Redigerer Hovedøya

{{Infoboks øy
| bilde = Hovedøya_aerial.jpg
| bildetekst = Hovedøya innerst i [[Oslofjorden]], like sør for [[Vippetangen]] og Oslo havn, sett fra lufta. [[Lindøya]] til venstre.
| landregiontittel = [[Norges kommuner|Kommune]]
| landregion = [[Oslo]]
|zoom = 12
}}
[[Fil:Carte over Christiania Havn (12), 1737.jpg|thumb|250px|Carte over Christiania Havn etter utbedring i 1736. I fjorden ligger HVØEN (Huøen). Skrivemåten bekrefter at Huøya var det lokale navnet på øya som i nyere tid blir uttalt etter dansk-norsk skriftspråk. Kartverket]]
[[Fil:Hovedoya kloster.jpg|thumb|Ruinene av cistercienserklosteret på Hovedøya, Oslo]]

'''Hovedøya''' er ei øy i [[Oslofjorden]]. Arealet er 469 mål. Øya ble kjøpt av [[Oslo]] kommune i [[1952]] for 4 millioner kroner og forvaltes av Bymiljøetaten. Store deler av øya er fredet etter [[kulturminne]]loven. Øya er et populært utfartsted sommerstid og har en rik kulturhistorie. Det går båt fra [[Rådhusbryggene|Rådhusbrygge 4]] til øya. Avstanden fra [[Vippetangen]] er i underkant av 500 m, så det er fullt mulig for en habil svømmer å komme seg ut til øya ved egen hjelp.{{tr}}

Navnet kommer av [[norrønt]] «hǫfuð», som betyr «hode», og sikter til den 47 meter høye ''Hovedøykollen'' på den østre tangen av Hovedøya, hvor det i middelalderen stod et militært vakttårn som voktet innseilingen til Oslo.<ref>[[Oluf Rygh]]: ''Norske Gaardnavne'', Bind 2, s.121. Kristiania : Fabritius, 1898</ref> Uttalen «hovedøya» skyldes påvirkning fra skriftspråket. På eldre kart er navnet skrevet «Huøen», og det bekrefter at den folkelige uttalen tidligere var «huøya», av dialektformen [hu:`ə] for hode.<ref>[[Gustav Indrebø]]: ''Stadnamn fraa Oslofjorden''. Oslo 1929, s. 19-20.</ref>

== Natur og verneområder ==
Hovedøya har en uvanlig rik [[geologi]] og [[flora (botanikk)|flora]], samt et svært variert [[kulturlandskap]]. Det er flere plantearter på Hovedøya enn på noe annet område av samme størrelse, og artsrikdommen er på nivå med øyene i [[Drøbaksundet]]. Et varmere klima enn i områdene rundt skaper de samme høytempererte vekstforholdene her som på [[Langøyene]] og Tofteholmene, som såvidt overgår Hovedøya i total artsrikdom. Det er mye rikt [[kalkstein|kalkberg]] fra [[ordovicium]], med innslag av [[diabas]]-ganger av intrusive magmamasser som bryter gjennom ordovicium- og silurlagene som smale, brun-mørke bånd. Både kalksteinen og den hardere diabasen har vært brukt som bygningsstein i klosteret og senere i kanonstillingene på øya. Det er rikholdige [[fossil]]er fra ordovicium, og lagene er snudd slik at de yngre silurlagene ligger under de eldre fra ordovicium.

Kalkberget gir grunnlag for rike [[kalkeng]]er, med plantearter som [[bakkekløver]], [[bergmynte]], [[knoppmjødurt]] og [[dragehode]]. Her vokser også den sjeldne [[oslosildre]], som oppstod som en krysning av to sildrearter i dette området etter siste istid. Forekomsten av bakkekløver er den eneste i Norge. Det har vært foreslått at enkelte av artene ble innført av munkene på Hovedøya i middelalderen, men bare [[legebendelrot]] er en mulig slik medbrakt nytteplante. Ved kommandantboligen i øst er det plantet ut [[syrin]] og andre delvis koloniserende arter. Arten [[russesvalerot]] er plantet, og denne tidligere [[rødliste]]de planten er nå så dominerende at den er satt på svarteliste og skal bekjempes på Hovedøya.

Under [[Napoleonskrigene]] var øya et viktig forsvarsverk, og tømmer ble hogd ned for å gi virke til festningsanlegg og marineskip. Utover [[1800-tallet]] var øya snauhogd og bare bevokst med busker, men [[Henrik Wergeland]] tok initiativ til å plante [[popler]], hvorav ett tre fortsatt står.

Størstedelen av Hovedøya er [[områdevern|områdefredet]], men inndelt i fire fredningssoner med forskjellig fredningsstatus. 
* ''Hovedøya landskapsvernområde'' (385 [[dekar]]) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter historisk [[natur]]- og [[kulturlandskap]] og [[geologi]].<ref>{{Naturbase|VV00002408|Hovedøya landskapsvernområde}}</ref>
* ''Hovedøya landskapsvernområde med plantelivsfredning'' (107 da) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter natur- og kulturlandskap med sjeldne [[plantearter]].<ref>{{Naturbase|VV00002405|Hovedøya landskapsvernområde med plantelivsfredning}}</ref>
* ''Østre Hovedøya naturreservat'' (158 da) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter artsrik vegetasjon på kalkrik berggrunn og geologi.<ref>{{Naturbase|VV00002407|Østre Hovedøya naturreservat}}</ref>
* ''Vestre Hovedøya naturreservat'' (56 da) ble fredet den 19. mai 2006 og omfatter artsrik vegetasjon på kalkrik berggrunn og geologi.<ref>{{Naturbase|VV00002406|Vestre Hovedøya naturreservat}}</ref>

== Hovedøya kloster ==
[[Fil:Hovedoya 009.jpg|mini|Modell av klosterbygningene]]
{{Utdypende|Hovedøya kloster}}
På øya ligger også ruinene av et [[Cistercienser]]kloster. [[Hovedøya kloster]] ble grunnlagt i [[1147]] av abbed [[Philippus]] fra [[Kirkstead]] i [[Lincolnshire]], etter en anmodning fra oslobispen Viljam. Da Philippus og munkene kom til øya, var det allerede en kirke her, antakelig en kirke for engelske handelsmenn viet til [[Edmund martyren]]. Kirken skal ha vært toskipet, hvilket vi bare har ett annet eksempel på i Norge, nemlig [[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i Oslo.
Det var utvilsomt benediktinere som først brukte kirken, trolig engelske. Den var handelskirke, og det ble lagret korn på loftet. Byggmesteren kan ha vært sørtysk, da stilen peker mot det store benediktinerklosteret Reichenau med omegn. Kanskje kom også noen prester derfra. Sigurd Jorsalfare som nok betalte bygget, brukte tysktalende prester.
Munkeordenen, som først besto av ca. 12 munker og andre lekbrødre, ble etter hvert svært velstående. De eide på det meste 443 eiendommer i [[Aker]], blant annet storgårdene [[Bygdøy]], [[Bogstad]], [[Frogner hovedgård|Frogner]] og [[Ullern]]. Munkene drev aktiv utvikling og eksperimentering innen jordbruksmetoder rundt på disse gårdene. Gamle historier skal ha det til at det finnes en undersjøisk, hemmelig tunnel fra Hovedøya og inn til ruinene i Gamlebyen, men denne er aldri funnet.

Man har funnet glassmalerifragmenter her som stammer fra [[1200]][[1300-tallet|-1300-tallet]]. Blant annet en samling fragmenter av [[rosett]]er og stilisert bladverk med klare fellestrekk til glassmaleriene i [[Lincolnkatedralen]] i [[England]] 
Etter reformasjonen ble klosterets gods og eiendommer underlagt kronen, og høvedsmann [[Mogens Gyldenstjerne]] tømte klosteret i januar 1532.
Klosterets drift opphørte samme år, og bygningene ble etter brannen i april redusert til et steinbrudd for den videre utbygging av Akershus festning og senere [[Det kongelige slott|Slottet]].

Også berggrunnen andre steder på øya har gitt stein til Akershus festning. Det var så mange som tolv steinbrudd på øya, og det eldste stammer fra [[1200-tallet]].
Abbed Hans Andersen ble satt fri etter Christian 2.s avreise I juli 1532, og de gjenværende munkene sluttet seg til ham etter han ble predikant I Hallvardskirken. 
Hovedøya ble lagt under Slottets ladegård på [[Bygdøy]] ved reformasjonen, så munkene kan uavbrutt ha benyttet sin gamle avlsgård. Akershus overtok jo øya alt i 1532.
Etter reformasjonen kan munkene ha flyktet. Ledet av Ulf skal noen ha slått seg ned på Skoklefaldstrand på Nesodden. De var kjent I området, for flere gårder hadde ligget under klosteret.
Pa Oksval hadde de sommerbeite, og oksene ble slaktet der. Val kan bety valplass. 
Ladegårdsøen ble brukt som jaktrevir. I [[1589]] fikk kong [[Christian IV]] satt ut harer og arrangerte jaktkonkurranse på Hovedøya med [[Jacob VI av Skottland]].<ref name="obl264">[[Oslo byleksikon]], «Hovedøya», side 264</ref>

== Militær betydning ==
Kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] skal ifølge sagaen ha vært til [[Messe (katolsk)|messe]] på Hovedøya før angrepet på [[baglerne]] i Oslo [[24. juli]] [[1197]],<ref name="obl264" /> og det sto et større slag i bukten mellom øya og byen.

Under [[det første Norgesfelttoget]] under [[den store nordiske krig]] ga øya sammen med [[Bleikøya]] og [[Nakholmen]] dekning for artilleriet på [[Akershus festning]], som hindret svenske styrker som forsøkte å rykke fram på isen over til [[Bygdøy]].

=== Skipsverft ===
I Båtforeningsbukten finner man rester etter skipsverft fra [[1640-årene]], anlagt av skipsbyggeren [[James Robbins]] fra [[Skottland]], som hadde vært i tjeneste hos [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] siden [[1642]]. Flere av de største skipene i den daværende dansk-norske flåte ble bygget her,<ref name="obl264" /> i alt skal 12 store orlogsfartøyer ha blitt bygget her gjennom 1600-tallet.<ref>[http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=39&Itemid= «Skipsverft»] på hovedoya.no</ref>

Det første skipet som ble bygget på Hovedøya var et krigsskip med 60 kanoner, med navn [[«Hannibal»]] i 1647.<ref name="obl264" /> I [[1651]] ble [[«Sophia Amalia»]] sjøsatt, den gang verdens største [[orlogsfartøy]].

Verftet lå på gressletta mellom høydedragene, der hvor det senere kom militærleir, og slippen lå i Båtforeningsbukten. I tillegg var det lagerbygninger, verksteder og boliger i tilknytning til verftet.

=== Befestninger fra 1808 ===
[[Fil:Lavetthuset på Hovedøya (100600).jpg|miniatyr|Lavetthuset på Hovedøya {{Foto|Tore Sætre}}]]
[[Fil:Hovedoya_kanoner.jpg|thumb|right|Gamle forsvarsverker på Hovedøya, Oslo]]
Øya har vært et viktig ledd i forsvaret av [[Christiania]]. Under [[Napoleonskrigene]] mellom [[1807]] og [[1814]] ble det anlagt et fremskutt forsvar med to kanonstillinger fra [[1808]] for å dekke innseilingen til byen. Videre er det fem krutthus på øya (fra [[1826]]&ndash;[[1827|27]]), den såkalte Kommandantboligen (fra [[1850]]), opprinnelig et militært laboratorium, ombygget på slutten av 1800-tallet til bolig; og et stort lagerhus, Lavetthuset fra [[1847]], som er Norges største hus av utmurt [[bindingsverk]]. Her ble det blant annet lagret lavetter (understell til kanoner), men også annet militært utstyr som våpenvogner, telt etc. Krutthusene ble bygget avsides ytterst på øya fordi man ikke ønsket å lagre så mye [[krutt]] tett innpå byen, med den eksplosjons- og brannfaren dette ville innebære.

Hovedøya ble nedlagt som eget forsvarsanlegg omkring [[1850]], men fra [[1914]] og framover ble øya benyttet som treningsområde (6 ukers rekruttskole) for [[Hans Majestet Kongens Garde]]. Ingen av brakkene som da ble satt opp, er bevart. I 1939 skriver Hjalmar T. Larsen: «I lange tider har land-gang for ikke militære vært forbudt, men nu er det adgang for en avgift av 15 øre. I mange år har Oslo kommune forsøkt å komme til enighet om kjøp av øya til friluftsområde for byen, uten at det har ført til noe resultat.»<ref name="Blix"/>

=== Kommandantboligen ===
[[Fil:Kommandantboligen Hovedøya 2010-06-13.jpg|thumb|right|Kommandantboligen (2010)]]

Kommandantboligen er det nest største huset på Hovedøya. Boligen ble bygd i 1850-51 som et laboratorium for forsvaret, og det ble brukt til eksperimenter og utvikling av sprengstoff, krutt og patroner. Bygningen bærer preg av [[Klassisistisk arkitektur|senklassisismen]] og er påvirket av  [[Empire|sen-empirestil]]en, med rene former og lite utsmykning.
  
I 1895 ble huset omgjort til sommerbolig for felttøymesteren og oberst [[Ole Herman Krag]] (1837–1916) og hans familie. Til kommandantboligen hørte en egen brygge, og derfra en egen adkomst. Det ble anlagt en stor og vakker hage til boligen. Fortsatt står noen gamle frukttrær og [[syrin]]er i området. Huset fikk tilbygg i Krag-familiens tid, utformet i tidsriktig sveitserstil på slutten av [[1800-tallet]].

Under [[andre verdenskrig]] ble kommandantboligen tatt i bruk av tyskerne. Boligmangelen i Oslo etter krigen gjorde at huset ble bygget om til en rekke leiligheter for familier som manglet bolig.

Frigruppen [[Arjuna Dukketeater|Arjuna dukketeater]] har holdt til i Kommandantboligen siden 1970-tallet. Der har dukketeateret spilt myter og eventyr for barn og voksne på frivillig basis frem til sommeren 2013.

== Karantenestasjon ==
I [[1872]] ble det anlagt en [[karantene]]stasjon for ankommende skip på øya. Smitte fra skip utgjorde en stor trussel mot hovedstaden, og siden Hovedøya var avstengt for allmenn ferdsel, ble det anlagt et ''karantenelasarett'' ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya, med navnet ''Hovedøen Lazareth''.<ref>[[Oslo byleksikon]], «Lasarettet», side 329</ref> Denne hadde en kapasitet på 13 personer, fordelt på fire bygninger.

Karantenestasjonen ble nedlagt i [[1931]] og denne funksjonen ble flyttet til [[Ullevål sykehus]]. Stasjonen ble deretter brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på Akershuskaia. I dag står bare rester av grunnmurene på stedet.

== Andre verdenskrig og 1950-tallet ==
=== Tyske forlegninger ===
Under [[andre verdenskrig]] overtok de tyske militærmyndighetene de tidligere installasjonene etter Garden og bygget ut en stor brakkeleir på sletta øst for klosterruinene. Også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering av militære mannskaper, og anlegget fikk navnet ''Lager Hovedöen''.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA41000841/27-10-1941#t=3m42s ''Filmavisen'' 27. oktober 1941: «Admiral Böhm på besøk i Oslo» (på ''Blücherlager'' på Hovedøya)]</ref> I desember 1943 rekvirerte de båthuset og restauranten til [[Revierhavnens baatforening]] og brukte dette som [[offisersmesse]]. Nærmest ruinene ble sletta planert til idrettsplass, og brakken som fremdeles står rett nord for ruinene var offisersmesse. Tilsammen hadde tyskerne 11 store brakker med plass til mer enn {{formatnum:1000}} soldater. I tillegg hadde de et [[sprengstoff]]lager og feltsykehus med 100 senger.

Her var også [[postkontor]], båt- og motorverksted og eget [[musikkorps]]. I tillegg anla tyskerne en 200 meter lang underjordisk tunnel, trolig brukt som [[tilfluktsrom]]. [[Byantikvaren]] mente den også ble brukt til lagring av [[ammunisjon]] eller til undervisning på gassforsvarsskolen på stedet. I 1960-årene ble anlegget stengt og først gjenåpnet i mai 2020. Det står i dag delvis under vann og kan bare oppleves fra båt.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/aw6e2E/onsdag-aapnet-hemmeligheten-paa-hovedoeya Maria Pettrém: «En hemmelig tunnel åpnes på Hovedøya», ''Aftenposten'' 25. mai 2020]</ref>

=== Statens interneringsleir for kvinner ===
{{Utdypende|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}
Etter krigen ble brakkeleiren først brukt som interneringsleir for kvinner som hadde hatt forbindelse med fienden, kalt ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref>Terje Andreas Pedersen: ''Vi kalte dem tyskertøser'', side 11, Scandinavian Academic Press/[[Spartacus Forlag]], 2012, ISBN 978-82-304-0086-9</ref><ref>I tillegg var det en større leir på Hovelsåsen utenfor [[Kongsvinger]], med 450 internerte</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945, etter at kvinnene hadde vært internert i en midlertidig leir på [[Ljanskollen]].<ref name="pedersen89">Pedersen, side 89</ref> Formålet med interneringen var offisielt ikke straff eller varetekt, men ble begrunnet som et tiltak for å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer.<ref name="pedersen">Pedersen, side 8-9</ref> Imidlertid omtalte også [[Rikspolitiet|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] leiren som en «fangeleir».<ref>[[Rikspolitiet|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] i artikkelen «Spørsmålet om sikringstiltak overfor tyskerjentene», i ''Rettsoppgjørets kriminalpolitiske og sosiale problemer'', Den norske kriminalistforenings publikasjoner, nr 1, Oslo 1946</ref> Selv [[Provisorisk anordning|den provisoriske anordningen]]<ref>''Provisorisk anordning av 26. februar 1943, om polititjenesten i Norge under krig'',</ref> som hjemlet internering uten domstolsbehandling, inneholder en avslørende skrivefeil i § 6, hvor interneringen omtales som «fengslingen».<ref>Pedersen, side 94</ref>

I alt 1100 såkalte [[tyskertøs]]er ble internert på Hovedøya.<ref>Helle Jørgensen; ''Norske kvinner og tyske soldater.'' Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.</ref> Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.<ref name="pedersen89" />

Da sosialminister [[Sven Oftedal]] besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de konsentrasjonsleirene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.<ref>Pedersen, side 90-91.</ref>

=== Nødboliger ===
Senere ble brakkene brukt som midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden. Frem til sommeren 1964 bodde  150 statsansatte med sine familier på øya, bl.a. ansatte i Televerket, Postverket og Forsvaret. De fleste flyttet derfra i 1963 og 1964 til bl.a. Linderud, hvor Statstjenestemennenes Boligbyggelag hadde oppført ca. 600 nye leiligheter. Det var både butikk og postkontor i brakka nærmest klosterruinene (den eneste som fortsatt står), og i Lavetthuset var det søndagsskole. Elever i Folkeskolen fikk skolegang på Ruseløkka skole i Vika eller andre skoler.

=== Senere bruk ===
Da [[Oslo kommune]] overtok øya fra staten, ble brakkebyen med unntak av offisersmessen ([[Hovedøya kloster|Klosterkroa]]) revet, men de siste fastboende flyttet ikke før midten av 1960-tallet. [[Byantikvaren|Oslo byantikvar]] brukte i flere år Lavetthuset i forbindelse med produksjon og visning av Oslomodellen. Etter at modellen ble flyttet til mer egnede lokaler på [[Akershus festning]], sto huset tomt i 15 år, til 2006.

Fra 2006 er det igjen drift i Lavetthuset. I andre etasje finnes nå Hovedøya Klosterbibliotek og fem atelierer for billedkunstnere. Fra 2008 åpnet kunstnerkollektivet i Lavetthuset et eget galleri,<ref>[http://ganggalleriet.wordpress.com/about/ Ganggalleriet]</ref>, i andre etasje, og Kunstverket galleri åpnet en filial i Hovedøya kunstsal i underetasjen. Begge galleriene har stort sett utstillinger og arrangementer på sommerstid.

== Rekreasjon ==
[[Fil:Hovedoya_strand.jpg|thumb|right|Hovedøya, 2005]] Øya har alltid vært et populært rekreasjonsområde for hovedstadens innbyggere, sommer som vinter. Allerede i [[1914]] ble det første offentlige bad anlagt. I bukten mot sør ble det bygd et stort badeanlegg i [[1924]]. Badet ble stengt av helsemyndighetene i [[1951]] på grunn av den tiltakende vannforurensningen på den tiden. I løpet av de 37 årene badet var åpent hadde det over 8 millioner besøk. Rester av fundamenteringen er fortsatt synlig. Senere har rensingen av kloakken fra byen medført at Hovedøya igjen er blitt et meget populært fritids- og friluftsområde. Sjøbunnen rundt øya ble i 2008 mudret som en del av Oslo kommunes miljøprosjekt.<ref>[http://www.renoslofjord.no/forsiden/ Ren Oslofjord]</ref>

I bukta på nord/østsiden ligger det en båthavn hvor flere av byens båtforeninger holder til, etter at de ble «fordrevet» fra [[Oslo Havn]] og [[Akerselva]] i 1905 og 1963. Ved Munkebryggen ligger også Lavetthuset. Det går båt fra [[Rådhusbryggene|Rådhusbrygge 4]] (før 21. mars 2015 gikk båtene fra [[Vippetangen]]) til øya.

== Hovedøya i populærkulturen ==

Hovedøya er kjent fra sangen «[[Det hender så mangt på Hovedøen]]», skrevet av [[Vilhelm Dybwad]] for å bli oppført av hans senere ektefelle [[Bokken Lasson]] på [[Chat Noir]] teater, som de etablerte i 1912 i inngangsbygningen til [[Tivoli (Oslo)|Tivoli]]. Melodien er av den danske komponisten [[Willy Kierulff]].<ref>[http://visearkivaren.blogspot.no/2011/06/det-hender-sa-mangt-pa-hoveden.html Visearkivaren]</ref>

== Se også ==
* [[Verneområder i Oslo]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Blix">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Larsen, Hjalmar T.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1939
  | artikkel= Øyer og strender i Oslofjorden
  | tittel= Oslo-fjorden - Oslo-marka
  | bind= III
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= [[Blix forlag|Blix Forlag]]
  | side= 58
  | isbn=
  | id=
  | språk= no
  | kommentar=
  | url= http://www.nb.no/nbsok/nb/21eac2a0bdd5213b9573461da4b66843?index=445#95}}
</ref>

</references>

== Kilder ==
* [http://oslooyene.no/hovedoya/ Osloøyene på internett]
* [https://web.archive.org/web/20080610162625/http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm Om Cistercienerne og Philippus fra nettstedet Arkadia.no]
* Gjerland, Leif: ''Oslos Øyrike før og nå'', [[Aschehoug]] [[2006]], ISBN 82-03-23345-7
* [https://web.archive.org/web/20100722034128/http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4770&amid=1749148 ''Forvaltningsplan for Hovedøya'', 2007. Fylkesmannen i Oslo og Akershus' hjemmeside]. Selve planen (pdf, 180 sider) inneholder et stort tilfang av kunnskap om naturforhold, kulturhistorie og skjøtsel av øya (lest 14. april 2008)

== Litteratur ==
* [[Oskar Garstein]]: ''Mariu-klaustr i Høfudey: Cistercienserklostret på Hovedøya vigslet til Den hellige Jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England'', Oslo:Oslo Katedralskole, 1990
* L. Mydland: ''Natur i kulturen – kultur i naturen''. Fortidsvern nr. 4. 1995
* [[Trygve Gjestland|Gjestland, T.]], og Gundersen, T., ''Tyskertøser på Hovedøya'', St. Hallvard 2/1999. s.5-19
*Gervin, Karl: En dag i Herrens forgårder. Med munkene på Hovedøya 1. august 1197. 2019

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[http://oslooyene.no/hovedoya/ Internettside om Hovedøya (privat)]
* [http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/idrett_og_fritid/badeplasser/hovedoya/ Bymiljøetatens badeinfo (kommunal)]
* [http://www.osloby.no/nyheter/Kongen-som-angrep-Oslo-fra-Hovedoya-7647659.html Kongen som angrep Oslo fra Hovedøya] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Kongen-som-angrep-Oslo-fra-Hovedoya-7647659.html |date=20160415124628 }}
* [https://historisketurtips.no/hovedoya/ Historisk turtips på Hovedøya]

{{Øyer i Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hovedøya| ]]
[[Kategori:Norske landskapsvernområder]]
[[Kategori:Verneområder i Oslo]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2006]]