Redigerer Hugo Chávez

{{Objektivitet|Hele artikkelen er en unyansert kritikkartikkel skrevet fra et veldig høyreorientert og anti-Chavez-perspektiv.}}
{{Infoboks person med verv
| verv = [[Liste over Venezuelas presidenter|Venezuelas president]]
| periode = [[2. februar]] [[1999]]–[[3. mars]] [[2013]]
| forgjenger = [[Rafael Caldera]]
| etterfølger = [[Nicolás Maduro]] (interim)<ref name="AFutpekt" />
}}
'''Hugo Rafael Chávez Frías''' (født [[28. juli]] [[1954]] i [[Sabaneta]] i delstaten [[Barinas (delstat)|Barinas]], død [[5. mars]] [[2013]]<ref name="AFdød">{{Kilde www|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/President-Hugo-Chavez-er-dod-7139335.html |tittel = President Hugo Chavez er død |besøksdato = 2013-03-05 |utgiver = Aftenposten |dato = 2013-03-05}}</ref><ref name="reutersdeath">{{Cite news |last=Cawthorne |first=Andrew |title=Venezuela's Hugo Chavez dies from cancer: VP |url=http://www.reuters.com/article/2013/03/05/us-venezuela-chavez-idUSBRE92405420130305 |accessdate=2013-03-05 |publisher=Reuters |date=2013-03-05 |archivedate=2015-09-24 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150924175843/http://www.reuters.com/article/2013/03/05/us-venezuela-chavez-idUSBRE92405420130305 |url-status=yes }}</ref><ref name="BBCdød">{{Kilde www |url = http://www.bbc.co.uk/news/world-latin-america-21679053 |tittel = Venezuela's Hugo Chavez dies aged 58 |besøksdato = 2013-03-05 |utgiver = BBC News |dato = 2013-03-05}}</ref> i [[Caracas]]) var en [[venezuela]]nsk [[sosialisme|sosialistisk]] politiker, som var landets president fra 1999 til 2013. Han var leder for det [[demokratisk sosialisme|demokratisk sosialistiske]] partiet [[Movimiento Quinta República]] (MVR, «Bevegelsen for den femte republikk») fra grunnleggelsen i 1997 til 2007, da partiet gikk sammen med flere andre partier som støttet Chavez' «[[den bolivariske revolusjonen|bolivariske revolusjon]]» for å grunnlegge det nye partiet [[Partido Socialista Unido de Venezuela]] (PSUV, «Venezuelas forente sosialistiske parti»), som han ledet frem til 2012. Chávez var kjent for sin harde kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, og kom med flere uttalelser mot president [[George W. Bush]].

Født inn i en [[arbeiderklasse]]familie i byen [[Sabaneta, Barinas]], ble Chávez yrkesmilitær, og etter å ha blitt misfornøyd med Venezuelas politiske system basert på [[Punto Fijo-pakten]], grunnla han den hemmelige [[Movimiento Bolivariano Revolucionario 200]] (MBR-200) i 1982. Chávez ledet MBR-200 i et mislykket kuppforsøk mot president [[Carlos Andrés Pérez]] i 1992. Etter å ha sonet to år i fengsel grunnla han sitt parti Movimiento Quinta República, og ble valgt som president i 1998. Han ble også gjenvalgt i 2000 og 2006, med over 60% av stemmene. Etter å ha vunnet sitt fjerde presidentvalg i oktober 2012, skulle han egentlig ha gått inn i sin fjerde periode 10. januar 2013, men det venezuelanske parlamentet utsatte innsettelsen for å gi Chávez tid til å komme seg etter å ha fått medisinsk hjelp på [[Cuba]]. Etter å ha lidd et tilbakefall til en [[kreft]]sykdom han opprinnelig ble diagnosisert med i 2011, døde Chávez 5. mars 2013, 58 år gammel.<ref name="AFdød" /><ref name="reutersdeath" /><ref name="BBCdød" /> Dødsfallet ble feiret av hans motstandere,<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/06/hugo-chavez-miami-venezuelans-celebrate Venezuelans take to Miami streets to celebrate Hugo Chávez's death], The Guardian</ref> mens tilhengere sørget.<ref>[http://www.neontommy.com/news/2013/03/hugo-chavez-mourned-and-celebrated Hugo Chávez's Death Mourned And Celebrated]</ref> Fungerende president [[Nicolás Maduro]] opplyste at liket til Chávez skal [[balsamering|balsameres]] «som [[Lenin]]».<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10101396 VG: Chávez skal balsameres «som Lenin»]</ref> Senere ble denne planen forlatt fordi liket hadde ligget så lenge at en balsamering ville blitt svært vanskelig å få til.<ref>http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10114509</ref><ref>http://www.gulf-daily-news.com/NewsDetails.aspx?storyid=349556</ref>

I tråd med «[[chavismo]]» &ndash; hans egen politiske ideologi basert på prinsippene om [[bolivarisme]] og «[[sosialisme av det 21. århundre]]» &ndash; fokuserte Chavez på sosiale reformer i landet som del av sitt sosiale prosjekt kjent som [[den bolvarianske revolusjonen]], finansiert av landets store oljeinntekter. Han fikk innført en ny [[grunnlov]] i 1999, opprettet [[Kommunale råd i Venezuela|kommunale råd]] som organer for [[direkte demokrati]], [[nasjonalisering|nasjonaliserte]] flere [[storindustri]]er, lanserte flere programmer kalt «bolivarianske misjoner» for å bekjempe sykdom, analfabetisme, feilernæring, fattigdom og andre sosiale problemer. Under Chávez' styre opplevde Venezuela den nest kraftigste fattigdomsreduksjonen i regionen, fra 49,4% til 25,6% fra 1999 til 2013.<ref>{{Cite web |url=http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/8/51768/P51768.xml&xsl=/tpl-i/p9f.xsl&base=/tpl-i/top-bottom.xslt |title=Social Panorama of Latin America 2013 |publisher=[[ECLAC]] |date=mars 2014 |accessdate=24. april 2014 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6SKSoQTfA?url=http://www.cepal.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F8%2F51768%2FP51768.xml |archivedate=2014-09-04 |url-status=live }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/6SKSoQTfA?url=http://www.cepal.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F8%2F51768%2FP51768.xml |dato=20140904052404 |datoformat=iso }}</ref><ref>{{Cite news |last=Montilla K. |first=Andrea |title=Hoy se inicia consulta nacional para el currículo educativo |url=http://www.el-nacional.com/sociedad/Hoy-consulta-nacional-curriculo-educativo_0_395960640.html |accessdate=24. april 2014 |newspaper=El Nacional |date=23. april 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140424094406/http://www.el-nacional.com/sociedad/Hoy-consulta-nacional-curriculo-educativo_0_395960640.html |archivedate=2014-04-24 }} {{Kilde www |url=http://www.el-nacional.com/sociedad/Hoy-consulta-nacional-curriculo-educativo_0_395960640.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-29 |arkiv-dato=2014-04-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140424094406/http://www.el-nacional.com/sociedad/Hoy-consulta-nacional-curriculo-educativo_0_395960640.html |url-status=unfit }}</ref> Ifølge FN var også Venezuela det landet i verden som hadde tredje størst fremskritt innen [[HDI|menneskelig utvikling]] fra 2006 til 2011.<ref>[http://www.bloomberg.com/news/articles/2013-03-07/venezuelans-quality-of-life-improved-in-un-index-under-chavez Venezuelans' Quality of Life Improvedin UN Index Under Chavez] - [[Bloomberg]]</ref> Samtidig økte derimot vold og kriminalitet  sterkt i Venezuela under Chavez' styre, og drapsraten ble nesten firedoblet.<ref>[http://www.realclearpolitics.com/articles/2013/03/06/venezuela_after_chavez_117303.html The Chavez Record]</ref> Etter at Chávez kom til makten ble Venezuela et stort senter for produksjon og eksport av [[narkotika|illegale rusmidler]].<ref>[http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-us-venezuela-20130306,0,2825074.story U.S.-Venezuela ties may warm post-Chavez], Los Angeles Times</ref>

Chávez ble også ofte kritisert for å være [[autoritær]]. 15. februar 2009 vant Chávez med 54 mot 46 prosent av stemmene i en folkeavstemning om en grunnlovsendring som åpner for at Chávez kan gjenvelges i minst ti år til, som vil sette ham i stand til å regjere uten støtte fra nasjonalforsamlingen<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.1602174 Chavez ber om fullmaktslov]</ref>, en mulighet som ikke eksisterte da Chávez kom til makten som president, og som opprinnelig ble nedstemt både av nasjonalforsamlingen og i en folkeavstemning da Chávez foreslo grunnlovsendringen i 2007.<ref>http://www.dagbladet.no/2009/02/16/nyheter/utenriks/venezuela/hugo_chavez/4873375/</ref> Ifølge [[Human Rights Watch|HRW]] stod han for et autoritært styre som stod for maktkonsentrasjon og brudd på menneskerettighetene.<ref name="HumanRightsWatch">[http://www.hrw.org/news/2013/03/05/venezuela-chavez-s-authoritarian-legacy Venezuela: Chávez’s Authoritarian Legacy], [[Human Rights Watch]]</ref> Chavez kom med også med flere uttalelser om jøder og har blitt anklaget for å ha vært skyldig i trakassering av jødiske institusjoner i landet.<ref name="forbes1">"[http://www.forbes.com/2009/02/13/chavez-jews-referendum-opinions-contributors_0215_rowan_schoen.html Hugo Chávez And Anti-Semitism\]". Forbes.com. 15 February 2009.</ref><ref name="weeklystandard">"[http://www.weeklystandard.com/Content/Public/Articles/000/000/006/572vteaf.asp Blast From the Past] {{Wayback|url=http://www.weeklystandard.com/Content/Public/Articles/000/000/006/572vteaf.asp |date=20210206074352 }}". ''The Weekly Standard''. 11 January 2006.</ref>

Chávez' regjering har også blitt beskyldt for å støtte den colombianske [[gerilja]]en [[FARC]].<ref>http://www.guardian.co.uk/world/2008/feb/03/venezuela.colombia</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=aQfKk3ykBBes |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120528173604/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=aQfKk3ykBBes |arkivdato=2012-05-28 }}</ref><ref>http://www.guardian.co.uk/world/2011/may/11/venezuela-attacks-chavez-links-farc-files</ref>

== Kuppet i 2002 ==
{{Hoved|Kuppforsøket i Venezuela i 2002}}

9. april 2002 kunngjorde [[Carlos Ortega]], lederen av Venezuelas sosialdemokratiske fagbevegelse, CVT, en to dagers generalstreik. Om lag 500&nbsp;000 personer deltok og marsjerte mot hovedkvarteret til det statlige oljeseskapet PDVSA (Petróleos de Venezuela) den 11. april 2002. Arrangørene bestemte seg for å omdirigere marsjen til Miraflores, presidentpalasset, hvor det foregikk en demonstrasjon til støtte for Chavez. Det kom til voldelige sammenstøt og skuddveksling mellom demonstrantene, det opposisjonskontrollerte [[Caracas]] storbypoliti og den statskontrollerte nasjonalgarden. Det ble også meldt om snikskyttere hvor både tilhengere om motstanderere av Chavez befant seg. Opptøyene førte til 17 drepte og 100 skadde.

11. april 2002 gjennomførte opposisjonen et kupp og presidentpalasset ble overtatt. Chavez ble tatt til fange og flydd til øya [[La Orchila]] utenfor kysten. Rundt øya sirklet amerikanske marinefartøyer som deltok i en øvelse.
 
Lucas Rincón Romero, hærsjefen i Venezuela, kunngjorde deretter at Chavez hadde gått av som president. De militære lederne utnevnte [[Pedro Carmona]] til midlertidig president i Venezuela. Etter få timer hadde han avskaffet både parlamentet og høyesterett, og dessuten gjort store forandringer i grunnloven, deriblant endret navnet tilbake til República de Venezuela.

Mens høyresiden feiret, ble det raskt holdt en rekke store massemønstringer mot kuppmakerne. Det var da at en general erklærte sin lojalitet til Chavez. Sentrale deler av hæren besluttet å nedkjempe kuppmakerne. Venezuelas beskjedne krigsflåte seilte ut mot La Orchila og fikk befridd Chavez. Amerikanerne forsøkte ikke å hindre dem. Den korteste presidentperioden i Venezuelas historie var dermed over, og Chavez kunne på nytt innta plassen som president i Venezuela igjen 13. april 2002.

Etter kuppet oppnevnte Chávez flere undersøkelseskommisjoner. Disse kom frem til at USA hadde stått bak kuppet, slik Chavez hevdet. 16. april 2002 kunne Chavez fortelle at et fly med amerikanske registreringsnumre hadde landet på flybasen på Orchila, hvor Chavez ble holdt fanget.

I [[2002]] overlevde Chavez et mislykket kuppforsøk (se nedenfor), og i kjølvannet av dette ble landets økonomi lammet av en [[lockout]]/[[streik]] organisert av toppen i den eksisterende fagbevegelsen og både den private og offentlige næringslivsledelsen. Som følge av dette falt BNP kraftig i [[2002]] og [[2003]], men den har siden bedret seg drastisk<ref>{{Kilde www |url=http://www.noruega.org.ve/norsk/venezuela/fakta/okonomi.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061008120837/http://www.noruega.org.ve/norsk/venezuela/fakta/okonomi.htm |arkivdato=2006-10-08 |url-status=død }}</ref> i takt med økte oljepriser.

== Ideologi og politikk ==

Hugo Chavez var inspirert politisk av [[Simon Bolivar]], som ledet avkoloniseringen av deler av Latin-Amerika. Bolivar var særlig inspirert av den franske revolusjonens idealer. I tillegg viste Chavez hyppig til venstreradikale tenkere som stod i opposisjon til den sovjetiske formen for sosialisme. Særlig hyppige var henvisningene til  [[Antonio Gramsci]], [[Rosa Luxemburg]] og [[Lev Trotskij]] i hans taler. Sistnevnte var symbolsk viktig da han stod i sterk opposisjon til stalinismen, og måtte bøte med livet på grunn av dette. Chavez viste også beundring for [[PROUT]] - en spirituelt fundert sosialisme først introdusert av den indiske filosofen [[Prabhat Ranjain Sarkar]]. I juni 2007 ble det kjent at regjeringen vil trykke 20&nbsp;000 eksemplarer av boken «Etter kapitalismen» som bl.a. [[Johan Galtung]] har bidratt til. PROUT ble grunnlagt i opposisjon til systemene i Kina og Sovjetunionen, som teoriens grunnleggere oppfattet som ekstreme politiske ytterpoler som ikke fremmer menneskelige behov. Under Verdens Sosiale Forum i Porto Alegre i Brasil i 2005 uttalte Chavez at «vi må finne opp sosialismen på nytt» og han advarte mot den sovjetiske modellen ved å komme med følgende uttalelse: «Men vi kan ikke gripe til statskapitalisme, som ville være samme perversjon som Sovjetunionen. Vi må ta tilbake sosialismen som tese, prosjekt og vei fremover, men en ny type sosialisme, en humanistisk en, som setter mennesker først av alt og ikke maskiner eller staten» (Michael A. Lebowitz, «Sosialisme skapes ikke i himmelen», Rødt nr. 2/2007).

<!-- === Maktkonsentrasjon ===
Hugo Chávez fikk innført en ny grunnlov som gjorde at han kunne gjenvelges et ubegrenset antall ganger, mens det tidligere var en begrensning på hvor mange perioder en president kunne sitte. Han avskaffet i praksis Høyesteretts uavhengighet gjennom å underordne Høyesterett presidenten, og utnevnte egne støttespillere som høyesterettsdommere.<ref name="aftenposten1" />

=== Antisemittisme ===
En rapport om antisemittisme i Venezuela dokumenterte flere hundre antisemittiske hendelser der politiet og andre deler av Chavez' regjeringsapparat var involvert, og at regjeringen hans tok i bruk en antisemittisk retorikk mot det jødiske folket og jødiske organisasjoner. Ifølge rapporten hadde Venezuela ikke tidligere noen sterk antisemittisk tradisjon, noe som skal peke på en sterk personlig involvering i spørsmålet fra Chavez' side. For eksempel ble den jødiske skolen i Caracas stormet av politiet to ganger, under påskudd av at de lette etter våpen og bevis for «undergravende virksomhet». Det første raidet skjedde morgenen 29. november 2004 da barneskoleelevene begynte skoledagen, og den andre under et bryllup i skolebygningen 2. desember 2007.<ref>[http://www.commentarymagazine.com/article/hugo-chavezs-jewish-problem/ Hugo Chávez's Jewish Problem], ''Commentary magazine'', av Travis Pantin July 2008.</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.jewishsa.co.za/media/visiting-speakers/venezuelas-beleaguered-jewish-community/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-03-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304122418/http://www.jewishsa.co.za/media/visiting-speakers/venezuelas-beleaguered-jewish-community/ |arkivdato=2016-03-04 }}</ref>

Chávez uttalte i 2004 at opposisjonen jobbet for jødiske interesser, og sa: «Ikke la dere forgifte av de vandrende jødene».<ref name="telavivuniversity">{{Cite web|url=http://www.tau.ac.il/Anti-Semitism/asw2004/venezuela.htm |title=Stephen Roth Institute: Antisemitism And Racism |publisher=Tau.ac.il |date= |accessdate=2013-03-06 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061023195546/http://www.tau.ac.il/Anti-Semitism/asw2004/venezuela.htm |archivedate=2006-10-23 }}</ref><ref>{{Cite news|last=Beauchamp |first=Zack |url=http://thinkprogress.org/security/2013/03/05/1678661/why-democrats-shouldnt-eulogize-hugo-chavez/?mobile=nc |title=Why Democrats Shouldn't Eulogize Hugo Chavez |publisher=ThinkProgress |date= |accessdate=2013-03-06}}</ref>

I 2012 kalte Chávez bl.a. opposisjonspolitikeren [[Henrique Capriles]], som har jødisk bakgrunn, «en mindreverdig gris». Statlige medier og Chávez-støttespillere kalte Capriles' jødiske bakgrunn «en skam».<ref>http://jn1.tv/video/news?media_id=11740{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Hugo Chavez calls rival a ‘low-life pig’], jewish news one</ref>

Rundt halvparten av den jødiske befolkningen flyktet fra Venezuela under Chavez' styre.<ref name="tablet1">[http://www.tabletmag.com/scroll/126126/venezuelas-hugo-chavez-dies-at-58 Venezuela’s Hugo Chávez Dies at 58: The controversial leader had a terrible record with the Jews], Tablet Magazine</ref><ref name="tablet2">[http://www.tabletmag.com/jewish-news-and-politics/88901/the-dispossessed Venezuela’s Dispossessed: Half of Venezuela’s Jewish community fled under Huge Chávez, who died today. Will the other half follow?], Tablet Magazine</ref><ref>[http://www.jta.org/news/article/2013/03/06/3121316/long-the-bane-of-venezuelan-jews-chavez-is-gone-now-what Long the bane of Venezuelan Jews, Chavez is gone. Now what?], JTA</ref>

=== Støtte til Iran, Cuba, Zimbabwe og Hviterussland ===
Chávez styrket båndene til kommunistregimet på [[Cuba]], prestestyret i [[Iran]], [[Robert Mugabe]]s regime i [[Zimbabwe]] og [[Aleksandr Lukasjenko]]s [[Hviterussland]].<ref name="aftenposten1">Lars Inge Staveland, Helle Skjervold, «Hugo Chávez: Idol og despot», Aftenposten, 7. mars. 2013, s. 19 del 1</ref> Chávez og Irans president [[Mahmoud Ahmadinejad]] beskrev seg som allierte og som motstandere av «den amerikanske imperialismen». De to presidentene annonserte en «akse av enhet» mot USA.<ref>http://www.reuters.com/article/2007/07/02/us-iran-venezuela-idUSDAH23660020070702</ref>

Venezuela under Chávez subsidierte Cuba i betydelig grad økonomisk. Ifølge William J. Dobson holdt Chávez' støtte til regimet på [[Cuba]] regimet flytende.<ref>[http://www.ft.com/cms/s/0/75afbed0-85a5-11e2-bed4-00144feabdc0.html#axzz2MnROhD9c End of Chávismo spells woe for Castros], Financial Times</ref>

Etter Chávez' død beordret Hviterusslands president [[Aleksandr Lukasjenko]] tre dagers landesorg i Hviterussland.<ref>[http://news.yahoo.com/isolated-belarus-mourns-death-brother-chavez-162743558.html Isolated Belarus mourns death of "brother" Chavez], Reuters, 6. mars 2013</ref>

=== Brudd på menneskerettighetene og forfølgelse av opposisjonelle ===
Mange opposisjonelle ble fengslet under Chávez' styre, f.eks. dommeren [[María Lourdes Afiuni]], som hadde løslatt en kjent regjeringskritiker som hadde vært fengslet i flere år uten dom.<ref name="aftenposten1" />

I [[Human Rights Watch]]s rapport om Venezuela for 2012 het det:

:«Svekkelsen av Venezuelas demokratiske system under president Hugo Chávez har bidratt til en prekær menneskerettighetssituasjon. Uten et uavhengig rettsvesen har regjeringen systematisk undergravd retten til ytringsfrihet, arbeidstageres organisasjonsfrihet, og muligheten til menneskerettighetsgrupper for å beskytte rettigheter.»<ref>[http://www.hrw.org/world-report-2012/world-report-2012-venezuela World Report 2012: Venezuela], [[Human Rights Watch]]</ref>

=== Konspirasjonsteorier ===
Chávez markerte seg som tilhenger av flere konspirasjonsteorier. Han fikk gravd opp levningene av Venezuelas andre president [[Simón Bolívar]] for å bevise at han egentlig skal ha blitt forgiftet av colombianere, som Chávez misliker sterkt.<ref name="Hitchens">[[Christopher Hitchens]]: [http://www.theaustralian.com.au/news/world/chavez-hurtling-towards-insanity/story-e6frg6so-1225902716203 Chavez hurtling towards insanity], The Australian</ref> Han uttrykte også støtte til [[konspirasjonsteorier om 11. september]] og mente USA kan ha stått bak angrepene, og til [[konspirasjonsteorier rundt månelandingene]].<ref>http://www.nbcnews.com/id/13401534/#.UTgnv7vdV2Y</ref><ref name="Hitchens" />-->

== Chavez' personlige liv ==
Hugo Chavez var barn av Hugo de los Reyes Chávez og Elena Frías de Chávez, begge lærere. Chavez var gift to ganger. Hans første kone var Nancy Colmenares, en kvinne fra en fattig familie i hjembyen [[Sabaneta]]. Chavez og Colmenares var gift i atten år, og fikk tre barn: Rosa Virginia, María Gabriela og Hugo Rafael. De ble separert rett etter kuppforsøket i 1992, men forble gode venner. I sitt første ekteskap hadde Chavez et ni år langt forhold til en ung historiker ved navn Herma Marksman. Ved sin død var Chavez separert fra sin andre kone, journalist Marisabel Rodríguez de Chávez. Fra det ekteskapet har Chavez ytterligere en datter, Rosa Inés, i tillegg til en stesønn, Raúl «Raúlito» Alfonzo. Chavez hadde ett barnebarn, Gabriela, da han gikk bort. Hans far ble guvernør i delstaten Barinas i 1998.

=== Religiøs overbevisning ===
Chavez ble oppdratt som katolikk, og var fremdeles en troende kristen da han døde. På tross av dette hadde han hatt mye uenighet med både den katolske kirke i Venezuela og den protestantiske kirken. Til tross for at han tradisjonelt holdt sin egen tro personlig, hadde han i løpet av perioden som president blitt mer åpen for å diskutere sin religiøse overbevisning. Dette for å meddele at hans kristentro og tolkning av Jesu liv har hatt stor innflytelse på hans progressive tanker.

== Kritikk ==
{{Kritikk seksjon|mange referanser, men for mye fokus på attentatforsøk og for lite på politisk innhold}}
Med hensyn til innenrikspolitikk har det flere ganger i amerikanske medier blitt hevdet at korrupsjon og kriminalitet har blomstret under Chavez,<ref name="PostCrime">Reel, M.  [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/05/09/AR2006050901803.html "Crime Brings Venezuelans Into Streets".] ''Washington Post'' (May 10, 2006), p. A17. Accessed June 24, 2006.</ref><ref>The Economist (March 30, 2006), [http://www.economist.com/World/la/displayStory.cfm?story_id=6749208 "Venezuela: The sickly stench of corruption".]  ''The Economist. Accessed June 19, 2006.</ref> at infrastruktur og offentlige sykehus ikke fungerer,<ref name="EconPov">The Economist (16. februar 2006), [http://www.economist.com/displayStory.cfm?story_id=5526589 Venezuela: Mission Impossible,] ''The Economist'', Besøkt 22. juni 2006.</ref> at han ikke har holdt valgløftene sine med hensyn til arbeids- og landreform,<ref>Fuentes, Federico. (''Venezuela Analysis'', September 26, 2005). [http://www.venezuelanalysis.com/articles.php?artno=1564 "Challenges for Venezuela's Workers’ Movement"] {{Wayback|url=http://www.venezuelanalysis.com/articles.php?artno=1564 |date=20070529104818 }}. Retrieved November 5, 2005.</ref><ref>Márquez, Humberto. (''Inter Press Service'', April 5, 2005). [http://www.venezuelanalysis.com/articles.php?artno=1414 "Venezuela's Indigenous Peoples Protest Coal Mining"] {{Wayback|url=http://www.venezuelanalysis.com/articles.php?artno=1414 |date=20070529104618 }}. Retrieved November 5, 2005.</ref><ref>Parma, Alessandro. (''Venezuela Analysis'', October 20, 2005). [http://www.venezuelanalysis.com/news.php?newsno=1780 "Pro-Chavez Union Leaders in Venezuela Urge Chavez to Do Better".] {{Wayback|url=http://www.venezuelanalysis.com/news.php?newsno=1780 |date=20070529103031 }} Retrieved October 15, 2005.</ref> at regjeringsbyråkratiet forfaller og er i kaos,<ref>Corrales, Javier. [http://www.mywire.com/pubs/ForeignPolicy/2006/01/01/1111144/print Hugo Boss]. Foreign Policy (Jan 1, 2006).</ref> at han har konsentrert makten over juridiske og lovgivende organer i sine hender,<ref>''The Washington Times'' (December 6, 2005). [http://www.washingtontimes.com/op-ed/20051205-094913-3886r.htm "Venezuela's pitiful election".] ''The Washington Times''.</ref> at han har satt demokratiet i fare,<ref>U.S. Department of State (December 1, 2005). "[https://web.archive.org/web/20051207230542/http://www.state.gov/documents/organization/57714.pdf The State of Democracy in Venezuela]". Accessed 18 June 2006.</ref> og at han i motesetning til alminnelig oppfatning har mislykkes i å heve de fattiges levekår «over det som er normalt i en oljeboom».<ref name="Rodriguez">[http://www.foreignaffairs.org/20080301faessay87205/francisco-rodriguez/an-empty-revolution.html An Empty Revolution, The Unfulfilled Promises of Hugo Chávez] {{Wayback|url=http://www.foreignaffairs.org/20080301faessay87205/francisco-rodriguez/an-empty-revolution.html |date=20090216162819 }}, Francisco Rodríguez, From Foreign Affairs, March/April 2008</ref>

Etter folkeavstemningen i 2004 insisterte motstandere av regimet på at Chavez-regjeringen hadde satt i gang en «gigantisk bløff»; imidlertid bekreftet internasjonale observatører og valgdagsmålinger de offisielle resultatene.<ref>''BBC News''. (''BBC'' August 17, 2004). [http://news.bbc.co.uk/2/americas/3571350.stm Observers endorse Venezuela vote] {{Wayback|url=http://news.bbc.co.uk/2/americas/3571350.stm |date=20080513073806 }}. Retrieved July 20, 2006</ref>  USAs regjering har hevdet at Chavez' deltagelse i krigen mot terror er minimal eller bevisst dårlig utført med hensyn til [[FARC]] og and [[National Liberation Army (Colombia)|ELN]],<ref>Office of the Coordinator for Counterterrorism. (US State Dept., April 28. 2006). [https://web.archive.org/web/20060526052337/http://www.state.gov/s/ct/rls/crt/2005/64346.htm "Country Reports: Western Hemisphere Overview".] Retrieved June 26, 2006.</ref> som er i konflikt med den USA-støttede regjeringen i Colombia. USAs regjering sier imidlertid også at det ikke finnes noen bevis for at det er en direkte forbindelse mellom disse voldelige grupperingene og Chavez.<ref>Kraul, Chris. (''LA Times'', June 25, 2006). [http://www.latimes.com/news/nationworld/world/la-fg-veniran24jun24,1,553347.story?coll=la-headlines-world "US Eyes Venezuela-Iran Commercial Alliance".] Retrieved June 25, 2006.</ref>

Flere offentlige personer har gått så langt at de har etterlyst et attentat mot Chavez, særlig oppsikt vakte den kristen-konservative evangelisten [[Pat Robertson]].<ref>[http://www.usatoday.com/news/nation/2005-08-22-robertson-_x.htm Pat Robertson calls for assassination of Hugo Chavez] USAtoday August 2005 Accessed September 19, 2007</ref>  Andre slike krav har blitt fremholdt av den venezuleanske skuespilleren [[Orlando Urdaneta]]<ref name="Crosshairs">''Márquez Humberto''. (IPS March 9, 2006) [http://www.ipsnews.net/interna.asp?idnews=27799 "Statements Indicate Chávez May Indeed Be in Somebody's Crosshairs".]    {{Wayback|url=http://www.ipsnews.net/interna.asp?idnews=27799 |date=20060713075448 }} Besøkt 21. juni 2006. Også tilgjengelig på [http://www.globalexchange.org/countries/americas/venezuela/2897.html globalexchange.org] {{Wayback|url=http://www.globalexchange.org/countries/americas/venezuela/2897.html |date=20101217154351 }}</ref> og tidligere president i Venezuela, [[Carlos Andrés Pérez]].<ref>Branford, Becky. ''BBC News'' (August 13, 2004). [http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/3559668.stm "Analysis: Chavez at eye of storm".] ''BBC''. Accessed June 26, 2006.</ref> Den amerikanske ambassadøren i Venezuela mellom 2001 og 2004, Charles Shapiro, rapporterte to potensielle attentater til Chavez-administrasjonen.<ref name="Crosshairs" />

== Litteratur ==
* [[Kristian Tonning Riise]] ''Diktator i forkledning: Hugo Chávez: den bolivarianske revolusjonens skyggeside'', Civita 2013 ISBN 978-82-92581-50-6
* Kalle Holmqvist: ''Venezuela och drömmen om ett nytt Amerika''. Murbruk förlag, 2006. ISBN 91-976360-0-2 (svensk)
* Olivia Burlingame Goumbri -Venezuela Reader: The Building of a People's Democracy ISBN 0-918346-35-5 (engelsk)

== Referanser ==
<references>
<ref name="AFutpekt">{{Kilde www |url = http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/En-stille-bussjafor-utpekt-som-etterfolger-7139353.html |tittel = En stille bussjåfør utpekt som etterfølger |besøksdato = 2013-03-06 |utgiver = [[Aftenposten]] |dato = 2013-03-06}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}
{{Wikiquote|Hugo Chávez}}


{{Venezuelas presidenter}}
{{Autoritetsdata}}
<!--kun norske bokstaver i defaultsort-->
{{STANDARDSORTERING:Chavez, Hugo}}
[[Kategori:Venezuelanske presidenter]]
[[Kategori:Personer fra Barinas]]