Redigerer Hungersnød

'''Hungersnød''' er en katastrofe med utbredt [[underernæring]] og [[sult]]edød i samfunnet. Hungersnød har tidligere vært et allment fenomen, men på tross av moderne [[teknologi]] og økonomiske ressurser forekommer hungersnød stadig i mange deler av verden, først og fremst i [[den tredje verden]].

Hungersnød kan deles inn i «naturlig hungersnød» og «menneskeskapt hungersnød». Naturlig hungersnød henger sammen med dårlige avlinger, insektplager, [[naturkatastrofe]]r og lignende, mens den menneskeskapte hungersnød kan skyldes [[krig]] eller [[folkemord]]. I praksis kan det være vanskelig å skille mellom naturlig og menneskeskapt hungersnød, da [[økologi]]ske katastrofer kan skyldes menneskelige handlinger.

Mange områder som tidligere var plaget av hungersnød, vernes nå mot dette etter en teknologisk og ikke minst sosial utvikling. Det første landet i [[Europa]] som utryddet hungersnød, var [[Nederland]], som ikke har hatt hungersnød i fredstid siden begynnelsen av [[1600-tallet]] som var startpunkt for landets store økonomiske framgang. Men i [[andre verdenskrig]]s kjølvann ble Nederland likevel utsatt for sultkatastrofen den siste krigsvinteren, med dagsrasjoner nede i 580 [[kalori]]er i februar 1945, på tross av svensk hjelpearbeid med forsendelser av mel til [[brød]].<ref>[https://dutchreview.com/culture/the-hunger-winter-the-dutch-famine-of-1944-45/ Den nederlandske sultkatastrofen vinteren 1944/45]</ref>

[[Fimbulvinter#535-537_e.Kr|Hungersnøden rundt år 536]] kan ha gjort dette til det verste året noen gang å være menneske i.<ref>[https://www.science.org/content/article/why-536-was-worst-year-be-alive Ann Gibbons: ''Why 536 was the worst year to be alive''] ''Science'' 15. november 2018</ref> I [[Norge]] var [[barkebrød]] et kjent fenomen, og landet ble utsatt både for både uår og [[blokade]] under [[Napoleonskrigen]].<ref>[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=374224] Randi Merete Solhaug: «Da tusenvis bukket under», [[UiT]]</ref> I 1812 kom våren sent og vinteren tidlig. Selv [[Østlandet]]s beste jordbruksdistrikter opplevde det verste uåret i [[manns minne]].<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 167), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref>

[[Amartya Sen]], vinner av [[Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel|minneprisen i økonomi]], hevder at intet fungerende [[demokrati]] med en [[fri presse]] noensinne har lidd av hungersnød.<ref>[https://theprint.in/pageturner/excerpt/amartya-sen-said-no-democracy-with-free-press-has-had-major-famines/534152/ Amartya Sen]</ref>
[[Fil:Дистрофия алиментарная.jpg|thumb|250px|Et offer for hungersnøden i [[Leningrad]] under tysk [[beleiring]], 1941.<ref>[http://www.history.com/this-day-in-history.do?id=7014&action=tdihArticleCategory This Day in History 1941: Siege of Leningrad begins] {{Wayback|url=http://www.history.com/this-day-in-history.do?id=7014&action=tdihArticleCategory |date=20100211065613 }}</ref>]]
==Verdens matvaresituasjon==
Hungersnød rammer i dag land omkring [[Sahara]] i [[Afrika]] hardest, men utarming av jordbruket, sløsing med [[grunnvann]], kriger, konflikter og økonomiske kriser gjør hungersnød til et verdensproblem med millioner av ofre.<ref>[http://www.csmonitor.com/2007/0724/p01s01-wogi.html Rising food prices curb aid to global poor]</ref> 
Hungersnød forårsaker utbredt feilernæring og [[fattigdom]]; hungersnøden i Etiopia på 1980-tallet hadde en skremmende dødsstatistikk,<ref>[https://www.worldvision.org/disaster-relief-news-stories/1980s-ethiopia-famine-facts Hungersnød i Etiopia på 1980-tallet]</ref> selv om asiatiske hungersnøder på 1900-tallet også har gitt stygge dødsstatistikker. Moderne afrikansk hungersnød karakteriseres av sykdom og feilernæring med høy barnedødelighet. Nødhjelp som [[vaksine]]ring, forbedret medisinsk [[infrastruktur]] og utdeling av matrasjoner, har avhjulpet akutte problemer, mens de økonomiske konsekvensene ikke er overvunnet. Humanitære kriser skyldes også [[borgerkrig]], [[flyktning]]estrømmer og voldsepisoder rundt statssammenbrudd som utløser sultkatastrofer.

Tross gjentatte uttalelser fra verdens ledere om å bekjempe hungersnød, forblir dette en kronisk trussel i store deler av Afrika og Asia. I juli 2005 ''Famine Early Warning Systems Network'' betegnet [[Niger]] med kriseområde, i tillegg til [[Tsjad]], [[Etiopia]], [[Sør-Sudan]], [[Somalia]] og [[Zimbabwe]]. I januar 2006 advarte FNs ''[[Food and Agriculture Organization]]'' om at 11 millioner mennesker i Somalia, [[Kenya]], [[Djibouti]] og Etiopia stod i fare for å sulte etter tørkeperioder og militære konflikter.<ref>[http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000206/index.html] {{Wayback|url=http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000206/index.html |date=20110524023730 }} Varslet sultkatastrofe på [[Afrikas horn]], 2006</ref> I 2006 var Afrikas mest alvorlige humanitære krisene i [[Sudan]]s region [[Darfur]].

Noen setter sin lit til at det [[grønne skiftet]] kan løse problemene fra 1970- og 1980-tallet. Den grønne revolusjonene begynte på 1900-tallet med [[hybrid]]er fra høyproduktivt åkerland. Mellom 1950 og 1984 ble det globale jordbruket revolusjonert, og verdens kornproduksjon økte med 250&nbsp;%.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_depth/6496585.stm ''The limits of a Green Revolution?]</ref><ref>[http://casaubonsbook.blogspot.com/2007/01/how-much-did-green-revolution-matter-or.html ''How Much Did the Green Revolution Matter?]</ref> 
Noen kritiserer prosessen og hevdet at disse nye produktive åkrene krever mer kjemisk [[gjødsel]] og [[pesticider]], som kan skade miljøet. Men det representerte også en mulighet for utviklingsnasjoner som led av hungersnød. Disse produktive åkrene gjør det teknisk mulig å produsere mer mat for verdenssamfunnet. Tanken er at metoden kan gi bedre mattilgang. Andre påpeker [[etikk|etiske]] dilemmaer ved bruk av nyutviklet [[teknologi]], i tillegg til kultur- og klasseforskjeller. Videre er det indikasjoner på at regional matproduksjon har tapt i flere områder, etter innføring av intensivt landbruk som fører til synkende [[grunnvann]], overvanning og overforbruk av [[pesticider]] og andre landbrukskjemikalier.

Frances Moore Lappé, medstifter av ''[[Institute for Food and Development policy]]'' (''Food First'') hevdet i ''Diet for a Small Planet'' (1971) at [[vegetarianer|vegetarisk]] kosthold kan fø en større befolkning med de samme ressursene, sammenlignet med et kosthold basert på både vegetabilske og animalske kilder.<ref>[https://www.bonappetit.com/story/diet-for-a-small-planet-anniversary ''Diet for a Small Planet]</ref>

I undersøkelser av hvordan hungersnød kan unngås, har politiske økonomer observert at moderne hungersnød kan skyldes mislykket økonomisk politikk, politisk ønske om å utarme eller marginalisere visse deler av befolkningen, eller krigshandlinger. Amartya Sen mener at de liberale institusjoner som finnes i [[India]], med frie valg og en fri presse, har spilt en viktig rolle i å forhindre hungersnød i landet siden uavhengigheten. [[Alex de Waal]] har utviklet denne teorien til å fokusere på den politiske kontrakten mellom styrende og styrte, politikere og folket, som et hinder for hungersnød. Slike politiske kontrakter er sjeldne i [[Afrika]], der det er fare for at internasjonale hjelpeorganisasjoner underminerer slike kontrakter ved å frita afrikanske regjeringer for ansvaret for å forhindre sultkatastrofer.

==Kjente hungersnødtilfeller (utvalg)==
* [[Fimbulvinter#535-537_e.Kr|Klimasjokket rundt år 536]]
* [[Den store hungersnøden]] i Europa 1315-1317
* [[Norge under Napoleonskrigene]]
* [[Barkebrød]] 
* [[Hungersnøden i Irland 1845-1849]]
* [[Den nordkinesiske hungersnød 1876–1879]]
* [[Hungersnøden i Russland 1921–1922]]
* [[Hungersnøden i Sovjetunionen 1932–1933]]
* [[Hungersnøden i Bengal (1943)]]
* ''[[Band Aid]]'', bistandsaksjonen for hungersnøden i [[Etiopia]] [[1984]]
* [[Hungersnøden i Nord-Korea 1994–1998]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hungersnøder| ]]