Redigerer Humanetikk

'''Humanetikk''' eller '''human-etikk''' var den betegnelse [[Kristian Horn]] valgte på det etiske system og (etter hvert) [[livssyn]] som [[Human-Etisk Forbund]] ble dannet for å utvikle og formidle i en [[Norge|norsk]] sammenheng. Horn hentet sitt begrep om human-etikk fra den danske filosofen [[Harald Høffding]]s (1843–1931) hovedverk ''Etik'' fra [[1887]]. Høffding var igjen inspirert av [[empirisme]]n og [[utilitarisme]]n ([[David Hume]] og [[John Stuart Mill]]), og vektla det såkalte «velferdsprinsippet» som grunnverdi.

Humanetikk kan ses som enten snevrere eller sammenfallende med [[livssynshumanisme]], også kalt sekulær humanisme. I internasjonal sammenheng finnes ikke et tilsvarende uttrykk og til engelsk oversettes gjerne humanetikk med ''Humanism'' eller ''secular humanism''. 

==Snever definisjon==
Med utgangspunkt i en snever forståelse av humanetikk som grunnlaget for en etikk, vektlegges en [[rasjonell]] og menneskelig forankret [[etikk]], altså en etikk som utvikler etiske posisjoner og standpunkter gjennom rasjonelle vurderinger og utledninger av den menneskelige erfaring. Humanetikken er også basert på oppfatningen om at det finnes en felles, allmenn [[moral]]/[[etikk]]. Dette kommer til uttrykk i de fellestrekk som kan ses i mange religiøse og etiske systemer. For eksempel var [[Kristian Horn]] opptatt av å vise hvor utbredt «den gylne regel» er i mange religioner: «Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg», eller negativt formulert: «Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg.»

==Vid definisjon==
Dersom man anlegger et videre perspektiv og ser humanetikken som et mer omfattende [[livssyn]]  hvor også andre elementer enn bare [[etikk]]en vektlegges, blir selve benevnelsen mer problematisk. Uttrykket blir for snevert til å fange inn at et livssyn omfatter mer enn bare en etikk. [[Kristian Horn]] vurderte da også å kalle det ideologiske grunnlaget for [[Human-Etisk Forbund]] for [[humanisme]], men valgte humanetikk fordi [[humanisme]] har en rekke andre betydninger.

Ikke minst dette er bakgrunnen for at [[Human-Etisk Forbund]] i dag i de fleste sammenhenger bruker benevnelsen «humanisme» for å understreke tilhørigheten til [[International Humanist and Ethical Union]] (IHEU). I denne sammenheng blir «humanetikk» også å forstå som synonymt med «humanisme». En konsekvens av dette er at på sitt [[landsmøte]] i [[2005]] vedtok [[Human-Etisk Forbund]] også å kalle alle sine seremonier for «humanistiske». Denne begrepsbruken har blitt kritisert både av human-etikere som [[Kjell Horn]] (sønn av Kristian Horn)<ref>http://www.klassekampen.no/54937/article/item/null/-en-humanistisk-sekt</ref> og av kristne humanister som [[Dag Hareide]], som er rektor for Norsk Humanistisk Akademi ([[Nansenskolen]]). Hareide mener humanismen er en strømning innen mange religioner og livssyn, og at «når begrepet humanisme skal brukes i Grunnloven og i skolens formålsparagraf, kan ikke HEF annektere ordet».<ref>http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7872</ref>

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.human.no/templates/Page____118.aspx Om humanetikk på human.no]
* [http://www.human.no/upload/Humanismerapport.pdf Humanisme som livssynsbetegnelse] – en utredning av [[Levi Fragell]] [PDF]

[[Kategori:Humanetikk| ]]
[[Kategori:Human-Etisk Forbund| ]]
[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Ateisme]]