Redigerer Hovedøya kloster

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Hovedoya kloster.jpg|thumb|right|Ruinene av Hovedøya kloster ved Oslo.]]
'''Hovedøya kloster''', også skrevet '''Hovedøen kloster''', er de gjenværende [[Ruiner|ruinene]] av et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]] som ligger på [[Hovedøya]] i [[Oslofjorden]] i [[Norge]]. Klosteret ble grunnlagt i [[1147]] og oppløst i [[1532]], rett før [[reformasjonen]]. Abbed Hans Andersen støttet Christian 2. Han ble derfor fengslet, klosteret ble brent I april 1532 og abbeden frigitt etter klagebrev til erkebiskopen.

== Opprettelse og utvikling ==
[[Fil:Hovedoya 009.jpg|thumb|left|Modell av klosterbygningene.]]
Klosteret ble grunnlagt den 18. mai 1147 av abbed Philippus og munker fra klosteret [[Kirkstead Abbey]] (grunnlagt [[1139]]) ved [[Kirkstead]] i [[Lincolnshire]]. De var anmodet om komme av biskop Viljam i [[Oslo]]. Klosteret ble dedikert til [[jomfru Maria]] og [[Edmund Martyren]], en [[Angelsaksere|angelsaksisk]] [[helgen]], og ble derfor kalt for ''Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster''. En kirke dedikert til den hellige Edmund sto allerede på øya, og de tolv munkene overtok denne som sin klosterkirke, og modifiserte den for å møte [[cistercienserordenen]]s krav. Kanskje hadde denne kirken i sin blitt bygget for handelsreisende på vei til og fra Oslo eller som begynnelsen på et [[Benediktinerordenen|benedictinerkloster]].<ref>Utforsk Hovedøya: [http://www.nhm.uio.no/skoletilbud/undervisningsopplegg/hovedoya/historie/klosteret/ Klosteret på Hovedøya], UiO</ref> Det er lite kunnskap om den opprinnelige kirken, men den skal ha vært toskipet, hvilket også [[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]] var, og som er det eneste andre kjente eksempel på dette i Norge. Også denne kirken er i dag i ruiner.

Klosterbygningene ble reist på Hovedøya, som ligger ved innseilingen til Oslo, under [[Ekebergåsen]]. Klosteret ble også bygget etter en modifisert cisterciensk bygningsplan for å ta hensyn til en slak ås ved stedet. Kirken er i seg selv bygget i en [[romansk arkitektur]] mens resten av klosteret antagelig var hovedsakelig [[Gotisk arkitektur|gotisk]]. 

I løpet av [[middelalderen]] ble klosteret et av de rikeste institusjonene i Norge, og eide på det meste 443 eiendommer og blant annet storgårdene [[Bygdøy]], [[Bogstad gård|Bogstad]], [[Frogner Hovedgård|Frogner]] og [[Ullern]], foruten også et fiskeri og tømmeropplag. Klosterets rikdom gjorde det til en betydelig maktfaktor i Norge, og abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet.<ref name="Lokalhistorie"> [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Hovedøya_kloster Hovedøya kloster], ''Lokalhistoriewiki.no''</ref> 

En periode i løpet av siste halvdel på [[1400-tallet]] benyttet [[Birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] bygningene som midlertidig oppholdssted, etter at deres eget kloster brant i [[1455]].<ref name="Katolsk"> Katolsk.no: [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm Hovedøya kloster i Oslo]</ref>

== Slutten på klosteret ==
[[Fil:Hovedoya 008.jpg|thumb|Modell av klosterets grunnplan slik det så ut på 1300-tallet.]]
Politisk omveltninger under etterfølgelsen til [[Danmark-Norge]]s trone førte til slutten for klosteret. Abbeden, den danske mester Hans Andersen, støttet Christian 2, som to ganger prøvde å ta Akershus for å vinne Norge tilbake. 21. januar 1532 ble abbeden fengslet og først frigitt etter klagebrev til erkebiskopen.
Dette var etter Christians avreise I juli.
De gjenværende munkene som trolig hadde flyktet, sluttet seg så til Hans, som var blitt prest I Hallvardskirken. 
Vi har ikke dokumentasjon om deres skjebne, men vi vet at abbed Hans ønsket å fortsette som abbed. Opplysninger om at de var tilbake I 1539 skyldes en sammenblanding med Claus von Marwiß på Videy kloster på Island.

Klosterets leilendingsbønder ble [[leilending]]er under lensherren på Akershus slott. Det ble slutten på 400 år med klosterliv på Hovedøya. Noe håp om at klosterordenen kunne gjenopprette det rike klosteret ble knust fire år senere da reformasjonen feide over Danmark-Norge.
Men kanskje kom altsâ abbed Hans Andersen og de gjenværende munkene tilbake. De kunne få mat fra sin gamle avlsgård pa Bygdøy, som etter reformasjonen også ble lagt under festningen.
Et sagn sier at en Ulf (muligens fisker I Ursvik) ledet munkene til Skoklefaldstrand på Nesodden etter reformasjonen.

Det forlatte klosterets bygninger ble brukt fra [[1540-tallet]] som steinbrudd for Akershus festning i årene etter, og senere også for [[Det kongelige slott]] i Oslo. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid var historisk korrekt. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, men de fleste av dem er i dag skjult under jorden. Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra middelalderen i Norge.<ref name="Lokalhistorie"/>

Det ble fra 1840-tallet utført en del restaurering (J. H. Nebelong). Det ble gjort nye undersøkelser og restaurering i [[1877]] og [[1890]] (N. Nicolaysen og J. Meyer), og på nytt på [[1930-tallet]] (G. Fischer) og hittil for sist gang i [[1975]] (O. E. Eide).<ref name="Katolsk"/>

[[File:Hovedøya Abbey.JPG|thumb|høyre|Klosterruinene vinterstid {{byline|Marie Olona}}]]

==Klosterkroa==
Tett på ruinene ligger Klosterkroa, i 30 år et serveringssted på Hovedøya.<ref>{{Kilde www |url=http://www.osloby.no/sulten/Siste-sommer-for-Klosterkroa-6936680.html |tittel=Eriksen, Kjersti Flugestad. "Siste sommer for Klosterkroa." Aftenposten 5. Juli 2012, Osloby. Web. 02. Feb. 2014 |besøksdato=2014-03-02 |arkiv-dato=2014-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140302051110/http://www.osloby.no/sulten/Siste-sommer-for-Klosterkroa-6936680.html |url-status=død }}</ref>
Sommeren 2013 holdt Klosterkroen stengt.<ref>Wiik, Karsten: [http://www.osloby.no/nyheter/Klosterkroa-pusses-opp-7251549.html «Klosterkroa pusses opp»] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Klosterkroa-pusses-opp-7251549.html |date=20140302051016 }}, ''Aftenposten'' 9. Juli 2013, ''Osloby. Web''. 2. februar 2014</ref>
Høsten 2013 søkte kommunen etter personer til å drive sommerservering i Klosterkroa.<ref>[http://www.eiendoms-og-byfornyelsesetaten.oslo.kommune.no/article252417-5436.html Oslo kommune. Eiendoms- og byfornyelsesetaten. ''Klosterkroa på Hovedøya - vi søker driver.'' Oslo: EBY, 2013. Web. 2. februar 2014]</ref>
Sommeren 2014 åpner kommunen drift i Klosterkroa igjen, og det skal alltid være åpent i helger og på helligdager, minimum være åpent fem dager i uken, i perioden fra 15. mai til 15. september.<ref>[http://www.eiendoms-og-byfornyelsesetaten.oslo.kommune.no/article273773-5436.html Oslo kommune. Eiendoms- og byfornyelsesetaten. ''Ny driver av Klosterkroa.'' Oslo: EBY, 2014. Web. 2. februar 2014]</ref>

==Kulturminne==
Ruinene av Hovedøya kloster er fra middelalderen (før år 1536) og er derfor automatisk fredet etter [[kulturminneloven]] og har nummer 3198 i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.<ref>{{Kulturminne|3198}} hentet 5. november 2012</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Fischer, G.: «Klosteret på Hovedøya. Et cistercienseranlegg», i ''Fortidsminner'' 61, Oslo 1964, gjengitt på [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm Katolsk.no].
* {{ Kilde bok | forfatter = Garstein, Oskar | utgivelsesår = 1990 | tittel = Mariu-klaustr i Höfudey : Cistercienserklostret på Hovedøya vigslet til Den hellige Jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England| isbn = 8299265401 | utgivelsessted = | forlag = Oslo katedralskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082700017 | side = }}
*Gervin, Karl: En dag i Herrens forgårder. Med munkene på Hovedøya 1. august 1197. St. Olav forlag 2019.
* Thorkildsen, Jørgen Chr.: [https://web.archive.org/web/20080610162625/http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm Hovedøya kloster i lys av historien], dato ikke kjent.

== Eksterne lenker ==
*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/vernebrev-for-hovedoya-kloster Kong Filippus Simonssons vernebrev for Hovedøya kloster ca. 1207–1217].
{{portal|Historie|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Klostre i Oslo]]
[[Kategori:Cistercienserordenens klostre]]
[[Kategori:Hovedøya]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Klosterruiner i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Johan Henrik Nebelong]]
[[Kategori:Gerhard Fischer]]