Redigerer Hospitalsgata (Stavanger)

:::''Se [[Hospitalsgata|pekerside]] for flere forekomster av Hospitalsgata.''

{{Infoboks gate}}
'''Hospitalsgata''' i [[Stavanger]] går fra [[Laugmannsgata]] til [[Nytorget (Stavanger)|Nytorget]]. 

Et gammelt navn på den vestre delen av gata er Grindgata.

== Hospitalsområdet ==
Gata har fått sitt navn fra Hospitalet som  biskop Torgils i Stavanger fikk bygget i [[1272]], med tillatelse fra kong [[Magnus Lagabøte]]. Hospitalet lå øst for [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]] og nord for Hospitalgata. 

I enden av Hospitalgaten ligger [[Petrikirken ]] og [[Nytorget (Stavanger)|Nytorget]]. Haugen der kirken står ble tidligere kalt for Hospitalsfjellet. Det ble her årlig tent sankthansbål, og haugen ble derfor også gjerne kalt for Sankthanshaugen.

Ved graving omkring 1917 ble det funnet rester av likkister og menneskebein i hele bredden av Hospitalsgata. Det ble også funnet kranier utenfor kjøpmann Eskildsens butikk (Smedgata 10 og 12). Alderen på gravene er likevel ukjente, de kan ha hørt til kirkegården ved [[Hospitalkirken i Stavanger|Hospitalkirken]].

== Fra Nytorget til Klubbgata på Pedersgjerdet==
Området øst for Klubbgata og [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]] ble kalt for [[Pedersgjerdet]]. Denne delen av gata ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet.

Der gaten krysser [[Klubbgata]] ligger blant annet kjøpesenteret Arkaden. Her lå tidligere [[Den kombinerte innretning]], som var et kombinert sykehus, tvangsarbeidsanstalt og alderhjem. Da det ble nedlagt ble huset brukt til bibliotek og kemnerkontor, og det var en park her  – Petri park. Dr. Eyes vei og den nordlige delen av [[Asylgata]] forsvant da kjøpesenteret ble bygget.

På motsatt side av gata har [[Det norske misjonsselskap |Misjonselskapet]] bygget et stort bygg, der en blant annet finner Comfort Hotel Stavanger. Her lå tidligere Petri asyl (barnehage). Stiftelsen ble opprettet i 1839, og de første ti barna begynte på Petri asyl i februar 1844. Asylgata har naturlig nok sitt navn av asylet. I 1898 ble bygningen solgt til misjonsselskapet. I 1965 ble de gamle bygningene revet, og dagens bygg ble så satt opp. Først var det misjonselskapets eget St Svithun hotell, senere Grand hotell og nå har det blitt kjedehotell.

== Grinda, Skolebekken og Klubbgata ==
Et gammelt navn på den vestre delen av gata er Grindgata. Navnet er etter en grind som sto ved broa over Skolebekken. De som bodde ved grinda ble på 1700-tallet omtalt som Gitlef ved Grinden, Lars Anderssen ved Grinden og Jon Olsen ved Grinden. De bodde i Hospitalgata 9, der en i dag har Prix-butikken. 

Grinda markerte også bygrensen for Stavanger. Gikk en over broa var en utenfor Stavanger. Østsiden ble ikke en del av byen Stavanger før i 1849.

Mellom Hospitalgata og Jorenholmen ble Klubbgata opparbeidet slik den er nå i 1964, som riksvei 40.

== Fra Klubbgata til Laugmannsgata - Grindgata ==
Denne delen av gata kan være svært gammel, minst fra 1600-tallet og kanskje tilbake til middelalderen. Mellom Hospitalgata og Nygata lå [[Prahlehagen]], som hørte til Hospitalets eiendommer.

Samvirkelagets murhus på hjørne med Klubbgata er revet, og nybygget er bygd sammen med Arkaden med bro over Klubbgata og Hospitalgata.

På hjørnet med Klubbgata lå [[kveker]]nes hus – Vennenes forsamlinghus. Det ble bygget av kvekeren [[Endre Dahl]] midt på 1800-tallet. Det var et trehus i to etasjer med valmtak. I dag er det erstattet med Idunbygget, som ble bygget midt på 1960-tallet. Vi finner blant annet butikken «Dropsen» der forsamlingshuset lå.

Midt opp i bakken lå det gamle Politikammeret, Elektrisitetsvesenet og Sjømannsskolen. Det brant ned 13. mars 1929 sammen med to nabohus. Et lager av konfiskert brennevin eksploderte og gjorde at brannen ble verre. Det var en fem etasjers murbygning. 44 mennesker og 12 butikker ble husville. Flere av de som ble brannskadet var ikke assurert. Senere har blant annet Trygdekassen, Marnburgs møbelbutikk, og fra 2009 Ostehuset holdt til her. 

Øverst i krysset med Laugmannsgata (Laugmannsgata 7) lå Bolette Sophie [[Wieses pikeskole]] fra 1866 til 1899, men lokalet blir nå brukt som butikk. 

Bygningen mellom Ostehuset og Laugmannsgata 7 ble satt opp i 2009. Dette var tidligere bakgården til Laugmannsgata 7. [[Anders Bærheim]]  skrev at da en bygde Hospitalgata 4 (Ostehuset), skal det ha vært funnet en del klebersteiner som kan ha vært tilhogde, uten at Bærheim hadde sett dem. Denne eiendommen er like nedenfor Laugmannsgata 7. Ved gravingen i 2006 ble det funnet fragmenter av kleberstein i Laugmannsgata 7.  Videre ble det funnet en gammel mur med steinheller en god meter under bakken som gikk i retning sørøst-nordvest, og steinheller til et golv. De ble ikke gravd fram.  Grunnmuren samsvarte ikke med dagens eiendomsgrenser, men ble av [[Stan Reed]] vurdert skjønnsmessig å være fra etter reformasjonen. 

I den øverste delen av gateløpet er det innkjøring til parkeringsanlegget. I krysset med Laugmannsgata endte Hospitalgata på [[Hestetorget]]. Hospitalgata forsetter forbi Laugmannsgata i et lite smau som blir kalt for Løiningsmauet.

== Se også ==
* [[Den kombinerede Indretning]]

== Litteratur ==
* Anders Bærheim: PA 1, IX, bok V i Statsarkivet i Stavanger. 
* [[Arne Kvitrud]]: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
* Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger på 1701-1807 – http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm.
* [[Bernhard Lund]]: Navnet som ga gatenavnet Endre Dahl, Stavanger Aftenblad, 7. oktober 1967.
* "G.P.": Pedersgjerdet, avisa Stavangeren, 29. juli 1939.
* Inger Marie Jensen: Sagnkvinne og lærerinne ga navn til gater, Stavanger Aftenblad, 7. januar 1997.
* [[Katharina Lorvik]]: Laugmannsgate 7, Stavanger, Rapport Arkeologiske utgravinger Bergen 18/2007, NIKU, 2007.
* Om. Lunde: Hospitalet på St. Peters plass, litt om Hospitalkirken. Stavangeren, 10.9.1932.
* "Pensjonist": Minner fra en gammel gate, 18. desember 1967.
* [[Rasmus Tveteraas]]: St. Petri asyl, Stavanger Aftenblad, 29. mars 1922.
* [[Stan Reed]]: Innberetning om arkeologisk befaring ved Laugmannsgaten 7, Gnr/Bnr 55/1657, Stavanger kommune, Rogaland fylke. NIKU, 2006.
* Stavanger Aftenblad: Jubilæum, 30. oktober 1896.
* Stavanger Aftenblad: Frk. Wieses eiendom, 24. januar 1899. 
* Stavanger Aftenblad: Bolette Wiese startet den første pikeskole i Stavanger.
* Stavanger Aftenblad: Midt i byen lå frk. Wieses pikeskole, 13. april 1962.
* Stavanger Aftenblad: Byggekvote til Misjonsselskapet, Ankerbygget og Idungården, 15. februar 1966.
* Stavanger Aftenblad: 50 år siden den store Politikammerbrann, 13. mars 1979.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Stavanger]]