Redigerer Hrosvit

{{Infoboks biografi}}
'''Hrosvit''', på moderne tysk '''Roswitha''', også kjent som Hrotsvit og Hroswitha av Gandersheim, (født ca. [[935]], død ca. 1002) var en [[Tyskland|tysk]] kantonesse i [[benediktinerordenen]] som også skrev [[drama]] og [[poesi]]. Hun bodde og arbeidet i Bad Gandersheim<ref>[https://en.harzinfo.de/destinations/destinations-from-a-to-z/bad-gandersheim Bad Gandersheim] i [[Harz]]</ref> i [[Harz]]en i dagens [[Niedersachsen]]. Hun skrev på [[latin]] og regnes av noen som den første vesteuropeiske dramaforfatteren etter [[antikken]].

== Aristokratisk bakgrunn ==
Hrosvit ble født inn i en adelsfamilie i [[Nord-Tyskland]] i en tid da læring ble oppmuntret av herskere som [[Karl den store]] og [[Otto I av det tysk-romerske rike|Otto den store]]. En gang rundt år 955 ble hun tatt opp som nonne i benediktinerklosteret i Bad Gandersheim. Hennes verker viser godt kjennskap til ikke bare [[kirkefader|kirkefedrene]], men også til klassisk poesi, blant annet [[Vergil]], [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]], [[Ovid]], [[Plautus]] og [[Terents]] – det var sistnevntes [[komedie]]r hun tok som mønster for sine egne arbeider. Flere av hennes skuespill lånte motiver fra de [[Apokryfer|apokryfe evangeliene]]. 

Hennes verker utgjør en del av [[Otto den store|den ottonianske]] [[renessanse]].<ref>[https://web.archive.org/web/20120220054100/http://users.sbuniv.edu/~hgallatin/ht34632e12.html#ren ''Den ottonianske renessanse,'' 3. oktober 2002,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
[[Fil:Roswitha Duerer.jpg|thumb|200px|Albrecht Dürers [[tresnitt]] av Roswitha og Otto den store, 1501.]]
Det ettertiden vet om Hrosvits liv, stammer hovedsakelig fra det hun selv har opplyst. Hun var opplært i [[Skolastikk|skolastisk]] [[filosofi]], [[matematikk]], [[musikk]], [[astronomi]], [[Bibelen]] og latinske klassikere. Som kantonesse skulle hun avlegge løfte om lydighet og [[kyskhet]], men ikke [[fattigdom]]sløfte. Innenfor klosterlivets rammer kunne hun dyrke sine litterære interesser på en måte som få andre kvinner hadde mulighet for. Hun kalte seg ''Clamor Validus Gandersheimes'', «Den sterke stemme fra Gandersheim», og skrev en rekke [[helgen]]biografier og hellige [[legende]]r på [[vers]] om blant andre Gingulphus og Theophilus. 

== Faust-motiv ==
Fortellingen om Theophilus ble populær med sitt tidlige [[Faust]]-motiv. Den unge erkediakonens skuffelse over ikke å bli forfremmet til abbed får ham til å søke råd hos en [[Jødedom|jødisk]] [[Trolldom|trollmann]] som tar ham med til et møte med [[djevelen]]. Theophilus fraskriver seg [[Gud]], men angrer og berges av [[jomfru Maria]]. Hrosvit føyer til en biografi om Theophilus i ''De Sophia rivis septeno fonte manantis''.

Hun skrev også en syklus på seks [[komedie]]r inspirert av [[Terents]]. I forordet skrev hun at hennes arbeider ville bli likt av dem som var tiltrukket av sjangrens sjarm. Hrosvit holdt seg til kjærlighetshistorier som ''Gallicanus, Dulcitius, Callimachus, Abraham, Paphnutius'' og ''Sapientia''. Til en viss grad danner disse bindeledd mellom scenedramaet fra klassisk tid og [[høymiddelalderen]]s [[Mysteriespill|mirakel- og moralspill]]. Hun gikk senere tilbake til å skrive historiske og episke fortellinger, blant annet et langt [[heltedikt]] om Otto I, ''Carmen de gestis Oddonis I imperatoris'', fullført i [[968]]. 

== Verker ==
Et manuskript med alle hennes verker unntatt ''Primorida'' kalles ''Codex Bayerische Staatsbibliothek Clm 14485'', utarbeidet av flere [[kopist|skrivere]] i klosteret mot slutten av [[900-tallet]] eller begynnelsen av [[1000-tallet]]. Håndskriftet ble gjenfunnet av Conrad Celtis (1459-1508, tysk [[humanisme|humanist]] kjent som «erkehumantisten»)<ref>[https://www.britannica.com/biography/Conradus-Celtis «Conradus Celtis», ''Britannica]</ref> i [[1493]] eller [[1494]] i Sankt Emmeram-klosteret i [[Regensburg]] og utgjør den første utgitte utgave, illustrert av [[Albrecht Dürer]].

Hennes [[skuespill]] handler om kristne kvinners vedholdende kyskhet, i kontrast til latinske portretter av kvinner som svake og emosjonelle. Hennes ''Passio Sancti Pelagii'' er til ære for  [[martyr]]en Pelagius eller Pelayo av [[Cordoba]] som ble holdt som [[gissel]] av [[maurer]]ne, og da det etter tre år ikke var betalt [[løsepenger]] for ham, tilbød [[emir]]en Abd al-Rahman 3. å løslate ham om han avsverget [[kristendom]]men og ble [[muslim]]. Pelagio nektet og døde etter seks timers [[tortur]].<ref>[https://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=5339&hc_location=ufi «St. Pelagius of Cordova», ''catholic.org]</ref>

Hrosvit delte selv sine verker i tre: 

En bok med åtte legender – med unntak av ''Gangolf'' – på [[Heksameter|daktylisk heksameter]]:
* ''Ascensio''
* ''Gangolf''
* ''Pelagius
* ''Theophilus'': En tidlig versjon av ''[[Faust]]''.<ref>[https://www.faust.com/legend/theophilus-of-adana/ «Theophilus av Adana»]</ref> Hrosvit var den første som fortalte om Theofilus som inngikk en [[djevelpakt]] for å bli abbed, men ble reddet da [[jomfru Maria]] gikk i [[forbønn]] for ham.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 243), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref>
* ''Basilius''
* ''Dionysius''
* ''Agnes''
* ''Maria''

Hennes skuespill utgjør et [[Katolisisme|katolsk]] alternativ til [[Terents]]. Disse komediene er mer [[dialog]]er enn [[drama]], og et middelaldereksempel på et lesedrama. Disse seks dialogene er på rimet [[prosa]], med Terents' seks komedier som utgangspunkt; men i Hrosvits omskrivning går kyskhet og jomfruelighet seirende ut:<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 243)</ref>
* ''Gallicanus''
* ''Dulcitius''
* ''Callimachus''
* ''Abraham''
* ''Pafnutius''
* ''Sapientia''
Den tredje boken består av to historiske skrifter på latinsk heksameter: ''Gesta Ottonis'' (= Ottos gjerninger) om og til [[Otto den store]]. Her opptrer også kvinnene i hans liv, slik som [[Adelheid av Det tysk-romerske rike|dronning Adelheid]]. ''Primordia coenobii Gandeshemensis'' er en historie om hennes klosterorden i årene [[846]]-[[919]]. Disse arbeidene er gått tapt.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.enotes.com/classical-medieval-criticism/hroswitha-gandersheim Hroswitha of Gandersheim c.935-c. 1002] – velfundert essay om Hrosvit og hennes forfatterskap
* [https://web.archive.org/web/20030506183405/http://www.valpo.edu/home/staff/kinnes/medieval/hroswitha.html Biography] hos The Prodigal Daughter Project
* [http://www.newadvent.org/cathen/07504b.htm NewAdent] – Noe udatert biografi hos Catholic Encyclopedia online
* [http://www.fh-augsburg.de/~harsch/hro_intr.html Latinsk inngang]  hos Bibliotheca Augustana
* [http://gallica.bnf.fr/scripts/ConsultationTout.exe?O=N093432 Faksimile bei Gallica]: [[Monumenta Germaniae Historica]] Writings in folio v4
* [https://web.archive.org/web/20050404221815/http://www.infacto.de/koenigin-editha/html/gestaeditha.html Oversettelse av ''Gesta Ottonis'' (på tysk)]
* [https://web.archive.org/web/20050901055253/http://home.infionline.net/~ddisse/hrotsvit.html Nettsted for «Other Women's Voices» og lenker] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20061208052702/http://www.guerrillagirlsontour.com/pages/icon_monkey_award.html Om Guerrilla Girls On Tour's First Annual Hrosvitha Award] (Første årlige Hrosvitha-pris)

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Poesi fra middelalderen]]
[[Kategori:Tyske benediktinere]]
[[Kategori:Tyske dramatikere]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Fødsler i 930-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1000-årene]]