Redigerer Hornindalsvatnet

{{Infoboks innsjø
| navn = Hornindalsvatnet
| bilde = Hornindalsvatnet.jpg
| bildetekst = Hornindalsvatnet sett fra Grodås
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Vestland]], [[Møre og Romsdal]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Stad (kommune)|Stad]], [[Volda]]
| vassdrag = 
| areal = 50,76
| areal_ref = <ref name="NVE Atlas – Innsjødatabase"/>
| høyde = 53
| høyde_ref = <ref name="NVE Atlas – Innsjødatabase"/>
| lengde = 24
| bredde = 3,3
| dybde = 514
| snittdybde = 237
| dybde_ref = <ref name="NVE Atlas – Dybdekart"/>
| nedbørfelt = 381,68
| nedbørfelt_ref = <ref name="NVE Atlas – Dybdekart"/>
| volum = 12,06
| volum_ref = <ref name="NVE Atlas – Dybdekart"/>
| tilløp = [[Horndøla]], [[Sindreelva]], [[Vikaelva (Stad)|Vikaelva]], [[Melheimselva]] (Heggjadalselva)
| utløp = [[Eidselva (Stad)|Eidselva]]
| koord utm = 32V 351495 6867687
| posisjonskart = Vestland
| breddegrad = 61.93
| lengdegrad = 6.31
| koordinatregion = NO-14
}}
'''Hornindalsvatnet''' er en [[innsjø]] i [[Stad (kommune)|Stad]] og [[Volda]] [[kommune]]r. Med sin maksimale dybde på 514&nbsp;[[meter|m]] er den [[Europa]]s dypeste innsjø. Største dyp er mellom [[Holmøyane]] og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten ved målinger foretatt i 1931. Innsjøen har et volum på 12,06 km<sup>3</sup> som er det fjerde største volumet i en norsk innsjø. Innsjøen har tilsig fra et [[Nedbørfelt|nedbørsfelt]] på 378 km<sup>2</sup> og ble regulert i 1964.<ref name="Tollan"/><ref name="Dybdekart"/><ref name="NVE1984">{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar mfl | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref> [[Horndøla]] har et nedbørsfelt på 137 km<sup>2</sup> ved utløpet ved Grodås.<ref name=":7">{{Kilde bok|tittel=Flomberegning for Horndøla. Hornindal kommune, Sogn og Fjordane (89.C20). Rapport 7/2016.|etternavn=Leine|fornavn=Anne-Live Øye|utgiver=[[NVE]]|år=2016|isbn=978-82-410-1197-9|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

Stort volum og beskjedent nedbørsfelt gjør at vann i gjennomsnitt sirkulerer langsomt gjennom innsjøen, teoretisk oppholdstid er over 16 år.<ref name="nina-fakta">{{Kilde www|url=https://www.nina.no/%C3%98kosystemer/Elver-og-innsj%C3%B8er/Fisk-i-store-innsj%C3%B8er/Hornindalsvatnet|tittel=Hornindalsvatnet|besøksdato=2023-10-02|verk=www.nina.no|forlag=[[Norsk institutt for naturforskning]]}}</ref> Det er den største naturlige innsjøen på [[Vestlandet]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Os, Edvard  | tittel = Eid og Hornindal | forlag = Oslo : Brødr. Jørgensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024023 | utgivelsesår = 1953 | side = 12}}</ref> Innsjøen har avløp til [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]] gjennom den 6 km lange [[Eidselva (Stad)|Eidselva]] og innsjøen er topografisk en del av [[Nordfjord (fjord)|Nordfjordens]] system ved at innsjøen er en forlengelse av fjorden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Europas dypeste innsjø og litt om andre vann i indre Nordfjord|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography|doi=10.1080/00291953208621993|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00291953208621993|dato=1932|fornavn=Kaare Munster|etternavn=Strøm|serie=|språk=en|bind=4|hefte=1-3|sider=93–107|issn=0029-1951|besøksdato=2023-10-02}}</ref><ref name=":3" /> 

Det går veier langs innsjøen nesten helt rundt. [[Europavei 39|E39]] går på sørsiden. <ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/vestland/089-3-hornindalsvassdraget/|tittel=089/3 Hornindalsvassdraget - NVE|besøksdato=2023-10-02|dato=7. juni 2023|språk=nb|verk=www.nve.no}}</ref> Kjøsapollen, en grunn bukt i nordøstre del av innsjøen, er innsnevret av en 120 meter lang veifylling i forbindelse med [[Kjøs bru]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2595789|tittel=E39 over Kjøsapollen i Hornindal - verknad for økologisk tilstand|etternavn=Hobæk|fornavn=Anders|etternavn2=Mjelde|fornavn2=Marit|dato=2019|utgiver=Norsk Institutt for Vannforskning|isbn=978-82-577-7104-1}}</ref> Vannet i innsjøen er helt klart til forskjell fra andre innsjøer i Nordfjord og regnes som den klareste innsjøen i Norden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.volda.kommune.no/tenester/kultur-og-fritid/turisme-og-friluftsliv/attraksjonar-i-volda/hornindalsvatnet/|tittel=Hornindalsvatnet - Volda kommune|besøksdato=2023-10-02|verk=www.volda.kommune.no}}</ref> 

Vassdraget har noen mindre, eldre kraftutbygginger og er vernet mot videre utbygging.<ref name=":6">{{Kilde bok|tittel=ØKOSTOR 2021 Basisovervåking av store innsjøer. NIVA-rapport 7781-2022|utgiver=Miljødirektoratet/ Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Akvaplan-niva|år=2022|isbn=978-82-577-7517-9}}</ref> En liten del av nedbørfeltet er overført til [[Tussa kraftverk]].<ref name=":7" />

==Geografi==
Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut<ref name="NVE Atlas – Dybdekart"/> (eldre kilder oppgir 40 år<ref name=":1"/>). Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter om sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.<ref name=":1" /> Nedbørsfeltet er relativt tynt bosatt.<ref name=":6" /> Årsnedbøren i nedbørfeltet er på 1500 mm i lavere områder til 2500 mm i fjellene i nord.<ref name=":7" />

Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid ([[yngre dryas]]) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.<ref name=":0" /><ref name="JN95"/> 

[[Amund Helland]] målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene.<ref name=":1" /> I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.<ref name=":2" />  Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai.<ref name=":1" /> 

Hornindalsvassdraget strekker seg i nord til [[Hornindalsrokken]] og grenser til Langedalselva ([[Hellesylt]]) i nord og [[Strynevassdraget]] i øst. Innsjøen utgjør en stor del av den lavtliggende delen av vassdraget. I tillegg til [[Horndøla]] som renner ut ved [[Grodås]] løper mange små bekker renner rett ut i vannet<ref name=":3" />

=== Fisk ===
[[Fil:Hornindalsvatnet map.png|thumb|left|Hornindalsvatnets plassering mot øst i [[Nordfjord (region)|Nordfjord]]]]

Vannet har god fiskebestand, med [[røye]], [[ørret]], [[europeisk ål|ål]], trepigget [[stingsild]]<ref name="nina-fakta" /> og [[laks]].<ref name=":1" /> Ørreten er storvokst ("storaure").<ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/215889|tittel=Vandringsmuligheter for laksefisk ved vegkulverter, og potensial for vegforurensning av innsjøer i Sogn og Fjordane 2012|etternavn=Bækken|fornavn=T.|etternavn2=Bergan|fornavn2=M.|dato=2012|utgiver=Norsk institutt for vannforskning|isbn=978-82-577-6070-0|språk=en}}</ref> Laksebestanden beskrives i 2021 som svært dårlig etter kvalitetsnormen for villaks på grunn av lav genetisk integritet.<ref name=":6" /> Laksen og ålen kommer opp fra [[Nordfjord (fjord)|Nordfjorden]] og videre opp [[Eidselva (Stad)|Eidselva]] og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved [[Grodås]] for å gyte. Ørreten går opp i [[Horndøla]] og andre mindre elver og bekker. 

=== Vannkvalitet ===
Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel [[Oldevatnet]]) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra [[isbre]]er.<ref name=":0" /> Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.<ref name="Eie" /> Vannet er bløtt med pH på rundt 6 og saltfattig, og undersøkelser i 1988 konkluderte med at innsjøen har liten motstand mot forsuring. PH på rundt 6 tydet på at området i liten grad var påvirket av [[Sur nedbør|sur nedbør.]] Det ble i 1988 påvist høyt innhold av tarmbakterier i tilførselselvene hovedsakelig fra urenset kloakk.<ref name="Niva1988">{{Kilde bok|url=https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/205295|tittel=Befaring og undersøkelse av tilløpsvassdrag til Hornindalsvatnet|etternavn=Holtan|fornavn=H.|dato=1988|utgiver=Norsk institutt for vannforskning|isbn=978-82-577-1456-7|språk=en}}</ref> Målinger publisert i 2021 har oppgitt pH til 6,3-6,8 med årsmiddel 6,5.<ref name=":6" /> Innsjøen er så stort at forurensing fra vei (f.eks. salting om vinteren) antas å ha liten betydning.<ref name=":5" /> I Kjøsapollen er det en økning av [[humus]] utover sommeren slik at sikten blir liten sammenlignet med resten av innsjøen.<ref name=":4" />

Nedbørfeltet består stort sett av harde og kalkfattige bergarter noe som gir [[Ion|ionefattig]] vann. Det er mest skog og snaufjell samt litt jordbruk nær innsjøen. Det er svært lite [[fosfor]] og lite [[humus]] vannet, noe som gir lite [[Alge|algvekst]] og svært klart vann (siktedybde på over 10 meter). Det er svært lite forsuring og [[Eutrof|eutrofiering]] (plantevekst på grunn av stor tilførsel av næring) og det er lite gjødslingseffekt fra jordbruket i nedbørsfeltet. Det er lite innhold av metaller som jern og aluminium. Det er flere arter alger (f.eks. gullalger, kiselalger og grønnalger) med liten samlet biomasse. Det finnes små krepsdyrplankton. Om sommeren når overflatesjiktet (ned til 15 meter) 17 °C mens dypvann holder 6°C.<ref name="nina-fakta" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=eutrofiering|url=https://snl.no/eutrofiering|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2023-10-02|språk=no|fornavn=Johannes|etternavn=Kjensmo}}</ref><ref name="Niva1988" />

I senere tid{{når|Tid må angis absolutt, ikke relativt}} har de fleste bostedene rundt vannet blitt knyttet opp mot et moderne renseanlegg, noe som gjør at den største kilden til urenheter i vannet nå kommer fra landbruket og fra nedbør.

==Samferdsel==
[[File:Hornindalsvatn - no-nb digifoto 20160226 00028 NB MIT FNR 06336 (cropped).jpg|thumb|Den grunne Kjøspollen er en liten gren av innsjøen mot øst. [[E39]] går langs [[Kjøs bru]] over pollen. Vann strømmer mellom pollen og resten av innsjøen gjennom en smal (8 meter bred) åpning under broen.<ref>Golmen, Lars og Einar Nygaard (1997): ''Riksveg 60 Kjøsapollen i Hornindal. Vurderinga av kulvert og vassutskifting''. Rapport LNR 3643-97. NIVA-Norsk institutt for vannforskning. Pollen får vanntilførsel hovedsakelig i Sindreelva i det sørøstlige hjørnet.</ref><ref name=":5" /> Foto fra 1948 før broen ble anlagt.]]
[[Fil:Storehornet.jpg|thumb|Innsjøen sett fra fjelltoppen Storehornet]]
[[Den trondhjemske postvei|Postvegen Bergen-Trondheim]] gikk med båt mellom Kjøspollen og Grodås.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordstrand, Ingemar | utgivelsesår = 1996 | tittel = Postvegen Bergen-Trondheim | isbn = 8252145914 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061800086 | side = }}</ref>

I 1880 kom den første dampbåten til Hornindalsvatnet. Dampbåten «Dølen» ble trukket med 100 hester og håndkraft fra fjorden ved Nordfjordeid. Arbeidet tok seks uker, og til sammen 600 mann deltok i arbeidet.<ref name=":0" /> Dølen ble i 1916 kappet i to og forlenget med et par meter for å håndtere den økende trafikken.<ref name=":1" /><ref name="Lillestøl"/> «Dølen» ble bygget i 1868 og hadde gått en tid på Sørlandet. Båten hadde omkring 15 anløpssteder rundt innsjøen.<ref name=":2"/> «Dølen» gikk i rute til 1952, da ble «Honndølen» satt inn og den tjente til 1974. [[Nordfjordeid]] ligger på eidet mellom fjorden og innsjøen. [[Grodås]] ligger ved innsjøens innerste ende der den egentlige Hornindalen munner ut.<ref name=":0"/> I 1997 ble en ny Dølen tatt i bruk til charterturer på innsjøen.<ref name=":2" />

[[E39]] og [[riksveg 15|riksvei 15]] går i felles trase langs sørsiden av innsjøen, E39 går også rundt østenden i felles trase med fylkesvei 60. På nordsiden går fylkesvei 664 til [[Otterdal]], flere kilometer av denne veien ble vasket bort under orkanen [[Ekstremværet Dagmar|Dagmar]] i 2011.<ref name="NRK"/> Vegen til Otterdal ble opprinnelig anlagt i 1964-1965 samtidig med vegen til Navelsaker. I 2020 ble veiene til Navelsaker ([[Fylkesvei 5744|fv. 5744]]) og Otterdal ([[Fylkesvei 5829|fv. 5829]]) rangert av Statens vegvesen som de mest rasutsatte i landet.<ref name="NRK rasfarlege vegar"/> Masse fra driving i av [[Kjøshammartunnelen]] (1967-1969) ble brukt til å lage veifylling og [[Kjøs bru]] over Kjøspollen for nåværende E39/[[fylkesvei 60]].<ref name="Lødemel"/>

På 1960-tallet ble Kjøsapollen i østenden av Hornindalsvatnet stengt av etter bygging av Kjøs Bru. Bare en liten passasje midt på brua knytter pollen sammen med resten av innsjøen. Dette har gjort at Kjøsapollen er begynt å gro til.{{tr}} Fyllingen over sundet mellom pollen og innsjøen er 120 meter lang og åpningen mellom pollen og innsjøen er 8x2 meter.<ref name=":8" /> 

På grunn av svingninger i vannstanden i Hornindalsvatnet strømmer det 20 % av tiden vann inn i pollen fra innsjøen, dette kan skyldes egensvingninger i Hornindalsvatnet med om lag 1 time bølgeperiode. Pollen er 1600 meter lang med største dybde 28 meter, under broen er det om lag 2 meter dypt. Innenfor veifyllingen har det til dels vært dårlig vannkvalitet med mye [[fosfor]] noe som trolig skyldes tilførsel av næringssalter.<ref name=":8">Golmen, Lars og Einar Nygaard (1997): ''Riksveg 60 Kjøsapollen i Hornindal. Vurderinga av kulvert og vassutskifting''. Rapport LNR 3643-97. NIVA-Norsk institutt for vannforskning. Pollen får vanntilførsel hovedsakelig i Sindreelva i det sørøstlige hjørnet.</ref>

Hornindalsvatnet maraton blir årlig arrangert i slutten av juli.

I 2023 ble det annonsert sightseeingstilbud med batteridrevet [[RIB]] på innsjøen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morenytt.no/nyheiter/i/EQM99l/ny-satsing-elektrisk-ribbaat-paa-europas-djupaste|tittel=(+) Ny satsing: Elektrisk ribbåt på Europas djupaste|besøksdato=2023-10-02|dato=2023-10-02|fornavn=Gunnhild Sindre|etternavn=Fjordingen|språk=no|verk=morenytt.no}}</ref>

== Se også ==
* [[Liste over innsjøer i Sogn og Fjordane]]

==Referanser==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Tveit, Olav Jakob | utgivelsesår = 1998 | tittel = Indre Nordfjord | isbn = 8252031609 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081804004 | side = }}</ref>
<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1936 | tittel = Nordfjord i tekst og billeder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kjenn ditt land | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111907628 | side = }}</ref>
<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Frislid, Ragnar  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Med båt bak alle blåner | isbn = 8252924611 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407184 | side = }}</ref>
<ref name="Dybdekart">NVE: [http://gis3.nve.no/dybdekart/1807a.pdf Dybdekart for Hornindalsvatnet]</ref>
<ref name="Eie">{{Kilde bok | forfatter = Eie, Jon Arne | utgivelsesår = 1996 | tittel = Elver og vann: vern av norske vassdrag | isbn = 8250422414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032800051 | side = }}</ref>
<ref name="JN95">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Indre Nordfjord: geologi og landskap | utgivelsessted = Oppstryn | forlag = Jostedalsbreen nasjonalparksenter | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062438200 | side = }}</ref>
<ref name="Lillestøl">{{Kilde bok | forfatter = Lillestøl, Karl | utgivelsesår = 1937 | tittel = Hornindal herad gjenom hundrad år, 1837-1937 | utgivelsessted = Sandane | forlag = [s.n. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924034 | side = }}</ref>
<ref name="Lødemel">{{Kilde bok | forfatter = Lødemel, Halfdan | utgivelsesår = 1987 | tittel = Hornindal kommune 1937-1987 | utgivelsessted = [Grodås] | forlag = [Kommunen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108045 | side = }}</ref>
<ref name="NRK">{{Kilde avis|tittel=Her vaska "Dagmar" vekk vegen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/her-vaska-_dagmar_-vekk-vegen-1.7931594|besøksdato=2017-05-03|etternavn=|fornavn=|dato=27. desember 2011|side=|språk=no|sitat=}}</ref>
<ref name="NVE Atlas – Dybdekart">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=13. juni 2015}}</ref>
<ref name="NVE Atlas – Innsjødatabase">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase |dato=13. juni 2015}}</ref>
<ref name="Tollan"> Arne Tollan: ''Vannressurser'', Universitetsforlaget 2002. ISBN 82-15-00097-5</ref>
<ref name="NRK rasfarlege vegar">{{Kilde avis|tittel=Dominerer skrekkliste: Seks av dei ti mest rasfarlege vegane ligg i Vestland|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/vestland/vegvesenet-med-rangering-av-rasfare_-seks-av-dei-ti-mest-rasfarlege-vegane-ligg-i-vestland-1.14872698|besøksdato=2017-05-03|etternavn=|fornavn=|dato=10. oktober 2024|side=|språk=no|sitat=}}</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://gis3.nve.no/dybdekart/1807a.pdf Dybdekart hos NVE, utarbeidet i 1931 (PDF)]

{{Hornindalsvassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Nordfjord]]
[[Kategori:Stads geografi]]
[[Kategori:Innsjøer i Volda]]
[[Kategori:Severdigheter i Vestland]]
[[Kategori:Hornindal]]
[[Kategori:Severdigheter i Møre og Romsdal]]