Redigerer Hordfast

{{fremtid}}
{{Infoboks bro
| åpner = ikke besluttet
| ådt = 10 000 åpningsår<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39stordos/ofte-stilte-sporsmal/|tittel=E39 Stord–Os (Hordfast) - Ofte stilte spørsmål|besøksdato=2022-10-10|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>
| koord = {{coord|60|06|N|5|22|E}}
}}
'''Hordfast''' er en planlagt ferjefri forbindelse på [[Europavei 39 (Norge)|E39]] mellom [[Stord]] og [[Os (Hordaland)|Os]] i [[Vestland]]. I dag går E39 mellom Os og Stord via ferjesambandet [[Ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg|Halhjem–Sandvikvåg]]. Hordfast er en del av prosjektet [[Ferjefri E39]] med mål om å gjøre hele [[stamvei]]en på [[Vestlandet]] ferjefri. Anleggskostnadene ble i 2021 anslått til 37,7 milliarder kroner<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/regjeringa-lovar-gigantbru-pa-e39-og-opprusting-av-_noregs-farlegaste-veg_-1.15410488|tittel=Pengedryss over Vestlandet: Lovar ny E16 og gigantbru på E39 til over 60 milliardar kroner|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-03-10|fornavn=Silje|etternavn=Rognsvåg|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Regjeringa vil bygge både Hordfast og ny E16 og jernbane mellom Arna og Stanghelle. Totalt vil prosjekta koste 64 milliardar kroner. Men det er uvisst når byggestarten blir.}}</ref> og 46 milliarder kroner i 2023 og ligger an til å bli Norges dyreste veiprosjekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/regjeringa-godkjenner-planprogrammet-for-hordfast-1.16572544|tittel=Regjeringa godkjenner planprogrammet for Hordfast|besøksdato=2023-09-29|dato=2023-09-26|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Av dette vil bro over Bjørnafjorden koste 17 milliarder kroner. Redusert reisetid er den viktigste begrunnelsen for tiltaket. Store kostnader, økt biltrafikk og naturinngrep er viktigste argumenter mot.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fem-sporsmal-og-svar-om_-gigantprosjektet-hordfast-pa-e39-over-bjornafjorden-1.15642895|tittel=Fem spørsmål og svar om: Gigantprosjektet Hordfast på E39 over Bjørnafjorden|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-09-11|fornavn=Lidvard|etternavn=Sandven|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Prislappen på denne nedkortinga er på 37,7 milliardar kroner, noko som gjer det til det dyraste vegprosjektet i Noreg nokosinne. Mykje av pengane går til brua over Bjørnafjorden, som er anslått å kosta 17 milliardar kroner.}}</ref>

I [[Nasjonal transportplan]] lagt frem i 2024 går regjeringen inn for utsettelse av Hordfast.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1721634|tittel=Sterke reaksjoner på Nasjonal transportplan|besøksdato=2024-03-22|dato=2024-03-22|fornavn=Morten|etternavn=Solli|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

I 2022 ønsket Statens vegvesen å prioritere Hordfast foran [[Ringvei Øst]] med mulig utsettelse av Ringvei Øst til 2040.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/bygger-nordhordlandstunnelen-om-18-ar_-1.15846382|tittel=Bygger Nordhordlandstunnelen om 18 år?|besøksdato=2023-11-22|dato=2022-02-08|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/694ozW|tittel=– Et bakholdsangrep fra Statens vegvesen|besøksdato=2023-11-22|dato=2022-11-26|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/her-vil-statens-vegvesen-investera-105-milliardar-1.15846259|tittel=Her vil Statens vegvesen investera 105 milliardar|besøksdato=2023-11-22|dato=2022-02-08|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

==Foreslåtte fjordkryssinger==
=== Bro over Bjørnafjorden ===
Det er ikke mulig med tradisjonell bro over [[Bjørnafjorden]], som er over 550 meter dyp og 5 kilometer bred.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vegvesenet vil kutta milliardar i gigantbrukostnader|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/vegvesenet-vil-kutta-milliardar-i-gigantbrukostnader-1.13405050|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=1. mars 2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> I 2019 anbefalte [[Vegvesenet]] å gå videre med to ulike brokonsept:

* '''Endeforankret flytebro med seilingsled i sør:'''
Brokonseptet er tilsvarande prinsipp som [[Nordhordlandsbrua]]. Broen er foreslått fast innspent i begge ender og lagt i en bue mellom Svarvhellaholmen på [[Tysnes]] og Flua sør for Røtinga i Os.

* '''Sideforankret flytebro med seglingsleid i sør:'''
Det er foreslått en sideforankret flytebro forankret med forankringsliner fra pontonger til bunn. Broen vil ligge i en rett linje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39stordos/fjordkryssing-bjornafjorden|tittel=Fjordkryssing - Bjørnafjorden|besøksdato=2020-05-19|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>

==== Kritikk ====
[[Fylkesrådmann|Fylkesrådmannen i Hordaland]] og Miljøpartiet De Grønne mener at en utbygging vil føre til mer trafikk inn mot bergensområdet og gjøre det vanskeligere å få gjennomført ambisjonene om nullvekst i biltrafikk i byområdet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil droppe fire felt og 110 km/t på fergefri E39|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/vil-droppe-fire-felt-og-110-km_t-pa-fergefri-e39-1.13356044|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=02.02.2017|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Fylkesmannen i Hordaland kritiserte planene for ikke å ta godt nok hensyn til naturmiljø langs den foreslåtte traseen og mente en eventuell utbygging vil bli det største naturinngrepet i moderne tid.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fylkesmannen slaktar Hordfast-plan|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/fylkesmannen-slaktar-hordfast-plan-1.13339064|besøksdato=2017-06-28|etternavn=|fornavn=|dato=24.01.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Fylkesordfører [[Jon Askeland]] (Sp) er kritisk til at Statens vegvesen sitt bidrag i 2020 til Nasjonal transportplan prioriterer Hordfast over E16 Bergen-Voss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/sterke-reaksjonar-pa-vegvesenet-sine-prioriteringar-i-vest-1.14951231|tittel=Sterke reaksjonar på Vegvesenet sine prioriteringar i vest|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-19|fornavn=Ragnhild|etternavn=Myklemyr|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

==== Forsvarets behov ====
[[Sjøforsvaret]] har vært kritiske til bro over Bjørnafjorden, da den ville komme i veien for øvingsområdet deres.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/article/bt-R6MRW.html|tittel=Marineskyts mot gigantbrua|besøksdato=2020-05-19|forfattere=O.A. Olderkjær|dato=2013-01-08|språk=|verk=Bergens Tidende|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/rorbro-kan-bli-bygd-i-ubatenes-ovingsfjord-1.12879668|tittel=Rørbro kan bli bygd i ubåtenes øvingsfjord|besøksdato=2020-05-19|dato=2016-04-06|fornavn=Kjartan|etternavn=Rørslett|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Det har vært dialog mellom Sjøforsvaret og Vegvesenet dialog knyttet til utforming og plassering av brukonstruksjonen, for å komme frem til en løsning Sjøforsvaret kunne akseptere. Dette innebar blant annet flytting av landfeste og ved å ha en seilingshøyde på 45 meter.<ref>https://www.vegvesen.no/_attachment/2646293/binary/1319068?fast_title=E39+Stord-Os+Planomtale+Alternativ+B.pdf{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Bro over Langenuen ===
Kryssing av Langenuen mellom Jektevik og Hodnanes er planlagt med en [[hengebro]] med et spenn på 1720 meter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/stord-os-brotarn-i-stal-kan-gi-stor-gevinst|tittel=Stord-Os: Brotårn i stål kan gi stor gevinst|besøksdato=2020-05-19|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509083553/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/stord-os-brotarn-i-stal-kan-gi-stor-gevinst|url-status=død}}</ref> Den blir nest lengst i verden regnet på listen over verdens lengste hengebruer 2020.

I en rapport<ref>https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/_attachment/2964414?_ts=17202c148a8&fast_title=Bridge+pylons+in+steel+-+Feasibility+Study+for+Langenuen+Suspended+Bridge.%C2%A0{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> laget av daværende [[Aker Solutions Stord|Kværner Stord]] for Statens Vegvesen ble det konkludert med at brotårn og tårnfundament av [[stål]] kan produseres parallelt, og gi fordeler fremfor tradisjonell bygging med [[betong]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/stord-os-brotarn-i-stal-kan-gi-stor-gevinst|tittel=Stord-Os: Brotårn i stål kan gi stor gevinst|besøksdato=2020-05-19|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509083553/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/stord-os-brotarn-i-stal-kan-gi-stor-gevinst|url-status=død}}</ref>

Leirvik AS, [[Norsk Hydro]] og [[SINTEF]] gikk sammen for å vurdere om brokassen kan bygges i [[aluminium]].<ref>{{Kilde www|url=http://oljenytt.no/?cat=7648|tittel=Leirvik AS {{!}} Oljenytt|besøksdato=2020-05-19|fornavn=Marit|etternavn=Holm|språk=nb-NO}}</ref> Det ble konkludert med at bruk av aluminium kan gi lavere kostnader og mindre utslipp av [[karbondioksid]], redusert vedlikehold og en flere tusen tonn lettere bro.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/ferjefrie39/nyhetsarkiv/aluminium-gjer-brua-fleire-tusen-tonn-lettare/|tittel=Aluminium gjer brua fleire tusen tonn lettare|besøksdato=2022-01-18|språk=nb|verk=Statens vegvesen|sitat=Bruk av aluminium i bygging av bru over Langenuen kan gje lågare kostnadar- og Co2 utslepp, redusert vedlikehald og ei fleire tusen tonn lettare bru.}}</ref>

== Planlegging ==
På grunnlag av Konseptvalutgreiing (KVU) E39 Aksdal–Bergen<ref>Konseptutvalutgreiing E39 Aksdal-Bergen, 438389</ref> fattet regjeringen i desember 2013 vedtak om å starte opp planlegging etter plan- og bygningsloven for midtre konsept, 4c. Konseptet innebærer en ferjefri fjordkryssing og en trasé som går fra Stordøya i sør, via Reksteren i Tysnes kommune og videre til Os kommune i nord. Det ble vedtatt at planen mellom Aksdal og Os skulle planlegges som en statlig plan på tilsvarende nivå som kommunedelplan. Statens vegvesen Region vest arbeider derfor med en statlig kommunedelplan for ny E39 på en ca. 55&nbsp;km lang strekning, kalt E39 Stord-Os. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig plandepartement.

=== Utførelse ===
Strekningen starter ved Ådland på Stord, og går fram til Svegatjørn i Os. Fra Svegatjørn ble det høsten 2015 startet opp arbeid med ny E39 fram til Rådal i Bergen.

Hordfast blir planlagt som firefelts motorvei dimensjonert for 110&nbsp;km/t. Strekningen er en del av en planlagt sammenhengende motorvei som sammen med Rogfast er planlagt å erstatte dagens to ferjestrekninger på E39 mellom Bergen og Stavanger. Veien er forventet å redusere reisetiden fra Bergen til Stord til ca 50 minutter, mot ca 2,5 time i dag.<ref>Utkast til planprogram E39 Stord-Os</ref>

Veien vil også erstatte ferjestrekningene [[Ferjesambandet Våge–Halhjem|Halhjem–Våge]] og Hodnanes–Jektevik. Den siste er en del av trekantsambandet [[Ferjesambandet Jektevik–Nordhuglo–Hodnanes|Hodnanes–Jektevik–Nordhuglo]].

==Kostnader og lønnsomhet==
Innen april 2022 var det gått med 800 millioner kroner til planlegging.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-skrota-omstridd-bruprosjekt-og-heller-byggja-ny-e39-i-dette-landskapet-1.15929480|tittel=Vil skrota omstridd bruprosjekt og heller byggja ny E39 i dette landskapet|besøksdato=2022-04-30|dato=2022-04-16|fornavn=Olav|etternavn=Røli|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

===Kostnader til anlegg og drift===
Anleggskostnadene ble i 2013 anslått til 19 milliarder, mens kostnadene i 2016 ble anslått til 43 milliarder kroner. Til 2019 var det brukt over 500 millioner kroner til planlegging og til 2021 ventes ytterligere 900 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/kurt-oddekalv-har-kjempet-mot-hordfast-siden-1992_-_-prosjektet-er-forkastelig-1.14602961|tittel=Kurt Oddekalv har kjempet mot Hordfast siden 1992: – Prosjektet er forkastelig|besøksdato=2019-06-29|forfattere=|dato=2019-06-25|fornavn=Tom Arne|etternavn=Moe|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Prislappen for timene og årsverkene med planleggingen av Hordfast har allerede passert en halv milliard kroner. Frem til 2021 skal det brukes nye 900 millioner.}}</ref> Hordfast regnes som den dyreste delen av Ferjefri E39-planen.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vegvesenet-feilvurderer-nytten-av-vegprosjekt-1.13262879|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=07.12.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger av anleggskostnadene for prosjektet (investeringen) og fremtidige kostnader til vedlikehold og oppgradering. Forsker Morten Welde ved TØI skriver at det er stor usikkerhet om kostnadsberegningene, og at kostnadene ved slike prosjekter ofte blir betydelig høyere enn antatt på planleggingstidspunktet.<ref>{{Kilde www|url=https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|tittel=Ingen selvfølge at ferjefri E39 bør gjennomføres - Samferdsel|besøksdato=2017-06-24|forfattere=Welde, Morten|dato=10. mai 2016|språk=norsk|verk=samferdsel.toi.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729171551/https://samferdsel.toi.no/innspill/ingen-selvfolge-at-ferjefri-e39-bor-gjennomfores-article33340-2223.html|url-status=død}}</ref> Samferdselsprosjektene opererer med en usikkerhet i kostnadsanslagene på &plusmn; 40 %, og Welde mener de fleste prosjektene blir dyrere enn først antatt. Ifølge [[Norconsult]] er kostnadsøkninger i norske samferdselsprosjekter ofte et resultat av at ambisjonene for, eller omfanget av, prosjektet økes fra idéstadiet til gjennomføring. Når planlegging og diskusjoner har pågått lenge, er det ifølge Norconsult vanskelig for [[Stortinget]] å si nei, selv om kostnadene har økt betraktelig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norske vegprosjekt endres over tid|avis=rbnett.no|url=http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/01/10/Norske-vegprosjekt-endres-over-tid-14042865.ece|besøksdato=2017-06-27|etternavn=Blindheim|fornavn=Sindre|dato=2017-01-10|språk=norsk|arkiv-dato=2017-01-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170113010615/http://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2017/01/10/Norske-vegprosjekt-endres-over-tid-14042865.ece|url-status=yes}}</ref> Ifølge Norconsult kan lave kostnadsanslag i en tidlig fase skyldes ukjente grunnforhold, tiltak for å redusere miljøkonsekvenser og ringvirkninger på sideveinettet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Derfor blir de store veiprosjektene dyrere enn planlagt|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/derfor-blir-de-store-veiprosjektene-dyrere-enn-planlagt/348604|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=15. juni 2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> 

I utredning om bompengebidrag til E39 Hordfast (upublisert) er kostnaden for prosjektet anslått til 25 milliarder kroner.{{tr}}

Kostnadene ble i 2013 anslått til 19 milliarder, i 2016 ble kostnadene anslått til 43 milliarder kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Vi må vurdere å gjøre Hordfast enklere|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vi-ma-vurdere-a-gjore-hordfast-enklere-1.12868665|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=23. mars 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ny kostnadssprekk for Hordfast - 43 milliarder kroner|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/ny-kostnadssprekk-for-hordfast---43-milliarder-kroner-1.13044553|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=15. juli 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> [[Transportøkonomisk institutt]] (TØI) konkluderte i 2013 med at Hordfast er marginalt ulønnsomme i TØIs analyse. [[Rogfast]] var den eneste strekningen på E39 som var samfunnsøkonomisk lønnsom.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ferjefri E39 slaktes i ny rapport|avis=Nettavisen|url=http://www.nettavisen.no/na24/ferjefri-e39-slaktes-i-ny-rapport/3693320.html|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Blaker|fornavn=Magnus|dato=2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Bruk E39-pengene til bedre formål|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/valg2013/_-bruk-e39-pengene-til-bedre-formal-1.11290083|besøksdato=2017-06-30|etternavn=|fornavn=|dato=13. oktober 2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

[[Bømlafjordtunnelen]] har 8 % stigning mot 5 % som er EUs grense og den mangler rømningsveier. Hordfast og ferjefri E39 vil trolig føre til så stor økning i trafikken at det blir nødvendig med en ny tunnel under [[Bømlafjorden]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vegdirektoratet_-ferjefri-e39-krev-bygging-av-ny-undersjoisk-tunnel-1.14735626|tittel=Vegdirektoratet: Ferjefri E39 krev bygging av ny undersjøisk tunnel|besøksdato=2021-09-09|dato=2019-10-09|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/dette-har-ingen-i-verda-klart-a-byggje-_-no-kan-den-forste-royrbrua-komme-pa-stord-1.15331516|tittel=Dette har ingen i verda klart å byggje – no kan den første røyrbrua komme på Stord|besøksdato=2021-09-09|dato=2021-01-20|fornavn=Julianne Bråten|etternavn=Mossing|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

For å redusere budsjetterte kostnader (til 37,7 milliarder kroner) har Statens vegvesen tatt utgangspunkt i 20 meter veibredde. Mens i det praktiske planarbeidet og regulering tar de utgangspunkt i 23 meter bredde. Økt bredde kan bli opp mot 8 % dyrere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/pris-pa-fergefri-e39-er-beregnet-ut-fra-_feil_-veibredde-1.15718545|tittel=Pris på fergefri E39 er beregnet ut fra «feil» veibredde|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-11-09|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Gigantveiprosjektet Hordfast kan gå på en pengesmell. For prislappen er beregnet ut fra en tre meter smalere vei enn det Statens vegvesen planlegger å bygge.}}</ref>

I Norge er standard 4-felts motorvei 23 meter bred, mens en smal variant av samme er 20 meter. En 2/3-felts vei er i gjennomsnitt 13,5 meter når det er forbikjøringsfelt minst hver 10. kilometer. I 2019 ble normal kostnad i Norge for 2/3-felts vei (med midtdeler og dimensjonert for 90 km/t) anslått til 175.000 kroner/meter, mens firefelts motorvei typisk koster 300.000 kr/m (dimensjonert for 100 km/t eller mer). Dimensjonering til 100 km/t krever rettere trase og doble tunnelløp, noe som gir stor kostnadsøkning samtidig som nytten i form av spart tid er liten. Ifølge Vegvesenets egne analyse har 2/3-felts vei høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn 4-felts vei opp til 15.000 ÅDT.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/slik-bor-norske-hovedveier-bygges-br/517350|tittel=Slik bør norske hovedveier bygges|besøksdato=2023-11-24|dato=2022-02-23|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/firefeltsveier-i-omrader-med-lav-trafikk-koster-hundretalls-milliarder-ekstra-mener-vegvesenet/477324|tittel=Vegvesenet: Firefeltsveier i områder med lav trafikk koster hundretalls milliarder ekstra|besøksdato=2023-11-24|dato=2019-10-25|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2023-11-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231124165555/https://www.veier24.no/artikler/firefeltsveier-i-omrader-med-lav-trafikk-koster-hundretalls-milliarder-ekstra-mener-vegvesenet/477324|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/strid-om-fartsgrensen-formidabelt-mye-a-spare-pa-90-km-t-framfor-110-km-t-br/517270|tittel=Strid om fartsgrensen: – Formidabelt mye å spare på 90 km/t framfor 110 km/t|besøksdato=2023-11-24|dato=2022-02-16|fornavn=Tia|etternavn=Karlsen|verk=Tu.no}}</ref>

=== Trafikkgrunnlag ===
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av transportprosjekter avhenger særlig av trafikkmengden nå og hvordan trafikken ventes i fremtiden. Jo mer trafikk, desto større nytte av forbedringer summert over alle trafikantene. Årsdøgntrafikk var 3223<ref>{{Kilde www|url=https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@-28514,6700754,9/hva:!(id~540)~/valgt:1018718525:540|tittel=Vegkart|besøksdato=2024-02-03|verk=vegkart.atlas.vegvesen.no}}</ref> på ferjestrekningen Halhjem-Sandvikvåg i 2023 og 518<ref>{{Kilde www|url=https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@-33741,6693575,9/hva:!(id~540)~/valgt:1017668185:540|tittel=Vegkart|besøksdato=2023-11-21|verk=vegkart.atlas.vegvesen.no}}</ref> på ferjestrekningen Halhjem-Våge i 2022. Trafikken antas å øke til opp mot 5000 med ferjefri forbindelse og bompenger, mens ferjefri uten bompenger vil få en trafikk på {{formatnum:15000}}, ifølge Statens vegvesen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristiansand-Trondheim: 3700 kroner i bompenger for å kjøre fergefritt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/kristiansand-trondheim_-3700-kroner-i-bompenger-for-a-kjore-fergefritt-1.12866687|besøksdato=2017-06-24|etternavn=NRK|fornavn=|dato=22. mars 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Den forventede trafikken over Hordfast i et 40-årsperspektiv er omstridt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lanserer skyhøye fremtidige trafikktall for E39 over Bjørnafjorden|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/lanserer-nye-skyhoye-trafikktall-for-norges-dyreste-veiprosjekt-1.13352901|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=01.02.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> I 2018 la Vegvesenet 7000 kjøretøy til grunn med 270 kroner i bompenger. Trafikkforsker Harald Minken ved TØI mener de ventede trafikktallene er for optimistiske. Hordfast AS har tatt utgangspunkt i 350 kroner i bompenger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/ekspert-fryktar-at-faerre-vil-bruka-hordfast-enn-vegvesenet-har-rekna-med-1.14229081|tittel=Ekspert fryktar at færre vil bruka Hordfast enn Vegvesenet har rekna med|besøksdato=2019-11-19|dato=2018-10-03|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Høyere bompengesatser gir mindre trafikk og dermed mindre samlet nytte for trafikantene og mindre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Lokal trafikk, særlig pendling, utgjør største delen av trafikken og er mer følsom for bompenger enn gjennomgangstrafikken. Det er også lokal trafikk som bidrar mest til mernytte. Det er usikkert i hvilken grad bompengesatsene vil føre til at pendlere bruker buss på strekning. Dersom bompengene skal finansiere mer enn 10 % av anleggskostnadene vil det gå ut over lønnsomheten i prosjektet.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/article-6.158.1582.11fe262186|tittel=TØI: - Heller hyppigere ferjer enn ferjefri E39|besøksdato=2020-05-19|dato=2013-10-11|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Både kostnaden og pendlertiden må ned|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mr/bade-kostnaden-og-pendlertiden-ma-ned-1.13412811|besøksdato=2017-07-07|etternavn=|fornavn=|dato=07.03.2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vegvesenet-feilvurderer-nytten-av-vegprosjekt-1.13262879|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=07.12.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref><ref name=":0" /> 

[[Fylkesmann|Fylkesmannen i Hordaland]] og [[Norges Miljøvernforbund|Miljøvernforbundet]] mener Veivesenets beregninger gir et feil bilde, fordi etaten sammenligner med dagens ferjetilbud og ikke med et forbedret ferjetilbud.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nektar å ta nye ferjer med i ferjefri-regnestykket|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/nektar-a-ta-nye-ferjer-med-i-ferjefri-regnestykket-1.13168762|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=14.10.2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref>
Hordfast regnes som den dyreste delen av planen for ferjefri E39.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vegvesenet-feilvurderer-nytten-av-vegprosjekt-1.13262879|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=07.12.2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Fortsatt ferjedrift i konkurranse med bro og tunnel skaper usikkerhet om trafikkgrunnlaget. Dette gjelder også for hele strekningen Bergen-Stavanger der ferje kan være et lønnsomt alternativ for tungtransport. Ferje gjør det også lettere for sjåførene å oppfylle den pålagte hviletiden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ville Ryfast blitt vedtatt nå?|avis=Aftenbladet|url=https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/zLrW6q/Ville-Ryfast-blitt-vedtatt-na|besøksdato=2018-02-03|etternavn=|fornavn=|dato=31. jan. 2018|side=|sitat=}}</ref>

Trafikkmengden kan bli høyere hvis det gis betydelig rabatter for de som bruker en forbindelse ofte.{{tr}} 700 kr per dag kan være for dyrt for de fleste å reise til og fra arbeidet.

Vegvesenets anslag tyder på at Hordfast kan gi 10.000 flere kjøretøy daglig i Bergensområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/reagerer-pa-vegvesenet-sine-trafikkprognosar_-_-forer-stortinget-bak-lyset-1.15530774|tittel=Reagerer på Vegvesenet sine trafikkprognosar: – Fører Stortinget bak lyset|besøksdato=2021-09-09|dato=2021-06-14|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=FIRE GONGER MEIR? Den fem kilometer lange E39-brua som er planlagd over Bjørnafjorden kan ifølge Vegvesenet gi 10.000 fleire køyretøy dagleg i bergensregionen, der målet er nullvekst i privatbilismen.}}</ref> Statssekretær [[Tom-Christer Nilsen]] hevdet i 2017 at trafikken over Bjørnafjorden ville øke til 20.000 biler daglig etter 40 år, men det er mange forbehold ved slike prognoser så langt fram i tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/lanserer-nye-skyhoye-trafikktall-for-norges-dyreste-veiprosjekt-1.13352901|tittel=Lanserer skyhøye fremtidige trafikktall for E39 over Bjørnafjorden|besøksdato=2022-01-18|dato=2017-02-01|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Det har ikke lykkes NRK å finne rapporten som Tom Christer Nilsen snakker om, men sjefingeniør Inge Alsaker i vegvesenet bekrefter at han har skrevet et dokument der det er anslått 20.500 biler daglig over Hordfast i 2060. Dette ligger som et grunnlag i arbeidet med ny nasjonal transportplan. Alsaker understreker at det er mange forbehold med slike prognoser.}}</ref>

Veinormalen for Norge tilsier at skal planlegges bred firefelts [[Motorveier i Norge|motorvei]] med høy fartsgrense når trafikken overstiger 12.000 [[Årsdøgntrafikk|ÅDT]]. Smal motorvei kan bygges når trafikken overstiger 6000 og dersom dette støttes av samfunnsøkonomiske analyser; mens øvre grense for smal motorvei er 20.000.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vil-nedskalere-motorveier-br/520258|tittel=Vegvesenet vil nedskalere motorveier|besøksdato=2023-11-22|dato=2022-06-15|fornavn=Tia|etternavn=Karlsen|verk=Tu.no}}</ref><ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/slik-bor-norske-hovedveier-bygges-br/517350|tittel=Slik bør norske hovedveier bygges|besøksdato=2023-11-22|dato=2022-02-23|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vegvesenet-vil-ha-slankere-motorveier-og-lavere-fartsgrenser-1.16004094|tittel=Vegvesenet vil ha slankere motorveier og lavere fartsgrenser|besøksdato=2023-11-22|dato=2022-06-15|fornavn=Linn|etternavn=Udnes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/regjeringen-vil-gjore-motorveiene-smalere-og-tregere-a-kjore-pa-1.16570269|tittel=Regjeringen vil gjøre motorveiene smalere og tregere å kjøre på|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-09-25|fornavn=Solfrid Leirgul|etternavn=Øverbø|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Vegnormalene i dag innebærer at det skal planlegges for firefeltsveg, dersom årsdøgntrafikken (ÅDT) overstiger 12.000 kjøretøy i dimensjoneringsåret. Det kan bygges smal firefelts veg ned til 6000 i ÅDT, dersom samfunnsøkonomiske analyser i det konkrete prosjektet viser at dette er fornuftig. Øvre grense for smal firefelts veg er ÅDT 20.000. Kilde: Regjeringen.no}}</ref> Veinormalen innført i 2023 legger til grunn at 2-3 felts vei med midtrekkverk kan bygges med trafikk opp til 15.000, dersom trafikksammensetning og omgivelsene legger til rette. Firefelts motorvei kan bygges når trafikken overstiger 8000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/veinormal-n100-er-oppdatert/538071|tittel=Veinormal N100 er oppdatert|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-10-09|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2023-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231122184847/https://www.veier24.no/artikler/veinormal-n100-er-oppdatert/538071|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-endres-veinormalene-regjeringen-apner-for-mer-gjenbruk-og-bygging-av-flere-to-og-trefeltsveier/id2995609/|tittel=Nå endres veinormalene: Regjeringen åpner for mer gjenbruk og bygging av flere to- og trefeltsveier|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-09-26|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|sitat=I dag skal veier med forventet framtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) over 12 000, bygges som firefeltsvei, men endringene vi gjør i veinormalen åpner nå for å bygge to-/trefeltsvei opp til ÅDT 15 000. Det skal likevel være mulig å bygge firefeltsvei på veier med ÅDT 12 000 til 15 000, der det for eksempel er mye utfartstrafikk og en høy andel tungbiler.}}</ref>

Statens vegvesen mener at eksisterende E39 fra Os til Stavanger har for dårlig standard med blant annet mange kryss og avkjøringer. Vegvesenet ønsker derfor å oppgradere til firefelts motorvei på hele strekningen, tilsvarende strekningen [[Svegatjørn–Rådal|Svegatjørn-Rådal]] i Os og Bergen kommuner. Ifølge Vegvesenet vil trafikken med dette bli på 15.000 til 18.000 kjøretøy i døgnet gjennom [[Sveio]] i år 2060. Bjørn Grimsrud, direktør i [[Transportøkonomisk institutt|TØI]], mener Vegvesenets planlegging er problematisk blant annet fordi det legges opp til trafikkøkning i strid med målene for klimapolitikken. [[Naturvernforbundet]] på [[Haugalandet]] er kritisk til at Vegvesenet baserer seg på fremskriving av historiske tall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/planlegg-firefelts-motorveg-gjennom-fleire-kommunar-1.16635381|tittel=Planlegg firefelts motorveg gjennom fleire kommunar|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-11-16|fornavn=Olav|etternavn=Røli|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Samfunnsøkonomisk nytte og ringvirkninger===
Ifølge Samferdselsdepartementet er forventet netto nytte fra prosjektet cirka 11 milliarder kroner, og var dermed et av få veiprosjekter i Nasjonal Transportplan med positiv netto nytte, sammen med blant annet Rogfast <ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/XVajm/knuser-e16-paa-loennsomhet|tittel=Kjempebroen knuser ny E16 på lønnsomhet|besøksdato=2021-03-12|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> I 2023 ble anslått netto nytte til 2 milliarder kroner, men på grunn av forventet stor økning i biltrafikken vil netto nytt korrigert for miljøeffekter være negativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nye-klimaberekningar_-hordfast-som-vil-gi-ferjefri-e39-over-bjornafjorden-har-negativ-samfunnsnytte-1.16408254|tittel=Nye klimaberekningar: Hordfast som vil gi ferjefri E39 over Bjørnafjorden har negativ samfunnsnytte|besøksdato=2023-09-14|dato=2023-05-15|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

I Kvalitetssikring 1 (KS1) av Dovre Group og Transportøkonomisk institutt<ref>E39 Aksdal-Bergen Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1), www.regjeringen.no</ref> ble det regnet ut en netto nytte av prosjektet på 32,4 mrd med bompenger og 47,4 milliarder (2002-kroner) for prosjektet. I 2013 beregnet TØI at Hordfast vil være marginalt samfunnsøkonomisk ulønnsomt under forutsetning av at det ikke blir bompenger som hemmer trafikkveksten. Ifølge TØI-analysene vil bompenger på mer enn 5 prosent av anleggskostnadene på Hordfast gjøre prosjektet mer ulønnsomt. Analysen for Hordfast er basert på opprinnelige kostnadsanslag (fra 2012).<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.toi.no/getfile.php/1333442/Publikasjoner/TØI%20rapporter/2013/1272-2013/1272-2013-sam.pdf|tittel=Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim|etternavn=Minken|fornavn=Harald|utgiver=Transportøkonomisk institutt|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=Fire av sju ferjeavløsningsprosjekter på E39 mellom Stavanger og Trondheim er sterkt samfunnsøkonomisk ulønnsomme uansett regnemåte og bør legges bort dersom samfunnsøkonomisk nytte skal legges til grunn. Av de tre andre er Rogfast lønnsom, mens Hordfast og Nordfjord er marginalt ulønnsomme. Alle prosjektene får dårligere lønnsomhet med bompenger. For Rogfast vil bompenger på realistisk nivå ikke kunne finansiere så mye som forutsatt i NTP. Det er usikkert hvordan resten skal finansieres. For Hordfast vil bompengene ikke finansiere mer enn 5-10 prosent av byggekostnaden uten at det i vesentlig grad går ut over den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Alle prosjektene kan tjene på å utsettes noen år til trafikken har økt og kvalitetskrav, teknologiske løsninger, kostnader og finansiering er mer avklart.}}</ref> Forsker Harald Minken ved TØI skriver at det er lite synergi mellom delprosjektene i Ferjefri E39, blant annet fordi størstedelen av trafikken er lokal. Det er ikke særlig synergi mellom Rogfast og Hordfast ifølge Minken. Minken argumenterer derfor for at det har lite for seg å se Ferjefri E39 som et samlet prosjekt, men mener noen av delprosjektene kan være samfunnsøkonomisk gode.<ref>{{Kilde www|url=https://samferdsel.toi.no/nr-8/derfor-bor-ikke-en-ferjefri-e39-sees-som-et-samlet-konsept-article32068-1355.html|tittel=Derfor bør ikke en ferjefri E39 sees som et samlet konsept - Samferdsel|besøksdato=2017-06-26|forfattere=Minken, Harald|dato=22. oktober 2013|språk=norsk|verk=samferdsel.toi.no|forlag=|sitat=}}</ref> [[Fylkesmann|Fylkesmannen i Hordaland]] og [[Norges Miljøvernforbund|Miljøvernforbundet]] mener Veivesenets beregninger gir et feil bilde, fordi etaten sammenligner med dagens ferjetilbud og ikke med et forbedret ferjetilbud.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nektar å ta nye ferjer med i ferjefri-regnestykket|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/nektar-a-ta-nye-ferjer-med-i-ferjefri-regnestykket-1.13168762|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=14.10.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> 

Veivesenet hevder Hordfast er klimavennlig. Veivesenet har i sine beregninger ikke tatt hensyn til at ferjene forurenser stadig mindre blant annet ved at de kan drives av elektrisitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vegvesenet-meiner-denne-brua-vil-fa-ned-klimagassutsleppa-1.15073358|tittel=Samanlikna dagens ferjer med framtidas nullutsleppsbilar i klimareknestykke|besøksdato=2021-09-09|dato=2020-07-04|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> I 2022 la Vegvesenet frem en rapport som konkluderte med at klimautslippene for forbindelsen vil være større med bro enn med ferje de første 50 årene. Mens mellom 50 til 100 år vil utslippene være mindre med bro enn med ferje. Bergningene er gjort for 100 års perspektiv fordi det er antatt levetid for broen, mens regnestykket lagt til grunn at ferjene har en levetid på 25 år. Rapporten viser at broanlegget de først 10 årene vil ha tre ganger så store utslipp som elferje på strekningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/ny-hordfast-rapport-fra-vegvesenet_-_-motorvegbrua-meir-klimavenleg-enn-elferjer-1.15886918|tittel=Ny Hordfast-rapport frå Vegvesenet: – Motorvegbrua meir klimavenleg enn elferjer|besøksdato=2023-04-30|dato=2022-03-10|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Ferje for hele strekningen Bergen–Stavanger kan være lønnsomt for tungtransport som alternativ til høye bompenger og bratte tunneler med stort drivstofforbruk. Ferje gjør det også lettere for sjåførene å oppfylle den pålagte hviletiden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ville Ryfast blitt vedtatt nå?|avis=Aftenbladet|url=https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/zLrW6q/Ville-Ryfast-blitt-vedtatt-na|besøksdato=2018-02-03|etternavn=|fornavn=|dato=31. jan. 2018|side=|sitat=}}</ref>

Halvparten av samfunnsøkonomiske nytten Statens vegvesen har beregnet kommer fra forventet redusert utslipp av CO<sub>2</sub> når gassdrevne ferjer blir erstattet av veitransport. Denne beregningen har ikke tatt hensyn til ferjene i fremtiden kan bli drevet av batterier eller annen teknologi med små utslipp. Samferdselsministeren påla Vegvesenet å gjøre nye beregninger under forutsetninger av overgang til elektriske ferjer. Innfasing av elektriske ferjer er i gang i regi av Vegvesenet. Denne beregningen gir større utslipp fra ferjefri enn fra ferjer og nytten synker fra 0,7 til 0,1. [[Nye Veier]]s beregninger gir negativ nytte (fra 0,38 til -0,14) når elektriske ferjer legges til grunn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kRMR2v/gigantbroen-vil-gi-en-stor-klimagevinst-mener-tilhengerne-naa-er-e|tittel=Gigantbroen på E39 vil gi en stor klimagevinst, mener tilhengerne. Nå er et nytt regnestykke klart|besøksdato=2021-01-04|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|dato=3. desember 2020|sitat=Nå er det nye regnestykket klart, og det tegner et helt annet bilde: Sammenliknet med elektriske ferger, vil Hordfast gi et økt årlig utslipp på 5.700 tonn i 2030. .... I tillegg kommer over 500.000 tonn indirekte CO2-utslipp fra byggingen av bro- og veiprosjektet, samt 142.000 tonn CO2 som frigjøres fra skog, jord og myr under byggingen – ifølge Vegvesenets tall.}}</ref>

Beregning av samfunnsøkonomisk nytte avhenger av hvilken pris som settes på innspart reisetid. For arbeidsreiser brukes 500 kroner/timen og for feriereise regnes 100 til 200 kroner/timen avhengig av lengde på reisen. For tungtransport brukes 800 kroner/time. For Hordfast utgjør redusert reisetid ved økt fart (fra 80 til 110&nbsp;km/t) halvparten av samfunnsnytten.<ref>''Klassekampen'', 23. oktober 2019, s. 12-13.</ref> Samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger av diskonteringsrenten fordi kostnadene kommer straks, mens gevinstene kommer langt frem i tid: Gevinstene i fremtiden vektes mer jo lavere diskonteringsrente. Ved den opprinnelige beregningen for Hordfast ble det brukt 2,2 % mens E16 Arna-Voss ble det brukt 4 %. Fra 2012 ble det bestemt at alle beregninger skulle ha 4 % rente.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vest24.no/slik-ble-ny-e16-ulonnsom/s/5-82-16443|tittel=Slik ble ny E16 ulønnsom|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=2015-05-31|språk=no|verk=www.vest24.no|forlag=|sitat=Hordfast har fått en diskonteringsrente på 2,2 prosent. Ny jernbane og veg på E16 Voss-Bergen har fått en diskonteringsrente på 4,0 prosent. Kvalitetssikringen av Hordfast ble gjort før renten fra og med 2012 ble bestemt å være 4 prosent for alle prosjekter.|arkiv-dato=2021-05-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210509083723/https://www.vest24.no/slik-ble-ny-e16-ulonnsom/s/5-82-16443|url-status=yes}}</ref>

På oppdrag fra Statens vegvesen har BI utarbeida en rapport om næringsøkonomiske konsekvensar av fjordkryssingane langs E39.<ref>Ferjefri E39 – næringsøkonomiske gevinster ved fjordkryssing, 20014-03-Sasson, Nordkvelde og Reve.pdf</ref> Analysen kalkulerer de økonomiske effektene av at jobbmarkeder kommer nærmere hverandre og blir slått i sammen. For Hordfast er det kalkulert at dette vil utløse årlig næringsaktivitet for 3,5 milliarder, som da er effekter ut over det som kommer fram i nytte-kostnadsanalysen i KS1.

Fylkesmannen er kritisk til naturinngrepene som den planlagte utbyggingen vil gi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fylkesmannen-slaktar-hordfast-plan-1.13339064|tittel=Fylkesmannen slaktar Hordfast-plan|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=2017-01-24|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Fylkesmannen i Hordaland slaktar planen om ferjefri E39 med motorveg og bruer sør for Bergen. – Det største naturinngrepet i Hordaland i moderne tid trugar sjeldne regnskogtypar av internasjonal verdi.}}</ref> Naturvernforbundet er kritiske til at Statens vegvesen i 2020 prioriterer Hordfast i sitt innspill til Nasjonal transportplan. Naturvernforbundet vil prioritere jernbane til Voss og utbygging av skinnegående kollektivtrafikk i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/hordaland/hordaland/nyheter/vart-innspill-til-nasjonal-transportplan-ntp-2022-2033-article40320-1485.html|tittel=Vårt innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033|besøksdato=2020-05-19|forfattere=|dato=|språk=no|verk=naturvernforbundet.no|forlag=|sitat=Statens vegvesen (SVV) har valgt en dramatisk prioritering av Hordfast som eneste store prosjekt i vår region. Hordfast er gigantprosjektet som vil gi den største menneskeskapte naturødeleggelsen i Vestland noensinne. Grunnlaget for nytteberegningene som SVV bygger på, er høy fart og planer for stor økning i biltrafikken.|arkiv-dato=2020-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200804142136/https://naturvernforbundet.no/hordaland/hordaland/nyheter/vart-innspill-til-nasjonal-transportplan-ntp-2022-2033-article40320-1485.html|url-status=yes}}</ref> Næringsforeningene i Bergen, Stord, Stavanger og på Haugalandet har sammen med NHO støttet prosjektet med begrunnelse i dets forventede positive effekt for næringslivet i regionene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6jERG0/veier-i-oest-og-vest-minge-warncke-jaeger-og-sandtorv|tittel=Lite lønnsomme veiprosjekter på Vestlandet? Nei!|besøksdato=2021-03-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> 

[[Menon Economics]] vurderte i 2019 prosjektet til å være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Menons analyse ble utført på oppdrag av lobbyorganisasjonen Hordfast AS<ref>{{Kilde www|url=https://www.menon.no/produktivitetsgevinster-hordfast-e39-os-stord/|tittel=Produktivitetsgevinster av Hordfast - ny E39 Os-Stord - Menon Economics|besøksdato=2021-03-05|dato=2019-03-29|språk=nb-NO}}</ref> noe som ifølge ''NRK'' har medført tvil om Menons analyse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fem-sporsmal-og-svar-om_-gigantprosjektet-hordfast-pa-e39-over-bjornafjorden-1.15642895|tittel=Fem spørsmål og svar om: Gigantprosjektet Hordfast på E39 over Bjørnafjorden|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-09-11|fornavn=Lidvard|etternavn=Sandven|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Denne rapporten har fleire vore kritiske til, mykje på grunn av at han vart bestilt av interesseorganisasjonen Hordfast AS.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/hevder-gigantisk-veiprosjekt-kan-gi-24.500-norske-arbeidsplasser-1.14997556|tittel=Hevder gigantisk veiprosjekt kan gi 24.500 norske arbeidsplasser|besøksdato=2022-01-18|dato=2020-04-28|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Konsulentfirmaet vedgår selv at det er stor usikkerhet omkring slike analyser. Men Halleraker tror ikke de bommer mye. – Det er ikke så usikkert som de kanskje sier, men i en slik rapport skal man også peke på usikkerhetene. Han avviser at rapporten er et bestillingsverk for å stille Hordfast i et mest mulig gunstig lys overfor kritikerne.}}</ref>

Konsulentselskapet COWI anslo i 2016 verdiskapingseffekten av Hordfast til 20 millioner kroner årlig, noe som tilsvarer en [[nåverdi]] på rundt 400 millioner kroner noe som konsulentselskapet anser som ganske lite i forhold til anleggskostnadene. Ifølge COWIs analyser vil gevinsten være størst for [[Tysnes|Tysnes kommune]]. COWI mener at avstanden mellom Stord og Os er for lang til at Hordfast vil gi særlige ringvirkninger i for eksempel arbeidesmarkedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/ekspertane-kranglar-om-kor-nyttig-hordfast-blir-1.12864739|tittel=Skal koste 39 mrd. – men kor nyttig blir det?|besøksdato=2021-09-09|dato=2016-03-21|fornavn=Jon|etternavn=Bolstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Statsforvalter]]en i Vestland fylke kritiserte i januar 2022 de daværende planene på grunn av stor naturinngrep. Statsforvalteren ber Statens vegvesen endre dimensjoner og planlagt fart for den planlagte veien mellom Stord og Os.<ref>https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2022/01/14/195817414/statsforvalteren-i-vestland-bekymret-for-naturinngrep-pa-e39</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/statsforvalteren-griper-inn-i-hordfast-planer-naturinngrepene-er-for-store/516508|tittel=Statsforvalteren griper inn i Hordfast-planer: Naturinngrepene er for store|besøksdato=2022-01-14|dato=2022-01-14|etternavn=NTB|språk=no|verk=Veier24.no|url-status=yes}}</ref>

=== Hordfast AS ===
Hordfast AS, under ledelse av [[Øyvind Halleraker]], er et [[lobby]]selskap som arbeider for å realisere fjordkryssingen. Hordfast foreslo i 2018 å kreve inn bompenger på forhånd (fra 2019) for å realisere prosjektet. De foreslår også å kreve inn 350 kroner i bompenger for personbiler i 15 år etter at det er åpnet for trafikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil la dagens ferjepassasjerar betale for framtidas veg: Billettane kan bli dyrare i åtte år|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/vil-la-dagens-ferjepassasjerar-betale-for-hordfast-1.14010396|besøksdato=2018-05-01|etternavn=|fornavn=|dato=17. april 2018|side=|språk=nn-NO|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.avisa-hordaland.no/nyhende/kollbotn-reiser-sporsmal-om-habilitet-hja-hordfast-talsmannen/|tittel=Kollbotn vil ha vurdert habiliteten hjå Hordfast-talsmannen|besøksdato=2021-03-05|dato=2020-05-07|fornavn=Geir|etternavn=Geitle|språk=nn-NO|verk=Hordaland|arkiv-dato=2021-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210512091013/https://www.avisa-hordaland.no/nyhende/kollbotn-reiser-sporsmal-om-habilitet-hja-hordfast-talsmannen/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/7KmeLv/mener-klimavennlige-ferger-er-sloesing-med-stroem|tittel=Mener klimavennlige ferger er sløsing med strøm|besøksdato=2021-03-05|dato=4. mars 2021|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=– Alle som har greie på det sier at det ikke er mulig. Det har sammenheng med at strekningen er så lang, sier Øyvind Halleraker, leder for lobby-selskapet Hordfast AS.}}</ref>

== Trasé ==
[[File:Hordfast kart SVv.jpg|thumb|upright=1.6|[[Statens vegvesen]]s kartskisse for mulige traseer.]]
Veien vil etter planen krysse Bjørnafjorden fra Røttingen i Os til Reksteren i Tysnes kommune. Veien planlegges videre over Tysnes og med bru over Langenuen.
I planarbeidet blir det utredet 2 hovedalternativ og 2 kombinasjonsalternativ. I arbeidet med planprogrammet ble det utredet to andre alternativ også, men disse ble forkastet og er ikke med i den videre planleggingen. 

'''Alternativ B''' har to tuneller på Stord, mellom Agdestein og Jektevik, og mellom Mehammar og Raunholm. Det kan legges et toplanskryss mellom disse to tunellene. Broen vil i dette konseptet krysse Langenuen med en hengebru med vel 1200 m langt hovedspenn rett sør for Raunholm. På Tysnes mellom Kongsvik og Reksteren er det foreslått flere varianter av dette alternativet. Toplanskryss kan plasseres på Drange eller Færavåg, og mellom Drange og Færavåg kan det legges en tunnel. Begge variantene krysser Bårdsundet vest for dagens vei og broer. I variant B1 er det lagt inn en 450 m lang bru, mens i variant B2/B3 er det lagt inn en 250 m lang senketunnel med tilhørende tunnel på hver side av sundet.

Videre følger veien vestsiden av Reksteren med to tunneler sør for Gjøvåg. Det er lagt inn et toplanskryss på Gjøvåg, hvor det eventuelt også kan være mulig å koble på en framtidig ferje- eller bruløsing mellom Reksteren og Austevoll. Alternativ B krysser Bjørnefjorden mellom Svarvhella i Tysnes og Søre Øyane i Os. Fra Røttingen blir denne traseen tenkt som en fjelltunell under Søre Øyane og fram til Moberg.

'''Alternativ A''' går langsetter Stordøya fra Ådland til Førland vest for eksisterende veg. Mellom Agdestein og Jektevik er det lagt inn en tunnel. Langenuen bli i dette alternativet krysset med en hengebru fra Jektevik til Hodnanes med et hovedspenn på vel 1200 m. Videre fra Hodnanes går veien i tunnel til Økland. På Økland er det mulig å legge inn et toplanskryss. Derifra går veien videre nordover i vestkanten av Flatråkervassdraget. Mellom Økland og Uggdalsdalen er det lagt inn flere mindre bruer og en tunnel. Ved Uggdal er det lagt inn et toplanskryss. Vegen krysser Søreidsvika med en lang hengebru. Videre går veien vestover til toplanskryss på Gjøvåg. Det er lagt inn to tunneler på denne strekningen. Videre går dette alternativet med en daglinje med bruer og kortere tunneler fram til Halhjem. Fra Halhjem går veien i tunnel fram til Moberg.

'''Alternativ E:''' Fram til Drange og mellom Svarvhella og Svegatjørn samsvarer alternativ E med B. Mellom Uggdal og Svarvhella er alternativet likt med alternativ D. Forskjellen til alternativ B og D er at den går mellom Drange og Uggdal, hovedsakelig i dagen.

'''Alternativ F:''' Alternativet følger alternativ D fram til krysset på Økland. Forskjellen ligger i at alternativet går på vei i dagen nordover på østsiden av Søreidsvågen mot Søreide. Innerst i vågen er veien foreslått lagt i tunnel. På Søreide vil det være aktuelt å legge hovedkryss for Tysnes. Vegen går videre vestover til Færavåg, og derifra samsvarer alternativ F med B.

=== Tidlige traséalternativer ===
Før 2015 var det også planlagt noen andre mulige traseer som senere ble forkastet. En gikk over Austevoll via to nesten 400 meter dype undersjøiske tunneler ([[Selbjørnsfjordtunnelen]] og [[Korsfjordtunnelen]]) og etter det over [[Austevoll]] og [[Sotrasambandet]], ny bru mellom Sotra og Bergen. Det andre alternativet gikk over Fusa, med bru over Langenuen, deretter over Tysnes og en stor bru over [[Samnangerfjorden]]. Dette alternativet var betydelig lengre.

En rapport utarbeidet av Asplan Viak presentert i 2019 anslo at traseen om Fusa ville få 9500 kjøretøy i døgnet, mot 12.000 over midtre trase over Bjørnafjorden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/ny-rapport-sar-tvil-om-hordfast-1.14458962|tittel=Ny rapport sår tvil om Hordfast|besøksdato=2023-07-05|dato=2019-03-06|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Nye Veier]] uttalte i 2019 at en indre trase vil gi store besparelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmeninger/leder/i/LAdl6q/eit-interessant-alternativ|tittel=BT meiner: Ein indre trasé for Hordfast er eit interessant alternativ|besøksdato=2023-07-11|dato=2019-10-05|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> I 2022 anbefalte det lokale Arbeiderpartiet å se på den indre traseen på nytt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-skrota-omstridd-bruprosjekt-og-heller-byggja-ny-e39-i-dette-landskapet-1.15929480|tittel=Vil skrota omstridd bruprosjekt og heller byggja ny E39 i dette landskapet|besøksdato=2023-07-05|dato=2022-04-16|fornavn=Olav|etternavn=Røli|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Endelig trasé ===
[[Fil:Hordfast route.png|mini|Kart fra Statens vegvesen sitt Planprogran E39 Stord–Os]]
Den 5. september 2019 kunngjorde [[Erna Solbergs regjering]] at den hadde bestemt seg for trasevalg F.<ref>Simen Sundfjord Otterlei, Eivind Fondenes: [https://www.nrk.no/hordaland/regjeringen-gar-for-dyr-og-populaer-losning-pa-gigantprosjektet-1.14689188 Regjeringen går for dyr og populær løsning på gigantprosjektet], NRK Hordaland, 5. september 2019</ref>

Veien skal etter planen krysse Langenuen med hengebro mellom Jektevik på Stord og Hodnanes på Tysnes. Det er lagt inn et kryss på Økland, mens hovedkrysset på Tysnes er lagt til Søreid. Frå Søreid går E39 nordover og krysser Bårdsundet med en bro vest for eksisterende fylkesvegbroer. Videre er veien lagt på vestsiden av øyen Reksteren nord til Gjøvåg, og bro videre over Bjørnafjorden til Os.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/ferjefrie39/nyhetsarkiv/no-er-det-bestemt-kor-langenuen-skal-kryssast/|tittel=No er det bestemt kor Langenuen skal kryssast|besøksdato=2022-01-18|dato=5. september 2019|språk=nb|verk=Statens vegvesen|sitat=På ferja mellom Halhjem og Sandvikvåg kunne samferdsleminister Jon Georg Dale, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og finansminister Siv Jensen meddele nyheita om at trasévalet er tatt, og at dei har gått for den søndre kryssinga av Langenuen.}}</ref>

I inneværende [[Nasjonal transportplan]] er det en åpning for at arbeidet kan begynne i første periode, det vil si før 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/article/bt-Opqvnl.html|tittel=Velger den dyreste Hordfast-løsningen|besøksdato=2020-05-19|dato=5. september 2019|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

== Politiske prosesser og ståsteder ==
Fylkeskommunen opprettet et kontaktutvalg for Hordfast. Kontaktutvalet består av ordførarene og næringsrådene i kommunene i Sunnhordland, og Os og Fusa, samt byråd for byutvikling og miljø i Bergen kommune, Bergen næringsråd, LO, NHO og Hordaland fylkeskommune. Fylkesordfører i Hordaland leder utvalget. Utvalget er har som mål at «kommunar, næringsliv og befolkning i Hordaland og på Vestlandet får den beste og raskeste utbyggingen av E39 mellom Bergen og Stavanger, med særleg fokus på strekninga mellom Os og fylkesgrensa til Rogaland».<ref>{{Kilde www |url=https://www.hordaland.no/nn-NO/vegogtransport/hordfast/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-04-30 |arkiv-dato=2019-12-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191228103901/https://www.hordaland.no/nn-NO/vegogtransport/hordfast/ |url-status=død }}</ref>

[[Vestland]] fylkesting går i sin foreløpig innstilling inn for [[Bergensbanen|jernbane]] og vei ([[E16]]) mellom Arna og Voss som det viktigste samferdselsprosjektet i fylket de neste 12 årene. Hordfast ble ikke nevnt i forarbeidet. [[Terje Søviknes]] (Frp) kalte prioriteringen et svik og ordføreren i Stord kommune ville melde overgang til Rogaland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/stord-kommune-vil-bytte-fylke-etter-at-hordfast-ble-nedprioritert-1.15001371|tittel=Stord kommune vil bytte fylke etter at Hordfast ble nedprioritert|besøksdato=2020-04-30|forfattere=|dato=2020-04-30|fornavn=Julianne Bråten|etternavn=Mossing|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Vestland fylke nedprioriterte norgeshistoriens største samferdselsprosjekt Hordfast torsdag. Nå vil ordføreren i Stord kommune melde seg ut av fylket og inn i Rogaland....Et flertall på ti i fylkesutvalget stemte torsdag formiddag for et forslag som innebærer at E16/jernbane Voss-Arna er det viktigste samferdselsprosjektet i Vestland fylke de neste tolv årene. Midten av mai skal fylkestinget gi sitt endelige forslag til prioritering i ny nasjonal transportplan for årene 2022–2033.}}</ref> Fylkeslaget for Ap i Vestland vedtok i 2022 å gå inn for utredning av en alternativ, indre trase via Eikelandsosen. De ønsker ikke kryssing av Bjørnafjorden med bro og heller ikke firefelts motorvei.<ref name=":1" /> I 2023 gikk [[Bergens byråd|Byrådet i Bergen]] inn for å prioritere [[Europavei 16 (Norge)|E16]] Arna-Voss fremfor Hordfast.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/politikk/i/BWd49w/byraadet-skroter-hordfast-et-svik-mot-vestlandet|tittel=Sterke reaksjoner mot Hordfast-nei: – Dette er skandaløst. En seier for Østlandet.|besøksdato=2023-07-05|dato=2023-05-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Marthe Hammer i SV fremholdt at på grunn av konkurranse om budsjettmidler må Hordfast skrotes for å få utbedret Vossebanen og E16.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/artikkel/2023-08-25/vel-ny-e16-framfor-hordfast|tittel=Vel ny E16 framfor Hordfast|besøksdato=2023-09-16|dato=25. august 2023|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref> 

Daværende fylkesordfører i Hordaland, nå daglig leder i E134 Haukelivegen AS<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/karbo-ansatt-i-e134-haukelivegen-as-1.14893979|tittel=Kårbø ansatt i E134 Haukelivegen AS|besøksdato=2020-10-27|dato=2020-02-07|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>, [[Pål Kårbø]] (KrF), uttalte i 2017 at utbedring av forbindelsen Bergen–Voss ([[E16]] og jernbane) er viktigere enn ferjefri E39, og vil sette Hordfast på vent.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fylkestopp: Foreslår å droppe Hordfast|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-vrake-Hordfast-333436b.html|besøksdato=2017-07-05|arkiv-dato=2017-06-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170602132852/http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-vrake-Hordfast-333436b.html|url-status=død}}</ref> En spørreundersøkelse i Hordaland, utført for NRK før valget i 2015, viste at velgerne prioriterte både jernbane/E16 Bergen-Voss og [[E134]] over [[Haukeli]] foran ferjefri E39.<ref>{{Kilde avis|tittel=Laber interesse for fergefri E39|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/laber-interesse-for-fergefri-e39-1.12519582|besøksdato=2018-01-31|etternavn=|fornavn=|dato=27.08.2015|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> ''[[Bergensavisen]]'' gikk på lederplass mot Hordfast i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/leder/meninger/politikk/ba-mener-bjornefjorden-er-skapt-for-bilferge-ikke-bro/o/5-8-680545|tittel=BA mener: Bjørnefjorden er skapt for bilferge, ikke bro|besøksdato=2020-05-19|forfattere=BA|dato=2017-10-31|språk=|verk=Bergensavisen|forlag=|sitat=}}</ref>  Rødt er helt imot og vil prioritere [[Bergensbanen|jernbanen]] og E16 mellom Bergen og Voss. MDG er helt imot og vil i stedet satse på jernbane, elektriske ferjer og tiltak for gående og syklende.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flertall på Stortinget for gigantprosjektet - i mindre utgave|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/0wG3E/Stortingsflertallet-vil-bygge-E39--men-i-en-annen-utgave|besøksdato=2018-01-31|etternavn=|fornavn=|dato=23. oktober 2017|side=|språk=nb-NO|sitat=I en årrekke har Helge Orten fra Møre og Romsdal kjempet for E39. Nå er han blitt leder for transportkomiteen på Stortinget. Han konstaterer at Høyre vil ha en «opprustet og fergefri E39». Partiet vil bare ikke si når den skal stå ferdig.}}</ref>  SV i Hordaland frykter at Ferjefri E39 vil gå på bekostning av oppgradering av jernbane Bergen-Voss og E16 på samme strekning.<ref name="Nevra" />

[[Folkeaksjonen nei til mer bompenger]], som stilte lister ved lokalvalget i 2019, uttalte før valget av Hordfast er blant de planlagte bompengefinansierte prosjektene som ifølge partiet bør stanses inntil videre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/bompengepartiet_-_-vi-er-garantister-for-ny_-rassikker-e16-1.14685948|tittel=Bompengepartiet: – Vi er garantister for ny, rassikker E16|besøksdato=2019-09-03|forfattere=|dato=2019-09-03|fornavn=Simen Sundfjord|etternavn=Otterlei|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Under næringslivsdelen i valgprogrammet omtaler FNB Vestland ny E16 spesifikt: «Veginvesteringar vil kunne skje der dette gir best samfunnsøkonomi, er til gagn for næringslivet og bidreg til å få ned risiko. Ny E16 mellom Voss og Bergen vil være det viktigaste prosjektet å få igangsett dei neste 5-10 åra.»}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/veiprosjekter-til-flere-milliarder-ma-skrotes-dersom-bompengepartiet-far-bestemme-1.14668371|tittel=Veiprosjekter til flere milliarder må skrotes dersom bompengepartiet får bestemme|besøksdato=2019-09-03|forfattere=|dato=2019-09-02|fornavn=Eivind|etternavn=Fondenes|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Bompengeverktøyet er så til de grader overforbrukt. For å gjenvinne kontrollen er det ingen annen vei enn å ta en hestekur. Det er å si nei til alt, og vente på at bompengegjelden kommer under kontroll, sier toppkandidaten til FNB Vestland, Knut Inge Andersen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/krever-e16-satsing-fra-regjeringen-_-slakter-bompengepartiet-1.14684722|tittel=Krever E16-satsing fra regjeringen – slakter bompengepartiet|besøksdato=2019-09-03|forfattere=|dato=2019-09-02|fornavn=Valentina|etternavn=Baisotti|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=NRK retter: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at Folkeaksjonen Nei til mer bompenger Vestland ønsker å «skrote» en rekke veiprosjekter. Det korrekte er at konsekvensen av deres politikk om å stanse alle bompengefinansierte prosjekter, er at flere planlagte veiprosjekter vil måtte utsettes. FNB er imot Hordfast, men mener at både Sotrasambandet og E16 er så viktige at staten bør fullfinansiere dem.}}</ref> 

[[Bjørnafjorden kommune]] (etter sammenslåing av Fusa kommune og [[Os (Hordaland)|Os kommune]]) er i motsetning til tidligere Os kommune negativ til bro over Bjørnefjorden og tilbød aksjene i Hordfast AS for salg til Naturvernforbundet som er motstander av fjordkryssing.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/naturvernforbundet-kjoper-aksjar-i-selskap-som-vil-ha-motorveg-1.15195742|tittel=Naturvernforbundet kjøper aksjar i selskap som vil ha motorveg|besøksdato=2020-10-11|forfattere=|dato=2020-10-10|fornavn=Asgeir Heimdal|etternavn=Reksnes|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Os kommune var tidlegare aksjonær og ivra for motorvegen, men den nye storkommunen Bjørnafjorden har eit anna standpunkt. Ordførar Trine Lindborg (Ap) meiner tida har sprunge frå gigantbrua. Kommunen vil heller ha ein annan indre trasé. – Det kjem også ny teknologi med ei ny utvikling innan ferjedrift, og vi ynskjer ikkje å rasere naturen vår på denne måten.}}</ref> Vegvesenet ønsker å knytte Hordfast til eksisterende E39 i området Kolskogen ved [[Ulvenvatnet]] i Os, noe som i såfall kan føre til at mange bygg må rives for å gi plass til et stort kryss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/her-er-hordfast-skissene-vegvesenet-ikkje-vil-at-du-far-sja_-_-motorvegen-oydelegg-oppvekstmiljoet-1.15629748|tittel=Her er Hordfast-skissene Vegvesenet ikkje vil at du får sjå: – Motorvegen øydelegg oppvekstmiljøet|besøksdato=2021-09-09|dato=2021-09-09|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

NHO Sjøfart uttalte i september 2021 at seks elektriske ferjer med hyppige avganger (hvert 10. minutt) over Bjørnafjorden vil være det gunstigste. Ifølge NHO Sjøfart ble premissene for Hordfast lagt før elektriske ferjer var et alternativ og regnestykkene baserer seg på fossilt drivstoff. NHO mener også at det må vurderes innkorting av overfarten (ferjesambandet går til/fra [[Sandvikvåg]] mens bro over Bjørnafjorden er foreslått lagt fra [[Reksteren]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nho-sjofart-meiner-elektriske-ferjer-er-framtida_-ikkje-bru_-vil-skrota-hordfast-1.15640197|tittel=NHO Sjøfart meiner elektriske ferjer er framtida, ikkje bru: Vil skrota Hordfast|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-09-08|fornavn=Bjørn Atle|etternavn=Gildestad|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=– Premissane for Hordfast-prosjektet er laga for veldig mange år sidan, før elektriske ferjer vart ein realitet. No veit me at elektriske ferjer fungerer, og at dei er driftsøkonomisk gunstige, seier Frode Sund, administrerande direktør i NHO Sjøfart.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vegvesenet-meiner-denne-brua-vil-fa-ned-klimagassutsleppa-1.15073358|tittel=Samanlikna dagens ferjer med framtidas nullutsleppsbilar i klimareknestykke|besøksdato=2021-09-09|dato=2020-07-04|fornavn=Leif Rune|etternavn=Løland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.midtsiden.no/tar-ikkje-lagutslepp-ferjer-med-i-klimarekneskapen|tittel=Tar ikkje lågutslepp-ferjer med i klimarekneskapen|besøksdato=2021-09-09|dato=2020-07-07|språk=no|verk=Midtsiden}}</ref> NHO Sjøfart skriver i sitt høringssvar at vei- og broanlegg vil gi stor og irreversible naturinngrep og at kostnader og nytte er usikre. Ifølge NHO ble de mest optimistiske lønnsomhetsanslagene fra Statens vegvesen lagt til grunn i [[Nasjonal transportplan]] 2022-2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nhosjofart.no/artikkelarkiv/nho-sjofart-sitt-innspill-til-nasjonal-transportplan/|tittel=Moderne ferger kan erstatte kostbare bro- og tunnelløsninger - les NHO Sjøfart sitt innspill til Nasjonal transportplan|besøksdato=2023-07-11|språk=no|verk=www.nhosjofart.no|sitat=Hordfast ble karakterisert som et av norgeshistoriens mest lønnsomme veiprosjekt med en avkastning på 74 øre per budsjettkrone. Vi tilbakeviste dette i vår høringsuttalelse til NTP våren 2020. Nå er lønnsomheten anslått til 10 øre per budsjettkrone av Statens vegvesen og minus 14 øre per krone av Nye veier. I meldingen er anslaget fra Statens vegvesen brukt.}}</ref>

En spørreundersøkelse i august 2023 sa 11% av velgerne i Vestland at de ønsker Hordfast, mens 70% ønsker utbedring Bergen-Voss. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vestlendingane-vil-ha-ny-e16-framfor-e39-hordfast-1.16519640|tittel=Vestlendingane vil ha ny E16 framfor E39 Hordfast|besøksdato=2023-08-20|dato=2023-08-20|fornavn=Olav|etternavn=Røli|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Bystyret i Bergen vedtok i juni 2023 at Hordfast ikke bør prioriteres. Byrådsleder siden 2023, [[Christine B. Meyer|Christine Meyer]], gikk i 2024 inn før å gjøre om vedtaket i bystyret. Meyer støtter utbygging av Hordfast.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/rlQvlK|tittel=Hordfast: Byrådet i Bergen varsler omkamp|besøksdato=2024-02-03|dato=2024-01-16|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1544321!/|tittel=Bergen-byrådet varsler omkamp om Hordfast|besøksdato=2024-02-03|dato=2024-01-16|fornavn=Sindre Sverdrup|etternavn=Strand|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> Ifølge [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]] har Meyer arbeidet for Hordfast i strid med bystyrets vilje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/Q71OXq|tittel=Hordfast: MDG vurderer mistillit mot byrådslederen|besøksdato=2024-02-03|dato=2024-01-23|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/aweljA/politikken-direkte?pinnedEntry=275136|tittel=Grillet på nytt om Hordfast|besøksdato=2024-02-03|dato=2024-01-31|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Nevra">Krev ferjer langs E39. ''Klassekampen'', 21. februar 2018, s. 10.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39stordos/ E39 Stord–Os] (vegvesen.no)

{{E39 Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Vestland]]
[[Kategori:Europavei 39]]
[[Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet]]