Redigerer Homofobi

[[Fil:20051129_northlake-il5.jpg|mini|Flere grupper protesterer mot [[LHBTIQ-personer]] og [[gay pride]]-markeringer med utgangspunkt i [[religion]].<ref>[https://www.nrk.no/ytring/homohat-og-religiost-mangfold-1.16022910 Kronikk på nrk.no 1. juli 2022 av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo: ''Homohat og religiøst mangfold; LHBT-hatet har utgangspunkt i religion, men religion kan også være aksepterende overfor skeive.'']</ref> Både [[kristenkonservativ]]e fundamentalisme og [[islam]] fordømmer homofili som [[synd]]. Bildet viser en homofobisk ytring 
under en [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjon]] i [[Illinois]] i USA i 2005: «Gud [[hat]]er homser».]] 

'''Homofobi''' (redsel for homofile eller for homofili) er et begrep som på flere [[språk]] benyttes for å beskrive negative holdninger og handlinger rettet mot [[homofili|homofile]]. Det finnes ingen konsistent definisjon av homofobi i [[psykologi]]sk litteratur, men det anvendes ofte  om en hvilken som helst negativ holdning, mening, reaksjon eller handling mot homofile eller homofilt kjønnsliv.<ref name="bernat2001">{{Kilde artikkel
| forfattere=Bernat, Jeffrey A.; Calhoun, Karen S.; Adams, Henry E.; Zeichner, Amos 
| utgivelsesår=2001
| tittel=Homophobia and Physical Aggression Toward Homosexual and Heterosexual Individuals
| publikasjon=Journal of Abnormal Psychology
| bind=110
| nummer=1
| side=179-187
| issn=
}}</ref> [[Åse Røthing]] omtaler homofobi som en sekkebetegnelse for forskjellige typer verbale eller kroppslige uttrykk for frykt eller forakt for homofili/homofile, motstand mot homofili/homofile, positiv diskriminering av heterofili/heterofile, og psykisk mobbing eller fysisk vold mot homofile.<ref>[[Åse Røthing]] (2008). Homonegativisme og homofobi i klasserommet. Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere. ''[[Tidsskrift for ungdomsforskning]]'' 2007, 7(1):27–51</ref> [[Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi]] markeres 17. mai.

<!-- denne kritikken virker overdrevet, særlig i innledningen, med tanke hvordan begrepet vanligvis defineres idag og hvor etablert/mainstream det er; se https://sml.snl.no/homofobi. Kritikken gir uttrykk for det som idag er et relativt marginalt synspunkt på begrepet. Dette med at det skulle være "en psykologisk diagnostiserbar fobi" er en stråmann, fordi det er ikke slik begreper som homofobi, islamofobi osv. brukes i dag i offisiell språkbruk, forskning eller media:

Kritikere av uttrykket hevder at det ofte benyttes som et rent argumentorisk virkemiddel for å antyde at meningsmotstandere ligger under for en irrasjonell frykt. De hevder at når anklagen om «homofobi» rettes, er ikke lenger fokus på en rasjonell imøtegåelse av argumenter men snarere direkte personkritikk, i det at meningsmotstanderen utsettes for mistanke om å ligge under for en psykologisk diagnostiserbar fobi. -->

== Uttrykkets opphav ==

Ordet ''homofobi'' er et nyord som kommer fra [[engelsk språk|amerikansk-engelsk]]. Det ble første gang benyttet i [[1965]] av psykologen [[George Weinberg]], først i et foredrag og senere i boken ''Society and the Healthy Homosexual''.<ref>{{Kilde www
| forfatter=Ayyar, Raj
| tittel=GayToday.com Interview - George Weinberg: Love is Conspiratorial, Deviant & Magical
| url=http://www.gaytoday.com/interview/110102in.asp
| besøksdato=9. mai 2006
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Weinberg, George
| utgivelsesår=1983
| utgave=2.
| tittel=Society and the Healthy Homosexual
| utgivelsessted=New York
| forlag=St. Martin's Press
| isbn=0-312-73851-X
}}</ref>  Ordet kombinerer det [[gresk språk|greske]] substantivet ''φόβος'' (''fobos'', fobi), som betyr «(panisk) frykt», med prefikset ''όμοιος'' (''homos'', homo), som betyr «det samme». Ordet «homo» i homofili er dermed det samme ord som inngår i homoseksualitet og det senere tilkomne ordet homofili, og må ikke blandes sammen med det [[latin]]ske ''homo'', som betyr menneske (som i [[homo sapiens]]).

Kritikere av uttrykket påpeker at uttrykket ofte benyttes av forkjempere for homofile gruppers kampsaker som et virkemiddel for å antyde at meningsmotstandere ligger under for en irrasjonell frykt. Når anklagen om «homofobi» rettes, er ikke lenger fokus på en rasjonell imøtegåelse av argumenter, men snarere et avsporing inn en ''ad hominem''-argumentasjon. Motstanderen utsettes for mistanke om å ligge under for en psykologisk diagnostiserbar fobi.

På engelsk fantes det et alternativt ord, ''homoerotophobia'', lansert av dr. [[Wainwright Churchill]] i ''Homosexual Behavior Among Males'' i [[1967]], men det uttrykket er i liten grad i bruk i dag.

== Uttrykket i bruk ==
=== Psykologi ===
Til forskjell fra [[klinisk]]e [[fobi]]er som [[araknofobi]] og [[klaustrofobi]], er homofobi i [[psykologi]]faglig forstand ikke en sykelig, irrasjonell frykt. Uttrykket er ikke umiddelbart å sammenligne med psykologiens øvrige bruk av ''fobi''-begrepet, men ofte blir beskrevet som et følelses-, tanke- og handlingsmønster basert på kunnskapsmangel, fordommer, eller bestemte politiske, sosiale eller [[Homofili#Religiøse holdninger|religiøse oppfatninger]], og kan i så måte sammenlignes med [[xenofobi]].<ref>{{Kilde avhandling
|forfatter=Röndahl, Gerd
|tittel=Heteronormativity in a Nursing Context
|type=Doktoravhandling
|skole=Uppsala universitet
|utgivelsesdato=2005
}}</ref> 

Enkelte forskere argumenterer for at «homofordommer» hadde vært et mer dekkende uttrykk enn «homofobi», basert på at de mener at anti-homofile holdninger handler mer om fordommer enn om tradisjonelle fobier.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Logan, Colleen R. 
| utgivelsesår=1996
| tittel=Homophobia? No, Homoprejudice
| publikasjon=Journal of Homosexuality
| bind=31
| nummer=3
| side=31-53
| issn=0091-8369
}}</ref> Andre mener uttrykket slik det brukes i dag bør splittes i uttrykkene ''homonegativisme'', et multidimensjonalt uttrykk som beskriver et stort spekter av antihomofile responser, inkludert holdninger, overbevisninger og konklusjoner angående homofili, og ''homofobi'', her som et endimensjonalt uttrykk som beskriver følelsesmessige eller affektive responser.<ref>{{Kilde artikkel
| forfattere=Hudson, W. W. og Ricketts, W. A.
| utgivelsesår=1980
| tittel=A strategy for the measurement of homophobia
| publikasjon=Journal of Homosexuality
| bind=15
| side=356-371
| issn=0091-8369
}}</ref>

=== Offentlig debatt ===
I offentlig debatt benyttes uttrykket særlig av homofile som oppfatter seg som krenkede eller diskriminerte, av forkjempere for homofiles rettigheter, og i videre forstand i den generelle samfunnsdebatt om hvordan enkelte reagerer på homofile og/eller homofil praksis. Offentlige ytringer negative til homofil praksis eller ordninger som tilkjenner homofile egne rettigheter ([[likekjønnede par som adoptivforeldre]], [[likekjønnet ekteskap]] og lignende) omtales ofte som homofobiske.<ref>
{{Kilde www
| utgiver=Gaysir
| forfatter=
| utgivelsesdato=9. november 2006
| tittel=KrFU-politiker til angrep på homofobien i partiet
| url=http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=11836
| besøksdato=30. november 2006
| kommentar=
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927201128/http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=11836
| arkivdato=2007-09-27
| url-status=død
}}
</ref> De som har kommet med ytringene mener ofte på sin side at deres uttalelser eller handlinger er basert på prinsipielle religiøse eller politiske fundament og at beskrivelsen derfor er et urettmessig forsøk på å sykeliggjøre dem og deres synspunkter. Eksempler på slik bruk av homofobi-begrepet inkluderer blant annet diskusjonen om hvorvidt trossamfunn som [[Frelsesarmeen]] og [[Misjonsforbundet]] skulle godta praktiserende homofile som offiserer eller som prester i vigslede stillinger.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Avisa Nordland
| forfatter=Slyngstad, Rune
| utgivelsesdato=26. januar 2004
| tittel=Halvdan fikk homofobi-pris
| url=http://www.an.no/kultur/article858206.ece
| besøksdato=29. juni 2006
| kommentar=
}}</ref><ref>{{Kilde www
| utgiver=Bergensavisen
| forfatter=
| utgivelsesdato=18. januar 2004
| tittel=Intoleranse og meningsterror
| url=http://www.ba.no/meninger/leder/article880532.ece
| besøksdato=29. juni 2006
| kommentar=
}}</ref>

Enkelte hevder at en avvisning av homofili eller homofil praksis ikke trenger å være rotfestet i kunnskapsmangel, fordommer, eller politiske, sosiale eller religiøse oppfatninger som kan hevdes å ha noe slektskap til xenofobi, og at dette lett kan bli oversett ved bruk av ordet homofobi fordi ordet i seg selv har en sterk psykologiserende assosiasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Thomas Bjerkholt
| tittel=Kirken og de homofile
| publikasjon=Adresseavisen
| bind=
| nummer=
| side=
| url=
| isbn=
| issn=
| kommentar=
| dato=29.03.2006}}</ref>

=== Dagligtale ===
Ordets språklige gjennomslagskraft på en rekke språk har vært gjenstand for diskusjon. På den ene siden betegner det fenomener (skjønt det strides om hvilke, og hvordan de skal avgrenses i forhold til hverandre) som det tidligere ikke fantes noen korte og fyndige begreper for. På den annen siden har ordet i seg kvaliteter (bruken av ''fobi'', som «psykologiserer» og dermed «setter på plass» den formentlige innehaver av fobien) som har gjort bruken av det svært fristende i debattsammenheng. Det kan benyttes som skjellsord.

== Internalisert homofobi ==
Når homofobe følelser på grunn av innprentede samfunnsholdninger, oppdragelse og lignende, opptrer hos homofile selv kalles det ''internalisert homofobi''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Bera Ulstein Moseng
| utgivelsesår=2005
| tittel=Skeive dager 2003 – en rusundersøkelse
| publikasjon=Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
| bind=
| nummer=
| side=51
| url=http://www.nova.no/asset/583/1/583_1.pdf
| isbn=
| issn=
| kommentar=
}}</ref> Dette er et vanlig fenomen før og under selvidentifikasjonsprosessen som ofte omtales som å ''[[komme ut av skapet]]'', og gir seg ofte uttrykk i selvfornektelse og/eller -forakt, frykt for å bli identifisert som homofil, for sanksjoner fra familie, kolleger og venner og/eller å bli utsatt for [[mobbing]] og vold, skam- og skyldfølelse, og i enkelte tilfeller [[selvmord]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kristinn Hegna
| utgivelsesår=2001
| tittel=Høyere forekomst av selvmordsforsøk blant homofile ungdommer?
| publikasjon=Tidsskrift for den norsk lægeforening
| bind=121
| nummer=9
| side=1100-1102
| url=http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=302941
| isbn=
| issn=
| kommentar=
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20050910092546/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=302941
| arkivdato=2005-09-10
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Eva Friis
| utgivelsesår=1998
| tittel=Selvmord og selvmordsforebygging blant homofile og lesbiske
| publikasjon=Nytt i suicidologi
| bind=
| nummer=3
| side=
| url=http://www.med.uio.no/ssff/9803homofile_lesbiske.htm
| isbn=
| issn=
| kommentar=
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20050827194929/http://www.med.uio.no/ssff/9803homofile_lesbiske.htm
| arkivdato=2005-08-27
}}</ref>

== Se også ==
* [[Heteronormativitet]]
* [[Heterosexisme]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.idahomophobia.org/ International Day Against Homophobia] {{Wayback|url=http://www.idahomophobia.org/ |date=20060518114107 }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1231-rettsforfolgelse-av-homoseksualitet-for-1842.html Rettsforfølgelse av homoseksualitet før 1842], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{LHBT-navigasjon}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Homofobi| ]]
[[Kategori:Politisk språk]]
[[Kategori:Ikke-medisinske fobier]]