Redigerer Hu Hanmin

{{Infoboks biografi}}
'''Hu Hanmin''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 胡漢民, [[forenklet kinesisk]]: 胡汉民, [[pinyin]]: ''Hú Hànmín''; født [[9. desember]] [[1879]] i [[Panyu]] i [[Guangdong]] i [[Kina]], død [[12. mai]] [[1936]] i Guangdong) var en av de tidligere ledere av [[Kuomintang]] (KMT), og en svært viktig politiker på høyrefløyen innen Kuomintang.

== Liv og virke ==
Hu Hanmin tok ''[[juren]]''eksamen da han var 21 år gammel. Han studerte i [[Japan]] fra 1902, og ble med i  [[Tongmenghui]] som redaktør av《[[Minbao]]》i 1905.  

Årene 1907-1910 deltok han under flere væpnede oppstander. Kort etter [[Xinhairevolusjonen]] i 1911 ble han utnevnt til guvernør av [[Guangdong]] og hovedsekretær for [[den provisjonelle regjering]]. Han deltok i [[den annen revolusjon]] i 1913, og ble med [[Sun Yat-sen]] til Japan da den revolusjonen slo feil. Der opprettet de [[Det kinesiske revolusjonære parti]]. 

Hu bodde i Guangdong fra 1917 til 1921 og arbeidet for Sun Yat-sen, først som transportminister og deretter som hovedrådgiver. 

Hu ble i januar 1924 valgt til et sentralt medlem av Kuomintangs eksekutivkomite. I september fungerte han som visegeneralissimo, da Sun Yat-sen dro fra [[Guangzhou]] til [[Shaoguan]]. 

Sun døde i Beijing i mars 1925, og Hu var da en av de tre mektigste skikkelsene i Kuomintang. De andre to var [[Wang Jingwei]] og [[Liao Zhongkai]]. Liao ble snikmyrdet i august samme år, og Hu ble mistenkt og arrestert. Etter [[Shanghaimassakren i 1927|Ninghansplittelsen]] i 1927 støttet Hu [[Chiang Kai-shek]] og ble leder for  [[den lovgivende yuan]] i [[Nanjing]]. Den 28. februar 1931 ble han satt i husarrest av Chiang på grunn av uenighet rundt den nye provisoriske konstitusjon. Internt partipress tvang Chiang til å slippe ham fri.  

Etter dette ble Hu en mektig leder i Sørkina, og formulerte tre motstandsprinsipper: Motstand mot japansk invasjon og massaker, motstand mot militante kommunister, og sist, men ikke minst motstand mot den selvutropte leder Chiang Kai-shek. Anti-Chiang-fraksjonene i KMT trakk til Guangzhou for å etablere en rivaliserende regjering der. De krevde Chiangs avgang fra de to postene som både president og statsminister. 

Borgerkrig ble bare avverget ved det at japanerne invaderte [[Mandsjuria]], og dermed fikk man annet å tenke på. 

Hu besøkte [[Europa]] og innstilte sine politiske angrep på Chiang Kai-shek i juni 1935. Dunder første sesjon av Kuomintangs femte konferanse i desember 1935, ble han ''in absentia'' valgt til formann for komiteen for alminnelige anliggender. Hu returnerte til Kina i januar 1936 og bodde i Guangzhou til han døde av [[hjerneblødning]] den [[12. mai]] [[1936]].

Hus politiske kongstanke var at en persons individelle rettigheter var en funksjon av vedkommendes nasjonale tilhørighet og dcelaktighet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Bokref
|redaktör=Boorman Howard L., Howard Richard C.
|titel=Biographical dictionary of republican China
|utgivare=Columbia U.P.
|utgivningsort=New York
|språk=eng
|libris=1923
|dato=1967–1979
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hu Hanmin}}
[[Kategori:Personer fra Guangzhou]]
[[Kategori:Kinesiske revolusjonære]]
[[Kategori:Kinesiske politikere]]
[[Kategori:Kinesiske redaktører]]