Redigerer Hotellneset

__NOTOC__
{{Kartposisjon|Svalbard |undertekst=Hotellneset på kartet over Svalbard | lat = 78.245 |long=15.52 |float=right|stedsnavn= Hotellneset}}
[[fil:Hotellneset-peninsula-in-winter.jpg|thumb|250px|Oversiktsbilde fra nord, med Adventpynten til venstre og Vestpynten til høyre, med Platåberget bak. Oppå Platåberget står antennene til Svalsat.]]

'''Hotellneset''' er et [[nes]] ved [[Adventfjorden]], 3,5 kilometer nordvest for sentrum av [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]]. Hotellneset strekker seg fra utstikkeren [[Vestpynten]] i vest, til utstikkeren [[Adventpynten]] i øst. Utskipingshavnen for [[kull]] fra [[Gruve 7]] ligger på Adventpynten, i østlig ende av rullebanen til [[Svalbard lufthavn]]. Det går vei fra Longyearbyen via Hotellneset opp til toppen av [[Platåberget]], rett sør for flyplassen, hvor [[Svalsat]] har sin [[Kunstig satellitt|satellittstasjon]].

Ved munningen til Adventfjorden, like vest for flyplassen, ligger Vestpynten med en [[fyrlykt]]. Her er det også en del hytter og mindre hus, og det er nesten sammenhengende hyttebebyggelse langs sjøkanten fra flystripens vestlige ende og helt inn til [[Bjørndalen]]. Mellom flyplassen og Adventfjorden ligger en liten innsjø, ''Lagunen'', en viktig hekkeplass som er vernet som [[fuglereservat]]. Her finnes også Svalbards eneste campingplass for teltturister.

Navnet kommer av at det ble bygget et turisthotell her i 1896, som ble nedlagt etter kort tid.<ref>{{Polarnavn}}</ref>

== Historie ==
Hotellneset er et gammelt ankringssted, og fangstmenn har blitt begravd her gjennom tidene. Det er få rester etter fangstaktivitet, men ved utøpet av Bjørndalen like vest for Hotellneset er det funnet en teltring av stein av ukjent alder. Ishavsskipperen [[Søren Zachariassen]] fra [[Tromsø]] besøkte Hotellneset på 1800-tallet, og hevdet at det i [[1862]] stod et [[pomor]]-russisk fangsthus på Hotellneset. Andre kilder hevder å ha sett russiske fangsthytter her så sent som i [[1870]].<ref>Rossnes, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] ''Meddelelser nr 127'', Oslo 1993, side 74.</ref> Ingen pomor-russiske levninger er bevart for utgraving.<ref>Hultgreen, Tora: ''Den russiske fangsten på Svalbard'', Universitetet i Tromsø, Stensilserie B nr 64 2003, side 183-209.</ref> Den norske fangstmannen Klaus Thue oppførte en hytte på Hotellneset i [[1895]], som stod til godt inn i mellomkrigstiden.<ref>Rossnes, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] ''Meddelelser nr 127'', Oslo 1993, side 74.</ref> Det kan også ha stått flere hytter her ute.<ref>''Det herreløse land'', artikkel i ''Aftenposten'' 6, september 1908.</ref>
[[fil:Hotellet hotellneset IMG 1260 photo hanna dieset 1908.JPG|thumb|left|Turisthotellet i 1908, med det norske postflagget heist, 12 år før Svalbard ble norsk. {{Byline|Hanna (Dieset) Resvoll-Holmsen}}]]
[[fil:SVF00857 coal adventbay 1905to1920 unknown.jpg|thumb|left|Kullhavna med taubanen på Hotellneset, ukjent dato 1905-1920.]]
[[Fil:Hotellneset 02.jpg|thumb|250px|Hotellnesets kullhavn sett fra innseilingen til Adventfjorden. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
[[Fil:Lagunen IMG 3809.JPG|thumb|250px|Innsjøen Lagunen med fuglereservat umiddelbart nord for flyplassen, med bebyggelsen på Vestpynten knapt synlig i bakgrunnen til høyre. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]

Stedet ble viktig som ankringsplass og ilandstigningsplass for besøkende turistskip på slutten av [[1800-tallet]]. Det ble anlagt turisthotell på Hotellneset av [[Vesterålens Dampskibsselskab]] i [[1896]], utført av Thams & Co i [[Trondheim]]. Her kunne cruiseturister få stemplet postkort med privat poststempel - hvorpå brevene ble tatt om bord i det samme skipet og medbragt til fastlandet hvor de reelt sett ble postlagt. Hotellet var ikke lenge i drift, men var viktig som et norsk framstøt i området i tiden før gruvedrift startet. I [[1907]] ble hotellbygningen demontert og satt opp igjen nedenfor Gruve 1 i gamle Longyearbyen og brukt som butikk.

Sommeren 1899 brøt Søren Zachariassen 600 [[Hektoliter|hl]] kull fra [[Bohemanneset]], [[Heerodden]] og [[Festningsodden]], ved [[Isfjorden på Svalbard|Isfjorden]]. På vei ned mot fastlandet nevnte han sine kullfunn og ga kullprøver til ishavsskipperen [[Henrik Næss]] fra Trondheim. Sammen med tre andre interesserte sendte Næss åtte mann til øygruppen for å ta «et eller andet kullfelt i besittelse». De slo seg til ved Hotellneset på vegne av [[Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani]], og skjerpet kull ved der hvor «[[Trøndergruva]]» ble anlagt i [[1903]], med amerikansk kapitalbistand.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Thor B. Arlov
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Svalbards historie
| utgave= 2. utgave
| utgivelsessted= Trondheim
| forlag= [[Tapir Akademisk Forlag]]
| side=246-247
| isbn=82-519-1851-0
}}</ref>

Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene i [[Blomsterdalen (Svalbard)|Blomsterdalen]] noen hundre meter øst for Trøndergruva, og i fjellsiden over Hotellneset. Amerikaneren [[John Munroe Longyear]] hadde i [[1901]] sett kullbrudd ved [[Calypsobyen]] som turist, og kom i kontakt med Trondheim-selskapet. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Ayer & Longyear fikk i februar [[1905]] opsjon på hotellet på Hotellneset, og begynte å bli dominerende innenfor gruvedriften på sørsiden av Adventfjorden.<ref>Rossnes, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] ''Meddelelser nr 127'', Oslo 1993, side 74.</ref> Amerikanske gruveeiere som gikk inn i Trondheim-selskapet dannet etter hvert [[Arctic Coal Company]], og i 1906 solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere ''Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani'' inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet.   

Fra [[1905]] startet amerikanerne i ''Arctic Coal Company'' også gruveinnslag andre steder i fjellsiden på vestsiden av Adventfjorden, og innledet den såkalte «amerikanertiden» i dette området.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Thor B. Arlov
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Svalbards historie
| utgave= 2. utgave
| utgivelsessted= Trondheim
| forlag= [[Tapir Akademisk Forlag]]
| side=256-257
| isbn=82-519-1851-0
}}</ref>

I [[1916]] overtok [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] (SNSK) all gruvevirksomhet i [[Longyearbyen]], og anla etter hvert en utskipingshavn for [[kull]] på Hotellneset, til avløsning for den gamle utskipningshavnen inne ved Sjøområdet i Longyearbyen. I [[etterkrigstiden]] ble kullhavnen utvidet og det ble anlagt en rekke brakker og kaianlegg. I [[1933]] ble [[Vestpynten fyr]] anlagt helt ytterst på neset, av [[Norsk Polarinstitutt|Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser]] erklært som verdens nordligste.<ref>Anders K. Orvin, ''Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjoner til Nordøst-Grønland i årene 1931-1933''.  Oslo, 1934. Side 31.</ref><ref group="note">I ettertid har det blitt oppført lykter lengre nord.</ref> Selve lykta har en høyde på 6,4 meter og har i ettertid blitt vernet som [[kulturminne]].<ref>Kulturminnesøk: [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Vestpynten2 Vestpynten] {{Wayback|url=http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Vestpynten2 |date=20131226192817 }}. Besøkt 7. mars 2013.</ref>

I [[1938]] startet prosjekteringen av [[Gruve 3]] i Platåberget, men driften ble ikke startet før i [[1969]]. Gruve 3 var en meget stor kullgruve som ble drevet i nesten tretti år, helt gjennom fjellet og ut i Bjørndalen på motsatt side. Kullet ble skipet ut fra lastehavnen på Adventpynten helt øst på Hotellneset, nedenfor Gruve 3. På dette stedet har SNSK fortsatt sitt kullager med hauger av kull for eksport, men utskipingen har de siste årene skjedd fra lastehavnen inne i Longyearbyen. 

[[Svalbard lufthavn Longyear]] ble anlagt i [[1974]] på Hotellneset til avløsning for sjøflyhavnen inne i Adventelva, og det er et større øvingsfelt for ABC-beredskap ved flyplassen, med fly og bygninger i fullskala-modeller. Det internasjonale [[Frøhvelvet]] ble bygget inn i deler av Gruve 3, og åpnet tidlig i [[2008]] i fjellskråningen over Hotellneset, like ved [[Trøndergruva]]s innslag.

== Referanser ==
<references />

== Noter ==
<references group="note" />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Polarnavn}}
* Per Kyrre Reimert, [https://web.archive.org/web/20131230235759/http://www.svalbardblues.com/longyearbyen/historie-longyearbyen/ Longyearbyens historie] - ''Svalbard Blues'', lokal historietjeneste.
* '''Kulturminner''' regnet fra sørøst mot nordøst og videre langs Blomsterdalen og Platåberget, regnet med klokken:
** {{Kulturminne|162111|Pettersenhytta (Andreashytta) fra mellomkrigstiden}}
** {{Kulturminne|131116|Ristet (russisk?) stein fra sent 1800-tall, på Vestpynten}}
** {{Kulturminne|136724|Norsk fyrlykt opprinnelig fra 1933, ytterst på Vestpynten}}
** {{Kulturminne|93043|Ermakstøtta og norsk sjømannsgrav mellom Vestpynten og Lagunen}}
** {{Kulturminne|158517|Titankrana, den store SNSK-kullkrana på Adventpynten}}
** {{Kulturminne|136719|Lagringsområdet med kulltipper like sør for Titankrana}}
** {{Kulturminne|143573|Lasteanlegget med brygge og fundamenter}}
** {{Kulturminne|160006|Lenhovdbrakka umiddelbart innenfor Lasteanlegget}}
** {{Kulturminne|158513|Gravplass like vest for kulltippene på lagringsområdet}}
** {{Kulturminne|159096|Hotellneset sør, rett sør for kulltippene}}
** {{Kulturminne|139515|Anneksjonsskilt i Blomsterdalen øst}}
** {{Kulturminne|124722|Den norske «Trøndergruva» fra 1903}}
** {{Kulturminne|158975|Gruveåpninger øst av Trøndergruva}}
** {{Kulturminne|158542|Gruve 3 prøvestoll fra utredningsperioden}}
** {{Kulturminne|158536|Gamle Gruve 3}}
** {{Kulturminne|158584|Stollinnslag}}
** {{Kulturminne|136717|Gruve 3}}
** {{Kulturminne|158959|Gruve 3 kulltipp}}


{{Koord|78.245|N|15.52|E|type:isle|vis=tittel}}
{{Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nes på Svalbard]]
[[Kategori:Longyearbyen]]
[[Kategori:Kulturminner på Svalbard]]
[[Kategori:Gruvedrift på Svalbard]]