kompensere. Dette var imidlertid ikke nok til å opprettholde høyde, og dette førte til en [[buklanding]]. Da flyet traff bakken, skled det om lag 150 m før det stoppet. Det var ingen omkomne blant de 32 ombord  (fem mannskap og 27 passasjerer).

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyselskaper etablert i 1945]]
[[Kategori:Tidligere britiske flyselskaper]]
[[Kategori:Flyselskaper nedlagt i 1960]]