Redigerer Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust

[[Homofili|Homofile]] menn og i noe mindre grad, [[lesbisk]]e kvinner, var to av mange grupper som ble utpekt som uønskede av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] under [[holocaust]].

== Nasjonalsosialismens framgang ==
Før [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje riket]] var [[Berlin]] regnet for en liberal by med mange samlesteder for homofile. I tillegg til barer, nattklubber og cabareter fantes det [[dragartist|dragbarer]], frekventert av både [[heterofili|heterofile]] og homofile turister. Mange av eierne av disse klubbene var [[jøde]]r, noe [[Hitler]] senere nevnte i ''[[Mein Kampf]]''.

Berlin hadde også den mest aktive bevegelsen for homofiles rettigheter i verden på den tiden. Den jødiske legen [[Magnus Hirschfeld]] var med å grunnlegge den [[Vitenskapelig-humanitære komité]] (Wissenschaftlich-humanitäres Komitee, WhK) i Berlin i [[1897]] for å bekjempe [[paragraf 175]], loven som forbød [[sex]] mellom menn. WhK søkte også anerkjennelse av homofile og [[transkjønnethet|transkjønnede]] menn og kvinner, og var den første tyske offentlige organisasjonen som kjempet for homofiles rettigheter.

I [[1919]] var Hirschfeld med å grunnlegge [[Institut für Sexualwissenschaft]] (Institutt for seksualvitenskap), et privat [[sexologi]]forskningsinstitutt. Det hadde et forskningsbibliotek og et stort arkiv, og omfattet også et kontor for [[ekteskap]]s- og sexrådgivning. Instituttet var også en verdenspionér når det gjaldt krav om [[borgerrettigheter]] og sosial aksept av homofile og transkjønnede.

Disse framskrittene for homofile ble fort utvisket da Hitlers [[NSDAP]] kom til makten. Nasjonalsosialistene erklærte seg uforenlig med homofili, fordi homofile angivelig ikke reproduserte seg og dermed ikke videreførte den [[Arisk rase|ariske rase]]. Av de samme grunnene ble [[masturbasjon]] sett på som skadelig for riket, men tatt litt lettere på. Nasjonalsosialistene fryktet også forurensning fra et «homo-gen».

Hitler mente homofili medførte «degenerert oppførsel» som var en trussel mot staten og nasjonens «maskuline karakter». Homofile menn ble pekt ut som «statsfiender» og anklaget for å true offentlig moral og den tyske fødselsraten.

Nasjonalsosialistiske ledere som [[Heinrich Himmler]] så på homofile som en egen rase, og fikk Nasjonalsosialistiske leger til å eksperimentere på dem for å finne den [[Eugenikk|eugeniske]] svakheten mange mente var årsaken til homofili.

Noen ledere ytret et klart ønske om å utrydde homofile, mens andre ville håndheve lover som forbød sex mellom homofile menn eller kvinner.

[[Ernst Röhm]], leder for [[Sturmabteilung|SA]], ble sett på av Hitler som en mulig trussel. Han var homofil, men levde svært diskret frem til [[1925]] da han ble avslørt av en avis tilhørende det [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratiske partiet]], som publiserte en rekke kjærlighetsbrev skrevet av Röhm og andre SA-topper som [[Edmund Heines]]. Etter 1925 var Röhm åpen om [[seksuell orientering|orienteringen]] sin og var medlem i Ligaen for menneskerettigheter, Tysklands største homorettighetsorganisasjon.

Tyske jøder som Magnus Hirschfeld ble sterkt kritisert for sine ideer som for mange europeere var svært sjokkerende. Selv om [[Sigmund Freud]] ikke hadde noe med den tyske homorettighetsbevegelsen å gjøre, ble han utpekt som mål fordi han var jødisk, og fordi han hadde kontroversielle ideer om seksualitet. Personer som framla kontroversielle seksuelle ideer ble sett på som avvikere av det tyske samfunnet og av nasjonalsosialistene spesielt. Freud ble spesielt sterkt kritisert for [[incest]]uøse konsepter som [[ødipuskompleks]]et og [[elektrakompleks]]et som han mente var [[utviklingspsykologi]]ske fenomener der barn utviklet seksuelle følelser for forelderen av motsatt kjønn.

==Utrenskning av homofile==
Sent i februar [[1933]], da [[Ernst Röhm]]s modererende påvirkning avtok, startet det nasjonalsosialistiske partiet utrenskningen av klubber for homofile i Berlin, forbød publikasjoner som omhandlet seksuelle temaer og forbød organiserte grupper for homofile. Som en konsekvens av dette flyktet mange homofile som [[Erika Mann]] og [[Richard Plaut]] fra Tyskland. I mars 1933 ble hovedorganisatoren for [[Magnus Hirschfeld]]s Institutt for seksualvitenskap (''Institut für Sexualwissenschaft''), [[Kurt Hiller]], sendt til en [[konsentrasjonsleir]].
[[Fil:Bucherverbrennung-book-burning-Nazi-1933-Institute.jpg|thumb|[[Deutsche Studentenschaft|Nasjonalsosialistiske studenter]] paraderer foran Institutt for seksualvitenskap i Berlin før de plyndrer det.]]
[[6. mai]] 1933 gjorde nasjonalsosialistisk ungdom fra [[Deutsche Studentenschaft]] et organisert angrep på Institutt for seksualvitenskap, og et par dager senere ble hele biblioteket og arkivet dratt ut på gatene og offentlig brent. Omtrent 20&nbsp;000 bøker og journaler og 5&nbsp;000 bilder gikk tapt. Instituttets omfattende lister over navn og adresser til homofile og transkjønnede personer ble konfiskert. Under brenningen holdt [[Joseph Goebbels]] en politisk tale for de 40&nbsp;000 frammøtte.

I utgangspunktet beskyttet Hitler Röhm fra andre elementer i NSDAP som mente at orienteringen hans var et brudd på partiets sterke anti-homofile linje, men Hitler skiftet senere kurs da han begynte å oppfatte Röhm som en trussel for sin egen makt. Under [[De lange knivers natt]] i [[1934]], en intern utrensking av dem Hitler mente truet makten hans, fikk han Röhm drept og brukte Röhms seksuelle orientering som forklaring for å unngå opprør innenfor SA. Etter å ha styrket sin egen posisjon, inkluderte Hitler homofile menn i listene over dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene.

Himmler var til å begynne med en støttespiller for Röhm og mente at anklagene om at han var homofil var fabrikkert av jødene. Etter utrenskningen forfremmet Hitler Himmler, og han ble svært sentral i forfølgelsen av homofile. Han uttalte, «Vi må utrydde disse folkene fra rot til gren ... de homoseksuelle må elimineres.»<ref>{{Kilde bok
| forfatter = Plant, Richard
| utgivelsesår = 1986
| tittel = The Pink Triangle: The Nazi War Against Homosexuals
| utgivelsessted = New York
| forlag = Henry Holt and Company
| side = 99
}}</ref>
[[Fil:Gestapo anti-gay telex.jpg|thumb|left|250px|Telex til Gestapo i Berlin angående «forebyggende fengsling» av en «ukorrigerbar homoseksuell». Den anklagede, 39-årige Hans Retzlaff, døde noen uker senere i [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen]] konsentrasjonsleir.]]
Kort tid etter utrenskningen i 1934 ble en egen avdeling av [[Gestapo]] gitt i oppgave å lage lister over homofile individer. I [[1936]] opprettet Himmler, da sjef for [[Schutzstaffel|SS]], «Rikets sentralkontor for bekjempningen av homoseksualitet og abort».

Til å begynne med ble homofile ikke behandlet på samme måte som jødene; nasjonalsosialistene så i stor grad på tyske homofile menn som en del av den ariske rasen og prøvde heller å tvinge dem til seksuell og sosial konformitet. Homofile menn som ikke ville eller kunne rette seg etter dette og late som om deres seksuelle orientering ble endret, ble sendt til konsentrasjonsleirer under kampanjen ''Utryddelse gjennom arbeid''.

Over en million homofile tyske menn stod på Gestapos lister, og av disse ble minst 100&nbsp;000 arrestert og 50&nbsp;000 dømt til fengselsstraffer.<ref>[http://www.ushmm.org/museum/exhibit/online/hsx/ United States Holocaust Memorial Museum]   {{Wayback|url=http://www.ushmm.org/museum/exhibit/online/hsx/ |date=20120119045626 }}</ref> I tillegg til disse var et ukjent antall innlagt på statlige mentalsykehus, og hundrevis av homofile menn i andre europeiske land under tysk okkupasjon ble kastrert.<ref>Giles, Geoffrey J. (1992) The Most Unkindest Cut of All: Castration, Homosexuality and Nazi Justice, ''Journal of Contemporary History'', vol. 27: s. 41-61.</ref>

Mange som ble forfulgt under disse lovene ville ikke identifisert seg selv som homofile. «Anti-homoseksuelle» lover som disse var vanlige i den vestlige verden fram til [[1960-tallet|1960-]] og [[1970-tallet]], så mange homofile menn følte seg ikke trygge nok til å stå fram før de fleste «sodomilovene» var avskaffet på 1970-tallet.

Lesbiske kvinner ble ikke systematisk forfulgt av nasjonalsosialistene, da det ble sett på som lettere å tvinge dem til å avfinne seg med akseptert heterofil oppførsel. De ble likevel sett på som en trussel mot statens verdier og ble ofte stemplet som «antisosiale».

==Konsentrasjonsleire==
Estimatene på hvor mange homofile menn som ble drept i konsentrasjonsleirer under holocaust spenner mellom 15&nbsp;000 og 600&nbsp;000. Det er offisielt dokumentert drap på minst 15&nbsp;000 menn, men dette tallet inkluderer ikke dem som var jødiske og homofile, eller til og med jødiske, homofile og [[kommunist]]er. I tillegg til dette mangler i mange områder dokumentasjon av de spesifikke fengslingsgrunnene for fangene. Homofile menn fikk uvanlig hard behandling i konsentrasjonsleirene, der de ble forfulgt ikke bare av de tyske soldatene, men også av medfanger. De mottok rutinemessig hardere og farligere arbeidsoppdrag enn andre ikke-jødiske fanger.

[[Pierre Seel]], en homofil fange som overlevde holocaust, forteller i sin bok<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Seel, Pierre
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1995
| artikkel=
| tittel= I, Pierre Seel, Deported Homosexual: A Memoir of Nazi Terror
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=New York
| forlag=Basic Books
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> om livet som homofil under det nasjonalsosialistiske regimet. I boken beskrives arrestasjoner fulgt av overgrep med [[tortur]]metoder som uttrekking av negler, [[voldtekt]] med brukne linjaler som førte til [[perforert tarm]] og store [[blødning]]er. Etter arrestasjonen ble Seel sendt til konsentrasjonsleiren Schirmeck, der han opplevde at hans tidligere kjæreste ble offentlig henrettet på morgenoppstilling ved å bli bitt til døde av [[schäferhund]]er.

Opplevelser som denne kan forklare den relativt høye dødsraten homofile menn hadde i konsentrasjonsleirene, sammenlignet med andre «antisosiale» grupper. En studie av Rüdiger Lautmann<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Lautmann, Rüdiger
| redaktør=Berenbaum. Michael
| utgivelsesår= 1990
| artikkel=Gay Prisoners in Concentration Camps as Compared with Jehovah's Witnesses and Political Prisoners
| tittel= A Mosaic of Victims: Non-Jews Persecuted and Murdered by the Nazis
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=New York
| forlag=New York University Press
| side=200-221
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> konstaterte at 60 % av homofile menn i konsentrasjonsleirer døde, sammenlignet med 41 % for politiske fanger og 35 % for [[Jehovas vitner]]. Studien viser også at overlevelsesratene for homofile menn var noe høyere for fanger fra middel- og overklassen og for gifte biseksuelle menn og de som hadde barn.

==Etter krigen==
[[Homofile]] fanger i [[tysk]]e [[konsentrasjonsleir]]e ble sjeldent anerkjent som offer for nazistisk forfølgelse etter verdenskrigen. I tillegg ble det ikke holdt noen oversikt over homofile ofre fra Holocaust, slik som andre ofre fikk. Erstatning eller statlig [[pensjon]] som var tilgjengelig for andre grupper som var offer for Holocaust, ble nektet homofile menn. Men homofile ble fremdeles klassifisert som [[kriminell]]e, og de homoseksuelle overlevende forble utstøtte i Tyskland etter krigen. [https://archive.org/details/racialstate00mich]

Holocaust-overlevende som var homofile risikerte også å bli fengslet på nytt på grunn av "gjentatte lovbrudd" og anklaget for å være "sex-forbrytere" også etter krigen. Under [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland]] etter krigen ble en del homofile også tvunget til å sone i [[fengsel]] på grunn av deres homofili. [https://www.ushmm.org/exhibition/persecution-of-homosexuals/chapter12.php]

Nazistenes anti-homofile [[politikk]] ble generelt ikke ansett som egnet tema for Holocaust-historikere etter krigen. Det var ikke før utover [[1970-tallet]] og [[1980-tallet]] at dette ble mer utforsking av temaet - for eksempel med overlevende fra Holocaust som skrev sine [[memoarer]], og mer historisk forskning og dokumentarer ble publisert om nazistenes [[homofobi]].

==Se også==
*[[Holocaust]]
*[[Homofili]]
*[[Rosa trekant]]
*[[Svart trekant]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Persecution of homosexuals in the Holocaust}}
* Ruediger Lautmann, ''[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/gaycomp.html Gay Prisoners in Concentration Camps as Compared with Jehovah's Witnesses and Political Prisoners]''.

{{LHBT-navigasjon}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Skeiv historie]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Nasjonalsosialisme]]
[[Kategori:Tysklands historie (1933–1945)]]