Redigerer Humayuns grav

{{Infoboks verdensarven
 | tittel          = Humayuns grav, Delhi
 | bilde           = Humayun's Tomb from the entrance, Delhi.jpg
 | bildetekst      = 
 | land            = India
 | år              = 1993
 | sone            = Asia
 | kriterium       = kultur (ii), (iv),(vi), (vii), (viii), (ix), (xxi)
 | nr              = 232
 | posisjonskart   = India
 | breddegrad      = 28.593264
 | lengdegrad      = 77.250602
 | koordinatregion = IN-DL
 | skjult kart     = ja
}}
'''Humayuns grav''' er en samling av bygninger i [[Delhi]], [[India]]. [[Mausoleum|Mausoleet]] over [[stormogul]]en [[Humayun]] ble reist av hans enke i 1569&ndash;70.  Både selve gravmonumentet og havene rundt med kanaler og gangveier er viktige eksempler på tidlig [[mogularkitektur]]. Samlingen er satt på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].

[[Hamida Banu Begum]], Humayuns enke, fikk bygget mausoleet 14 år etter hans død. Arkitekten [[Mirak Mirza Ghiyath]] tegnet det. Mausoleet har etter den tid blitt brukt som gravsted for mange medlemmer av den herskende familien. Det er 150 graver der.  

Mausoleet ligger omgitt av en stor have.

==Arkitektur==
[[Fil:Details of the arch on the exterior of Humayun's Tomb, Delhi.jpg|right|200px|thumb|Humanyuns gravmonument; den ytre arkaden med nisjer i to nivåer.]]
[[Fil:The white marble dome and chhatris on the roof of Humayun's tomb.jpg|left|230px|thumb|Detaljfoto av [[intarsia]]-arbeidet i sandstein og marmor over inngangen, ''[[iwan]]''. Bildet viser også to av bygningens ''[[chhatri]]er'' og de små [[minaret]]ene som omgir den hvite marmorkuppelen i midten.]]
[[Fil:Inside view of the dome of Humayun's Tomb.jpg|left|140px|thumb|Humayuns gravmonument; innsiden av kuppelen]]
[[Fil:Jaali or marble lattice screen showing a mihrab, from inside Humayun's tomb, Delhi.jpg|right|thumb|Den symbolsk utskårne ''[[mihrab]]''-en mot vest, det vil si mot [[Mekka]], over [[kniplingsverk]]et av marmor]]

[[Den muslimske erobringen av det indiske subkontinentet]] førte også til at [[islamsk arkitektur]] ble introdusert på [[det indiske subkontinentet]], og i Delhi, som var hovedstaden i [[Delhi-sultanatet|Sultanatet Delhi]], begynte det å dukke opp monumenter i den nye stilen. De første herskerne som bygget etter islamsk byggeskikk var [[Mamelukk]]-dynastiet, som bygget [[Qutb Minar]] i år [[1192]] etter vestlig tidsregning samt nabobygningen [[Quwwat-ul-Islam-moskeen]] i [[1193]]. I de kommende århundrene ble det nordlige India styrt av stadig nye, utenlandske dynastier, og dette ga utspring til den såkalte [[indo-islamske arkitektur]]en. Tidligere hadde man i denne delen av verden konstruert bygninger ved hjelp av [[arkitrav]]er, men de islamske arkitektene førte med seg [[buekonstruksjon]]en, som skulle komme til å kjennetegne de byggverkene som ble reist under mogulenes herredømme. Samtidig ble elementer fra den tradisjonelle indiske arkitekturen, særlig fra [[Rajastan]]-området, videreført. Eksempler på slike opprinnelig indiske elementer er dekorative [[brakett]]er, balkonger, utsmykkede [[pendentiv]]er (det vil si triangulære, bærende elementer som muliggjør konstruksjonen av en rund [[kuppel]] på firkantet bygningskropp), og ikke minst [[chhatri]]er, som er en type hevede paviljonger toppet med runde kupler, og som er typiske for Rajastan. Alt dette dannet en distinkt mogulsk arkitektur som skulle bli et varig minnesmerke over de fire århundrene som det mogulske styret varte. Kombinasjonen av rød sandsten og hvit [[marmor]] hadde også vært i bruk i gravmonumenter og moskeer under [[Sultanatet i Delhi]], det fremste eksempelet er den rikt utsmykkede [[Alai Darwaza]]-bygningen i [[Qutb Minar|Qutb-komplekset]] i [[Mehrauli]], som ble bygget i år 1311 under [[Khilji-dynastiet]]. Også [[Taj Mahal]] er et eksempel på typisk mogulsk arkitektur.

Gravmonumentet er 47 meter høyt og er {{Konverter|300|ft|m|2}} i bredden. Dette er det første indiske byggverket konstruert med en typisk persisk dobbeltkuppel som hviler på en høy sylinderformet bygningskropp. På toppen av kuppelen er det et seks meter høyt messing[[spir]] med en [[halvmåne]] på toppen, noe som var vanlig utsmykning av gravmonumenter reist under [[Timurid]]-dynastiet. Den ytre kuppelkonstruksjonen gir støtte til det hvite marmoreksteriøret, mens den indre kuppelen former et hule-lignende interiør. Som kontrast til den helhvite ytre kuppelen er eksteriøret for øvrig i rød [[sandstein]], med detaljer i hvit og sort marmor og i gul sandstein, slik at helhetsinntrykket ikke blir monotont.

Monumentet er symmetrisk og enkelt utvendig. Men dette står i skarp kontrast til den komplekse innvendige grunnplanen.

[[Fil:Here lies Humayun.jpg|left|170px|thumb|[[Humayun]]'s [[kenotaf]] står i ensom majestet i mausoleets hovedrom; den egentlige graven befinner seg i kjelleren under.]]
I hovedrommet finnes det også et spesielt, symbolsk element, en ''[[mihrab]]'' over det sentrale marmor-[[kniplingsverk]]et eller ''[[jaali]]-en'' som vender mot vest og mot [[Mekka]]. I stedet for den tradisjonelle inskripsjonen av [[Koranen]]s ''[[sure]] 24'', er mihrab-en her kun et omriss som lar lyset slippe direkte inn i gravkammeret fra [[qibla]], det vil si fra den retningen Mekka befinner seg i. Dette grepet tjener til å fremheve keiserens status som høyere enn sine rivaler og derfor nærmere den guddommelige herskeren. 

Det høyloftede gravkammeret der Humayuns kenotaf er plassert, er omgitt av fire [[oktagon]]ale kamre i to etasjer. Disse kamrene har er sammenbundet av buehvelvede passasjer med mindre kamre imellom, og dette tyder på at bygningen opprinnelig var ment som et dynastisk mausoleum. Konstruksjonen med i alt åtte sidekamre gjør det mulig å bevege seg i krets rundt hoved-kenotafen, noe som er vanlig praksis i [[sufisme]]n og dessuten kan sees i mange keiserlige mogulske mausoleer. Men denne konstruksjonen gjenspeiler også forståelsen av Paradiset i den islamske verdensoppfattelsen. Hvert av hovedkamrene er i sin tur omgitt av åtte mindre kamre, og følgen er at den symmetriske grunnplanen over byggverket består av i alt 124 hvelvede kamre. Det står kenotafer i en rekke av de mindre kamrene, til minne om andre medlemmer av den mogulske kongefamilien eller mogulhoffet. Blant annet finner vi kenotafen til Humayuns enke [[Hamida Begum]] her. Hele komplekset inneholder i alt over 100 graver. 

==Litteratur==
*[http://asi.nic.in/asi_monu_whs_humayuntomb_char.asp World Heritage Sites – Humayun's Tomb: Characteristics of Indo-Islamic architecture] [[Archaeological Survey of India]] (ASI).
*[https://web.archive.org/web/20140728093029/http://books.google.com/books?id=rrdm_XMAiIYC&pg=PA29&dq=Humayun%27s+Tomb&lr=&as_brr=0 Delhi - Humayun's Tomb and Adjacent Building] ''Delhi Through Ages'', by S. R. Bakshi. Utgitt av Anmol Publications PVT. LTD., 1995. ISBN 81-7488-138-7. ''s. 29-35''
*[http://depts.washington.edu/silkroad/cities/india/delhi/humayun/humayun.html Humayun's Tomb] [[Washington University]].


{{Verdensarven i India}}

{{Portal|Arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i India]]
[[Kategori:Byggverk i India]]
[[Kategori:Islamsk arkitektur]]
[[Kategori:Mausoleer]]
[[Kategori:Delhi]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1571]]