Redigerer Hoppekreps

{{Taksoboks
| bilde=Copepodkils.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=hoppekreps, <br />copepoder
| vitenskapsnavn=Copepoda
| autor=[[Henri Milne-Edwards|H. Milne-Edwards]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1840|1840]]
| overgrupper=[[krepsdyr]], <br />[[leddyr]], <br />[[protostomier]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=Ca. {{formatnum:13000}}
| habitat=[[Vann]]
| utbredelse=Hele verden}}
* [[Calanoida]]
* [[Cyclopoida]]
* [[Gelyelloida]]
* [[Harpacticoida]]
* [[Misophrioida]]
* [[Monstrilloida]]
* [[Mormonilloida]]
* [[Platycopioida]]
* [[Poecilostomatoida]]
* [[Siphonostomatoida]] 
{{Taksoboks-slutt}}

'''Hoppekreps''' eller '''copepoder''' (Copepoda) er en [[klasse (biologi)|klasse]] av små [[krepsdyr]] som lever i [[hav]]et og i [[ferskvann]]. Hoppekrepsene danner en tallrik [[klasse (biologi)|klasse]] av [[krepsdyr]], med ca. {{formatnum:13000}} arter i ti [[Orden (biologi)|ordener]]. En stor andel av [[dyreplankton]]et i norske hav og andre havområder er hoppekreps; de er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som [[krill]]. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla [[biomasse]]n på jorda. Noen arter er [[parasitt]]er, og fester seg til [[fisk]], [[muslinger]] planter eller [[korall]]er. 
I nordlige farvann er artene av ''[[Calanus]]'', spesielt [[raudåte]], [[ishavsåte]] og [[feitåte]], svært viktige for økosystemet i havet.<ref>Jacob Karstensen, et al, [http://plankt.oxfordjournals.org/content/34/11/951.full.pdf+html?sid=d8d1bc6a-898c-4bd7-b766-bccd247fd517 «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas»], ''Journal of Plankton Research'', Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.</ref> Disse kan bli inntil 10&nbsp;mm lange, mens andre arter som regel bare er noen få millimeter store, som den 1&nbsp;mm lange ''[[Tisbe furcata]]''.<ref>Aase Kristiansen og Marianne Køie, ''Havets dyr og planter'', Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 146.</ref> Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på [[planteplankton]], mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen.

Hoppekrepser oppstod i havet, men har kolonisert ferskvann ved minst 22 ulike tilfeller. De finnes i alle ferskvannshabitater fra store, [[Gammel innsjø|gamle innsjøer]] til underjordiske vannstrømmer, fra dammer av smeltevann til [[Varm kilde|varme kilder]], og fra [[saltsjø]]er til [[fytotelma]]. Noen [[art]]er lever på land i [[myr]]er og [[sump]]er eller i strølaget i fuktige [[skog]]er. 
I ferskvann finnes det over {{formatnum:2800}} arter, og artsrikdommen er størst i [[den palearktiske sone]], som har mer enn {{formatnum:1200}} arter. Likevel er utbredelsen i saltvann langt større, med minst {{formatnum:11000}} arter.

Marinbiologer ved Gøteborgs Universitet talte i 1990-årene totalt 1817 arter av hoppekreps i nordlige atlantiske farvann, det vil si på europeisk side av Atlanterhavet inkludert Middelhavet, Østersjøen og Barentshavet.<ref>Hans G Hansson, [http://www.tmbl.gu.se/libdb/taxon/neat_pdf/NEAT*Crustacea.pdf NEAT] {{Wayback|url=http://www.tmbl.gu.se/libdb/taxon/neat_pdf/NEAT*Crustacea.pdf |date=20180721233347 }} - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, ''South Scandinavian Marine Crustacea check-list'', Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998. Opptelling i kilden 29. oktober 2017, fratrukket artene som kun var beskrevet observert ved Kapp Verde og Kanariøyene.</ref> I [[Bajkalsjøen]] lever det over 120 arter, og [[Tanganyikasjøen]] har 69 arter.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=G.A. Boxshall og D. Defaye
| redaktør=E. V. Balian m.fl. 
| utgivelsesår=2008
| artikkel=Global diversity of copepods (Crustacea: Copepoda) in freshwater
| tittel=Freshwater Animal Diversity Assessment
| bind=198
| forlag=Springer Netherlands
| side=195–207
| url=http://decapoda.nhm.org/pdfs/31343/31343.pdf
| isbn=978-1-4020-8259-7}}</ref>

[[Fiskelus]] (''Caligus curtus''), [[skottelus]] (''Caligus elongatus''), [[lakselus]] (''Lepeophtheirus salmonis'') og [[skrubbelus]] (''Lepeophtheirus perctralis'') er eksempler på fiskeparasitter i nordlige farvann. Av andre arter i Norden kan nevnes [[brislinglus]] (''Lernaeeniscus aprattae''), [[skrubbe-knutecopepode]] (''Acanthocondria cornuta''), [[torske-gjelleorm]] (''Lernaeocera branchialis''), og [[torske-køllecopepode]] (''Clavella adunca'').<ref>Aase Kristiansen og Marianne Køie, ''Havets dyr og planter'', Cappelen Damm Faktum, 2000, 2. utgave 2012, side 234-236.</ref>

== Utvikling ==
Hoppekreps er særkjønna. [[Egg]]ene bæres enten i en eller to eggposer under magen på hunnen, eller de gytes direkte i vannet. Eggene klekkes til [[nauplius]]larver. Som andre krepsdyr vokser hoppekrepsene ved å skifte skall. Larvene utvikler seg gjennom seks stadier, nauplius I-VI. Etter naupliusstadium VI utvikler de seg videre til full voksen størrelse gjennom fem nye stadier. Voksen størrelse for de ulike artene ligger mellom 0,5 og 10&nbsp;mm.

Lengden på utviklingsstadiene og [[generasjon]]slengden er ulik for ulike slekter og arter. For samme art kan generasjonslengden variere med vanntemperaturen; varmere vann gir raskere utvikling og kortere livslengde. Små former kan ha flere generasjoner i løpet av året, mens den vanligste arten i norske farvann, raudåte (''[[Calanus finmarchicus]]''), har én generasjon pr. år. Dens større slektning, ''[[Calanus hyperboreus]]'', har en generasjonslengde på to-tre år i arktiske farvann.

== Taksonomisk systematikk ==
Hoppekreps deles i ti ordener (se taksoboks). Av disse er calanoider, cyclopoider og harpacticoider de viktigste i norsk marin fauna. Taksonomien til Maximillopoda er komplisert og under har vært revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer [[taksonomi]]sk. En vanlig oppdeling anerkjenner Maxllopoda som en av seks ulike [[klasse (biologi)|klasser]] av krepsdyr, der forøvrig [[storkrepser]] (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen - etterfulgt av Maxillopoda. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis<ref>Dais, George E., Martin, Joel W.: [http://atiniui.nhm.org/pdfs/3839/3839.pdf An Updated Classification of the Recent Crustacea] {{Wayback|url=http://atiniui.nhm.org/pdfs/3839/3839.pdf |date=20130512091254 }}, ''Natural History Museum of Los Angeles County'' 2001, side 1-132</ref>, som følgende oversikt følger ned til nivået [[orden (biologi)|orden]], mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger ''[[Catalogue of Life]]'': <ref>Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «[http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2011/search/all/key/akentrogonida/match/1 Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist]» - Species 2000. Reading, Storbritannia.</ref>

* Rekke: [[krepsdyr]] (Crustacea) - {{formatnum:67000}} arter <small>Brünnich, 1772</small>
** Klasse: [[Maxillopoda]] - mulig parafyletisk, +{{formatnum:18000}} arter <small>Dahl, 1956</small>
*** Underklasse hoppekreps ([[Copepoda]]) - {{formatnum:13000}} arter, {{formatnum:2800}} i ferskvann
**** Orden [[Calanoida]] - 40 familier, {{formatnum:1800}} arter <small>Sars, 1903</small>
***** Familie [[Calanidae]]
****** ''Slekt «åte» [[Calanus]]''
******* Arter inkl [[raudåte]], [[ishavsåte]], [[feitåte]]
**** Orden [[Cyclopoida]] - 30 familier, +327 arter <small>Burmeister, 1834</small>
**** Orden [[Gelyelloida]] - 1 familie, 2 arter <small>Huys, 1988</small>
**** Orden [[Harpacticoida]] - 67 familier, 463 slekter, {{formatnum:3000}} arter
***** Familie [[Canthocamptidae]] <small>Sars, 1906</small>
***** Familie [[Darcythompsoniidae]] <small>Lang, 1936</small>
***** Familie [[Ectinosomatidae]] <small>G. O. Sars, 1903</small>
***** Familie [[Harpacticidae]] <small>Dana, 1846</small>
**** Orden [[Misophrioida]] - 3 familier <small>Gurney, 1927</small>
***** Familie [[Misophriidae]] <small>Boxshall & Jaume, 2000</small>
***** Familie [[Palpophriidae]] <small>Boxshall & Jaume, 2000</small>
***** Familie [[Speleophriidae]] <small>Boxshall & Jaume, 2000</small>
**** Orden [[Monstrilloida]] - 1 familie, 3 slekter <small>Sars, 1901</small>
***** Familie [[Monstrillidae]] <small>Dana, 1849</small>
****** ''Slekt [[Monstrilla]]'' <small>Dana, 1849</small>
****** ''Slekt [[Monstrillopsis]]'' <small>Sars, 1921</small>
****** ''Slekt [[Thaumalea (zoologi)|Thaumalea]]'' <small>Krøyer, 1849</small>
**** Orden [[Mormonilloida]] - 1 familie, 2 slekter, 5 arter <small></small>
***** Familie [[Mormonillidae]] <small>Giesbrecht, 1893</small>
****** ''Slekt [[Mormonilla]]'' <small>Giesbrecht, 1891</small>
****** ''Slekt [[Neomormonilla]]'' <small>Ivanenko & Defaye, 2006</small>
**** Orden [[Platycopioida]] - 1 familie, 4 slekter
***** Familie [[Platycopiidae]] <small>Sars, 1911</small>
****** ''Slekt [[Antrisocopia]]'' <small>Fosshagen, 1985</small>
****** ''Slekt [[Nanocopia]]'' <small>Fosshagen, 1988</small>
****** ''Slekt [[Platycopia]]'' <small>Sars, 1911</small>
****** ''Slekt [[Sarsicopia]]'' <small>Martínez Arbizu, 1997</small>
**** Orden [[Poecilostomatoida]] - +60 familier, +452 arter <small>Thorell, 1859</small>
**** Orden [[Siphonostomatoida]] - parasitter, 39 familier <small>Thorell, 1859</small>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060216092206/http://www.nmnh.si.edu/iz/copepod/ Copepod World]
* [https://web.archive.org/web/20060217020708/http://www.itis.usda.gov/ ITIS Taxonomy]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hoppekreps| ]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Henri Milne-Edwards]]
[[Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1840]]