Redigerer Hud

{{andrebetydninger2|organet|den norske filmen fra 1986|Hud (film)}}
[[Fil:Human skin structure.jpg|thumb|Hud hos menneske]]
[[Fil:Elephant skin (3689577529).jpg|thumb|Hud hos elefant]]
'''Hud''' ([[norrønt]]: ''húð'')<ref>[https://naob.no/ordbok/hud «hud»], ''NAOB''</ref> eller '''skinn''' (norrønt: ''skinn'')<ref>[https://naob.no/ordbok/skinn_1 skinn], ''NAOB''</ref> er, innen [[dermatologi]]en, det [[anatomi]]ske organet, en del av [[bindevev]]ssystemet, som er oppbygd av forskjellige lag som dekker de underliggende musklene og de andre [[organ]]ene. 

Hudens viktigste oppgaver er å beskytte mot [[infeksjon]]er. Andre oppgaver er [[Varmeisolasjon|isolasjon]], produksjon av [[vitamin D]], formidling av sanseopplevelser og regulering av kroppens [[temperatur]]. 

[[Følesans]]en sitter i huden. Et voksent menneske har omtrent 2&nbsp;[[kvadratmeter|m²]] hud. Tykkelsen på huden er mellom 0,2-4&nbsp;[[millimeter|mm]]. Huden utgjør omtrent 1/6 av den samlede kroppsvekten, og er det største organet på kroppen.

Huden består av tre lag, kalt overhud (epidermis), lærhud (dermis/corium) og underhud (hypodermis/subcutis).

Alle hudceller er døde. Hos mennesker vil en gjennomsnittlig voksen bære med seg ca. to og et halvt [[kilo]] død hud. Daglig mister et menneske flere milliarder små biter (hudceller).<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2</ref>

== Overhuden ==
[[Fil:Skin.png|thumb|300px|Tversnitt av huden til et [[menneske]].]]

[[Epidermis]] består stort sett av døde celler (hudceller) og er kalt arrhuden (overhud). Det dypeste laget i epidermis er kalt ''det basale cellelaget''. Her produseres blant annet [[protein]]et [[melanin]] i pigmentcellene [[melanocyttene]]. [[Pigment]] sørger for å beskytte cellene mot den farlige [[UV-stråling]]en. Epidermis inneholder ingen [[blodåre]]r; næring blir tilført ved diffusjon fra blodårene i lærhuden.

Overhuden dannes fra det ytre cellelaget kalt [[ektoderm]] under [[fosterutvikling]]en.

== Lærhuden ==
[[Dermis]] er ca. 0,5&nbsp;-&nbsp;3,00 mm tykk og består av:
* [[lymfeårer]] – samler opp vevsstoffer og sender de videre til venene
* [[blodårer]] – vener og arterier
* [[bindevev]] – fibret bindevev, har til oppgave å holde cellene samlet, gir dem stor strekkbarhet
* [[flytende vev]] – blod som blir transportert vha. blodplasma
* [[talgkjertler]]
* [[svette]]kjertler
* glatt muskelvev
* hårgroper
* nervevev – sørger for kommunikasjon mellom celler.

== Underhuden ==
[[Hypodermis]] består av fettvev og løst fibret bindevev. Bindevevet er også kalt måsegeis.
Underhuden gir varmeisolasjon til kroppen og inneholder en god del vevsveske, noe som gjør underhuden til et ganske så stort [[vann]]lager for kroppen. Underhuden er et av de største fettlagrene i kroppen.

== Struktur hos fisk, amfibier, fugler og krypdyr ==
=== Fisk ===
Overhuden til [[fisk]] og de fleste [[amfibier]] består utelukkende av levende [[celle]]r, med bare minimale mengder [[keratin]] i cellene i det overfladiske laget.<ref name="Varga"> Varga, Joseph F. A.; Bui-Marinos, Maxwell P.; Katzenback, Barbara A. (2019): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6339944 «Frog Skin Innate Immune Defences: Sensing and Surviving Pathogens»], ''Frontiers in Immunology''. '''9''': 3128. doi:[https://doi.org/10.3389%2Ffimmu.2018.03128 10.3389/fimmu.2018.03128]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1664-3224 1664-3224]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6339944 6339944]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30692997 30692997].</ref> Det er generelt permeabelt (gjennomtrengelig),<ref>[https://naob.no/ordbok/permeabel «permeabel»], ''NAOB''</ref> og i tilfellet med mange amfibier, kan det faktisk være et viktig [[Åndedrettssystemet|åndedrettsorgan]].<ref>Ferrie, Gina M.; Alford, Vance C.; Atkinson, Jim; Baitchman, Eric; Barber, Diane; Blaner, William S.; Crawshaw, Graham; Daneault, Andy; Dierenfeld, Ellen; Finke, Mark; Fleming, Greg (2014): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4685711 «Nutrition and Health in Amphibian Husbandry»], ''Zoo Biology''. '''33''' (6): 485–501. doi:[https://doi.org/10.1002%2Fzoo.21180 10.1002/zoo.21180]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0733-3188 0733-3188]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4685711 4685711]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25296396 25296396].</ref> Dermis (lærhud) hos [[beinfisker]] inneholder vanligvis relativt lite av [[støttevev]]et som finnes i [[firbente virveldyr]].<ref name="Varga"/> I stedet er den hos de fleste arter i stor grad erstattet av solide, beskyttende [[Skjell (anatomi)|skjell]].<ref>Fisheries, NOAA (3. mai 2022): [https://www.fisheries.noaa.gov/national/outreach-and-education/fun-facts-about-shocking-sharks «Fun Facts About Shocking Sharks»], ''NOAA Fisheries''</ref> Bortsett fra noen spesielt store dermale bein som utgjør deler av [[Skalle|hodeskallen]], går disse skjellene tapt i [[firbente virveldyr]], selv om mange [[krypdyr]] har skjell av en annen type, det samme gjør [[skjelldyr]].<ref> [https://www.pbs.org/wnet/nature/blog/pangolin-fact-sheet/ Pangolin Fact Sheet], PBS, ''Nature''.</ref> [[Bruskfisker]] har mange tannlignende dentikler innebygd i huden, i stedet for ekte skjell.<ref> [https://www.floridaocean.org/sites/default/files/images/Shark%20and%20Ray%20Workbook%203-5%20update%208-31.pdf «Shark and Ray Workbook 3-5 update 8-31»] (PDF), ''Floridaocean.org''</ref>

=== Amfibier ===
Amfibier har to typer [[Kjertel|kjertler]], slimete og granulære (kornete). Begge disse kjertlene er en del av integumentet (dekket)<ref>[https://naob.no/ordbok/integument «integument»], ''NAOB''</ref> og anses derfor som huden. Slimete og kornete kjertler er begge delt inn i tre forskjellige seksjoner som alle kobles sammen for å strukturere kjertelen som helhet. De tre individuelle delene av kjertelen er kanalen, den interkalære, innskutte regionen og til slutt alveolærkjertelen (blæreformete). Strukturelt er kanalen avledet via keratinocytter (celler som finnes i overhuden)<ref>[https://www.hudguide.no/nb-no/om-huden/hva-er-hud «Hva er hud?»}, ''Hudguide''</ref> og passerer gjennom til overflaten av det ytre hudlaget og tillater dermed eksterne sekresjoner av kroppen.<ref>[https://naob.no/ordbok/sekresjon «sekresjon»], ''NAOB''</ref> Kjertelalveolen er en poseformet struktur som finnes på bunnen eller basen av den kornete kjertelen. Cellene i denne sekken spesialiserer seg på sekresjon (utskillelse). Mellom alveolærkjertelen og kanalen er det interkalære systemet som kan oppsummeres som en overgangsregion som forbinder kanalen med den store alveolaren under det epidermale hudlaget. Generelt er granulære kjertler større i størrelse enn slimkjertlene, som er større i antall.<ref name="mack"> Toledo, R.C.; Jared, C. (mai 1995): «Cutaneous granular glands and amphibian venoms», ''Comparative Biochemistry and Physiology Part A: Physiology''. '''111'''(1), s. 1–29. doi:[https://doi.org/10.1016%2F0300-9629%2895%2998515-I 10.1016/0300-9629(95)98515-I].</ref>

=== Fugler og krypdyr ===
Overhuden til [[fugler]] og [[krypdyr]] er nærmere [[pattedyr]]enes, med et lag med døde keratinfylte celler på overflaten, for å redusere vanntap. Et lignende mønster sees også hos noen av de mer [[terrestrisk]]e [[Amfibier|amfibiene]] som [[padder]]. Hos disse dyrene er det ingen klar differensiering av [[epidermis]] i distinkte lag, slik det forekommer hos mennesker, med endringen i celletype relativt gradvis. Epidermis hos pattedyr har alltid minst et stratum germinativum (dypeste laget av de fem lagene av epidermis) og stratum corneum (det ytterste laget av epidermis), men de andre mellomlagene som finnes hos mennesker er ikke alltid å skille. [[Hår]] er et særtrekk ved pattedyrhud, mens [[fjær]] er (i det minste blant levende arter) tilsvarende unike for fugler.<ref name="Romer"> Romer, Alfred Sherwood; Parsons, Thomas S. (1977): ''The Vertebrate Body''. Philadelphia: Holt-Saunders International. ISBN 978-0-03-910284-5; s. 129–145.</ref>

Fugler og krypdyr har relativt få hudkjertler, selv om det kan være noen få strukturer for spesifikke formål, slik som [[feromon]]utskillende celler hos noen krypdyr, eller [[gumpkjertel]]en til de fleste fugler.<ref name="Romer"/>

==Se også==
* [[Kutikula]] – inngår i huden, særlig hos virvelløse dyr
* [[Ytre skjelett|Ytre skjelett – hudskjelett]] – hos virvelløse dyr
* [[Gåsehud]]
* [[Hudskifte]] – hos virvelløse dyr
* [[Hundens hud]]
* [[Hudkreft]]
* [[Hudlege]]
* [[Hudsansen]]
* [[Skinn]], [[pels]], [[lær]]
* [[Hudfarge]], hudtone

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commons-inline|Human skin}}
* [http://www.helsebiblioteket.no/Hud «Hud»], ''Helsebiblioteket''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huden| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]