Redigerer Hugo Conrad Munthe-Kaas

{{Infoboks militær person
| navn = Hugo Munthe-Kaas
| navn2 = 
| bilde = Hugo Munthe-Kaas - Minnemarkering på Lapphaugen i april 1995 DF 5019.jpg
| bildetekst = Hugo Munthe-Kaas (til høyre) i april 1995. {{Byline|Jentoft Teigland, Digitalt Fortalt}}
| kallenavn = 
| fsted = [[Tromsø]]
| nasjonalitet = [[Norge|norsk]]
| beskjeftigelse = 
| utdannelse = 
| troskap = [[Norge]]
| våpenart = Hæren, Sjøforsvaret
| tjenestetid = 1940–1983
| rang = 
| enhet = 
| kommandoer = 
| slag = [[andre verdenskrig]]
| utmerkelser = [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]]<br />og mange andre
| senere = viseformann i [[Fremskrittspartiet]]
}}
'''Hugo Conrad Munthe-Kaas''' (født [[3. februar]] [[1922]] i [[Tromsø]], død [[19. mars]] [[2012]]<ref>«Nekrologer», ''Aftenposten'', morgenutgaven 29. mars 2012, del 2, s. 17.</ref>) var en norsk offiser. Han var blant de nordmenn som ble høyest dekorerte for innsats under [[andre verdenskrig]] og var hedret med [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]], Norges fremste utmerkelse.

== Innsats under andre verdenskrig ==
Hugo Munthe-Kaas var sønn av [[Liste over ordførere i Tromsø|Otto Hj. Munthe-Kaas]] og yngre bror av Otto Ulrik Munthe-Kaas, begge militæroffiserer. Faren var før [[andre verdenskrig]] sjef ved [[Setermoen|Setermoen leir]] og ble ved [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen i april 1940]] beordret til sjef for Feltbataljon II i Infanteriregiment nr. 16.<ref>Dag Christensen: ''Hemmelig agent i Norge'', Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 12–13.</ref> Munthe-Kaas hadde før krigsutbruddet meldt seg som frivillig for vaktkompaniet i Tromsø og tjenestegjorde etter [[Tysklands historie (1933-1945)|Tysklands]] angrep på Norge først der.<ref>Christensen, s. 15-18.</ref> Han meldte seg deretter for krigskommissariatet i Tromsø og ble godtatt som tjenestegjørende i Infanteriregiment nr. 16, til tross for at han var to år for ung for verneplikten.<ref>Christensen, s. 20.</ref> Munthe-Kaas tjenestegjorde under felttoget i Nord-Norge som ordonnans i kurertjenesten og som skarpskytter, blant annet i [[Slaget om Narvik|kampene ved Narvik]]. Tjenesten varte fram til kapitulasjonen i juni 1940.<ref>Christensen, s. 21ff.</ref>

Etter Norges kapitulasjon ble Munthe-Kaas demobilisert. Han fortsatte gymnaset i Tromsø til våren 1941. I april 1941 ble han vervet til motstandsarbeid av journalisten Sverre Larsen i avisen ''[[Tromsø (avis)|Tromsø]]''.<ref>Christensen, s. 39.</ref>  Sensommeren 1941 reiste Munthe-Kaas til Trondheim for å begynne på studentfaglinjen ved Trondheim Handelsgynmas.<ref>Christensen, s. 41.</ref> Han ble i Trondheim på nytt med i motstandsarbeid og drev blant annet etterretningsarbeid mot den tyske ubåthavnen i byen, som gjorde det mulig for britiske fly å bombe den viktige transformatorstasjonen ved ubåthavnen tidlig i 1942.<ref>Christensen, s. 41–45.</ref>. Han ble rekruttert til [[Secret Intelligence Service|SIS]]-stasjonen [[Lerken]] av [[Bjørn Rørholt]]. I april samme år kom han over til [[Storbritannia]] med skøyten MK «Siglaos» ført av [[Leif Larsen]].<ref>Christensen, s. 52–53.</ref><ref>Bjørn A. Rørholt og Bjarne W. Thorsen: ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV120 Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller]'', Oslo: Aschehoug, 1990, s. 118–119.</ref>  
 
I Storbritannia gikk Munthe-Kaas inn de norske styrkene. Munthe-Kaas ble snart rekruttert av  den britiske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service]] for spesialoppdrag i Norge. Han gjennomgikk opplæring som telegrafist og radiooperatør og som kommandosoldat.<ref>Christensen, s. 56–70.</ref> Det var på kommandoskolen i [[Hendon]] at Munthe-Kaas fant det som senere ble hans motto<ref>Christensen s. 65.</ref>:

{{Sitat|Hvis du møter veggen, så kan du alltid klatre over, gå rundt, grave deg under eller slå deg gjennom|Hugo Munthe-Kaas}}

Med utgangspunkt i Storbritannia gjennomførte han gjennom krigsårene flere operasjoner til det okkuperte Norge, både med fly og ubåt.

For britene økte behovet for etterretningsinformasjon fra Norge etter at større tyske orlogsfartøyer ble overført til norsk farvann. Britene anså [[Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)|trusselen mot konvoifarten]] til og fra [[Sovjetunionen]] som økende og var spesielt opptatt av faren som slagskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]] utgjorde etter at skipet ble flyttet nordover. Det var derfor viktig for britene å få etablert et nett av stasjoner fra [[Nordland]] og nordover til [[Troms]], slik at det kunne sendes etterretningsinformasjon om tyske skipsbevegelser til Storbritannia. Munthe-Kaas fikk i juli 1942 i oppdrag å bidra til etableringen av et slikt nett av agenter med radiostasjoner og ble natt til 15. juli 1942 landsatt ved [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]] i [[Vesterålen]] av et norsk [[Consolidated PBY Catalina|Catalina-fly]].<ref>Christensen, s. 73–75 og 80–85.</ref>  Han etablerte radiostasjonen LIBRA<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV446 Rørholt og Thorsen], s. 444.</ref> og medvirket utover sommeren 1942 til å organisere etterretningsnettverket som overvåket det tyske slagskipet «Tirpitz»' bevegelser i nordnorsk farvann.

Etter den første vellykkede operasjon i Norge tok Munthe-Kaas seg, sammen med sin far, som var arrestert, men som Munthe-Kaas fikk overført til sykehus, over til [[Sverige]] og reiste deretter tilbake til Storbritannia.<ref>Christensen, s. 103–108.</ref><ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV166 Rørholt og Thorsen], s. 164–165.</ref> Han fikk senere følge av faren, som etter hvert ble Norges militærattache i [[Washington, DC]]. Allerede i oktober 1942 ble han involvert i Operasjon Upsilon og i midten av november ble han, sammen med andre norske soldater og 60 tonn utstyr, brakt over igjen til [[Mefjorden (Senja)|Mefjorden]] på [[Senja]] med den [[De frie franske styrker|franske]] ubåten [[«Junon»]].<ref>Christensen, s. 116–130.</ref><ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV168 Rørholt og Thorsen], s. 167–165.</ref> Da han kom tilbake til Storbritannia begynte Munthe-Kaas i desember 1942 på den norske [[Krigsskolen]] London og fulgte denne til våren 1943.<ref>Christensen, s. 136.</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Berg, John | utgivelsesår = 2000 | tittel = Krigsskolen i London 1942-43 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = J. Berg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011204079 | side = }}</ref>

I mars 1943 ble Munthe-Kaas igjen sendt til Norge, også denne gang med den franske ubåten [[«Junon»]], under Operasjon Upsilon III.<ref>Christensen, s. 147.</ref> Operasjonens mål var å avlevere nye 60 tonn med forsyninger, samt hente ut to franske og to norske soldater som hadde blitt etterlatt i Mefjorden under forrige tokt.<ref>Christensen, s. 147–152.</ref><ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/a32b640eaac33fa54db1a695db074889#&struct=DIV240 Rørholt og Thorsen], s. 239.</ref> Disse hadde klart å holde seg skjult med hjelp fra innbyggerne i Mefjordvær. Redningen av de fire ble ansett for en betydelig bragd og medførte at Munthe-Kaas ble tildelt en utmerkelse både fra Norge, Frankrike og Storbritannia.

Fordi de gjentatte oppdragene i det okkuperte Norge utgjorde en risiko både for ham selv og for etterretningstjenesten, ble Munthe-Kaas i 1943 overført til annen tjeneste. Etter Krigsskolen fortsatte han med britisk militær utdannelse og ble overført til Westminster Dragoons, der han var stridsvognkommandør, men uten å bli sendt til fronten utenlands.<ref>Christensen, s. 154.</ref>

Våren 1944 meldte Munthe-Kaas seg til tjeneste i det norske Sjøforsvaret i Storbritannia, der han ble stasjonert om bord på MTB 627, som gjorde tjeneste i [[Den engelske kanal]].<ref>Christensen, s. 155–158.</ref> Under [[Operasjon Overlord|landgangen i Normandie]] i juli 1944 utgjorde Munthe-Kaas' MTB en del av sjøforsvarsstyrken som beskyttet landgangsflåten mot tyske angrep. Han fortsatte MTB-tjenesten til høsten 1944, da han i september fikk på nytt fikk oppdrag i Norge. Oppdraget var under ledelse av major Paul M. Strande og hadde kodenavn [[Elg (Milorg)|Operasjon Elg]]. Det gjaldt etableringen av en militær base i [[Vassfaret|Vassfaret-traktene]]. Basen skulle stå kampklar ved en eventuell alliert invasjon i Norge eller i tilfelle de tyske styrkene i Norge skulle bestemme seg for kamp heller enn kapitulasjon.<ref>Christensen, s. 161.</ref> Sammen med andre norske soldater ble Munthe-Kaas sluppet i fly over Østlandet 26. november 1944. Munthe-Kaas ble sjef for område BA I og var ved Elg inntil Tysklands kapitulasjon. Ved krigens slutt var Munthe-Kaas steget i gradene til fenrik.

== Etterkrigstiden ==
Etter freden i 1945 gikk Munthe-Kaas først over i det sivile og arbeidet ved sildeoljefabrikken i Tromsø der faren i en årrekke var disponent.<ref name="AKS">Astrid Karlsen Scott: ''Silent patriot. Norway's most highly decorated WWII soldier and secret agent. A true story'', Olympia, Washington: Nordic Adventures, 2004, s. 241.</ref> Han gikk imidlertid etter kort tid tilbake til [[Forsvaret]], der han i løpet av karrieren fikk en rekke sentrale stillinger i [[Hæren (Norge)|Hæren]].

Han tjenestegjorde som etterretningsoffiser i Nord-Norge og tjenestegjorde senere i samme rolle i [[Tysklandsbrigaden]].<ref name="AKS" /> I 1949 ble han stasjonert i London, der han tjenestegjorde som assisterende militærattaché ved Norges [[ambassade]]. Fra 1950 til 1952 var han Norges militærattaché i [[Storbritannia]].<ref name="AKS" /> Munthe-Kaas deltok som del av den norske militære delegasjon i begravelsesprosesjonen for [[Georg VI av Storbritannia]] i London 15. februar 1952.<ref>[http://www.london-gazette.co.uk/issues/39575/supplements/3359 ''London Gazette''], Supplement, nr. 39575, 17. juni 1952, s. 3359.</ref>

Etter at han vendte tilbake til Norge tjenestegjorde Munthe-Kaas i Hæren der han hadde en rekke sentrale stillinger. Han ble utnevnt til sjef for [[Garnisonen i Sør-Varanger]] og var fra 1955 til 1960 assisterende [[Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense|grensekommissær]].<ref name="Scott242">Scott, s. 242.</ref> Han tjenestegjorde også ved flere anledninger utenlands og ble i 1962 ble han beordret til tjeneste ved [[SACEUR|Supreme Allied Commander Europe]] i [[Paris]].<ref name="Scott242" /> Fra 1963 til 1964 deltok han i de norske [[ONUC|FN-styrkene i Kongo]].<ref name="Scott242" /> Munthe-Kaas ble deretter i 1965 stasjonert ved [[Heistadmoen]] før han i 1969 ble sjef for [[Hærens fallskjermjegerskole]] på [[Trandum leir|Trandum]], der han var til 1972.<ref name="Scott245">Scott, s. 245.</ref> Han gikk ut av tjenesten i Forsvaret i 1983.

== Utmerkelser ==
For sin innsats under Upsilon III ble sersjant  Munthe-Kaas av [[kongen i statsråd]] 2. juli 1943 hedret med [[Krigskorset]] med sverd.<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://www.nb.no/utlevering/nb/a404e6d801ac609b873188e96c1174ff#&struct=DIV108 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 106-107.</ref> Innstillingen om tildeling omtalte særlig innsatsen for å redde de to franske og to norske soldatene under operasjonen med den franske ubåten «Junon». Diplomet som medfølger Krigskorset ble besluttet påskrevet «For særlig fortjenstfull innsats i forbinnelse{{Sic}} med hemmelig militær virksomhet.» Av Frankrike ble han hedret med utnevnelse til ridder av [[Æreslegionen]] og ble tildelt [[Croix de guerre 1939–1945|Croix de Guerre]] med bronsepalme.<ref>Christensen, s. 151.</ref>  I 1943 ble han tildelt den britiske [[Distinguished Service Medal]], en utmerkelse han ble dekorert med av First Sea Lord John Cunningham.<ref>Christensen, s. 152.</ref>

Munthe-Kaas ble i løpet av andre verdenskrig også tildelt de britiske [[Atlantic Star|Atlantic Star med spenne]], [[1939–1945 Star]], [[Defence Medal]] og [[War Medal]]. For innsatsen under andre verdenskrig fikk har også norske utmerkelsene [[Krigsmedaljen]], [[Deltagermedaljen]] med rosett og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]. I forbindelse med 50-årsjubileet for landgangen i Normandie ble han tildelt [[Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945]].

For innsatsen etter krigen ble Munthe-Kaas tildelt [[FN-medaljen|FNs medalje for ONUC-operasjonen i Kongo]], [[Forsvarsmedaljen|Forsvarsmedaljen med to stjerner]] og [[Vernedyktighetsmedaljen|Vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner]].

I alt ble Munthe-Kaas tildelt 17 militære utmerkelser for sitt virke under og etter andre verdenskrig. I 2008 donerte han sine utmerkelser til [[Krigsskolen]] i Oslo.<ref name="FF">«Vil inspirere kadettene», ''Forsvarets forum'', nr. 4, 2008, s. 76.</ref>

{{Krigsutmerkelser
 |pos = midtstilt
 |{{Stripe| Krigskorset med sverd|lenke=Krigskorset }} 
 |{{Stripe| Krigsmedaljen }}
 |{{Stripe| Deltagermedaljen med rosett|lenke=Deltagermedaljen}}
 |{{Stripe| Haakon VIIs 70-årsmedalje}}
 |{{Stripe|Forsvarsmedaljen med to stjerner|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 2 stjerner stripe.svg }} 
|{{Stripe| Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Hærens vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen_Hæren_med_3_stjerner.svg}}
 |{{Stripe| Distinguished Service Medal | bilde=UK Distinguished Service Medal ribbon.svg}}
 |{{Stripe| 1939–1945 Star |bilde = 39-45 Star BAR.svg }}
 |{{Stripe| Atlantic Star med spenne|lenke=Atlantic Star|bilde=Atlantic_Star_w_clasp_BAR.svg}}
 |{{Stripe| Defence Medal|bilde=Defence Medal BAR.svg}}
 |{{Stripe| War Medal|bilde=War Medal 39-45 BAR.svg}}
 |{{Stripe| Æreslegionen (ridder) |lenke=Æreslegionen |bilde=Legion Honneur Chevalier ribbon.svg}}
 |{{Stripe| Croix de guerre med bronsepalme|lenke=Croix de guerre 1939–1945 |bilde=Croix de guerre 1939–1945 stripe bronsepalme.svg}}
 |{{Stripe| Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945| bilde=Medaille commemorative de la Guerre 1939-1945 ribbon.svg}}
 |{{Stripe| FN-medaljen (ONUC)|lenke=FN-medaljen| bilde=ONUC Medal bar.svg}}
}}

== Sivilt og politisk virke ==
I det sivile arbeidet Munthe-Kaas i [[forliksråd]] og [[vergemålsretten]] fram til 2000.<ref name="Scott245" />

Munthe-Kaas var også politisk aktiv. Han sognet til partiet [[Høyre]] fram til 1977, da han meldte seg inn i [[Fremskrittspartiet]].<ref name="Scott245" /> Han var viseformann i Fremskrittspartiet fra 1980 til 1982.<ref>''Dagbladet'', 3. mai 2006, s. 6.</ref> Han var fra 1981 til 1985 vararepresentant for Akershus på Stortinget. Fra 1984 representerte han Fremskrittspartiet i Oslo bystyre og formannskap. Han har også vært fylkesformann i Akershus Fremskrittsparti.<ref name="Nordlys75">«Hugo Munthe-Kaas 75», ''Nordlys'', 3. februar 1997, s. 22.</ref> Munthe-Kaas var æresmedlem i Fremskrittspartiet.<ref name="Nordlys75" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Christensen, Dag: ''Hemmelig agent i Norge. Den utrolige beretningen om Hugo Munthe-Kaas – i britisk spesialtjeneste mot tyskerne'', Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987. ISBN 8259004720
* Scott, Astrid Karlsen: ''Silent patriot. Norway's most highly decorated WWII soldier and secret agent. A true story'', Olympia, Washington: Nordic Adventures, 2004. ISBN 1891096044

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe-Kås, Hugo}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Secret Intelligence Service (SIS) agenter i Norge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Distinguished Service Medal]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]