Redigerer Hulvei

[[Fil:A sunken way Witley, England..jpg|thumb|Hulvei i aktiv bruk, [[Surrey]], [[England]]]]
[[Fil:Hulvei.jpg|thumb|Hulvei i Bøkeskogen i Larvik{{byline|Arnstein Rønning}}]]
[[File:Hunn road.JPG|thumb|Hulveispor i Hunnfeltet, Borge i Fredrikstad]]
'''Hulveier''', også kalt '''hulveger''', er gamle veifar som har fått sin forsenkede U-form fra [[erosjon]] av lang tids ferdsel av folk og [[hest]]er.<ref>{{cite web |last=Kreutzer |first=Lee |title=National Historical Trails: Across Wyoming, US National Park System |year=2008 |url=http://www.nps.gov/oreg/planyourvisit/upload/WY_ATRIG_Web_OR.pdf |format=PDF}}</ref> Hulveier er kjent over hele [[Europa]], og enkelte er fortsatt i bruk. 

==Hulveier==
Hulveier var vanlige før hjulkjøretøyenes tid. Frakt av last på hulvei skjedde gjerne ved hjelp av [[kløv (transport)|kløv]] eller [[slep (transport)|slep]], og vinterstid med [[slede]]. Over tid ga slitasjen fra ferdselen et veifar med en tydelig U-profil. Når veifaret ble for dypt og gjørmete av slitasje, flyttet man gjerne ferdselen noen meter til siden. Slik kan man finne en rekke parallelle hulveier som har blitt dannet over lang tid.<ref>http://www.museumsnett.no/jarlsbergmuseum/snk_huve.htm</ref> Det ligger ofte kulturminner som [[tuft|hustufter]], [[gravhaug|gravfelter]], [[varp]] og andre veimerker langs disse ferdselsårene. 

Hulveier var ofte i bruk over et langt tidsrom og kan være svært gamle. De kan sjelden dateres direkte, men kan i en del tilfeller knyttes til daterte kulturminner som ligger ved veifaret. 

Der [[jordsmonn]]et er dypt nok, vil slike hulveier over tid kunne bli så dype at selv reisende til hest eller med vogner ikke vil være synlige over kanten på hulveien. Hulveier som er så dype at reisende er helt skjult er først og fremst et fenomen man kjenner fra fastlands-Europa og England. I Norge er jordsmonnet de fleste steder ikke dypt nok eller av en beskaffenhet som gir så dype hulveier.

==Kjente hulveier i Norge==
Det største hulveiskomplekset i [[Østfold]] viste tett trafikk i [[oldtid]]en ned mot [[Visterflo]] i [[Tune]], trolig for å unngå [[Sarpsfossen]]. Dessverre er dette hulveiskomplekset nå rasert. Et annet er påvist ved Kjellandsvik på [[Jeløy]] ved [[Moss]].<ref>http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/p-vei-i-stfold-trekk-av-et.html</ref> 

En hulvei av ukjent opprinnelse, trolig svært gammel, går mellom sundstedet ved [[Hokksund]] og gården Øvre Hoen, trolig har den gått videre til andre gårder.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kulturminner-pa-ovre-eiker/|tittel=Kulturminne, Hulvei ved Hoen - Eiker Arkiv|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> 

I årene 1998–2000 gjennomførte [[Vestfold fylkeskommune]], med støtte fra [[Statens vegvesen]], [[Norsk vegmuseum]] og [[Kulturhistorisk museum]], et pionerprosjekt om hulveier i Vestfold, ledet av arkeologen [[Terje Gansum]]. Prosjektet skulle finne svar på hvor gamle hulveiene i Vestfold kan være, hvordan hulveier best kan studeres, og hvordan vi skal ta vare på dem. Prosjektet resulterte blant annet i boken «Hulveger – fragmenter av fortidens ferdsel», som er fritt tilgjengelig på nett. 

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter= Terje Gansum | utgivelsesår= 2002 | tittel= Hulveger – fragmenter av fortidens ferdsel | utgivelsessted= Tønsberg| forlag= Kulturhistorisk forlag | url= https://www.vtfk.no/globalassets/vtfk/dokumenter/kultur-reg.ident-idrett-og-frivillighet/kulturarv/pdf-vedlegg/skjemaer/hulveger.pdf | isbn= 82-92069-07-0 }}
* {{Kilde bok | forfatter= Reidar Fønnebø | utgivelsesår= 2004 | tittel= Oldtidsveger, slep og kongeveger i Oslo og på Østlandet | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= | isbn= 82-458-0645-5 }}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/hulveier-i-vestfold/ Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune om hulveier i Vestfold]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Veier]]
[[Kategori:Samferdselshistorie]]