Redigerer Horg (kult)

{{Se også|Hov (kultplass)}}
'''Horg''' ([[norrønt]] ''hǫrgr'', flertall ''hǫrgar'') er en [[norrøn]] betegnelse på et [[Ofring|offersted]] eller en form for [[alter]] i førkristen tid i [[Norden]].<ref name= Lind107>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Side 107</ref> Horg henger sammen med [[Hov (kultplass)|hov]] i den betydning at begge er former for kultsteder.

Det norrøne ordet ''hǫrgr'' betyr «steinsetting», «haug» eller «røys».<ref name=steinsland284>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion'', side 284</ref> Kildene er uklar hvordan en horg så ut og hvordan ritualene artet seg. [[Hov (kultplass)|Hov]] (fra norrønt ''hof'') er språklig sett det samme som [[tysk]]e ''Hof'', bondegård, og går ofte igjen i norske og islandske stedsnavn.<ref name=steinsland284/> En grov forenkling er at horg var ritualer utendørs og hov innendørs, men dette skillet må ikke oppfattes absolutt ettersom [[Snorre Sturlason]] kaller ''Vengolv'', hallen til [[Åsynjer|åsynjene]], for horg<ref name= Lind107/> og hov kunne også eksistere utendørs. En vanskelighet med et klart skille er at begge begrepene ble tidvis koblet sammen. I ''[[Voluspå]]'' nevnes det at «horg og hov høyt tømret» siden tidenes morgen.<ref name="Nasstrom87"/>

Under arkeologiske utgravinger på et areal på Ranheim i [[Trondheim]] i 2010 ble det gjort funn av et førkristent anlegg som ble tolket som et [[Veet på Ranheim|kultsted, et ve]], der det også var en kunstig steinsamling som ble tolket som en horg.<ref>{{Kilde www |url=http://www.transpersonlig.no/ranheim.pdf |tittel=Artikkel av arkeolog Preben Rønne om veet med horgen på Ranheim i Trondheim |besøksdato=2012-01-19 |arkiv-dato=2014-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140824160850/http://www.transpersonlig.no/ranheim.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Etymologi ==
Begrepet «horg» stammer fra [[urgermansk]]e ''*harruga-'', som igjen går tilbake til [[indoeuropeisk]] ''*kar-'', ''*ker-'', «hard»; ordet foreslås beslektet med det norske ordet «hard», det [[gammelengelsk]]e ''hearg'', «hedensk tempel»; og [[gælisk]] ''carn'', «steinhaug».<ref>{{cite book|last1=de Caprona|first1=Yann|title=Norsk etymologisk ordbok tematisk ordnet|date=2014|publisher=Kagge Forlag AS|location=Oslo|isbn=978-82-489-1054-1|edition=5. opplag/|page=215}}</ref> Det kan også gjenfinnes i [[gammelhøytysk]]e ''haruc'' (flertall ''harugâ'') og det gammelengelske ''hearg'' (flertall ''heargas'') kan gjenfinnes overlevd i stedsnavn som eksempelvis [[Harrow (distrikt)|Harrow]], i dag en bydel i [[London]], og betyr «hellig sted».<ref>Simek (2007): Dictionary of Northern Mythology, side 156</ref> I Sverige ble formen ''harge'' benyttet mens danskene benyttet ''harr'', som antagelig inngår i det moderne navnet Har(r)eskoven. I nærheten av [[Sumba]] på [[Færøyene]] finnes en lokalitet kalt Hørg. I Norge finnes stedsnavnet [[Horg]].

[[Jacob Grimm]] lister opp i verket ''Deutsche Mythologie'' ordet ''haruc'' og nevner at det kan oversettes med blant annet de [[latin]]ske begrepene ''fanum, delubrum'' (tempel, helligdom), ''lucus, nemus'' (lund) og det [[gresk]]e ''temenos'' (hellig grunn). Teksten ''nemus plantavit: forst flanzôta, edo haruc, edo wih''<ref>Diut. 1, 492</ref> («han plantet en lund, eller ''haruc'' [horg] eller wih [vi]») var ifølge Grimm et tegn på at ''haruc'' likesom ''wih'' opprinnelig betydde «hellig lund». I det [[angelsaksisk]]e diktet ''[[Beowulf]]'' finnes ordet ''heargtrafum''.<ref>Beowulf 349</ref> [[Britt-Mari Näsström]] mener disse referansene tyder på at horgen var en gammel form for kultplass, og oversetter ''heargtrafum'' som «horgteltet», et sted hvor folk ofret for å unnslippe uhyret [[Grendel]] i ''Beowulf''.<ref name= Nasstrom87>Näsström, Britt-Mari (2001): Blot, side 87</ref>

I det [[Germanere|germanske]] lovverket ''[[Lex Ripuaria]]'' fra [[600-tallet]] er begrepet ''harahus'', «hellig-hus», blitt overlevert fra [[Hedendom|hedensk]] tid, det refererer til en form for domshus, opprinnelig oppført i tre.

== Opprinnelse ==

Begrepet horg har vært i allmenn bruk i [[tidlig middelalder]] og i [[vikingtiden]]. Flere kilder understreker den religiøse funksjonen og enkelt henviser til en steinsetting hvor det antagelig også var oppstilt former for gudestatuer rundt. Det synes også som det enkelte steder ble oppført en bygning om horgen, men det synes som de fleste sto ute i friluft. Selve steinsetting ble antagelig benyttet til ofringer, for eksempel slaktoffer for dyr,<ref>Brink, Stefan (1999) side 37</ref> selv om enkelte forskere har diskutert muligheten for menneskeofringer i norrøn tid.<ref name="Näsström, Britt-Mari 2001">Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot'', side 35ff</ref>

Kildene forteller også at horgen ble farget rød av blodet fra ofringen. I Eddadiktet ''[[Hyndleljod]]'' sier gudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]] om sin yndling Otter:

:''Han bygde meg en horg''
:''stablet av steiner''
:''nå alle steiner''
:''glinser som glass.''
:''Han rødfarget det på nytt''
:''med blod av naut.''
:''Ottar har alltid trodd''
:''på gudinner'' (10)<ref>Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot'', side 86</ref>

En ikke ulik formulering finnes i ''[[Heidreks saga]]'' hvor en kong Alf nevnes som «rødfarget horgen» under et [[Blot|diseblot]].<ref name=steinsland284/>

Det norrøne diktet ''Voluspå'' forteller at æsene i den mytologiske urtiden bygde «horg og hov». Dette gjelder også for vanene før [[vanekrigen]]: «Hov og horger har han (Njord) i mengde, men er ikke født hos æser».<ref name="Näsström, Britt-Mari 2001"/>

[[Snorre Sturlason]] forteller i ''[[Gylvaginning]]'' at horg kunne (unntaksvis?) oppfattes som en bygning: «Dei bygde ein annansal og; det var Horg, som gydjene (åsynjene) åtte. Det var eit særs fagert hus; folk kallar det Vengolv».<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 285</ref><ref>Näsström mener at Vangolv kan tolkes som «det vennlige huset» eller eventuelt noe som tilhører vanene, Blot (2001) side 87</ref> I sin oversettelse fra 1902 kommenterte den islandske filologen [[Finnur Jónsson]] at en horg måtte bety hus, kanskje da helst et «tempel for gudinnene».<ref>[http://netspirit.dk/new/?page=1003 Den yngre Edda] {{Wayback|url=http://netspirit.dk/new/?page=1003 |date=20150427144711 }}, oversettelse av Thøger Larsen, (1928), som gjentar Finnur Jónssons konklusjon i avsnittet «Anmærkninger fra Finnur Jónsson».</ref> Den norske religionshistorikeren innenfor norrøn mytologi, [[Gro Steinsland]], kommenterer at Jónssons oppfatning at horg var et begrep knyttet til helligsteder for kvinnelige guddommer, men slår fast at de også var benyttet for mannlige guddommer, noe som bevitnes i stedsnavn som Odinshorg og Torshorg i Sverige.

Med støtte hos den danske arkeologen Olaf Olsen (1966) synes det som om horgen var en betegnelse på en steinsatt helligdom utendørs med eventuelt kultbilder oppstilt, og i enkelte tilfeller har det opprinnelige enkle kultstedet fått en overbygning som beskyttelse og således blitt en bygning,<ref name=steinsland284/> det vil si hov. Antagelig var ritualene hovedsakelig like uansett betegnelse ettersom de hyppig nevnes i kildene som et par, «horg og hov». Det også var sannsynlig med store lokale variasjoner i utformingen av horgen som helligdom, noe som har årsak i forskjellene i lokale tradisjoner og økonomiske ressurser.

== I kildene ==
Begrepet horg er benyttet tre ganger i dikt i [[Den eldre Edda]]. Tidlig inn i det komplekse diktet ''[[Voluspå]]'', beskriver [[volve]]n at tidlig i den [[mytologi]]ske tid kom gudene sammen og gjorde «horg og hov»:

:''Æsene møttes''
:''på Idavollen,''
:''de som horg og hov''
:''høyt hamret;''<ref>Steinsland & Sørensen: ''Voluspå''. Vers 7, side 11. Kun første halvdel er gjengitt her.</ref>

I diktet ''[[Vavtrudnesmål]]'' i ''Den eldre Edda'' går Gagneråd ([[Odin]] i forkledning) inn en kunnskapslek med jotnen [[Vavtrudne]]. Han spør jotnen om vaneguden [[Njord]] kommer ifra, for selv om han hersker over mange hov og horger var han ikke oppvokst blant æsene:

:''Kor Njord kom inn''
:''mellom åsa-sønum''
:''– horger og hov''
:''han hev i mengd –''
:''men ver kje hjå æser alen.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', vers 38, side 54</ref>

I Eddadiktet ''[[Hyndluljod]]'' snakker gudinnen vennlig om sin favoritt Ottar (se over) for at han har dyrket henne så trofast ved sin horg. Denne er bygd av stein og farget rød av ofret blod.

I ''[[Landnåmabok]]'' fortelles det om Aud som var kristen, men likevel holdt ætten hennes horg. En tilsvarende referanse fra religionsskiftet finnes i det faste uttrykket «brenne hov» og «bryte ned horg», noe som også er en bekreftelse av at førstnevnte var bygd i tre og sistnevnte i stein. Dette kommer til uttrykk i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' hvor kongen «bryte ned og brenne hov og horg». I ''[[Flateybok]]'' fortelles det om [[Olav den hellige]]s kristning: «både hamrer og horger, vann og tre og alt annet blot.» Her blir horg koblet sammen med ''hamrer'' som antagelig betyr «klippeframspring».<ref name= Nasstrom87/> Senere dukker sammenstillingen «haug og horg» opp, eksempelvis i ''[[Sverres saga]]'' hvor det står at «vi skal ikke ofre til hedenske guder og ikke til haug eller horg.»<ref name= Nasstrom87/> Forbudet dukker også opp i lovtekster, blant annet ''[[Gulatingsloven]]'': «Om en mann bygger (...) haug eller hov og kaller det horg...»<ref name= Nasstrom87/><!-- ò -->

==Ritualer ==
Under en offerseremoni fungerte en horg antagelig som et alter hvor det kunne plasseres en skål samlet opp blodet fra et offerdyr. Ofringer av forskjellige dyr til maktene var en alminnelig praksis, men de egentlige rituelle handlingene omtales kun sjeldent i kildene. Det fremgår dog at man ved [[blot]] dyppet ''blóthlauth'' (sammenbuntete kvister) i blodet, og deretter skvettet blod på deltagerne til ritualene. Dette var en del av en kultisk innvielse.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Brink, Stefan (1999): «Fornskandinavisk religion – förhistoriska samhälle». I Schjødt, Jens Peter (red.): ''Religion och samhälle i det förkristna Norden''. ISBN 87-7838-458-3
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'' i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse, Det Norske Samlaget 2002. ISBN 82-521-5961-3
* Grimm, Jacob (overs. av James Steven Stallybrass, 1883): ''Teutonic Mythology''. Bind II. London: George Bell and Sons.
* Lind, Idar (2007): ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Oslo: Samlaget, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
* Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden''. Oslo. ISBN 82-530-2146-1
* Snorre Sturlason: ''Heimskringla (Snorres kongesagaer)'', Oslo 6. utg. 2003. ISBN 82-05-31464-0
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo. ISBN 82-530-2607-2
* Steinsland, Gro & Sørensen, Preben Meulengracht (1999): ''Voluspå''. Oslo. ISBN 82-530-2136-4

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]