Redigerer Hugo av Vermandois

{{Infoboks biografi}}
'''Hugo av Vermandois''' (født [[1057]], død [[18. oktober]] [[1101]]),<ref>Guibert av Nogent (1996): ''Dei gesta per Francos'' 7.23, R.B.C. Huygens red., CC CM 127A Turnhout, s. 313.</ref><ref>Fulcheri Carnotensis (1913): ''Historia Hierosolymitana'', Liber II, XVI, 7, H. Hagenmeyer red., Heidelberg, s. 433n.</ref> kalt for «den store» (latin: ''Hugo Magnus'') var den yngste sønnen til kong [[Henrik I av Frankrike]] og [[Anna av Kiev]], og var den yngre broren av kong [[Filip I av Frankrike|Filip I]].<ref> Peters, Edward, red. (1971): ''The First Crusade''. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. ISBN 0812210174, s. 35.</ref> Han var [[greve av Vermandois]] i retten til sin hustru (''[[jure uxoris]]''). Hans tilnavn var Magnus, men det er antagelig en dårlig oversettelse til fra det franske tilnavnet ''le Maisné'' i betydningen «den yngre», en referanse til Hugo som den yngste broren av Frankrikes konge.<ref> Rosalind Hill sporer feilen til det anonyme verket ''Gesta Francorum'', og forklarer det som en forveksling med det gammelfranske «maisné» (yngre bror), jf. Hill, Rosalind; Mynors, R.A.B., red. (1962): ''Gesta Francorum et aliorum Hierosolimitanorum'', London, s. xi-xii</ref>

==Liv og virke==
Tidlig i 1096 begynte Hugo og Filip å diskutere det [[første korstog]]et etter at nyheter om [[konsilet i Clermont]] nådde dem i [[Paris]]. Selv om Filip ikke kunne delta, siden han var [[Ekskommunikasjon|bannlyst]], skal Hugo ha blitt valgt å slutte seg til korstoget etter et [[måneformørkelse]] den [[11. februar]] [[1096]]. 

Den sommeren dro Hughs hær fra [[Frankrike]] med kurs for [[Italia]] hvor de skulle krysse [[Adriaterhavet]] inn i territoriet til [[Østromerriket]], i motsetning til de fleste andre korsfarerhærene som reiste over land. På veien sluttet mange av soldatene ledet av [[Emicho av Leiningen|Emicho]] seg til Hugos hær etter at Emicho ble beseiret av [[Ungarn|ungarere]] viss land han hadde plyndret. Hugo krysset Adriaterhavet fra [[Bari]] i det sørlige Italia, men mange av skipene hans ble ødelagt i en storm utenfor den bysantinske havnen [[Durrës|Dyrrhachium]].

Hugo og de fleste i hæren hans ble reddet og eskortert til [[Konstantinopel]] hvor de kom frem i november 1096. Før han kom frem, sendte Hugo et arrogant, fornærmende brev til den bysantinske keiseren [[Alexios I Komnenos]] som ifølge keiserens datter, [[Anna Komnena]], krevde at Alexios skulle møte ham:
{{sitat|Vit, o konge, at jeg er kongenes konge, og overlegen dem alle som er under himmelen. Du har nå tillatelse til å hilse meg når jeg ankommer og motta meg med storhet slik det passer min edelhet.<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/The_Alexiad/Book_X chapter VII Alexiaden]</ref>}}
Alexios var allerede på vakt ovenfor arméene som skulle til å komme frem etter at den [[folkekorstoget|ustyrlige mobben]] ledet av [[Peter Eremitten]] hadde passert gjennom tidligere det året. Alexios holdt Hugo i et [[kloster]] til han sverget å være hans [[vasall]].
 
Etter at korsfarerne lyktes i å komme frem gjennom [[seldsjukkene]]s territorium og [[beleiringen av Antiokia|erobret Antiokia]] i 1098, ble Hugo sendt tilbake til Konstantinopel for å be om forsterkninger fra Alexios. Alexios var ikke interessert i dette, og Hugo dro tilbake til Frankrike i stedet for å dra tilbake til Antiokia og hjelpe til med å planlegge [[beleiringen av Jerusalem (1099)|beleiringen av Jerusalem]]. Der ble han avskydd for ikke å ha fullført sitt løfte som korsfarer om å fullføre [[pilegrim]]sreisen til Jerusalem, og pave [[Paschalis II]] truet med å bannlyse ham. Han sluttet seg da til det mindre [[korstoget i 1101]], men ble såret i et slag mot tyrkiske muslimer, ledet av [[Kilij Arslan I]], i september og døde av sine skader i oktober i [[Tarsus]].

==Familie og barn==
Hugo giftet seg med Adele av Vermandois, datteren til [[Herbert IV av Vermandois]] og [[Adele av Valois]]. De hadde ni barn:
# Grev [[Raoul I av Vermandois]]
# Henrik, leder av [[Chaumont-en-Vexin]], (død 1130).
# Simon, [[biskop av Noyon]]
# [[Elisabeth de Vermandois (død 1131)|Elisabeth de Vermandois]], gift med 
## [[Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester]];
## [[William de Warenne, 2. jarl av Surrey]]
# Matilde de Vermandois, gift med [[Raoul I av Beaugency]]
# Constance de Vermandois, gift med Godefroy de la Ferte-Gaucher
# Agnes de Vermandois, gift med markgreve [[Boniface del Vasto]]. Mor til [[Adelaide del Vasto]]. 
# Beatrix de Vermandois, gift med Hugo III av Gournay-en-Bray
# Emma de Vermandois

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bury, J.B., red. (1926): ''The Cambridge Medieval History, Volume V: Contest of Empire and Papacy''. Cambridge at the University Press.
* Brown, Reginald Allen (1984): ''The Normans''. The Boydell Press.
* Peters, Edward, red. (1971): ''The First Crusade''. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. ISBN 0812210174.
* Riley-Smith, Jonathan (1997): ''The First Crusaders, 1095-1131''. Cambridge University Press.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsfall i 1101]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]