Redigerer Hose

[[Fil:Thorsberg Trousers.jpg|thumb| Beinklær fra [[jernalderen]] omkring 350 funnet i myra [[Thorsbjerg Mose]] i Nord-Tyskland. [[Buksa]], eller [[brok]]en, består av sammensydde hoser, det vil si buksebein, med påsydd hel fot, men har ellers et forbausende moderne [[snitt|formsnitt]], blant annet med stropper til å feste beltet.]]
[[Fil:Giorgione 011.jpg|thumb|To italienske menn med moteriktige ettersittende [[bukser]] eller [[brok|brøker]] omkring 1500. Mannen til venstre bærer bukser som er delt inn i en [[knebukse]] øverst og [[strømper]] nederst. Den andre har bukser dekorert med spalter rundt det ene låret der fôret under synes, og en pungformet [[skamkapsel]] eller [[buksesmekk]]. Slike [[strømpebukse]]aktige beinklær har også blitt kalt hosebrok, det vil si «strømpebukse», eller brokhoser.]]
[[File:Piero, battaglia di eraclioe cosroe, dettaglio.jpg|thumb|Detalj fra [[Piero della Francesca]]s freske ''Kampen mellom [[Herakleios]] og [[Khosrau_II_av_Persia|Khosrau]]'' fra ca. 1460 viser hvordan [[mi-parti]]-fargede hoser ble festet til vamsen. Hoser (strømpeliknende buksebein) av ull og underbukse av lin var vanlig beinklær i middelalderen. Plaggene blir kalt ''chausses'' og ''braies'' på engelsk. ]]
[[Fil:Thomas howard suffolk.jpg|thumb|Thomas Howard, den første jarlen av [[Suffolk]], oppkledt i [[Hosebåndordenen]]s seremonidrakt slik den var tilpasset moten i [[1598]]. Foruten reglementert kappe og andre utsmykninger bærer han et blått [[hosebånd|hose- eller strømpebånd]] under venstre kne.]]
'''Hose''' eller '''hoser''' er en eldre betegnelse på lange eller korte [[strømpe]]r og på forskjellige strømpeliknende beinklær, ofte med hel fot, som ble båret av menn i Europa før og i [[middelalderen]]. Hoser ble som regel båret sammen med [[brok]] i form av [[knebukser]] eller side [[underbukser]].

== Historikk ==
{|
|[[Fil:Braies.jpg|thumb|left|Franske [[bønder]] avbildet i et illuminert bibelmanuskript fra [[1200-tallet]]. Mannen til venstre har lange hoser i form av løse buksebein knyttet til livet og båret sammen med myke sko. Ellers bærer de blant annet ulike typer [[brok|brøk]]er og skrevkleder, en slags [[underbukse]]r som avløste det tidligere [[lendeklede]]t, også kalt ''brouche''  eller ''braies'' på fransk og engelsk. På hodet har alle [[kveif]].]]

Fordi det er få gode draktfunn fra gammel tid og avbildningene i [[manuskript]]er, [[kirke]]bygg og andre steder kan være misvisende, er det litt usikkert hvordan folk flest faktisk gikk kledt før og i middelalderen I Europa. Det er imidlertid mye som tyder på at det var stor variasjon i bruken av [[sko]] og beinklær. 

Mennenes bukser stammet fra ridende steppefolk, og kom til [[Norden]] allerede i [[jernalderen]]. [[Gallerne]] brukte bukser som rakk til knærne eller anklene, mens [[germanerne]] brukte bukser med lange bein. Romerne kalte slike «[[barbarer|barbariske]]» bukseplagg, ofte av ull, ''[[braccae]]''. I tillegg brukte en hoser som bare dekket foten og leggen. Hvis de var av [[vadmel]], måtte en også bruke sko, men det fantes også hoser av [[lær]] og skinn som dekket fot, legg og lår og ble båret som en langskaftet [[støvel]]. Slike lange, løse buksebein, på engelsk kalt ''[[chausses]]'', var vanlige i middelalderen . De ble båret over kortbukseliknende underbukser av lin, kalt ''[[brouche]]'' («brok») og ''[[braies]]'' på fransk og engelsk. 

I middelalderen bar både kvinner og menn sid [[kjortel]]. Under hadde menn [[skjorte]] samt bukser eller lange hoser kombinert med [[brok]] eller skrevklede, en slags side, vide [[underbukse]]r, ofte knelange. Hosene ble knyttet til et bånd i livet, en tidlig variant av [[strømpeholdere]]. Da mennenes kjortler ble kortere og fikk form som halvlange [[tunika]]er, trøyer og polstrede [[vams]]er med belte om hoftekammen, ble de løse hosene og skrevkledet på [[1300-tallet]] avløst av lange, ettersittende [[tights]] som framhevet linjene i beina . Slike trange bukser var egentlig sammensydde hoser som var utstyrt med en lommeliknende klaff eller [[skamkapsel]] som [[buksesmekk]]. Buksene kunne ha to eller flere farger ([[mi parti]]) og være dekorert med [[grafisk]]e, ofte asymmetriske mønstre og spalter. 

De tyske [[pludderhose]]ne var en spesiell type stoffrike posebukser som særlig utviklet seg fra [[landsknektene]]s bruk av trange bukser dekorert med spalter og fôr i sterke farger. Denne moten bredte seg til flere land på 1500-tallet og ble særlig populær i Spania i en kort, gresskarformet variant. Spanske menn brukte ellers lange, enkle bukser.

Etterhvert overtok sko, strømper og knebukser i forskjellige varianter for de gamle hosene og trange buksene. For å forsterke inntrykket av sterk leggmuskulatur var det i den euopeiske herremoten fra 1500- til inn på 1800-tallet ikke uvanlig å legge inn fyllstoff i strømpene.<ref>[http://books.google.no/books?id=Sz_ooVnLxW0C&pg=PA110&lpg=PA110&dq=false+calves+stockings&source=bl&ots=E_xwB3Ovm7&sig=CrO24Vu8K4ZEbobpYQyidnbe-so&hl=no&sa=X&ei=aJT9UOmUNqmG4ASxr4DgBA&redir_esc=y#v=onepage&q=false%20calves%20stockings&f=false Susan Vincent: ''The Anatomy of Fashion: Dressing the Body from the Renaissance to Today'', side 110-112]</ref>

Løse hoser i form av strikkede strømper til opp på kneet eller låret  kunne holdes oppe med [[hosebånd|hose- eller strømpebånd]]. Hosebånd kunne på dansk også kalles ''hoseøl''.

Hoseliknende [[leggings]] eller stutthoser forsterket som en [[brynje]] var i bruk som beskyttende beinklær for soldater inntil [[rustning]]er med metallplater overtok på 1300-tallet.

Stunthoser var strikkete ullstrømper uten føtter som ble holdt fast under foten med en reim.
|}
=== Etymologi ===
* ''Hose'' stammer fra det [[gammelnorsk]]e ordet ''hosa'' og er i slekt med ord som ''[[hus]]'' og ''[[hylster]]''. ''Hose'' brukes i moderne [[engelsk]] både om strømper, «strømpeformede rør» (vannslanger og liknende) og historiske strømpeplagg. Moderne [[strømpebukser]] kalles på amerikansk ''pantyhose''. På [[tysk]] er ''Hose'' fortsatt det vanlige ordet for «bukse», for eksempel i ord som [[Lederhosen]], det vil si tradisjonelle korte, tyske lærbukser.

* Ordet ''hose'' er på norsk fremdeles i bruk i [[metafor]]en «som fot i hose», det vil si «like lett (å utføre) som å tre en fot ned i en strømpe». Uttrykket kan også forstås som at strømpa passer til foten og sitter «som skreddersydd», det vil si at noe passer godt, er riktig og stemmer.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?aselect=Fod&query=fod Dansk ordbog om «fod i hose»]</ref> Å «gjøre sine hoser grønne» er et gammelt uttrykk som vil si å innynde seg hos en kvinne, gjøre forsiktige, erotiske tilnærmelser eller gå på [[frieri|frierføtter]]. [[Grønn]] brukes i denne sammenhengen om noe som virker tiltalende, innsmigrende og behagelig.

* Ordet ''hose'' går igjen i flere gamle betegnelser på dansk og norsk. En ''hosebinder'' var en person som strikket strømper, mens en ''hosekone'' eller ''hosekælling'' (dansk for «strømpekjerring») var en kone som strikket eller stoppet strømper, et tilnavn som også kunne brukes i overført betydning om en underkuet person som blir kommandert av andre. En ''hosekræmmer'' var en [[kremmer]] som handlet med ull- og lintøy, nattkjoler og [[undertøy]]. ''Hosekram'' var derfor handel med undertøy, særlig [[underbukser]] for menn, på samme måte som ''hosebod'' var et lite utsalgssted der en kunne kjøpe slikt. ''Hosepind'' er et gammelt navn på [[strikkepinne]], mens kanten på strømpeskaftet kunne kalles ''hosekrave''.

* Stedsnavnet [[Hosanger]] i Hordaland er antakelig dannet av ordene ''hose'',  det vil si «lang strømpe», og ''angr'', «fjord», og henviser til formen på fjorden.

== Se også ==
* [[Strømper]]
* [[Fotklede]]
* [[Bukser]]
* [[Brok]]
* [[Hosebånd]]
* [[Pludderhoser]]
* [[Lederhosen]]
* [[Leggings]]
* [[Mamelukk (klesplagg)]]
* [[Vadestøvler]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
<!-- * [http://www.personal.utulsa.edu/~Marc-Carlson/cloth/bockhood.html Middelalderbukser]
 -->
* [https://web.archive.org/web/20070912065248/http://www.forskning.no/Artikler/2007/mars/1174923225.11 Virkelighetens middelalderklær i Norge]
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=hose&submit=S%F8g Oppslagsordet «Hose» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (dansk ordbakgrunn)]
* [https://web.archive.org/web/20090303074912/http://www.larp.com/midgard/hosen.htm Mønster for lange hoser fra middelalderen (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20080327025635/http://www.randyasplund.com/browse/medieval/chauss2.html Hvordan lage hoser og underbrok (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20110904075602/http://www.randyasplund.com/browse/medieval/chausse1.html Om hoser (''chausses'') og underbukser (''braies'') i middelalderen (på engelsk)] 
* [https://runeberg.org/dagligt/4/0068.html ''Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede'' om hoser i middelalderen og renessansen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bukser]]
[[Kategori:Historiske klær]]
[[Kategori:Klesdrakt i middelalderen]]