Redigerer Hundekjeks

{{Taksoboks
| bilde=Anthriscus sylvestris Fluitenkruidbloemen.jpg
| bildetekst=
| vitenskapsnavn=''Anthriscus sylvestris''
| synonymer = <small>Cerefolium silvestre<br />[[Carl von Linné|(L.)]] Besser<br/>''Anthriscus torquata Coste''<br/>''Cerefolium sylvestre''<br/> (L.) Besser<br/>''Anthriscus sylvestris''<br/> (L.) Hoffm. s. str.<br/>''Chaerophyllum sylvestre'' L.<br/>''Anthriscus silvestris''<br/> (L.) Hoffm.<br/>''Chaerophyllum silvestre'' L.</small>
| norsknavn=hundekjeks<ref name="adb_taxon" />
| regnum         = [[Planter]]
| phylum         = [[Dekkfrøete blomsterplanter]]
| classis        = [[Tofrøbladete blomsterplanter]]
| ordo           = [[Skjermplanteordenen]]
| familia        = [[Skjermplantefamilien]]
| genus          = [[Hundekjeksslekta]]
| rødlistestatusno = '''Fastlands-Norge med havområder:'''<ref name="adb rano" />{{Rødliste|LC|no}}
| fremmedartstatusno = '''For Svalbard:'''<ref name="fremmedartS" />{{Fremmedart|LO|2023}}
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Europa]], [[Nordvest-Afrika]] og vest i [[Asia]]}}
'''Hundekjeks''' (''Anthriscus sylvestris'') er en vanlig [[Skjermplantefamilien|skjermplante]] i Norge, og blant de første som viser seg om våren. Den begynner å vise seg i april–mai og blomstrer i mai–juni. 

== Utbredelse ==
Hundekjeksen er en flerårig [[urt]] som vokser over hele landet. Den finnes i åpen skog, høystaudesamfunn, bekkedaler, veggrøfter, vegkanter og på kulturmark. Den kan bli over 1½ m høy.

== Bruk ==
Planten er i slekt med [[gulrot]] og var ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 20}}</ref> Autoriteter innen nyttevekster regner fortsatt roten som spiselig,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mehus, Harald | utgivelsesår = 1978 | tittel = Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305037 | side = 25}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Torkelsen, Anna-Elise | utgivelsesår = 1992 | tittel = I den grønne gryte- | isbn = 8252914810 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708140 | side = 24}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fält, Lars | utgivelsesår = 1990 | tittel = Overleve vinterstid på naturens vilkår | isbn = 8251203430 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092500063 | side = 121}}</ref> til tross for at andre advarer om at planten er svakt giftig for mennesker.<ref>{{kilde www |tittel = hundekjeks |utgiver = [[Store norske leksikon]] |besøksdato= 29. mai 2021 |url = https://snl.no/hundekjeks}}</ref> En eventuell giftvirkning har vært satt i forbindelse med et alkoloid som har navnet chaerophyllin, og som muligens utvikles i eksemplarer angrepet av sopp.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindemark, Otto | utgivelsesår = 1975 | tittel = Giftige blomsterplanter | isbn = 8250400151 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305075 | side = 57}}</ref> Det er veldig viktig å unngå forveksling med giftige slektninger ([[hundepersille]], [[selsnepe]], [[bjørnekjeks]] og [[giftkjeks]]) siden disse forvekslingsartene er svært giftige. Særlig selsnepe har vært årsak til dødelige forgiftninger av mennesker.<ref>{{kilde www |etternavn = Andrew |fornavn = Erik |tittel= selsnepe |utgiver = i [[Store medisinske leksikon]] på snl.no |besøksdato = 29. mai 2021 |url = https://sml.snl.no/selsnepe}}</ref>

=== Medisinsk bruk ===
Planten inneholder deoxypodophyllotoksin, et stoff som tilhører gruppen av [[lignan]]er og som har vakt interesse fordi det er beslektet med stoffet podophyllotoksin. Det sistnevnte ble tidligere benyttet i kreftmedisin inntil negative bivirkninger førte til at bruken ble stoppet.<ref>{{kilde artikkel |forfatter1= Noguchi, T. |forfatter2= M. Kawanami |tittel = Studies on the constitutent of Anthricus sylvestris. Hoffm. |publikasjon = Yakugaku Zasshi |nummer = 60 |år = 1940 |sider = 2809-14. |språk = japansk}}</ref><ref>{{kilde bok |tittel= An Introduction to Medicinal Chemistry |etternavn = Graham |fornavn = Patrick L. |utgiver = UK Oxford University Press |år= 2013 |url = https://archive.org/embed/introductiontome0005patr |språk = engelsk}}</ref>

== Navneforveksling ==
På nederlandsk kalles ''Anthriscus sylvestris'' for «fluitenkruid»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.floravannederland.nl/planten/fluitenkruid|tittel=Fluitenkruid - Anthriscus sylvestris|besøksdato=2022-05-26|verk=Flora van Nederland www.floravannederland.nl}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://wilde-planten.nl/fluitenkruid.htm|tittel=Fluitenkruid - Anthriscus sylvestris|besøksdato=2022-05-26|verk=wilde-planten.nl|sitat=Fluitenkruid dankt zijn naam aan het feit dat van de stengel fluitjes gemaakt kunnen worden. Om een fluit te maken moet bij een holle fluitenkruidpijp, met onderaan een dichte knoop, ongeveer halverwege een snee overlangs gemaakt worden. Anthriscus komt uit het Grieks. Bij de Oude Grieken was Anthriskon de naam voor een ons onbekende schermbloem. De naam is op dit geslacht overgegaan en zou samenhangen met antherix (halm). Sylvestris betekent in het bos groeiend.}}</ref> som kan oversettes til norsk med «fløyteurt» eller «pipeurt».<ref>{{Kilde www|url=https://www.wordhippo.com/what-is/the-meaning-of/dutch-word-kruid.html|tittel=What does kruid mean in Dutch?|besøksdato=2022-05-26|språk=en|verk=WordHippo}}</ref> Det nederlandske navnet kommer av at plantens hule stengel ble brukt til å lage fløyter av.<ref name=":0" /> Det er viktig å være klar over at den veksten som på norsk kalles [[pipekjeks]], er en helt annen plante med det latinske navnet ''Pleurospermum austriacum''.<ref>{{Kilde www|url=https://artsdatabanken.no/Taxon/_/159280|tittel=Pipekjeks Pleurospermum austriacum (L.) Hoffm.|besøksdato=2022-05-26|verk=artsdatabanken.no|forlag=Artsdatabanken}}</ref> Likeså må planten ''Anthriscus sylvestris'' holdes adskilt fra alle planter i [[Pipeurtfamilien|pipeurt]]<nowiki/>slekten (''Aristolochia'').<ref>{{Kilde www|url=https://artsdatabanken.no/taxon/Aristolochia/102887|tittel=Pipeurtslekta Aristolochia L.|besøksdato=2022-05-26|verk=artsdatabanken.no|forlag=Artsdatabanken}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedartS">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3170
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hundekjeks ''Anthriscus sylvestris'' som LO for Svalbard med kystsone
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3893
 | tittel = Karplanter: Vurdering av hundekjeks ''Anthriscus sylvestris' for fastlands-Norge
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk =  Rødlista for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/100272
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-10-05
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-10-05
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Arter formelt beskrevet i 1814]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]