Redigerer Honoré d’Urfé

{{Infoboks forfatter
| språk = [[Fransk]]
| periode        = Renessansen
}}
'''Honoré d'Urfé''', ''marki de Valromey, comte de Châteauneuf'' (født [[11. februar]] [[1568]], død [[1. juni]] [[1625]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[Renessansens litteratur|renessanseforfatter]] av romaner og småskrifter, kjent for [[Hyrdediktning|den pastorale romanen]] ''[[L’Astrée]]'' (''Astreas historie''), utgitt i årene [[1607]]&ndash;[[1627]], som skildret idealisert kjærlighet, men i en kompleks fortellerstruktur som pekte framover mot [[Barokkens litteratur|den barokke romanen]]. Romanen ble meget populær i samtiden og inspirerte senere forfatter, blant annet [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]].

== Liv og virke ==
Honoré d'Urfé ble født i [[Marseille]] og ble utdannet ved Collège de Tournon ved [[Rhône]]. Senere, som partisan av [[Den katolske liga (Frankrike)|den katolske liga]] ble han tatt til fange i [[1595]], og selv om han snart ble satt fri ble igjen tatt til fange og fengslet. I løpet av fangenskapet leste han verker av [[Pierre de Ronsard]], «poetenes prins», [[Francesco Petrarca]], og framfor alt [[Hyrdediktning|hyrderomanen]] ''Diana'' av [[Jorge de Montemayor]] og [[Torquato Tasso]]s ''[[Aminta]]''. Etter at ligaen ble beseiret i [[1594]] flyttet d'Urfé til [[Savoie|Savoia]] hvor [[Karl Emanuel I av Savoia|hertugen]] var en slektning av hans mor. Her skrev han det moralfilosofiske verket ''Epîtres morales'' ([[1598]]).

Hans bror, comte d'Urfé, hadde i [[1571]] giftet seg med den vakre Diane de Châteaumorand, men ekteskapet ble etter 22 år annullert i [[1598]] av pave [[Klemens VIII]]. Broren ble ordinert som prest i [[1603]] og døde i [[1621]] som domprost av [[Montbrison]]. Diane de Châteaumorand ble sittende med en stor formue, og for at formuen ikke skulle forbli i D'Urfé-familien, giftet Honoré d'Urfé seg med henne i [[1600]]. Beklageligvis ble også dette ekteskapet ulykkelig; D'Urfé tilbrakte det meste av sin tid adskilt fra sin hustru ved hoffet i Savoia hvor han hadde tittelen som kammerherre. Separeringen av eiendeler senere kan ha vært for å unngå økonomiske vanskeligheter.

Han døde i [[1625]] av skader etter et fall fra sin hest ved [[Villafranca]] i [[Spania]] under en krigskampanje.

== Forfatterskap ==
Det var i Savoia hvor D'Urfé planla sin roman ''L’Astrée'' (dens fulle navn var ''Deux visages de L’Astrée'' / ''Astréas to ansikter'') og la handlingen til det øde landskapet [[Forez]] vest for [[Lyon]] og i tid på [[folkevandringstiden]] da [[frankere|frankerne]] erobret det [[Romerriket|romerske]] [[Gallia]]. Hovedpersonene er det forelskede hyrdeparet Celadon og Astréa, men deres kjærlighet blir utsatt for adskillelser og utallige prøvelser. Andre par med likelydende problemer under [[Amor]]s lunefulle påfunn blir også beskrevet i mange og lange digresjoner. Omstendighetene om brødrenes ekteskap til samme kvinne har fremmet tanken om at romansen er selvbiografisk i sin hovedhandling<ref>[http://www.spamula.net/col/archives/2005/06/the_astrea.html ''Curiosities of Literature'' av Isaac D’Israeli: «The Astrea»] {{Wayback|url=http://www.spamula.net/col/archives/2005/06/the_astrea.html |date=20061010095058 }}</ref>, men noen  av episodene er også foreslått som omskrivelser av hendelsene til kong [[Henrik IV av Frankrike|Henrik IV]].

Verket stort anlagt; det består av fem bind med tolv bøker i alt på rundt 5500 sider. Det spesielle med verket er dens kompositoriske kompleksitet og labyrintiske handlingsgang. Romanen har hele 85 innskutte biberetninger, rundt 200 hundre dikt og sanger innenfor ulike sjangre og omtrent like mange brev.<ref>Haarberg, J., Selboe, T., og Aarset, H. E.: ''Verdenslitteraturhistorie. Den vestlige tradisjonen''. Universitetsforlaget, Oslo 2007. Side 216</ref>

Den første delen av ''L’Astrée'' kom i [[1607]], den andre i [[1610]], den tredje i [[1619]], og i [[1627]] kom den fjerde delen. I [[1628]] ble en femte utgitt av D'Urfés sekretær Balthazar Baro. L’Astrée preget romansene i tiden etter, og ingen [[tragedie]] var fullstendig uten diskusjoner om kjærligheter i samme vesen som mellom Celadon og Astréa

D'Urfé skrev også diktsamlinger, ''La Sireine'' (1584) og ''Sylvanire'' (1625).

==Minne og ettermæle ==
I [[1908]] ble byste av Honoré d'Urfé reist ved [[Virieu-le-Grand]] ([[Ain (departement)|Ain]]) hvor den største delen av hans livsverk ble skrevet.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080127080932/http://www.tufts.edu/~ehenein/portail.html#english ''Two Faces of L'Astrée''] – en kritisk, akademisk utgave av den første og siste utgaven av romanen ''L’Astrée'', introduksjonen er på engelsk, den øvrige teksten på fransk.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Urfe, Honore d}}
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Franske lyrikere]]
[[Kategori:Renessanseforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Marseille]]