Redigerer Hongkong

{{Koord|22|19|38|N|114|11|51|E|type:country_region:HK|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = 香港
| norsknavn = Hongkong
| flagg = Flag of Hong Kong.svg
| våpen = Regional Emblem of Hong Kong.svg
| våpenstørrelse = 110px
| antallspråk = 1
| språk = [[kinesisk|mandarin]], [[kantonesisk]] og  [[engelsk]]
| hovedstad =
| leder1t = Regjeringssjef
| leder1p = [[Carrie Lam]]
| hdi = 0.891
| arealrang = 183
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 4,6
| befolkningsrang = 98
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| demonym = hongkonger/hongkongkineser, hongkongkinesisk<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/|tittel=Utanlandske stadnamn: A–Å|besøksdato=2023-09-20|språk=nn|verk=Språkrådet|sitat=Hongkong (pinyin ''Xianggang'') område og by i Kina (før britisk koloni); ''hongkongar/hongkonger'' eller ''hongkongkinesar/hongkongkineser'', ''hongkongkinesisk''}}</ref>
| uavhengighetfra = Overlevert i fra [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = til [[Folkerepublikken Kina|Kina]] [[1. juli]] [[1997]]
| valuta = [[Hongkongdollar]]
| valutakode = HKD
| tidssone = +8
| ISO 3166 = HK
| toppnivådomene = [[.hk]]
| altplassering = Hong Kong Location.svg
}}
'''Hongkong''' ([[hanzi]]: 香港, [[pinyin]]: ''Xiānggǎng'', [[jyutping]]: ''Hoeng1 gong2'', [[kantonesisk]] Yale: ''Hēunggóng'') er en [[Folkerepublikken Kinas spesielle administrative regioner|spesiell administrativ region]] i den sydlige delen av Fastlands-[[Kina]], omgitt av provinsen [[Guangdong]]. Hongkong består av en større halvøy som kalles ''de nye territoriene'' samt en rekke øyer hvor den viktigste er Hongkongøya. I [[2004]] var folketallet 6&nbsp;855&nbsp;125 innbyggere. Hongkong er blitt regnet som verdens travleste [[havn]]eby.

Navnet Hongkong kommer fra den kantonesiske navneversjonen Heunggong (som uttales omtrent som Høenggong). Det offisielle navn er '''Folkerepublikken Kinas spesielle administrative region Hongkong''' (中華人民共和國香港特別行政區 - {{Audio|Chinese-Hong Kong-full name.ogg|''Zhōnghuá rénmín gònghéguó Xiānggǎng tèbié xíngzhèngqū'' }} ; eng.: ''Hong Kong Special Administrative Region of the People's Republic of China'').

[[Fil:Kowloon and Hong Kong.jpg|thumb|Flyfoto]]
[[Fil:HK Harbour at Dusk 20110805.jpg|thumb|Havna i etter solnedgang]]

== Historie ==
=== Prehistorisk tid ===
Regionen har vært bebodd i nærmere 5000 år. Utgravninger fra [[1920-tallet]] bragte for dagen steinalderfunn som kan vitne om innflytelse fra nordkinesiske steinalderkulturer, som for eksempel [[Longshankulturen]]. På øyene [[Lantau]] og [[Lamma]] ble det funnet bronseverktøy og -våpen. Steingravurer funnet flere steder i territoriet dateres til bronsealderen ([[Shang-dynastiet]]). Andre gjenstander som formodes å stamme fra 6. til det 3. årh. f.Kr. ([[de stridende rikers tid]]) beviser at territoriets tidlige innbyggere var kulturelt knyttet til befolkningen i det omliggende [[Guangdong]].

=== Del av det kinesiske keiserrike ===
I [[100-tallet]]s [[Han-dynastiet|Han-dynasti]] ble området bosatt av [[Han-kinesere]]. Under [[Tang-dynastiet]] var regionen omkring [[Guangzhou|Kanton]] et betydelig handelsområde og området rundt dagens Hongkong og [[Shenzhen]] hadde havner som betjente denne handelsvirksomheten. Både [[salt]]produksjon og perledyrking fikk et oppsving. Men befolkningen rundt Hongkong var nokså liten. Den første sterke tilflyttingsbølgen fra det nordlige Kina begynte under [[Song-dynastiet]] mellom [[970]] og [[1279]].

Etter at [[mongolene]] klarte å erobre Kina, flyktet song-herskerne til det som nå er [[Kowloon]]. I [[1276]] overgav de seg. I [[slaget ved Yamen]] utslettet mongolerhæren de siste rester av songhæren i [[1279]], og da skal en ledende embedsmann ved hoffet ha tatt med seg de to gjenblivende prinsebarna fra Song-dynastiet og kastet seg i havet.

Etter at [[Yuan-dynastiet]] hadde etablert sitt herredømme også rundt Hongkong, ble innvandringen fra nord sterkere. Men som tidligere var området relativt utenom allfarvei. Hovednæringene var fiske og perledyrking.

=== Handelsforbindelser med Portugal ===

I [[1517]] ankom den [[Portugal|portugisiske]] handelsmannen [[Fernão Pires de Andrade]] til sørkinakysten for å forhandle med handelshusene i [[Guangzhou|Kanton]]. Gamle dokumenter forteller at portugiserne steg i land på en øy de kalte ''Tuen-Mun'' og tok livet av noen av de fastboende der, og antagelig var denne øya en del av det senere Hongkong. Gamle kart viser at det på denne tid hadde vokst frem noen landsbyer der.

Etter [[Ming-dynastiet]]s fall og etter at [[Taiwan]] ble erobret av [[Koxinga]], ble Hongkong del av distriktet Xin'an (新安縣). [[Qing-dynastiet]]s keiser [[Kangxi]] befestet kysten og bygde militærleirer for å kunne beskytte kystlandet bedre.

=== Britisk herredømme ===
Etter at portugiserne allerede hadde etablert en handelspost i [[Macao]] på motsatt side av [[Perlefloden]]s brede munning, kom [[det britiske Ostindia-kompani]] (''British East India Company'') for første gang til. Handelen i Hongkong med engelske handelsmenn vokste sterkt, og i [[1711]] grunnla britene et handelshus i [[Guangzhou|Kanton]].

Varer fra Kina var svært etterspurt i Europa. [[Te]], [[silke]] og andre asiatiske luksusgoder var meget ettertraktet. Men britene kunne ikke finne meget som kineserne interesserte seg for å kjøpe fra dem. Men de begynte etter hvert å eksportere [[opium]] til Kina. Da den keiserlige regjering forsøkte å kvele opiumshandelen, brøt det ut krig. Under den [[første opiumskrig]]en okkuperte britene Hongkongøya [[20. januar]] [[1841]], og Kina avstod dette året øya etter at krigen var avsluttet under Nanking-traktaten. Året etter ble Hongkong opprettet som britisk kronkoloni. 
[[Fil:CIA-HongKong.jpg|thumb|300px|Området britene styrte: Hongkong, nærliggende øyer og New Territories - Kowloon halvøyen.]]
Etter hvert ble kolonien et viktig handelssentrum. De første tyve årene under britisk styre var det liten kontakt mellom europeerne og kineserne. Det var først i [[1862]] at det ble ansatt embedsmenn som skulle bli gitt opplæring i kantonesisk, noe som førte til bedre relasjoner.

Under den [[andre opiumskrig]]en fikk britene kontroll over hele Kowloon. Den [[9. juni]] [[1898]] fikk britene en leieavtale for de ''nye territoriene'' – områdene mellom Kowloon og Shenzhenelven, for 99 år. Avtalen omfattet i tillegg 235 større og mindre øyer. Med disse områdene ble det mulig å gjøre kolonien i høyere grad selvhjulpen med vannforsyning og matproduksjon, og den ble lettere å forsvare militært.

De handelsliberaliseringer som europeerne tvang gjennom overfor Kina etter opiumskrigene førte til at Hongkong ble en ledende frihandelssone i Øst-Asia, ikke bare for britene, men også amerikanske handelsfolk. Et alvorlig, men kortvarig utbrudd av byllepest i [[1890-årene]], gav kolonien en økonomisk knekk.

Hongkong ble tilfluktssted for tidligere [[Taipingopprøret|Taiping]]-opprørere, monarkister (etter grunnleggelsen av den kinesiske republikk i [[1912]]) og kommunister (etter [[Chiang Kai-shek]]s kommunistforfølgelse i [[1927]]). Folketallet steg mellom [[1851]] og [[1931]] fra 33&nbsp;000 til 879&nbsp;000 innbyggere, hvorav 95 prosent var kinesere. 
Kolonien forble likevel liggende i skyggen av den mye større storbyen [[Shanghai]], og slik var det frem til [[1949]] da kommunismens seier på fastlandet skapte nye realiteter også for Hongkong.

Etter kommunistenes maktovertagelse kom en million flyktninger til Hongkong, som vokste til en betydelig industriby. [[Folkerepublikken Kina]] vegret seg lenge for å forlange området tilbake, men inntok etter hvert en annen holdning. I 1980-årene, da man ble nødt til å ta inn over seg at leieavtalen for ''New Territories'' nærmet seg opphør, ble det nødvendig med forhandlinger om Hongkongs fremtid. Den kinesisk-britiske felleserklæring av [[19. desember]] [[1984]] fastslo at hele Hongkong skulle bli et spesielt administrativt område under Beijing i [[1997]].

=== Spesiell administrativ region ===
Den [[1. juli]] [[1997]] overtok Folkerepublikken suvereniteten, men avtalen fra 1984 innebar at Hongkong fikk rett til å beholde sin kapitalistiske økonomi og sitt styresett i minst 50 år. Til tross for dette har regjeringen i [[Beijing]] forsøkt å vedta lover som reduserer Hongkongs selvstyre, noe som har ført til massive protester og demonstrasjoner.

Styresettet er i det store og hele preget av utstrakt økonomisk liberalisme, og fungerer til dels demokratisk selv om det ved visse valg er begrenset stemmerett. Regjeringssjefen ''(Chief Executive)'' blir ikke direkte valgt, men utpekes av et valgkollegium hvis medlemmer er delvis utnevnt av Kina, og delvis kåret ved valg med begrenset stemmerett. Konstitusjonen, som er nedfelt som del av grunnloven ''Basic Law'', ble approbert av Folkerepublikken Kinas nasjonale Folkekongress i mars 1990.

Hongkongs rettsvesen er for det meste tuftet på det engelske ''common law''-system. Det skal stå ved lag i det minste til [[30. juni]] [[2047]].

Alle borgere som er fylt 18 år har alminnelig stemmerett. Men stemmerett ved særskilte indirekte valg er avgrenset til omkring 180&nbsp;000 velgere i 28 funksjonelle valgkretser (forretnings- og profesjonssektorer). Regjeringssjefen velges av et 800 medlemmer stort valgkollegium sammensatt for det meste fra de nevnte funksjonelle valgkretser, men også tildels fra religiøse organisasjoner og fra lokale og sentrale styringsorganer. I kinesisk sammenheng regnes dette som demokratisk, men ikke etter vestlig standard.

Den første ''Chief Executive'' for Hongkong, [[Tung Chee-Hwa]], tiltrådte [[1. juli]] [[1997]], før dette valgsystemet hadde funnet sin endelige form. Det ble fulgt da hans etterfølger [[Donald Tsang]] ble valgt (tiltrådte [[21. juni]] [[2005]]). Tsang ble 1. juli 2012 etterfulgt av [[Leung Chun-ying]] som 1. juli 2017 ble etterfulgt av [[Carrie Lam]].<ref>https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/BR6wmw/carrie-lam-valgt-til-ny-leder-i-hongkong</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Wong Kok Teng.jpg|thumb|Hongkong består også av områder som ikke er urbanisert, hvorav det meste er preget av fjell og åser. Mange av disse er dekket av skog og annen vegetasjon.]]
Hongkong ligger ved kysten mot [[Sørkinahavet]] og ved [[Perlefloden]]s munning. Den tidligere kolonien omfatter en stor og uregelmessig formet halvøy, og dessuten 235 øyer, hvorav den viktigste er selve Hongkong-øya. Andre større øyer er [[Lantau]], [[Cheung Chau]], [[Lamma]], [[Peng Chau]] og [[Tsing Yi]]. Territoriet inndeles i enhetene Hongkong Island, [[Kowloon]], [[New Territories]] og de foranliggende øyer (''outlying islands'').

Hongkong ligger i den kinesiske storregionen [[Zhongnan]].

Av arealet på 1102&nbsp;km² er bare ca. 25 % urbanisert. Det skyldes at store områder består av bratte og knudrete fjellpartier; bare nord i ''New Territories'' er det større sletteland. Høyeste fjell er [[Tai Mo Shan]] på 958 m; det mest kjente fjellet er [[Victoria Peak]] på 552 m.

Klimaet er tropisk fuktig med en årlig gjennomsnittstemperatur på 22,5&nbsp;°C, årlig nedbør på 2&nbsp;409&nbsp;mm, og ti fuktige måneder. Vinteren fra januar til mars er kjølig og regnfull, sommeren fra april til september er varm og regnfull, og høsten fra oktober til desember varm og tørr. Sommeren medfører [[tropisk syklon|tyfonfare]]; en tyfon den [[18. september]] [[1906]] med samtidig flodbølge kostet omkring tusen menneskeliv.

=== Administrative distrikter ===
{{Utdypende artikkel|Hongkongs distrikter}}
[[Fil:Map of Hong Kong 18 Districts en.svg|thumb|500px|Hongkongs administrative distrikter]]
Hongkong består av 18 administrative distrikter:
* [[Sentral- og vestdistriktet|Sentral og vest]]
* [[Østdistriktet (Hongkong)|Øst]] 
* [[Øydistriktet|Øyene]]
* [[Kowloon-distriktet|Kowloon by]]
* [[Kwai Tsing-distriktet|Kwai Tsing]] ([[Kwai Chung]] og [[Tsing Yi]])
* [[Kwun Tong-distriktet|Kwun Tong]]
* [[Norddistriktet (Hongkong)|Nord]] 
* [[Sai Kung]] 
* [[Sham Shui Po]] 
* [[Sha Tin-distriktet|Sha Tin]]
* [[Sørdistriktet (Hongkong)|Sør]]
* [[Tai Po]]
* [[Tsuen Wan]]
* [[Tuen Mun]]
* [[Wan Chai-distriktet|Wan Chai]]
* [[Wong Tai Sin-distriktet|Wong Tai Sin]]
* [[Yau Tsim Mong-distriktet|Yau Tsim Mong]] ([[Yau Ma Tei]], [[Tsim Sha Tsui]] og [[Mong Kok]])
* [[Yuen Long]]

== Klima ==
{{Klimatabell|
|sted= Hongkong
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= 18
| Feb maks C= 20
| Mar maks C= 22
| Apr maks C= 24
| Mai maks C= 28
| Jun maks C= 30
| Jul maks C= 30
| Aug maks C= 30
| Sep maks C= 30
| Okt maks C= 27
| Nov maks C= 24
| Des maks C= 20

| Jan min C= 15
| Feb min C= 16
| Mar min C= 19
| Apr min C= 22
| Mai min C= 25
| Jun min C= 27
| Jul min C= 28
| Aug min C= 28
| Sep min C= 27
| Okt min C= 24
| Nov min C= 21
| Des min C= 16

| Jan nedbør mm=25
| Feb nedbør mm=32
| Mar nedbør mm=44
| Apr nedbør mm=86
| Mai nedbør mm=159
| Jun nedbør mm=198
| Jul nedbør mm=197
| Aug nedbør mm=215
| Sep nedbør mm=155
| Okt nedbør mm=72
| Nov nedbør mm=36
| Des nedbør mm=23
|kilde= [https://www.vaeret1.com/asia/hong-kong været i Hongkong]<!-- kilde (valgfri) -->}}

== Samferdsel ==

=== Adkomst fra omverdenen ===
[[File:13-08-12-hongkong-by-RalfR-38.jpg|thumb|[[Hongkong internasjonale lufthavn]] er en av verdens største flyplasser, og er base for en rekke flyselskap, deriblant [[Hong Kong Airlines]].]]
[[Hongkong internasjonale lufthavn]] på [[Chek Lap Kok]] er en av de viktigste luftfartsknutepunkter i Asia, og har direkteforbindelser med en rekke europeiske byer. Den er hovedbase for en rekke flyselskap, hvorav de viktigste er [[Cathay Pacific]] og [[Dragonair]].{{tr}} Cathay Pacific fløy i 2005 direkte til alle kontinenter unntatt Sør-Amerika, og i Europa til [[Amsterdam]], [[Frankfurt am Main]], [[London]], [[Manchester]], [[Paris]], [[Roma]], [[Belfast]], [[Edinburgh]], [[Glasgow]] og [[Teesside]].

Chek Lap Kok ble åpnet i [[1998]], og avløste da den berømte [[Kai Tak]]-lufthavnen som inne i Hongkongs sentrumsområder, hadde bare en kombinert start- og landebane som dertil var i korteste laget, var sterkt overbelastet og hadde en usedvanlig krevende innflyvningsrute med en krapp sving nesten nede i takhøyde over Kowloons høyhus. Byggingen av Chek Lap Kok betød at en stor kunstig øy nord for [[Lantau]] måtte konstrueres, og helt ny infrastruktur med motorvei, broer og toglinje anlegges. Denne nye infrastrukturen gjør innreisen fra flyplass til f.eks. Victoria omtrent like rask som fra gamle Kai Tak.

''Ferjer'' og ''hurtigbåter'' knytter Hongkong til et stort antall sørkinesiske byer langs kysten og på begge sider av Perleflodens utløp. Flere av de konkurrerende selskaper som opererer forbindelsen mellom Hongkong og Macao benytter norskkonstruerte hurtigbåter.

''Jernbanen'' er knyttet direkte til [[Folkerepublikken Kina]]s hovedlinjer, med gjennomgående trafikk til [[Beijing]], [[Shanghai]], [[Guangzhou]] og en rekke byer i provinsen [[Guangdong]]. Hovedstasjonen ligger i [[Hung Hom]] i [[Kowloon]].

=== Kommunikasjonsmidler ===
[[Fil:C-Train going to Yau Ma Tei.JPG|thumb|Tog på byens undergrunnsbane, [[MTR]]. Offentlig transport i Hong Kong er godt utviklet, og det er mye vanligere å bruke dette enn privatbiler.]]
[[Fil:HK HoiYouFerryPier.JPG|thumb|Ferjene utgjør en del av nettverket for offentlig transport. Det finnes ferjer både for kortere avstander, innad i Hong Kong, og til Fastlands-Kina.]]
Hongkong har en fremragende infrastruktur som betyr meget for byens økonomiske konkurransedyktighet.

''Bussnettet'' er meget utviklet, og busser er borgernes fremste kommunikasjonsmiddel. Tusener av toetasjes busser av samme slag som er kjent fra [[London]] betjener et tett rutenett. Det finnes også ''minibuss''linjer hvis reisemål ofte kun angis på kantonesisk. Det er svært mange ''drosjer'', og prisene er ikke så høye.

Den [[1. oktober]] [[1979]] fikk Hongkong ''undergrunnsbane'', [[MTR]] (''Mass Transit Railway''). Den har nå et nett på 43,2&nbsp;km fordelt på fem linjer gjennom de tettest befolkede områdene. ''Island Line'' løper langs Hongkongøyas nordlige rand fra vest til øst. ''Tsuen Wan Line'' fører fra Hongkongøya til boligområdene hinsides Kowloon. ''Kwun Tong Line'' løper fra den sørligste del av Kowloon Yau ma Tei over til det østlige [[Kowloon]] og går så over i Tseung Kwan O-line. Ved siden av MTR løper ''Airport Express'' parallelt med ''Tung Chung Line'' fra Hongkongøya, over til Kowloon og ut til flyplassen [[Chek Lap Kok]].

''Kowloon Canton Railway'' (kalt KCR East) har en linje fra Tsim Sha Tsui på sørspissen av Kowloon og fører opp til en endestasjon ved Hongkongs nordgrense rett overfor [[Shenzhen]]. En sidelinje ble åpnet i desember [[2004]] og fører til Ma On Shan og viktige deler av [[Shatin]]. En annen KCR-linje, KCR West, sammenbinder Mei Foo og Tuen Mun.

''Hong Kong Tramway'' nord på Hongkongøya er en trikkelinje som følger de samme spor som de som opprinnelig var anlagt ved åpningen den [[30. juli]] [[1904]]. Trikkenettet er på 23,8&nbsp;km. Av stor interesse for turistene er ''Peak Tram'', en taubane (slik som [[Fløibanen]] i [[Bergen]]) fra bydelen Central og opp til [[Victoria Peak]].

En raskere og mer moderne trikkelinje betjenes av luftkondisjonerte vogner og ble åpnet [[17. september]] [[1988]] mellom Tuen Mun og Yuen Long vedt i New Territories.

''Ferjer'' ([[kai-to]]) betjener øyene, og dessuten trafikkerer ''Star Ferry''-selskapets gamle passasjerferjer sundet mellom Hongkongøya og fastlandet. Det er imidlertid også bygd en rekke tunneler under dette sundet.

== Demografi ==
<div style="float:right;margin-right:2px;margin-left:10px;">
{|
| valign="top" | &nbsp; &nbsp; '''Befolkningsutvikling
{| class="wikitable" style="text-align:center"
! style="background:#efefef;" width= 90 | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1841 || align="right" | {{Formatnum:7500}}
|-
| 1851 || align="right" | {{Formatnum:33100}}
|-
| 1861 || align="right" | {{Formatnum:119300}}
|-
| 1871 || align="right" | {{Formatnum:124200}}
|-
| 1881 || align="right" | {{Formatnum:160400}}
|-
| 1891 || align="right" | {{Formatnum:221400}}
|-
| 1901  || align="right" | {{Formatnum:283205}}
|-
| 1911  || align="right" | {{Formatnum:456739}}
|-
| 1921  || align="right" | {{Formatnum:625166}}
|-
| 1931  || align="right" | {{Formatnum:849751}}
|-
|}
| valign="top" | <br />
{| class="wikitable" style="text-align:center"
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1941 || align="right" | {{Formatnum:1640000}}
|-
| 1945 || align="right" | {{Formatnum:1700000}}
|-
| 1951 || align="right" | {{Formatnum:2265000}}
|-
| 7. mars 1961  || align="right" | {{Formatnum:3133131}}
|-
| 9. mars 1971  || align="right" | {{Formatnum:3936630}}
|-
| 9. mars 1981  || align="right" | {{Formatnum:4986560}}
|-
| 15. mars 1991  || align="right" | {{Formatnum:5522281}}
|-
| 15. mars 1996  || align="right" | {{Formatnum:6217556}}
|-
| 14. mars 2001  || align="right" | {{Formatnum:6708389}}
|-
| 1. januar 2006 || align="right" | {{Formatnum:7013832}}
|}
|}
</div>
Hongkong er Kinas tredje største storbyområde. Til tross for at Hongkongregjeringen aktivt oppfordrer befolkningen til barnerike familier i motsetning til den [[den kinesiske ettbarnspolitikken|ettbarnspolitikk]] Beijingregjeringen forfekter for de kinesiske byområder, hadde Hongkong i 2009 en fertilitetsrate på bare 1,03 barn pr. kvinne, noe som er ekstremt lavt i verdenssammenheng, og langt under raten på 2,1 barn som skal til for reproduksjon av befolkningen i utviklede samfunn. Befolkningen er likevel voksende, på grunn av økende tilflytting fra Fastlands-Kina.

Territoriets befolkning er rett i overkant av 7 millioner. Beboere fra Fastlands-Kina har ikke rett til opphold i Hongkong, og de har heller ikke automatisk innreisetillatelse.<ref name="immd" /> Det er imidlertid tilstrømningen av innvandrere fra Fastlands-Kina, tilnærmet {{Formatnum:45000}} per år, som er den betydeligste bidragsyteren til befolkningsveksten - en daglig kvote på 150 Fastlands-kinesere med familiebånd i Hongkong er innvilget «enveis tillatelse».<ref>{{Cite web |url=http://www.hkclic.org/en/topics/immigration/for_non_residents/q1.shtml |title=Who is entitled to sponsor family members to come to live in Hong Kong? If I am a lawful resident of Hong Kong, can my family members in the Mainland (or elsewhere) apply to immigrate to Hong Kong? |publisher=Community Legal Information Centre |accessdate=4. november 2009 |archive-date=2010-05-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100526082139/http://www.hkclic.org/en/topics/immigration/for_non_residents/q1.shtml |url-status=yes }}</ref> Forventet levealder i Hongkong er 79,16 år for menn og 84,79 år for kvinner (2009), noe som er blant de høyeste i verden.<ref name="cia" />

[[File:Statue_Square_Filipina.jpg|thumb|Hongkong har mange tilreisende arbeidere. En del av disse er hushjelper fra Indonesia og Filippinene.]]
Om lag 95 % av befolkningen i Hongkong er av kinesisk avstamning.<ref name="census1" /> [[Han-kinesere|Han-majoriteten]] i Hongkong stammer hovedsakelig fra [[Guangzhou]] og [[Taishan]]-regionene i [[Guangdong]]provinsen.<ref name="cicred" /> De resterende 5 % av befolkningen består av ikke-etniske kinesere<ref name="census1" />. Den sørasiatiske befolkning er indere, [[Pakistan]]ere og [[Nepal]]esere, og noen [[Vietnam|vietnamesiske flyktninger]] har blitt fastboende i Hongkong. Det er også europeere (hovedsakelig [[Storbritannia|briter]]), amerikanere, kanadiere, japanere og koreanere som jobber i byens kommersielle og finansielle sektor. I 2008 var det anslagsvis {{Formatnum:252500}} mennesker fra Indonesia og Filippinene som jobbet i Hongkong som hushjelper.<ref>{{Cite book|title=Application of International Labour Standards 2009 (I)|author=International Labour Office|year=2009|publisher=International Labour Organization|isbn=92-2-120634-3|page=640|language=engelsk}}</ref>

Hongkongs ''de facto'' offisielle språk er [[Standard kantonesisk|kantonesisk]], et kinesisk språk som stammer fra Guangdong-provinsen nord for Hongkong.<ref>{{Cite web|url=http://jmsc.hku.hk/hkstories/content/view/97/35/|last=Westra|first=Nick|date=5. juni 2007|title=Hong Kong as a Cantonese speaking city |publisher=Journalism and Media Studies Centre, University of Hong Kong|language=engelsk|accessdate=14. november 2009 }}</ref> Engelsk er også et offisielt språk, og snakkes ifølge en telling fra 1996 av 3,1 prosent av befolkningen som førstespråk og 34,9 prosent som andrespråk.<ref>{{Cite web|url=http://www.ucl.ac.uk/english-usage/ice/icehk.htm|title=ICE Hong Kong|publisher=[[University College London]]|language=engelsk|accessdate=1. februar 2008}}</ref> Skilt på både kinesisk og engelsk er vanlig i hele territoriet. Siden overleveringen i 1997 har en økning i innvandrere fra Fastlands-Kina og større integrasjon med fastlandsøkonomien brakte et økende antall [[mandarin]]talende til Hongkong.<ref>{{Cite journal|url=http://www.swarthmore.edu/SocSci/Linguistics/Papers08/Yum.pdf|last=Yum|first=Cherry|title=Which Chinese? Dialect Choice in Philadelphia’s Chinatown|year=2007|publisher=Haverford College|language=engelsk|accessdate=25. august 2010|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110414022440/http://www.swarthmore.edu/SocSci/Linguistics/Papers08/Yum.pdf|archivedate=2011-04-14|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-08-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110414022440/http://www.swarthmore.edu/SocSci/Linguistics/Papers08/Yum.pdf|arkivdato=2011-04-14|url-status=død}}</ref>

Statistisk sett er Hongkongs inntektsgap det største i Øst-Asia. Ifølge en rapport fra FNs bosettingsprogram i 2008, var Hongkongs [[Gini-koeffisient]] på 0,53, den høyeste i Asia og "relativt høyt i internasjonal målestokk".<ref>{{Cite news |last=Piboontanasawat |first=Nipa |url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=a7.igvdrfs5g |title=Hong Kong Has Highest Income Disparity in Asia, UN Report Says |publisher=Bloomberg |date=23. oktober 2008 |language=engelsk |accessdate=25. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110717183401/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&sid=a7.igvdrfs5g |archivedate=2011-07-17 }}</ref><ref>{{Cite press release|url=http://www.unhabitat.org/downloads/docs/presskitsowc2008/PR%201.pdf |title=State of the World’s Cities 2008/2009 |publisher=United Nations Human Settlements Programme |year=2009 |language=engelsk |accessdate=31. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110513115427/http://www.unhabitat.org/downloads/docs/presskitsowc2008/PR%201.pdf |archivedate=2011-05-13 }}</ref> Styresmaktene har imidlertid understreket at lønnsforskjeller ikke kan likestilles med forverring av fattigdomsituasjonen, og at Gini-koeffisienten ikke er direkte sammenlignbar mellom regionene. Regjeringen har oppgitt økonomisk omstrukturering, endringer i husholdningenes størrelser, og økningen av høyinntektsjobber som faktorer som har forskjøvet Gini-koeffisienten.<ref>{{Cite journal| url=http://www.legco.gov.hk/yr04-05/english/hc/sub_com/hs51/minutes/hs510623.pdf |title=Subcommittee to Study the Subject of Combating Poverty | date=23. juni 2005
 |publisher=Legislative Council of Hong Kong |language=engelsk |accessdate=30. august 2010}}</ref><ref>{{Cite journal |url=http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=/search/marker?s=21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1,&g=0&PROPERTY=2;&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17,1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |title=Policies in Assisting Low-income Employees |work=Commission on Poverty |date=23. januar 2006 |publisher=Legislative Council of Hong Kong |language=engelsk |accessdate=30. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110501053140/http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |archivedate=2011-05-01 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110501053140/http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |arkivdato=2011-05-01 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-07-01 |arkiv-dato=2011-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110501053140/http://www.legco.gov.hk/lcsearch/showdoc.htm?mylink=%2Fsearch%2Fmarker%3Fs%3D21&o=2&t=2&a=30&r=2&k=1%2C&g=0&PROPERTY=2%3B&MERGEFIELD=-&CODECONVERT=-&SORTFIELDS=-&SIM_START=1&SIM_NUM=10&REL_START=1&REL_NUM=10&LINK=-&REDIRECTTO=-&PATHLINK=-&p=%22gini%20coefficient%22&c=17%2C1&i=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf&j=5398&v=&n=&link=http%3A%2F%2Fwww.legco.gov.hk%2Fyr04-05%2Fenglish%2Fhc%2Fsub_com%2Fhs51%2Fpapers%2Fhs510125cb2-cop1-e.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite journal |url=http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |last=Kwok Kwok-chuen |title=Income Distribution of Hong Kong and the Gini Coefficient |author=Commission on Poverty |publisher=Hong Kong Government |date=12. februar 2007 |language=engelsk |accessdate=30. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100331203048/http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |archivedate=2010-03-31 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100331203048/http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |arkivdato=2010-03-31 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-05 |arkiv-dato=2010-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100331203048/http://www.cop.gov.hk/eng/pdf/Income%20Distribution%20of%20HK%20and%20the%20Gini%20Coefficient.pdf |url-status=yes }}</ref>

=== Boligsituasjon ===
[[Fil:Hongkong Kowloon Bay MTR.JPG|thumb|Bygårder fra 1970-tallet i Kowloon]]
[[Fil:Aircon.jpg|thumb|[[Klimaanlegg]]ene (her er de eksterne modulene fotografert) gir beboerne en mer behagelig tilveærelse i det tropiske Hongkong, gir et ikke ubetydelig energiforbruk]]

[[Forbes|Forbes' liste]] fra 2009 over ''verdens dyreste byer å bo i'' rangerer Hongkong som en av byene med høyest levekostnader i verden.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.forbes.com/2009/07/06/most-expensive-cities-lifestyle-real-estate-daily-costs_slide_17.html Forbes-Liste: ''Dyreste byer i verden å bo i'']</ref>

Befolkningen i Hongkong har i flere tiår måttet nøye seg med svært lite boareal.

Da [[den kinesiske borgerkrig]]en endte med forkynnelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 begynte en stor bølge av innvandring fra Kina til den tidligere britiske kolonien Hongkong. De fleste fattige innvandrere bosatte seg i store områder med hytter laget av tre og tinn, som stammer spredt over hele territoriet. Sikkerhets- og de sanitære forholdene var forferdelige, og det var stadig vekk branner. Etter at en brann i julen 1953 i ''Shek Kip Mei'' (nordre Kowloon) raste i flere dager og ca. {{Formatnum:55000}} mennesker ble hjemløse, besluttet den koloniale administrasjonen å flytte hyttebeboerne inn i fleretasjes betongbygg av hensyn til brannsikkerhet og for å bedre de sanitære forholdene. Dette var praktisk talt begynnelsen på ''public housing''-programmet i Hongkong. De første ''Mark I''-boligene sto ferdig mot slutten av 1954. De ga hver familie en leilighet på ca. 20 kvadratmeter, med sanitæranlegg som måtte deles med andre familier og kokemuligheter plassert utenfor leilighetene. På slutten av 1960-tallet var mange slike bygninger oppført, flere av disse var også de forbedrede versjonene ''Mark II'' og ''Mark II'' som bød på litt mer komfort.

På slutten av 1960-tallet rystet harde, kommunistisk-inspirerte opptøyer territoriet. Demonstrantene ble rekruttert hovedsakelig fra ungdommen i det overbefolkede ''public housing''-distriktet. Som et resultat igangsatte den koloniale administrasjonen et program som skulle gi boliger til om lag 1,8 millioner mennesker. Først ble mange av ''Mark I-III''-husene rehabilitert, to og to leiligheter som ble slått sammen til en for å gi økt boareal. Dette viste seg å være dyrt og ineffektivt. I 1970-årene begynte de derfor å bygge ''Mark IV'' høyhus, som tilbød plass i de nederste etasjene til butikker og kjøpesentre. Her hadde hver leilighet egne sanitæranlegg og eget kjøkken. Denne standarden følges fortsatt i dag når det bygges nye boligblokker, om enn med en stadig forbedring av standarden i form av boareal, infrastruktur og utstyrsnivå. ''Public housing''-programmet er fortsatt den ledende produsenten av boliger, og i noen områder av Hongkong er andelen av boliger som har blitt oppført som følge av programmet godt over 70 %.

Til tross for den høye antallet boliger som har blitt bygget var ikke før tidlig på 1980-tallet at de siste hytteområdene ble fjernet. ''Mark I-III''-blokkene er nå så godt som borte og erstattet med høyblokker, og de få gjenværende utgavene er bebodd av de fattigste innvandrerne fra Folkerepublikken.

Etter det har økt kraftig de siste tiårene, er inntektsnivået av store deler av befolkningen, den'' Public Housing Authority'' mer og mer om å gjøre leietakere til leilighetene til eierne. Håpet er at ved å gi eierskap av stua den aldrende Hongkongern mer sikkerhet.

==== Cage People ====
I Hongkong bor det ifølge offisielle tall om lag {{Formatnum:100000}} såkalte ''Cage People'' (burmennesker). Dette er betegnelsen på Hongkong-beboere som bor sammen med flere personer i et rom. Rommene er låsbare bur eller trekasser, som er ca. 2 kubikkmeter og ofte stablet to eller tre i høyden, som vanligvis er lite mer enn et sted å sove.

Innbyggerne i et boligbur («burhjem») deler ofte kjøkken, bad og toalett med ti andre personer. Prisen for leie av et bur var i 2009 1000-1500 hongkongdollar, tilsvarende ca. 100-150 [[euro]].<ref>Artikkel på engelsk om Cage People i ''Asia Times'': [http://www.atimes.com/atimes/China_Business/KI03Cb02.html Rent soars for Hong Kong cage dwellers] {{Wayback|url=http://www.atimes.com/atimes/China_Business/KI03Cb02.html |date=20120504041743 }}</ref> I forhold til arealet er dette dyrt, selv etter Hongkong-standard, men i absolutte tall, tilsvarer det ifølge distriktet bare en tjuende til en tredjedel av leien for en liten leilighet<ref>Artikkel på tysk om Cage People i ''der Freitag'': [http://www.freitag.de/2003/01-02/03010801.php Zwei Quadratmeter Hongkong] {{Wayback|url=http://www.freitag.de/2003/01-02/03010801.php |date=20091120233632 }}</ref>

=== Religion ===
Det er full religionsfrihet i Hongkong. De fleste innbyggere er enten [[Buddhisme|buddhister]] eller [[Taoisme|taoister]], og forfedrekult står også sterkt på grunn av [[konfutsianisme]]s sterke innflytelse. Det er også omkring en halv million [[Kristendommen|kristne]] i byen, det vil si om lag ti prosent av befolkningen. De er omtrent jevnt fordelt mellom [[Den katolske kirke]] og et større antall [[protestantismen|protestantiske]] kirker (inklusive [[anglikanerne]]). Det er også omkring 70&nbsp;000 [[muslimer]], mellom 2&nbsp;000 og 3&nbsp;000 [[jøder]] og noen [[hinduismen|hinduer]] og [[sikher]]. Trossamfunnene har grunnlagt skoler og institusjoner for sosial assistanse.

Den katolske biskop av Hongkong, biskop [[Joseph Zen Ze-kiun]], ble kreert til [[kardinal]] i [[2006]].

== Gastronomi ==
[[Fil:Wontons.JPG|thumb|Wonton tilberedt på kantonesisk manér]]
Hongkongs lokale kjøkken er svært likt [[det kantonesiske kjøkken]]. Det er ofte en del tilpasset vestlig smak, og den lokale variant av det kantonesiske kjøkken omtales av og til som «Hong Kong Style». Som i det kantonesiske kjøkken forøvrig legges det stor vekt på bruk av helt ferske råvarer. Det krydres for det meste med urter; det er sjeldent man opplever de mest ekstremt skarpe retter. Et unikum i forhold til den øvrige [[det kinesiske kjøkken|kinesiske kjøkkenkunst]] er bruken av søte desserter. Dette er ellers en ukjent skikk i Kina. Det dreier seg på vanlige restauranter ofte om en søt [[mango]]pudding eller en «tong sui» (糖&#27700;, «sukkervann» – en søt bønnesuppe), men det er også restauranter som spesialiserer seg på søtsaker. Mange av dessertene er basert på sago, tapioka eller frukt, og kan inneholde en [[ingrediens]] man kaller snøfroskfett ''(hasma)''.

[[Dim sum]] er et svært populært måltid som vanligvis spises mellom kl. 12 og kl. 16, og består av en rekke ulike småretter som velges fritt. I større restauranter er det ofte servitører som dytter vogner med et utvalg av disse smårettene rundt i restauranten, og folk kan dermed bestille og få retter direkte fra disse servitørene.

I verdensmetropolen Hongkong er det forøvrig et rikt restaurantutvalg med mat fra alle verdens kanter.

== Shopping ==
På grunn av det lave skattenivået er Hongkong et yndet reisemål for shoppingturister, særlig fra [[Japan]]. I lang tid gjaldt Hongkong som det absolutt beste stedet å kjøpe det siste innen elektronikk til billigste pris, men dette har nå til en viss grad jevnet seg ut i forhold til mange andre byer i Sørøst-Asia.

== Museer ==
Hongkong er ikke kjent for sine museer, men har likevel enkelte svært severdige.

I [[Kowloon]]s bydel ''Tsim Sha Tsui'' ligger det like øst for ''Star Ferry''-terminalen to utmerkede museer i ''Hong Kong Cultural Centre'': Det er ''Hong Kong Museum of Art'' som legger hovedvekten på kinesisk kunst, og det spektakulære ''Hong Kong Space Museum'' med et virtuelt planetarium. Noen kvartaler lenger mot nord ligger de svært moderne ''Hong Kong Museum of History'' og ''Hong Kong Science Museum''.

''Lei Cheng Uk Branch Museum'' i [[Mongkok]] ble bygd etter at man i [[1955]] fant et gravanlegg fra [[Han-dynastiet]]s epoke. Dette ble Hongkongs mest omfattende og betydningsfulle arkeologiske utgravning, og beviser at halvøya var bebodd minst så lang tid tilbake som for 2000 år siden. Museet ''Sam Tung Uk'' i Tsuen Wan gjengir en [[Hakka]]-bosetning.

På Hongkongøyas ''Hong Kong Park'' ligger ''Museum of Tea Ware'' i ''Flagstaff House'', som er den eldste bevarte bygning fra tidlig kolonitid. Temuseet dokumenterer [[te]]ens historie i Kina.

I bydelen [[Shatin]] er ''Heritage Museum'' som tar for seg Hongkongs historie og kultur. Museet er såpass nytt at det ikke er nevnt i enkelte guidebøker, men er ett av byens mest interessante.

== Arkitektur ==
[[Fil:Hong Kong Night Skyline.jpg|thumb|Hongkongs havn sett fra [[Victoria Peak]].]]
[[Fil:Bank of china night.jpg|thumb|Bank of China-bygningen i Hongkong]]
Det er ikke mange eldre bygninger igjen i det sentrale byområdet. I stedet er byen preget av moderne arkitektur, særlig i den sentrale og vestlige del av Hongkongøyas nordside. Skyskraperne langs havnen er en av byens turistattraksjoner. På [[Kowloon]]-siden var det restriksjoner på skyskrapernes høyde frem til [[1998]], så lenge den gamle flyplassen der var i bruk. Senere er flere høye skyskrapere blitt bygd eller planlagt.

Hongkongs best kjente bygning er antakelig Ieoh Ming Peis ''Bank of China Tower'', fullført i [[1990]]. Bygningen var omstridt fra første stund; det ble hevdet at dens skarpe kanter og andre arkitektoniske trekk gav den og hele Hongkong sentrum «negativ ''[[feng shui]]-energi''». De to hvite antennetårnene på toppen skal ha vært særlig uheldige, ettersom det er kinesisk skikk å brenne to [[røkelsespinner]] for de avdøde.

En annen kjent bygning er hovedkontoret til HSBC-banken, fra [[1985]].

Blant Hongkongs største byggeprosjekter var den nye flyplassen på [[Chek Lap Kok]], med tilhørende brokompleks.

{{Panorama|Hong Kong Skyline Panorama - Dec 2008.jpg|1000px|Hong Kong Skyline}}

== Økonomi ==
[[Fil:DisneyCastle.jpg|thumb|Turisme er en viktig næring i Hong Kong. I 2005 ble [[Disneyland Hong Kong]], som ligger på øya [[Lantau]], åpnet.]]
På [[1950-tallet]] begynte en intensiv [[industrialisering]]. Byen har i lengre tid hatt en betydelig produksjon av blant annet klær, klokker, elektronikk og leketøy. På grunn av stigende lønnsutgifter har en stor del av denne produksjonen særlig siden [[1990-tallet]] blitt flyttet til [[Guangdong]]provinsen, selv om produksjonsutviklingsarbeidet fremdeles stort sett er forblitt i Hongkong.

[[Turisme]]n er en annen viktig næring. Både den spektakulære havnen, shoppingmulighetene og den særegne britisk-kinesiske atmosfæren drar mange besøkende.

Men først og fremst er [[Internasjonal handel|den internasjonale handel]] drivkraften i Hongkongs dynamiske økonomi. Byen er sterkt avhengig av den internasjonale handel som betjenes av det enorme havneområdet. Betydningen av Hongkong i internasjonal handel reflekteres også av at byen pr. [[2005]] hadde hele 107 konsulater og generalkonsulater, mer enn noen annen by i verden. Selv [[New York]] har det færre, med sine 93 konsulater. Hongkong har en av verdens minst regulerte økonomier, er verdens 10. største handelsenhet og 11. største banksentrum.

Hongkongs monetære politikk tar sikte på å holde valutaen stabil. Hongkongdollaren har siden 1983 vært låst til HK$7,80 til én US$.

Hongkong har nær sagt intet '''landbruk''', denne sektoren utgjør under 0,1 % av bruttoinntekten. Det lille som er av landbruk led dessuten sterkt under utbruddet av [[fugleinfluensa]] på 1990-tallet. '''Fiskeriene''' har en noe større betydning, men også her utgjør disse en forsvinnende liten andel av bruttoinntektene.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (verdensbanken)
|  189,8 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  6,6 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriprod
|  -2,3 %
|   
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
|  1,6 %
|   
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
|  4,68 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
|  -7,9 % 
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  4,1 %
|  
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| -20,6 mrd $ 
|  
| Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
|  24,9 mrd $
|  9,8 %
| Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  1,9 %
| 2007, ''The Economist'' nov 2007
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="census1">{{Cite web | url=http://www.censtatd.gov.hk/hong_kong_statistics/statistical_tables/index.jsp?htmlTableID=139&excelID=&chartID=&tableID=139&ID=&subjectID=1 | title=Population by Ethnicity, 2001 and 2006 | publisher=Census and Statistics Department, Hong Kong Government | language=engelsk | accessdate=4. oktober 2010 | archive-date=2007-12-08 | archive-url=https://web.archive.org/web/20071208065844/http://www.censtatd.gov.hk/hong_kong_statistics/statistical_tables/index.jsp?htmlTableID=139&excelID=&chartID=&tableID=139&ID=&subjectID=1 | url-status=yes }}</ref>

<ref name="cia">{{Cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/hk.html |title=Hong Kong |work=The World Factbook |publisher=CIA |date=23. august 2010 |accessdate=17. september 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/5glwctzKV?url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/hk.html |archivedate=2009-05-14 }} {{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/hk.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-13 |arkiv-dato=2009-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090513083413/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/hk.html |url-status=yes }}</ref>

<ref name="cicred">{{Cite journal|url=http://www.cicred.org/Eng/Publications/pdf/c-c21.pdf|last=Fan Shuh Ching|title=The Population of Hong Kong|work=World Population Year|publisher=Committee for International Coordination of National Research in Demography|year=1974|pages=18–20|language=engelsk | accessdate=25. august 2010}}</ref>

<ref name="immd">{{Cite web |url=http://www.immd.gov.hk/ehtml/hksarvepid.htm |title=Right of Abode in HKSAR—Verification of Eligibility for Permanent Identity Card |publisher=Immigration Department, Hong Kong Government |date=5. juni 2007 |accessdate=1. februar 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080119033446/http://www.immd.gov.hk/ehtml/hksarvepid.htm |archivedate=2008-01-19 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080119033446/http://www.immd.gov.hk/ehtml/hksarvepid.htm |arkivdato=2008-01-19 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.immd.gov.hk/ehtml/hksarvepid.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-05 |arkiv-dato=2008-01-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080119033446/http://www.immd.gov.hk/ehtml/hksarvepid.htm |url-status=yes }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* Frank Welsh: ''A History of Hong Kong'' (3. utg.), HarperCollins, 1998, 624 s. ISBN 1-56836-002-9.
* Derek Lam: ''Mathematical Modelling of Hong Kong Political and Economical Development'', Guangzhou Academic Press, [[1986]], 23 s. 
* Tak-Wing Ngo: ''Hong Kong's History: State and Society Under Colonial Rule (Asia's Transformations)'', Routledge, 1999, 205 s. ISBN 0-415-20868-8.
* Poshek Fu og David Deser: ''The Cinema of Hong Kong: History, Arts, Identity'', Cambridge University Press, 2002, 346 s. ISBN 0-521-77602-3.
* Steve Tsang, I.B. Tauris: ''A Modern History of Hong Kong'', 2004, 356 s. ISBN 1-86064-184-9.
* Liu Shuyong: ''An Outline History of Hong Kong'', 291 s. ISBN 7-119-01946-5.
* ''Forts and Pirates – A History of Hong Kong'', Hong Kong History Society, Hyperion Books, 1990. ISBN 962-7489-01-8.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Hong Kong}}
* [http://www.gov.hk/en/residents/ Portal – The Government of Hong Kong]
* [http://www.discoverhongkong.com/login.html Discover Hong Kong] {{Wayback|url=http://www.discoverhongkong.com/login.html |date=20080213101912 }}
* [https://web.archive.org/web/20090513083413/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/hk.html CIA – The World Factbook &mdash; Hongkong]
* [https://web.archive.org/web/20050907025402/http://www.gyldendal.no/eggen/hongkong.html Torgrim Eggen og Sindre Kartvedt: Kapitalismens siste dager] Reisebrev fra Hongkong ved overgangen i 1997. Også trykt i ''Beat'' nr 4, 1997
* [https://web.archive.org/web/20060208233410/http://marknadskraften.com/artiklar/hongkong.shtml Hong Kong – den sista laissez- fairebastionen faller]

{{Asia}}
{{APEC}}
{{WTO}}
{{Utmerket}}
{{Kinas provinser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Kina]]
[[Kategori:Hongkong| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]