Redigerer Hundefamilien

{{Taksoboks
| bilde=NIEdot306.jpg
| bildetekst=<small>(1) [[fjellrev]], (2) [[rødrev]], (3) [[ulv]] og (4) [[prærieulv]]</small>
| norsknavn=hundedyr, canider
| vitenskapsnavn=Canidae
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| unranked_subordo = [[Hundelignende rovpattedyr]]
| autor=Fischer de Waldheim / Grey
| autorår=<br />[[1817]] / [[1821]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=37
| utbredelse=hele [[jorden|verden]] (unntatt [[Antarktis]]) 
| habitat=terrestrisk, [[arktisk klima|arktisk]] til [[tropisk klima|tropisk]]
}}
* [[arkaiske urhunder]]†
* [[hyenoide urhunder]]†
* ''[[Leptocyon|Leptocyon sp.]]''†
* [[revelignende canider]]
* [[hundelignende canider]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Hundefamilien''' (Canidae), som kalt '''hundedyr''' er en meget suksessrik [[familie (biologi)|familie]] innen [[rovpattedyr]]. I forhold til de fleste andre rovdyrfamiliene er hundeyrene langbeinte og langsnutede. De er alle [[kjøtteter]]e med innslag av [[alteter]]e. Hundefamilien oppsto trolig som gruppe i [[eocen]]-[[epoke]]n, for om lag 40 [[million]]er [[år]] siden. En studie, publisert i det renommeret vitenskapelige tidsskriftet ''Molecular Phylogenetics and Evolution'' i mars 2010, som tar for seg hele ordenen [[rovpattedyr|Carnivora]] (rovpattedyr) konkluderer med, at [[Rødpanda|Ailuridae]] er [[søstergruppe]]n til Canidae (hundefamilien)<ref name="Agnarsson ''et al.'' (2010)"/>

== Inndeling ==
Hundedyrene deles ofte inn i de to distinkte delgruppene [[revelignende canider]] (Vulpini) og [[hundelignende canider]] (Canini), som tilsammen består av 13 [[Slekt (biologi)|slekter]] og 37 nålevende [[art]]er. I tillegg kommer [[cozumel-grårev]], som nylig ble oppdaget, men kan være utdødd og fortsatt ikke er beskrevet, og [[falklandsulv]], som er utdødd. Falklandsulven er klassifisert i en egen slekt (den 14.) som døde ut sammen med arten.

== Evolusjon og forankring ==
[[Fil:Canidae Species Divesity.png|thumb|250px|Evolusjonsgraf for hundedyrene]]
[[Fossil]]e funn bekrefter at hundefamilien oppsto sent i [[eocen]]-epoken, noe som gjør den til den eldste rovpattedyrfamilien vi kjenner til. Familien hadde tre samtidige linjer, representert ved underfamiliene [[Hesperocyoninae]] (forhistoriske [[arkaiske urhunder]]), [[Borophaginae]] (forhistoriske [[hyenoide urhunder]]), og Caninae (moderne hunder). Både Hesperocyoninae og Borophaginae er for lengst utdødd.

=== Hesperocyoninae † ===
Hesperocyoninae var en gruppe arkaiske urhunder som oppsto og ble i [[Nord-Amerika]], der de døde ut for omkring 15 millioner år siden. De så ut som en blanding mellom [[rødrev]] og [[røyskatt]] og kunne klatre i [[trær]]. Det eldste kjente medlemmet i denne gruppen som er kjent var ''Hesperocyon gregarius''. Denne caniden levde i Nord-Amerika i [[oligocen]]. Man antar at denne arten, som var på størrelse med en liten rev, ga opphav til alle andre arter i gruppen av canider. Hesperocyoninae besto av små arter på størresle med [[kitrev]]. Dietten besto trolig av små [[vertebrater]] og plantemateriale. Man antar også at alle kunne klatre i trær. Gruppen var ellers kjennetegnet gjennom en begynnende bendannelse i midtøregangen og forlengede lemmer. Fra grenen ''Cormocyon'' (tidl. kjent som ''Nothocyon'') oppsto ''[[Tomarctus]]'', som i sin tid ga opphav til Borophaginae, en sideform til Caninae. Samtidig ga ''[[Leptocyon]]'' opphav til Caninae. Det var altså her Hesperocyoninae ble separert i de to linjene Borophaginae og Caninae.

* '''Hesperocyoninae''' (†)
** ''Hesperocyon'' (†)
** ''Paraenhydrocyon'' (†)
** ''Caedocyon'' (†)
** ''Ectopocynus'' (†)
** ''Osbornodon'' (†)
** ''Mesocyon'' (†)
** ''Cynodesmus'' (†)
** ''Sunkahetanka'' (†)
** ''Philotrox'' (†)
** ''Enhydrocyon'' (†)

=== Borophaginae † ===
Borophaginae (også kalt ''beinknusende urhunder'') eksisterte for 34 millioner år siden og både oppsto og forble i Nord-Amerika, som Hesperocyoninae gjorde. Til å begynne med var disse hundene revelignende i størrelse, men etter hvert som tiden gikk ble artene betydelig større enn de moderne canidene. Utseedet minnet trolig en blanding mellom [[hyener]] og hunder. De har derfor også blitt kalt ''hyenoide urhunder''. Gruppen inneholdt blant annet den største caniden som noen gang har levd; ''Epicyon haydeni'', som fysisk var på størrelse med en [[brunbjørn]], men kroppslig lignet mer på en [[ulv]]. Fossile skjelettrester antyder at den målte omkring 225 cm i skulderhøyde og hadde en kroppslengde på ca. 350 cm fra snutespiss til halerot. Den ville således fått en velvoksen [[sibirtiger]] til å se liten ut, fordi skulderhøyden var betydelig større i forhold til kroppslengden enn hos de store kattedyrene. Selv en liten art som ''E. saevus'' ville vært enorm i dagens målestokk, trolig med en skulderhøyde på nærmere 125 cm. Individene i denne gruppen var ellers kjennetegnet av sine svært store og meget kraftige kjever. Borophaginae døde ut med slekten er ''Osteoborus'' for omkring 1,5 millioner år siden.<ref>[http://www.nhm.org/expeditions/rrc/wang/documents/Wangetal1999borophaginemonographpart1.pdf Xiaoming Wang, Richard H. Tedford and Beryl E. Taylor. 1999. «Phylogenetic Systematics of the Borophaginae (Carnivora: Canidae)». Bulletin of the American Museum of Natural History. No. 243, p.2. November 17, 1999]   {{Wayback|url=http://www.nhm.org/expeditions/rrc/wang/documents/Wangetal1999borophaginemonographpart1.pdf |date=20070320023028 }}</ref>

* '''Borophaginae''' (†)
** ''Aelurodon'' (levde for 16-12 millioner år siden) (†)
** ''Archaeocyon'' (levde for 32 millioner år siden) (†)
** ''Borophagus'' (levde for 12-5 millioner år siden) (†)
** ''Cynarctoides'' (levde for 30-18 millioner år siden) (†)
** ''Cynarctus'' (levde for 16-12 millioner år siden) (†)
** ''Epicyon'' (levde for 12-10 millioner år siden) (†)
** ''Eulopocyon'' (levde for 18-16 millioner år siden) (†)
** ''Metatorctus'' (levde for 19-16 millioner år siden) (†)
** ''Microtorctus'' (levde for 18 millioner år siden) (†)
** ''Osteoborus'' (levde for 8-1,5 millioner år siden) (†)
** ''Otarocyon'' (levde for 34-30 millioner år siden) (†)
** ''Oxetocyon'' (levde for 32 millioner år siden) (†)
** ''Paracynarctus'' (levde for 19-16 millioner år siden) (†)
** ''Paratorctus'' (levde for 16-13 millioner år siden) (†)
** ''Phlaocyon'' (levde for 30-19 millioner år siden) (†)
** ''Protepicyon'' (levde for 16 millioner år siden) (†)
** ''Psalidocyon'' (levde for 16 millioner år siden) (†)
** ''Rhizocyon'' (levde for 30 millioner år siden) (†)
** ''Tephrocyon'' (levde for 16 millioner år siden) (†)
** ''[[Tomarctus]]'' (levde for 16 millioner år siden) (†)

=== Caninae ===
[[Fil:Dire Wolf.jpg|thumb|right|250px|Et skjelett etter en prehistorisk [[skrekkulv]] {{nowrap|(''Aenocyon dirus'')}}]]
[[Fil:FoxSkelLyd1.png|thumb|right|250px|[[Skjelett]] av [[revelignende canider|rev]]]]
Caninae var den siste av de tre underfamiliene som oppsto (trolig fra ''Leptocyon''), og det var denne gruppen som etter hvert ga opphav til de canidene som lever i dag. Gruppen eksisterte samtidig med de to andre gruppene, men den blomstret først opp for omkring 15 millioner år siden, omtrent samtidig med at Hesperocyoninae døde ut og Borophaginae begynte å forsvinne. Gruppen utviklet seg fra ''Leptocyon'' i Nord-Amerika fram til for ca. 7-6 millioner år siden, da den spredte seg til [[Asia]] via [[Beringstredet]]. Et av de eldste medlemmene i denne gruppen var slekten ''[[Eucyon]]'' (†), som eksisterte for ca. 11–4 millioner år siden. Den regnes av de fleste som [[progenitor]] for de hundelignende canidene. Rev- og hundelignende canider skilte nemlig lag for omkring 11-7 millioner år siden.

==== Vulpini ====
De første revelignende canidene (Vulpini, herunder også ''Otocyon'' og ''Urocyon'') oppsto i pliocen (for omkring 8-5 millioner år siden). Det hersker således en viss forvirring omkring hvorvidt ''Otocyon'' og ''Urocyon'' er to slekter eller to gruppe som bør klassifiseres som en egen overslekter (på linje med Vulpini). Alle linjene startet imidlertid fra ''H. gregarius'', men mens ''Otocyon'' og ''Urocyon'' ser ut til å ha blitt i [[Amerika]] spredte den tredje linjen (Vulpus) seg til [[Eurasia]].

Dette skjedde altså mens canider og [[felider]] fortsatt sto meget nær en felles stamfar. Men fordi det ikke eksisterer mykvevsprøver fra deres felles forfar, er det umulig å si noe konkret om hvorvidt dette har en genetisk sammenheng med revens og kattens slisselignende [[pupill]]er å gjøre. Rever og [[kattedyr|katter]] deler også andre fellestrekk, som for eksempel at begge har en tendens til leke med byttet før det drepes og spises. Begge krummer også ryggen og stritter med pelshårene når de blir truet. Den eldste nålevende revearten i Amerika er således [[grårev]] (''Urocyon cinereoargenteus''), som altså fortsatt klatrer i tær, og [[bushhund]] (''Otocyon megalotis''), som fortsatt volder et stor problem med hensyn til klassifisering. [[Rødrev]] (''Vulpes vulpes'') og [[fjellrev]] (''Alopex lagopus'') oppsto først i [[pleistocen]].

==== Canini ====
De hundelignende canidene (Canini) oppsto på midten av [[miocen]] (23–5 millioner år siden) fra overgangsformen ''Eucyon'', som også har sitt opphav fra ''H. gregarius'', etter at denne forlot Nord-Amerika og vandret vestover via Beringstredet til Asia for omkring 10-5 millioner år siden. ''Eucyon'' besto av små revelignende canider. Den eldste arten man kjenner til er ''Eucyon davisi''. Fossiler av denne arten er datert ca. 8,3 millioner år tilbake i tid. Den kan således være de moderne hundenes progenitor, men flere andre arter er også kjent fra denne slekten. Blant annet ''E. minor'', ''E. zhoui'', ''E. monticinensis'', og ''E. odessanus''. Nylig<ref>[http://www.carnivoreconservation.org/site/itemdetail.php?recordid=12665 Spassov, N. , Rook, L. 2006. «''Eucyon marinae sp.'' nov. (Mammalia, Carnivora), a new canid species from the Pliocene of Mongolia, with a review of forms referable to the genus»] {{Wayback|url=http://www.carnivoreconservation.org/site/itemdetail.php?recordid=12665 |date=20071012122515 }}</ref> ble det også oppdaget en hittil ukjent art i [[Mongolia]]. Den har foreløpig fått det vitenskapelige navnet ''E. marinae sp. nov.'' og har blitt datert til [[pliocen]].

Fra Asia har så de hundelignende canidene spredt seg til andre deler av verden, herunder til [[Afrika]] og tilbake til Nord-Amerika og videre sørover på dette [[kontinent]]et. Dette er trolig forklaringen på at det finnes ulv både i Nord-Amerika og [[Eurasia]]. For om lag 5&nbsp;000–6&nbsp;000 år siden spredte den seg også til [[Oseania]], der [[dingo]] er eneste naturlige representant i denne familien. Denne spredningen må trolig sees i sammenheng med de folkevandringene som fant sted i området på den tiden.

== Fellestrekk i gruppen ==
[[Fil:Fennec Fox.jpg|thumb|right|250px|[[Fennek]] er en liten [[ørkenrev]]]]
[[Fil:Lycaon pictus pg.jpg|thumb|right|250px|[[Afrikansk villhund]] feiler sjelden når den [[jakt]]er]]
[[Fil:Nyctereutes procyonoides 4 (Piotr Kuczynski).jpg|thumb|right|250px|[[Mårhund]] står på [[Norsk svarteliste]]]]
=== Karaktertrekk ===
Det mest karakteristiske trekket med disse dyrenes [[skjelett]], sammenlignet med andre rovpattedyr, er lemmenes lengde i forhold til kroppens størrelse. De fleste står langstrakt oppreist på halvstive bein som ender i fire velutviklede [[labb]]er som har tykke [[pote]]r (tråputer) på undersiden, Hver av framlabbene er utstyrt med enten fire eller fem [[tå|tær]], mens hver baklabb alltid er utrustet med fire tær. Tærne er utstyrt med [[klo|klør]] som ikke kan trekkes inn. Disse dyra går faktisk på tærne og kalles derfor [[tågjenger]]e. Tærne har blitt spesielt tilpasset foten for å motstå trykkbelastningen når de løper.

Dyr i hundefamilien har også et [[snute]]parti som stikker fram fra ansiktet, men det kan variere i lengde og form. Hos de fleste artene er [[luktesans]]en godt utviklet, mens [[syn]] og [[hørsel]] kan variere mer i utviklingsgrad. De har en [[tann|dental utrustning]] som består av 3/3 (fortenner), 1/1 (hjørnetann), 4/4 (premolarer), 1-2/2-3 (molarer) = 38-42 tenner. Fjerde premolar i overkjeven og første molar i underkjeven er forstørret og danner et effektivt kutteredskap og er kjent som [[rovtann|rovtenner]]. Medlemmer i slekten ''Otocyon'' kan ha ekstra [[molar (anatomi)|molarer]]. Disse er store, men ikke spesialiserte.

=== Sanser og kommunikasjon ===
Hundedyr bruker syn, lukt og hørsel når de [[jakt]]er på byttedyr, med en relativ betydning av hver sans avhengig av individuelle arter og livsmønster. God hørsel er viktigst for de sosiale artene, som gjerne kommuniserer seg imellom over avstand med ulike hvin, hyl, bjeff og knurrelyder. Synet har størst betydning i siste fase av jakten og når dyrene kommuniserer med [[kroppsspråk]] på visuell avstand. Luktesansen er betydningsfull for alle artene, til å finne og spore byttedyr, men den utnyttes i varierende grad. Likeledes er luktesansen betydningsfull i artenes måte å kommunisere på, fordi disse dyra bruker ulike former for markeringer til å markere et [[revir]], som i varierende grad (avhengig av art) forsvares.

=== Paring og valping ===
Ville dyr i hundefamilien yngler stort sett bare én gang om [[år]]et, helst tilpasset [[årstid]]en og [[habitat]]et der de lever. [[Brunst]]tiden setter gjerne inn på vårparten eller forsommeren, når tilgangen på mat er størst. Brunsten påvirkes som regel av skiftninger i lys og varme, og selve paringsakten foregår som regel over noen [[dag]]er. [[Drektighet]]stiden varierer fra 52 til 80 dager, avhengig av art. Tispa føder gjerne et kull bestående av 1-16 valper, som er blinde den første tiden etter fødselen. De vil ikke være i stand til å jakte selv før etter noen [[uke]]r eller flere [[måned]]er, avhengig av art.

=== Andre særtrekk ===
Canidene er mer [[alteter|altetende]] en andre rovpattedyr, men primært kan man kalle disse artene for mellomstore [[kjøtteter]]e.

De største artene er gjerne mer sosiale enn de mindre. Disse danner [[flokk]]er, med et strengt sosialt hierarki og paringssystem. Flokken ledes av en såkalt ''[[alfa]]'', den mest [[dominans|dominante]] hannen i flokken. Alfahannen velger seg ei tispe, som noen kaller ''alfatispe'', som han parer seg med. Disse holder gjerne sammen livet ut. Mange har derfor valgt å kalle dem et ''alfapar'', men i realiteten er den kun hannen som er alfa og bestemmer. Om alfaen dør går derfor flokken i oppløsning. Hunndyrene kalles [[tispe]]r, mens avkommet kalles [[valp]]er.

Mange av artene er relativt hurtige løpere, men generelt må gruppen kalles mer utholdende og tilpasset langdistanseløping enn høy fart. Som sådan kan de forfølge et bytte og trette det ut før det nedlegges. Det gjøres normalt gjennom et bitt i nakkegropen og en takling, slik at byttet faller omkull. Deretter følger voldsomme rystelser som kan dislokere byttets nakke. Større bytter angripes også gjerne voldsomt i den myke mageregionen når det angripes, noe som ofte fører til at dyret dør av [[sjokk]].

Kosten er helst forankret i ferskt [[kjøtt]] fra byttedyr som dyra selv har nedlagt, men mange spiser også [[kadaver]]e, [[insekter]], [[frukt]], [[bær]] og [[plante]]materiale m.m.

== Trusler ==
Flere av artene står på [[IUCNs rødliste]] over [[trua arter]]. [[Darwins rev]], [[grå øyrev]] og [[rødulv]] er ''kritisk utrydningstruet''. [[Etiopisk ulv]], [[afrikansk villhund]] og [[asiatisk villhund]] er ''sterkt truet'' av utryddelse. I tillegg kan hver av artene eksistere gjennom [[underart]]er, [[rase]]r og [[varietet]]er som også i en eller annen grad er truet, enten internasjonalt, nasjonalt eller regionalt. Mange av artene er imidlertid også ''livskraftige'', faktisk i så stor grad at flere må beskattes hardt for at bestandene ikke skal bli for store.<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/search.php?freetext=Canidae&modifier=phrase&criteria=wholedb&taxa_species=1&redlistCategory%5B%5D=all&redlistAssessyear%5B%5D=all&country%5B%5D=all&aquatic%5B%5D=all&regions%5B%5D=all&habitats%5B%5D=all&threats%5B%5D=all «Canidae» IUCN 2006. «''2006 IUCN Red List of Threatened Species''».] Status pr. [[24. november]] [[2006]].</ref>

== Systematikk ==
Klassifisering innenfor denne familien er omfattende og komplisert. Man må derfor regne med at det kan bli endringer, dersom moderne forskning avslører nye ting. To av artene, mårhund og [[ørehund]], er genetisk svært vanskelige å plassere i [[Biologisk systematikk|systematikk]]en, men også [[grårevslekten]] volder forskerne problemer med hensyn til plasseringen. Noen velger derfor å skille disse ut i en egen gruppe med basale individer innenfor denne systematikken. Wayne<ref>[http://www.idir.net/~wolf2dog/wayne2.htm Robert K. Wayne. «Molecular evolution of the dog family.» Institute of Zoology, Zoological Society of London.]  {{Wayback|url=http://www.idir.net/~wolf2dog/wayne2.htm |date=20070523233232 }} Data per [[20. juni]] [[2007]]</ref> har valgt å kalle denne gruppen for [[andre canider]], fordi antallet diploide [[kromosom]]er ikke passer inn med den [[anatomi]]ske og [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske plasseringen disse dyrene har i dag. Plasseringen til nå har gått på tvers av grupperingene for [[revelignende canider|revelignende]]- og [[hundelignende canider]]. Også noen andre arter kan være problematiske å plassere, for eksempel [[fennek]].

=== Slekter og arter ===
{{Tre}}
* '''Canidae''' (hundefamilien)
** Hesperocyoninae (forhistoriske [[arkaiske hunder]], † ca. 15 millioner år siden)
** Borophaginae (forhistoriske [[hyenoide hunder]], † ca. 1,5 millioner år siden)
** Caninae (canider eller moderne hundedyr)
*** Vulpini ([[revelignende canider]])
**** ''[[Ekte rever|Vulpes]]'' (tilhører [[ekte rever]])
***** ''Vulpes vulpes'' ([[rødrev]]) (2n = 34+B)
***** ''Vulpes chama'' ([[kapprev]], [[sølvryggrev]]) (2n = 36)
***** ''Vulpes corsac'' ([[korsakrev]], [[stepperev]]) (2n = 36)
***** ''Vulpes ferrilata'' ([[tibetansk rev]], [[sandrev]]) (2n = 36)
***** ''Vulpes rueppellii'' ([[Rüppells rev]], Rüppells sandrev, [[sandsjakal]]) (2n = 40)
***** ''Vulpes lagopus'' ([[fjellrev]] eller polarrev, også kalt arktisk rev, hvitrev og blårev) (2n = 50)
***** ''Vulpes macrotis'' ([[kitrev]], [[amerikansk ørkenrev]]) (2n = 50)
***** ''Vulpes velox'' ([[prærierev]], [[swiftrev]], [[sletterev]], [[katterev]]) (2n = 50)
***** ''Vulpes bengalensis'' ([[bengalrev]]) (2n = 60)
***** ''Vulpes zerda'' ([[ørkenrev]], [[fennek]]) (2n = 64)
***** ''Vulpes cana'' ([[blandfords rev]]) (2n = xx)
***** ''Vulpes pallida'' ([[blassrev]], [[bleikrev]], [[afrikansk sandrev]]) (2n = xx)
*** [[andre canider]]<ref name="Wayne (1993)"/>
**** ''[[Mårhund|Nyctereutes]]'' (tilhører [[andre canider]])
***** ''Nyctereutes procyonoides'' ([[mårhund]]) (2n = 42)
**** ''[[Urocyon]]'' (tilhører [[grårever]], [[trerever]])
***** ''Urocyon cinereoargenteus'' ([[grårev]], [[vanlig grårev]], [[trerev]]) (2n = 66)
***** ''Urocyon littoralis'' ([[grå øyrev]], [[øytrerev]], [[øyrev]]) (2n = 66)
***** ''Urocyon sp.'' ([[cozumel-grårev]], [[dverggrårev]], [[dvergtrerev]] (†?)) (2n = 66)
**** ''[[Otocyon]]'' (tilhører [[andre canider]])
***** ''Otocyon megalotis'' ([[ørehund]], [[flaggermusrev]]) (2n = 72)
*** [[hundelignende canider|Canini]], hundelignende canider
**** ''[[Cerdocyon]]'' (tilhører [[søramerikanske hundedyr]])
***** ''Cerdocyon thous'' ([[krabberev]]) (2n = 74)
**** ''[[Lycalopex]]'' (tilhører [[søramerikanske rever]], [[falske rever]])
***** ''Lycalopex  sechurae'' ([[sechurarev]], [[peruansk ørkenrev]]) (2n = 74)
***** ''Lycalopex fulvipes'' ([[darwins rev]], [[chiloerev]]) (2n = 74)
***** ''Lycalopex  vetulus'' ([[hoaryrev]], [[gråhårsrev]]) (2n = 74)
***** ''Lycalopex  gymnocercus'' ([[pampasrev]], [[pampasgrårev]]) (2n = 74)
***** ''Lycalopex  griseus'' ([[grå pampasrev]], [[argentinsk grårev]], [[chilla]]) (2n = 74)
***** ''Lycalopex culpaeus'' ([[andesrev]], [[culpeo]]) (2n = 74)
**** ''[[Speothos]]'' (tilhører [[søramerikanske hundedyr]])
***** ''Speothos venaticus'' ([[bushhund]], [[skoghund]], [[savannehund]]) (2n = 74)
**** ''[[Dusicyon]]'' (tilhører [[søramerikanske hundedyr]])
***** ''Dusicyon australis'' ([[falklandsulv]]) († ca. 1876) (2n = xx)
**** ''[[Atelocynus]]'' (tilhører [[søramerikanske hundedyr]])
***** ''Atelocynus microtis'' ([[kortøret hund]]) (2n = 74)
**** ''[[Chrysocyon]]'' (tilhører [[søramerikanske hundedyr]])
***** ''Chrysocyon brachyurus'' ([[mankeulv]]) (2n = 76)
**** ''[[Lycaon]]'' (tilhører [[virkelige hunder]])
***** ''Lycaon pictus'' ([[afrikansk villhund]]) (2n = 78)
**** ''[[Cuon]]'' (tilhører [[virkelige hunder]])
***** ''Cuon alpinus'' ([[asiatisk villhund]]) (2n = 78)
**** ''[[Lupulella]]'' (tilhører [[virkelige hunder]])
***** ''Lupulella adustus'' ([[stripet sjakal]]) (2n = 78)
***** ''Lupulella mesomelas'' ([[svartrygget sjakal]]) (2n = 78)
**** ''[[Canis]]'' (tilhører [[virkelige hunder]])
***** ''Canis latrans'' ([[prærieulv]]) (2n = 78)
***** ''Canis aureus'' ([[gullsjakal]]) (2n = 78)
***** ''Canis simensis'' ([[etiopisk ulv]]) (2n = 78)
***** ''Canis anthus'' ([[gullulv]]) (2n = 78)
***** ''Canis latrans'' ([[prærieulv]]) (2n = 78)
***** ''Canis himalayensis'' ([[himalayaulv]]) (2n = 78)
***** ''Canis lupus'' ([[ulv]]) (2n = 78)
***** ''Canis dingo'' ([[dingo]]) (2n = 78)
***** ''Canis familiaris'' ([[tamhund]]) (2n = 78)

=== Fylogeni ===
[[Fylogeni]] etter McKenna og Bell<ref>McKenna, Malcolm C. and Bell, Susan K. 1997. «''Classification of mammals: Above the species level''». Columbia University Press. ISBN 0-231-11012-X</ref>, [[1997]], og Wang, Tedford & Taylor<ref>[http://hdl.handle.net/2246/1588 Wang, Xiaoming, Tedford, Richard H. og Taylor, Beryl E. 1999. «Phylogenetic systematics of the Borophaginae (Carnivora, Canidae).» Bulletin of the AMNH ; no. 243. American Museum of Natural History, New York.]</ref>, [[1999]].

 Caniformia ([[hundelignende rovpattedyr]])
   |
   `--Cynoidea ([[hundelignende rovpattedyr]])
        |
        `-- '''Canidae''' (hundefamilien)
              |
              `-- Hesperocyoninae (†) ([[arkaiske urhunder]])
                    |-- Borophaginae (†) ([[hyenoide urhunder]])
                    `-- Caninae (moderne hundedyr)
                          |
                          `-- ''[[Leptocyon|Leptocyon sp.]]'' (†)
                                |
                                |-- Vulpini ([[revelignende canider]])
                                |     |-- ''Vulpes'' ([[ekte rever]])
                                |     `-- N.N.
                                |          |-- ''Alopex'' ([[fjellrev]])
                                |          `-- N.N.
                                |               |-- ''Urocyon'' ([[grårever]])
                                |               `-- N.N.
                                |                    |-- ''Prototocyon'' (†)
                                |                    `-- ''Otocyon'' ([[ørehund]])
                                |
                                `-- Canini ([[hundelignende canider]])
                                      |-- N.N.
                                      |    |-- ''Dusicyon'' ([[falklandsulv]]) (†)
                                      |    `-- ''Lycalopex'' ([[ulverever]])
                                      |
                                      `-- N.N.
                                           |-- ''Chrysocyon'' ([[mankeulv]])
                                           `-- N.N.
                                                |-- ''Cerdocyon'' ([[krabberev]])
                                                `-- N.N.
                                                     |-- ''Nyctereutes'' ([[mårhund]])
                                                     `-- N.N.
                                                          |-- ''Atelocynus'' ([[kortøret hund]])
                                                          `-- N.N.
                                                               |-- ''Speothos'' ([[bushhund]])
                                                               `-- N.N.
                                                                    |-- ''Canis'' ([[hundeslekten]])
                                                                    `-- N.N.
                                                                         |-- ''Cuon'' ([[asiatisk villhund]])
                                                                         `-- ''Lycaon'' ([[afrikansk villhund]])

== Annet ==
[[Tamhund]]er (''Canis lupus familiaris'') er ikke en art, men en underart av [[ulv]], som hører til i slekten ''[[Canis]]''. Der finner du mer informasjon om både ulven og [[Liste over hunderaser|tamhundrasene]].

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Litteratur ==
* Castelló, José R. ''Canids of the World: Wolves, Wild Dogs, Foxes, Jackals, Coyotes, and Their Relatives.'' Princeton University Press, 2018. ISBN 978-0-691-18372-5

== Referanser ==
<references>
<ref name="Agnarsson ''et al.'' (2010)">Ingi Agnarsson, Matjaž Kuntner, Laura J. May-Collado (2010) [http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2009.10.033 Dogs, cats, and kin: A molecular species-level phylogeny of Carnivora]. ''Molecular Phylogenetics and Evolution'', Volume 54, Issue 3, March 2010, Pages 726–745. [http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2009.10.033 doi: 10.1016/j.ympev.2009.10.033].</ref>

<ref name="Wayne (1993)">Wayne, R. K. (1993). Molecular evolution of the dog family. Trends in genetics, 9(6), 218-224. DOI: [https://doi.org/10.1016/0168-9525(93)90122-X 10.1016/0168-9525(93)90122-X]</ref>
</references>

== Andre kilder ==
* David P. Stiles. 2005. [https://web.archive.org/web/20070929152635/http://academic.evergreen.edu/s/stidav22/reports/Vulpes%20Phylogeny%20Report.pdf «An investigation of the Vulpes and Urocyon phylogenetic classification: Feliformia or Caniformia?» Fox Phylogeny. The Evergreen State College]
* [http://www.nhm.org/exhibitions/dogs/evolution/canid_evolution.htm Origin and Evolution of Canidae (Wang og Tedford)]
* [https://web.archive.org/web/20061205230130/http://canids.org/index.htm Canid Specialist Group (IUCN)]
* Fahey, B. and P. Myers. 2000. [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Canidae.html «Canidae» (online), Animal Diversity Web]. Accessed November 24, 2006
* [https://web.archive.org/web/20060319035906/http://www.lioncrusher.com/family.asp?family=Canidae The Canidae Family (Lioncrusher's Domain)]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Rovpattedyr}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hundedyr| ]]

{{Utmerket liste}}