Redigerer Hundens sanser

{{Tamhundserien 
| bilde                =Dobermannhuendin.jpg
| bildetekst           =[[Dobermann]]
}}
<!-- La stå av hensyn til malen ovenfor, start sideteksten nedenfor -->
'''Hundens sanser''' består av [[syn]], [[hørsel]], [[lukt]], [[smak]] og [[følelse]], noe som er på linje med [[sansene]] hos [[menneske]]t. Det er imidlertid stor forskjell i kapasiteten for den enkelte sans mellom [[hund]] og menneske.

== Sanseorganene ==
Sanseorganene er [[organ]]er som omsetter sanseinntrykk fra omverdenen til impulser som via [[nervebane]]r ledes til f.eks. [[muskler]], [[kjertel|kjertler]] eller [[bevissthetssenteret]] i [[hjernen]]. Sanseorganene er bygd opp av [[sansecelle]]r, [[celler]] som er mottagelige for fysiske eller kjemiske påvirkninger, som lukt, [[lyd]], [[lys]], smak, [[temperatur]], [[trykk]] osv.

== Sansene ==
=== Synssansen ===
[[Synssans]]en hos hunder har gjennom årene vært livlig diskutert, men det er nå allment akseptert at hunder både har fargesyn og bedre nattsyn enn mennesket. Fargesynet er imidlertid dårligere utviklet enn hos mennesker, og man vet fortsatt ikke særlig mye om fargesynet hos hunder. Hunder har imidlertid kun to typer tapceller, i motsetning til mennesket som har tre. Man kan derfor tenke seg at hundens fargesyn kan minne om en [[fargeblind]]s (rød-grønn) fargesyn. Nattsynet er derimot bedre, fordi synscellene (tapetum lucidum) som sitter i [[netthinne]]n hos hunder på en bedre måte konsentrer (projiserer) innkommende lys. Derfor «gløder» hundens [[øyne]] når de blir belyst i møket.

Hunder oppfatter lett bevegelse på avstand, men har problemer med å skille ut faste objekter på samme avstand. Dette fenomenet adapteres av alle [[mynder]], og i en viss grad også [[pariahhunder]] og [[podencoer]] og noen få [[spisshunder]] og individuelle [[hunderase]]r.

Den visuelle vinkelen varierer mellom ulike [[rase]]r og [[hundegrupper]], som regel etter hvilke formål rasen opprinnelig ble [[avl]]et for. [[Gjeterhunder]] trenger for eksempel et så bredt synsfelt som mulig, slik at de kan se bevegelser i ytterkantene av synsfeltet. Derfor er gjerne øynene hos gjeterhunder plassert ut på sidene av hodet. [[Jakthunder]] trenger et mer konsentrert syn og har derfor som oftest et smalere synsfelt. Derfor er øynene som regel plassert på den framre delen av hodet.

Et nytt forsøk viser også at snutelengden kan ha en viss sammenheng med synet hos hunder, om enn ikke direkte. I forsøket ble det avdekket at hunder med lange snuter har et bedre breddesyn en hunder med korte snuter. Dette ga seg blant annet utslag i raskere reaksjonstid i en del tilfeller, eksempelvs i jaktsammenheng. Hunder med korte snuter hadde imidlertid bedre nærsyn og var flinkere til å fokusere blikket på bestemte ting, eksempelvis ei leke. Forsøkene er fortsatt på et tidlig stadium og bare deler av det har blitt publisert.<ref>[http://content.karger.com/ProdukteDB/produkte.asp?Aktion=ShowPDF&ProduktNr=223831&Ausgabe=229639&ArtikelNr=73756#OLN Paul McGreevya, Tanya D. Grassia, Alison M. Harmanb. 2004. «A Strong Correlation Exists between the Distribution of Retinal Ganglion Cells and Nose Length in the Dog». (DOI: 10.1159/000073756)]</ref>

=== Hørselssansen ===
[[Hørselssans]]en hos hunder er langt bedre utviklet enn hos mennesket. Man regner med at hunder hører omtrent dobbelt så godt. Dessuten kan hunder oppfatte [[frekvens]]er som ligger omkring 2,5 ganger høyere (40-50 [[kilohertz]]) enn det mennesket kan oppfatte (ca. 18 kilohertz). Hunder kan således høre det vi kaller [[ultralyd]].

Man antar at forskjellige raser og hundergrupper kan ha forskjellig hørsel. Man regner  således med at hunder med stående spisse [[øre]]r har bedre hørsel enn hunder med hengende ører. Best hørsel har nok de ville canidene, som [[ulv]], [[prærieulv]], [[dingo]] og lignende. Dernest regner man med at mange pariahhunder også har en svært godt utviklet hørsel, men også mange vanlige hunderaser har en høyt utviklet hørselssans. Trolig er det slik at hunder med hengende ører opprinnelig ikke har hatt det samme behovet for å bruke dette sanseapparatet i samme grad, og derfor har ørebrusken kanskje myknet med tiden, med den fordel at ørene slik både gir mindre luftmotstand (mynder) og bedre beskyttelse mot støv og smuss når hunden løper.

=== Luktesansen ===
[[Luktesans]]en, som må kunne hevdes å være hundens viktigste sans, er særdeles godt utviklet hos hunder, selv om det finnes tildels store forskjeller mellom ulike raser og hundegrupper. Sammenlignet med mennesket er luktesansen hos hunder omkring en million ganger bedre. Hunden har i gjennomsnitt førti ganger så mange hjerneceller involvert ved utskilling av duftstoffer enn mennesket. Hos hunder utgjør i gjennomsnitt lukteorganet en flate som tilsvarer ca. 150 [[cm²]] (60–200&nbsp;cm², avhengig av rase). Til sammenligning har mennesket kun 2–3&nbsp;cm² å rutte med. Antallet luktceller hos hunder er ca. 70-220 millioner (avhengig av rase), mot menneskets 5-20 millioner.

Hunder bruker luktesansen til mange flere oppgaver enn vi mennesker gjør. Den er viktig ved [[jakt]], for å finne, for å gjenkjenne, for å kommunisere, og for smaken hos hunder.

Hundens evne til å oppfatte dufter er avhengig av duftstoffenes [[kjemi]]ske sammensetning, fuktighetsgrad og [[molekyl]]vekt. Tunge vannløslige molekyler oppfattes best. Foruten ville [[hundefamilien|canider]], som ulv, prærieulv og dingo m.fl., har også pariahhunder og [[støvere]] som regel en fantastisk god luktesans, men også en rekke andre hundegrupper og enkeltraser har fremragende luktesans.

=== Smakssansen ===
[[Smakssans]]en hos hunder er dårlig utviklet sammenlignet med menneskets, men hunder bruker i langt større grad luktesansen til å forsterke smaksinntrykkene. En hund som ikke liker lukten av noe, eksempelvis mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det. Om den derimot liker lukten vil den smake på maten, og bare i ytterste fall spytte den ut igjen. Hunder går lei mat, på samme måter som mennesker.

Sammenlignet med mennesket har hunder ca. tolv ganger færre sensoriske smaksceller i alt. Når det gjelder antallet smaksløker har mennesket omkring 9000 stykker, mens hunden kun har omkring 1700 smaksløker.

=== Følelsessansen ===
[[Følelsessans]]en hos hunder er viktig for flere ting. Varme, berøring og smerte kjennes gjennom huden, i form av et tett [[Biologisk nevralt nettverk|nettverk]] av [[nerve]]r som er ansluttet til [[ryggmarg]]en og [[hjerne]]n. Disse nervene er uregelmessig spredt utover hele [[kropp]]en.

Hunder oppfatter hete og kulde ulikt. Kulde oppfattes mer intensivt enn hete, og leder til en refleksmessig reaksjon som kan få [[pelshår]]ene på kroppen til å reise seg. Hunder skjelver også refleksmessig for å unngå underkjøling og for å holde [[muskulatur]]en varm og rede. Slik skjelving blir ofte misforstått som frykt. Hete fører til økt [[respirasjon]], slik at overskuddsvarme (svette) kan avdunste som damp fra hundens tunge. Når hunden peser, som man ofte sier, kvitter den seg altså med overskuddsvarme. Det betyr altså at den ikke nødvendigvis er sliten.

Hunder har også følighet i hårrøttene, men alle hårstrå er ikke like følsomme. Mest følsomme er de såkalte [[værhår]]ene, lange hårstrå som sitter på sidene fremst på snutepartiet, men også hårene i øyenbrynene og på kinnene er svært følsomme.

== Se også ==
* [[Nervesystem]]et
* [[Sentralnervesystemet]]
* [[Det perifere nervesystemet]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hunder]]