Redigerer Homo sapiens idaltu

{{Kursiv tittel}}
{{Taksoboks
| navn=''Homo sapiens" {{Rødliste|EX|3.1}}
| bilde=
| bildetekst= Kraniet BOU-VP-16/1 fra [[Etiopias nasjonalmuseum]] {{byline|Foto: Alessandrosmerilli|6. mars 2013}}
| norsknavn=
| vitenskapsnavn=''Homo sapiens idaltu''
| autor= [[Timothy D. White]] et. al
| autorår= 12. juni 2003
| alder=160 000 – 154 000 år siden
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Primater]]
| superfamilia = [[Menneskeaper]]
| familia = [[Hominidae|Store aper]]
| genus = [[Arkaisk homo sapiens]]
| overgrupper=}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[Afartriangelet]]
| utbredelse=Øst-Afrika}}
'''''Homo sapiens idaltu''''' eller  '''hertomennesket''', var en ''[[arkaisk homo sapiens]]'' som levde i [[pleistocen]] i [[Øst-Afrika]]. Fossile levninger ble oppdaget i november 1997 inne i [[Afartriangelet]] i [[Etiopia]]. Levninger av minst 12 individer ble oppdaget, herunder to kranier av voksne individer og et av et 6-7 år gammelt barn.

Oppdagelsen ble kunngjort på en pressekonferanse den 11. juni 2003 i [[Addis Abeba]] i Etiopia.

Lagene hvor funnene ble gjort, er [[radiometrisk datering|radiometrisk daterte]] til mellom 154&nbsp;000 og 160&nbsp;000 år. Det best bevarte kraniet, fra en voksen mann, har et hjernevolum på 1&nbsp;450 cm³.

Oppdagerne kategoriserte funnet som en egen [[art]], som var en [[fossil overgangsform]] mellom ''[[homo rhodesiensis]]'' og ''[[homo sapiens]]''. Dette har blitt avvist av andre ledende forskere. Funnet betraktes idag som et av mange eksempler på ''arkaisk homo sapiens''.

==Forskningshistorie==
===Benevnelsen===
''Idaltu'' er et ord i det [[østkusjittiske språk]]et [[Afar (språk)|afar]] som betyr «eldre» eller «førstefødt».<ref name="Amos"/>

På den tiden da ''homo sapiens idaltu'' ble oppdaget, hevdet forskerne for en stor del at ''[[homo sapiens sapiens]]'' oppstod i [[Afrika]] (teorien [[Ut av Afrika II]]); men det var uenighet om denne prosessen fant sted over hele kontinentet, eller om den var avgrenset til bestemte lokale områder. Den lokale modellen fikk økt støtte av funnet, og sammen med andre funn som var like gamle eller eldre, ble fokuset rettet mot Øst-Afrika.<ref name=Stringer2003/>

===Det arkeologiske funnet===
Fossile levninger av ''homo sapiens idaltu'' eller ''hertomennesket'' ble oppdaget av [[arkeolog]]en [[Timothy D. White]] (f. 1950) den 16. november 1997.<ref name="White03">{{Citation|last1=White|first1=Timothy D.|title=Pleistocene ''Homo sapiens'' from Middle Awash, Ethiopia|journal=[[Nature (journal)|Nature]]|volume=423|issue=6491|pages=742–747|year=Letters to Nature, mottatt 21. november 2002, akseptert 14. april 2003, publisert 12. juni 2003|bibcode=2003Natur.423..742W|doi=10.1038/nature01669|pmid=12802332|last2=Asfaw|first2=Berhane|last3=DeGusta|first3=David|last4=Gilbert|first4=Henry|last5=Richards|first5=Gary D.|last6=Suwa|first6=Gen|last7=Howell|first7=F. Clark|s2cid=4432091|author-link=Timothy D. White}}</ref> White hadde i 1994 også oppdaget ''[[ardipithecus ramidus]]'', en underart av ''[[ardipithecus]]'', som levde i det nåværende Etiopia for 4,4 millioner år siden.<ref>{{cite journal | last1 = White | first1 = Tim D. | last2 = Asfaw | first2 = Berhane | last3 = Beyene | first3 = Yonas | last4 = Haile-Selassie | first4 = Yohannes | last5 = Lovejoy | first5 = C. Owen | last6 = Suwa | first6 = Gen | last7 = WoldeGabrie | first7 = Giday | title = Ardipithecus ramidus and the Paleobiology of Early Hominids. | journal = Science | volume = 326 | issue = 5949| pages = 75–86 | doi = 10.1126/science.1175802 | pmid = 19810190 | date = oktober 2009 | bibcode = 2009Sci...326...75W | s2cid = 20189444 }}</ref>
[[Fil:Herto, Ethiopia ; Homo sapiens idaltu 1997 discovery map.png|thumb|200px|Lokaliseringen av funnstedet.{{byline|Tegnet av En rouge|20. august 2005}}]]
Funnene av ''hertomennesket'' ble gjort i den [[Geologisk enhet|geologiske delen]] av den [[sediment]]ære regionen [[Herto Bouri]] i nærheten av elven [[Awash]] inne i Afartriangelet i Etiopia. Denne regionen er berømt for sin serie av urtidsmennesker og [[hominin]]er som strekker seg 6 millioner år bak i tid.<ref name="White03"/>

Funnene omfattet restene av minst 12 individer av samme art:<ref>{{cite book|first=O. M.|last=Pearson|year=2013|title=The Origins of Modern Humans: Biology Reconsidered|chapter=Africa: The Cradle of Modern People|publisher=John Wiley & Sons|isbn=978-1-118-65990-8}}</ref> To [[kranier]] av to voksne personer – herav et nesten komplett kranium som manglet venstre [[skalletak]] (BOU-VP-16/1), mens det andre kranium bestod av fragmenter (BOU-VP-16/2) – et kranium av et 6-7 år gammelt barn (BOU-VP-16/5), [[issebein]] fra fem ulike kranier (BOU-VP-16/3, BOU-VP-16/4, BOU-VP-16/7, BOU-VP-16/18 og BOU-VP-16/43), en [[jeksel]] fra høyre øvre munn (BOU-VP-16/6), en øvre [[forjeksel]] (BOU-VP-16/42), og ytterligere rester av minst to individer.<ref name="White03"/>

Det best bevarte kraniet, fra en voksen mann (BOU-VP-16/1), har et hjernevolum på 1&nbsp;450 cm³.<ref name=Lubsen2011/>

Det gikk 7 år før oppdagelsen ble offentliggjort, fordi barnekraniet måtte rekonstrueres ut fra 200&nbsp;000 fragmenter, som lå spredt innenfor et område på 200 meter.<ref name="Amos">Jonathan Amos: [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2978800.stm «Oldest human skulls found»], BBC News, 11. juni 2003</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2981756.stm «Q&A: The Herto skulls»], BBC News, 11. juni 2003</ref><ref name="Sanders">Robert Sanders: [http://www.berkeley.edu/news/media/releases/2003/06/11_idaltu.shtml «160,000-year-old fossilized skulls uncovered in Ethiopia are oldest anatomically modern humans»], UC Berkeley, 11. juni 2003</ref><ref>John Roach: [http://news.nationalgeographic.com/news/2003/06/0611_030611_earliesthuman.html «Oldest Homo Sapiens Fossils Found, Experts Say»], National Geographic News, 11. juni 2003</ref><ref>Bob Beale: [http://www.abc.net.au/science/news/stories/s877478.htm «Missing link in human evolution found in Africa»], ABC News, 12. juni 2003</ref>

Oppdagelsen ble kunngjort på en pressekonferanse den 11. juni 2003 i Addis Abeba i Etiopia.<ref>Damian Zane: [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2983300.stm «Ethiopia's pride in Herto finds»], BBC News, 11. juni 2003</ref>
[[Fil:Skhül skull-5.png|thumb|upright|[[Skhul- og Qafzeh-homininene|Skhul 5]] (over) ligner anatomisk på ''homo sapiens idaltu''.<ref name=Lubsen2011/>{{byline|Tegnet av José-Manuel Benito|28. april 2006}}]]
Herto Bouri inneholder flere vulkanske lag. En [[argon–argon datering]] viste i 2003 at lagene hvor funnene ble gjort, er mellom 154&nbsp;000 og 160&nbsp;000 år gamle.<ref name="Sanders"/><ref name=Clark2003>{{cite journal|first1=J. D.|last1=Clark|first2=Y.|last2=Beyene|first3=G.|last3=WoldeGabriel|author3-link=Giday WoldeGabriel|display-authors=et al.|year=2003|title=Stratigraphic, chronological and behavioural contexts of Pleistocene ''Homo sapiens'' from Middle Awash, Ethiopia|journal=Nature|volume=423|issue=6941|pages=747–752|doi=10.1038/nature01670|pmid=12802333|bibcode=2003Natur.423..747C|s2cid=4312418}}</ref> ''Hertomennesket'' var et viktig funn, fordi det på denne tiden var et signifikant gap på mellom 300&nbsp;000 og 100&nbsp;000 år mellom moderne mennesker og ''homo rhodesiensis''.<ref name="White03"/>

===Taksonomiske uenigheter===
{{utdypende|Arkaisk homo sapiens}}
[[Antropolog]]ene Timothy Douglas White, [[Berhane Asfaw]], David DeGusta, Henry Gilbert, Gary D. Richards, [[Gen Suwa]] og [[Francis Clark Howell]] (1925–2007) beskrev i 2003 ''hertomennesket'' som en egen art, som var en fossil overgangsform mellom ''homo rhodesiensis'' (en afrikansk søsterart av [[heidelbergmennesket]]) og ''homo sapiens''. De benektet at ''hertomennesket'' tilhørte ''arkaisk homo sapiens'', og brukte funnene i [[Klasieselvens grotter]] i Sør-Afrika og [[Qafzehgrotten]] i [[Israel]] som eksempler på det sistnevnte.<ref name="White03"/>

De merket seg at ''homo sapiens idaltu'' skilte seg [[morfologi (biologi)|morfologisk]] fra [[Cro-Magnon-mennesket]] og andre senere former av ''[[homo sapiens]]'', og foretok sammenligninger mellom BOU-VP-16/1 og det 95&nbsp;000 år gamle kraniet [[Skhul- og Qafzeh-homininene|Qafzeh 6]],<ref name="www3.interscience.wiley">Brief communication: An early case of hydrocephalus: The Middle Paleolithic Qafzeh 12 child (Palestine) Anne-Marie Tillier, Baruch Arensburg, Henri Duday , Bernard Vandermeersch (2000) https://archive.today/20130105084242/http://www3.interscience.wiley.com/journal/76510952/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0{{Cite news |url=https://archive.today/20130105084242/ |date=5. januar 2013 }}</ref> [[neanderthaler]]kraniet [[La Ferrassie 1]], kraniet [[Kabwe 1]] (''homo rhodesiensis'') og 28 moderne menneskekranier.<ref name="White03"/>

I en publikasjon i ''[[Nature]]'', benektet den britiske antropologen [[Chris Stringer]] (f. 1947) validiteten av artsbenevnelsen ''homo sapiens idaltu''; han mente at funnmaterialet lignet på flere andre funn av ''arkaisk homo sapiens'' fra det sene [[pleistocen]].<ref name=Stringer2003>{{cite journal|first=C. B.|last=Stringer|author-link=Chris Stringer|year=2003|title=Out of Ethiopia|journal=Nature|volume=423|issue=6941|pages=693–695|doi=10.1038/423692a|pmid=12802315|s2cid=26693109}}</ref> White merket seg dette, men betraktet fortsatt ''hertomennesket'' som «klart distinkt».<ref name="White03"/>
[[Fil:Teschio di Homo sapiens idaltu, del pleistocene, 200-160 mila anni fa.jpg|thumb|upright|Støpning av venstre side av kraniet BOU-VP-16/1 fra [[Etiopias nasjonalmuseum]].{{byline|Foto: Sailko|6. november 2018}}]]
I 2011 sammenlignet de [[usa|amerikanske]] antropologene Kyle Lubsen og Robert Corruccini BOU-VP-16/1 med det 119&nbsp;000 år gamle kraniet [[Skhul- og Qafzeh-homininene|Skhul 5]] fra grotten [[Es-Skhul|Es-Skhūl]] i [[Karmelberget]] i Israel (i nærheten av Qafzeh). De 
konkluderte med at de to kraniene hadde anatomiske likheter. Deres analyse fant ingen holdepunkter for at ''hertomennesket'' var noen egen art.<ref name=Lubsen2011>{{cite journal|last1=Lubsen|first1=K. D.|last2=Corruccini|first2=R. S.|year=2011|title=Morphometric Analysis of the Herto Cranium (BOU-VP-16/1): Where Does It Fit?|journal=Journal of Contemporary Anthropology|volume=2|issue=1|url=https://docs.lib.purdue.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1007&context=jca}}</ref>

I 2014 tok antropologene Robert McCarthy og Lynn Lucas i betraktning et større utvalg av funn enn White et al: De delte disse funnene opp i «[[arkaiske mennesker|arkaisk homo]]», neanderthalere, «tidlige moderne homo sapiens» og homo sapiens fra slutten av pleistocen. De kom frem til samme konklusjon som Lubsen og Corruccini.<ref>{{cite journal|first1=R. C.|last1=McCarthy|first2=L.|last2=Lucas|year=2014|title=A morphometric re-assessment of BOU-VP-16/1 from Herto, Ethiopia|journal=Journal of Human Evolution|volume=74|pages=114–117|doi=10.1016/j.jhevol.2014.05.011|pmid=25063564}}</ref> Ved å sitere disse to studier, hevdet Stringer i 2016 at benevnelsen ''idaltu'' «ikke synes å være rettferdiggjort».<ref name=":0">{{cite journal |pmid= 27298468 |pmc= 4920294 |year= 2016 |last1= Stringer |first1= C. |author-link=Chris Stringer|title= The origin and evolution of ''Homo sapiens'' |journal= Philosophical Transactions of the Royal Society B|volume= 371 |issue= 1698 |page = 5 |doi= 10.1098/rstb.2015.0237}}</ref>

====Andre funn av arkaisk homo sapiens ====
I 2004 ble [[Omo-levningene]] daterte til en alder på 195&nbsp;000 år. Dette er eksemplarer av ''arkaisk homo sapiens'', som er funnet i de geologiske lagene langs elven [[Omo (Etiopia)|Omo]] i Etiopia. De er eldre enn ''homo sapiens idaltu'', og dermed var det klart at ''hertomannen'' likevel ikke var den «førstefødte» stamfaren til ''homo sapiens''.<ref>https://www.theguardian.com/science/2018/jan/25/oldest-known-human-fossil-outside-africa-discovered-in-israel</ref><ref name=Mcdougall2005>{{Cite journal| doi = 10.1038/nature03258| title = Stratigraphic placement and age of modern humans from Kibish, Ethiopia| year = 2005| author = Mcdougall, Ian| journal = Nature| volume = 433| pages = 733–736| pmid = 15716951| last2 = Brown| first2 = FH| last3 = Fleagle| first3 = JG| issue = 7027| bibcode=2005Natur.433..733M}}</ref>

Artsbeskrivelsen ''idaltu'' utfordres også av andre funn i Afrika. I 1976 utgravde den [[storbritannia|britiske]] [[paleontolog]]en [[Mary Leakey]] (1913–1996) kraniet LH 18 i Ngaloba ved [[Laetoli]] i [[Tanzania]]. Kraniet klassifiseres som ''arkaisk homo sapiens'' og har en alder på mellom 120&nbsp;000 og 150&nbsp;000 år.<ref>{{cite journal | last1 = Magori | first1 = M.H.Day | year = 1983| title = Laetoli Hominid 18: an early Homo sapiens skull | journal = Journal of Human Evolution | volume = 12 | issue = 8| pages = 747–53 | doi = 10.1016/S0047-2484(83)80130-4 }}</ref> I Klasieselvens grotter i provinsen [[iMpuma-Koloni]] i [[Sør-Afrika]] var det menneskelig aktivitet for 125&nbsp;000 år siden.<ref>{{cite journal|last1=Rightmire|first1=G. Philip|last2=Deacon|first2=H.J.|author2-link=Hilary Deacon|last3=Schwartz|first3=Jeffrey H.|last4=Tattersall|first4=Ian|title=Human foot bones from Klasies River main site, South Africa|journal=Journal of Human Evolution|volume=50|issue=1|year=2006|pages=96–103|issn=0047-2484|doi=10.1016/j.jhevol.2005.08.010| pmid = 16242755 }}</ref> I 1932 ble [[Florisbadkraniet]] (''homo helmei'') oppdaget i [[Freistata]] i Sør-Afrika av antropologen T. F. Dreyer. Funnet er omkring 259&nbsp;000 år gammelt.<ref>{{Cite book|title = The Human Fossil Record, Craniodental Morphology of Genus Homo (Africa and Asia)|url = https://books.google.com/books?id=EPKGnF7oZXgC|publisher = John Wiley & Sons|date = 2005-03-11|isbn = 9780471326441|language = en|first1 = Jeffrey H.|last1 = Schwartz|first2 = Ian|last2 = Tattersall|page=79&ndash;81}}</ref> I 1986 ble det gjort nye funn i [[Eliye Springs]] på vestkysten av [[Turkanasjøen]] i [[Kenya]] som er mellom 200&nbsp;000 og 300&nbsp;000 år gamle.<ref>{{cite journal |last1=Bräuer |first1=Günter |last2=Leakey |first2=Richard E. |title=The ES-11693 cranium from Eliye Springs, West Turkana, Kenya |journal=Journal of Human Evolution |date=1. mai 1986 |volume=15 |issue=4 |pages=289–312 |doi=10.1016/S0047-2484(86)80055-0 }}</ref>

I januar 2018 ble det kunngjort at menneskefunn fra [[Misliyagrotten]] i Karmelberget, er omkring 185&nbsp;000 år gamle. Dette betyr at ''arkaisk homo sapiens'' eksisterte i Israel – utenfor Afrika – forut for ''hertomennesket''.<ref>{{Cite news|url=https://www.sciencedaily.com/releases/2018/01/180125140923.htm|title=Scientists discover oldest known modern human fossil outside of Africa: Analysis of fossil suggests Homo sapiens left Africa at least 50,000 years earlier than previously thought|work=ScienceDaily|access-date=2018-01-28|language=en}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-42817323|title=Modern humans left Africa much earlier|last=Ghosh|first=Pallab|date=2018|work=BBC News|access-date=2018-01-28|language=en-GB}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://www.timesofisrael.com/jawbone-fossil-found-in-israeli-cave-resets-clock-for-modern-human-evolution/|title=Jawbone fossil found in Israeli cave resets clock for modern human evolution|access-date=2018-01-28|language=en-US}}</ref><ref>{{Cite news|url=http://www.ancientpages.com/2018/01/27/earliest-modern-human-fossil-outside-africa-unearthed-at-misliya-cave-israel/|title=Earliest Modern Human Fossil Outside Africa Unearthed At Misliya Cave, Israel {{!}} Ancient Pages|date=2018-01-27|work=Ancient Pages|access-date=2018-01-28|language=en-US}}</ref> Verktøy som er laget av moderne mennesker i [[Jebel Faya]] i [[de forente arabiske emirater]], er 125&nbsp;000 år gamle.<ref name="Lawler">{{cite journal |author= Lawler Andrew |year= 2011 |title= Did Modern Humans Travel Out of Africa Via Arabia? |journal= Science |volume= 331 |issue= 6016 |page= 387 |doi= 10.1126/science.331.6016.387 |pmid= 21273459 |bibcode= 2011Sci...331..387L}}</ref> I [[Apidimagrotten]] på vestkysten av [[Manihalvøya]] i det sørlige [[Hellas]] ble det i 1974 gjort et funn av et kranium (''Apidima 1'') som er 210&nbsp;000 år gammelt.<ref>[https://www.archaeology.org/news/7819-1190711-greece-modern-human Possible Early Homo Sapiens Skull Identified in Greece], archaeology.org, 11. juli 2019</ref><ref>Enrico de Lazaro: [http://www.sci-news.com/othersciences/anthropology/apidima-2-skull-early-homo-sapiens-07377.html Enigmatic Skull Found in Greece Suggests Early Homo sapiens Reached Europe 210,000 Years Ago], sci-news.com, 11. juli 2019</ref>

I 2017 ble et kranium av ''arkaisk homo sapiens'' fra [[Jebel Irhoud]] i [[Marokko]], datert til å være 315&nbsp;000 år gammelt. Dette førte ''arkaisk homo sapiens'' enda lengre bakover i tid, og flyttet oppmerksomheten til [[Vest-Afrika]] som et mulig opphavssted.<ref>{{cite journal|first1=J.-J.|last1=Hublin|first2=A.|last2=Ben-Ncer|first3=S. E.|last3=Bailey|display-authors=et al.|year=2017|title=New fossils from Jebel Irhoud, Morocco and the pan-African origin of ''Homo sapiens''|journal=Nature|volume=546|issue=7657|pages=289–292|doi=10.1038/nature22336|pmid=28593953|bibcode=2017Natur.546..289H|url=https://kar.kent.ac.uk/62267/1/Submission_288356_1_art_file_2637492_j96j1b.pdf}}</ref>
[[Fil:BOU-VP-16-5.jpg|thumb|upright|Barnekraniet BOU-VP-16/5 fra [[Etiopias nasjonalmuseum]].{{byline|Foto: Alessandrosmerilli|5. mars 2013}}]]
I 2019 valgte White et al å beholde benevnelsen ''homo sapiens idaltu''; de argumenterte med at den «i stor grad var avhengig av diskrete trekk», mens Mcarthy og Lucas «fokuserte utelukkende på grove kraniemål». Videre mente White et al at debatten om [[taksonomi]]ske merkelapper var mindre viktig enn forståelsen av trender i menneskelig evolusjon.<ref>{{cite book|url=https://www.researchgate.net/publication/332350904|first1=Y.|last1=Sahle|first2=Y.|last2=Beyene|first3=A.|last3=Defleur|display-authors=et al.|year=2019|chapter=Human emergence: Perspectives from Herto, Afar rift, Ethiopia|title=Modern Human Origins and Dispersal|publisher=Kerns Verlag|pages=117–121|isbn=978-3-935751-30-8}}</ref>

==Anatomi==
På samme måte som kraniet til et «anatomisk moderne menneske», har Herto-skallen BOU-VP-16/1 et høyt [[kraniehvelvet|kraniehvelv]] (en hevet panne), en generell kuleform i sidesynet, og et flatt ansikt. Hjernevolumet er omkring 1&nbsp;450 cm³.<ref name="White03"/>

På samme måte som dagens [[australia|australske]] [[aboriginer]]e, [[melanesia|melanesiere]], [[polynesiere]] og [[Mikronesia|mikronesiere]] har kraniet en [[robusthet (morfologi)|robust morfologi]]. Øyenbrynene og panneryggen er fremstående, issebeinene har svake kurver og [[bakhodebein]]et er sterkt bøyd. Sammenlignet med mange av dagens mennesker, er kraniet bemerkelsesverdig langt og har generelt store dimensjoner, mens kinnbeinene er relativt moderate.<ref name="White03"/>

==Kultur==
===Redskaper===
Den øvre delen av Herto er preget av [[fluviale prosesser]] hvor sand avsettes av elver som har sine avløp i et miljø i [[ferskvannsinnsjøer]], og har arkeologisk relevante levninger langs en 5 km lang strekning. På lokaliteten BOU-A19 er det registrert 71 [[artefakt]]er, på BOU-A26 er det 331 artefakter og på BOU-A29 er det 194 artefakter (totalt 640). I tillegg har BOU-A19B 29 artefakter og BOU-A19H 15 artefakter.<ref name=Clark2003/>
[[Fil:Homo Sapiens Idaltu -fossils of skull of man and child.JPG|thumb|upright|Steinverktøy fra Herto (til venstre), kraniet [[Omo-levningene|Omo 2]] (i midten) og det voksne kraniet BOU-VP-16/5 (høyre) ved [[Etiopias nasjonalmuseum]]{{byline|Foto: Alessandrosmerilli|5. mars 2013}}]]
Noen verktøy tar i bruk [[Levalloisteknikken]] fra den midterste delen av afrikansk steinalder, mens [[steinhakke (steinalderverktøy)|steinhakker]] og andre [[håndøks]]er er knyttet til [[acheuléen]]. Håndøkser og [[knivblad (arkeologi)|knivblad]]er er sjeldne (mindre enn henholdsvis 5% og 1% av verktøyene). De ble sannsynligvis laget av på et annet sted enn Herto-området under «overgangsacheuléen» (280&nbsp;000&ndash;250&nbsp;000 år siden). Dette var en langvarig overgangsfase mellom den midterste steinalder og acheuléen.<ref name=Clark2003/>

[[Projektilpunkt]]er og blader ble laget av [[obsidian]], og andre verktøy av [[granularitet|finkornet]] [[basalt]]. Noen få skraper er laget av [[kryptokrystallinsk]]e mineraler. Av 640 artefakter, er 48 [[litisk flak|litiske flak]], blader og projektilpunkter laget med Levalloisteknikken.<ref name=Clark2003/>

Funnet inkluderer 28 steinøkser, deriblant ovale økser, forlengede ovale økser, trekantformede økser, kjøttøkser og en hakke, en skrape og en [[litisk kjerne]]. De 17 håndøksene, som også er blant artefaktene, ble alle produsert av flak og gjort ferdig med en myk hamring.<ref name=Clark2003/>

Av totalt 25 [[skrape (arkeologi)|sideskraper]], er 22 enkle skraper (som bare kan brukes på den ene siden). Det er funnet 15 ende-skraper, hvor bare den ene eller begge endene kan brukes til å skrape; noen er avrundet og ligner på endeskraper fra [[Aurignackulturen]].<ref name=Clark2003/>

Både i den øvre og nedre delen av Herto finnes det flere levninger av [[storfe]] og [[flodhest]]er med menneskeskapte kuttmerker. Dette vitner om en urgammel slaktetradisjon med forkjærlighet for flodhest. På et funnsted var det en ansamling av flodhestkalver (nyfødte eller noen få uker gamle) samt voksne flodhester.<ref name=Clark2003/>

===Gravskikker===
[[Fil:Homo Sapiens Idaltu -description.JPG|thumb|Beskrivelser av steinverktøy, kraniet [[Omo-levningene|Omo 2]], og kraniet BOU-VP-16/5 ved [[Etiopias nasjonalmuseum]]{{byline|Foto: Alessandrosmerilli|5. mars 2013}}]]
Det voksne kraniet BOU-VP-16/1 har et svakt, tynt 35 mm vertikalt kutt i nederste hjørne av høyre issebein, og en smal vertikal linje langs  høyre plateepitel i [[tinningbein]]et.<ref name=Clark2003/>

Det voksne kraniet BOU-VP-16/2 viser sterke modifikasjoner på 15 av de 24 fragmenter av [[skalletak]]et, og har dype kuttmerker i samsvar med [[ekskarnasjon]] av issebeinene, venstre kinnbein, [[pannebein]]et og [[bakhodebein]]et.<ref name=Clark2003/>

BOU-VP-16/2 fremviser også en repeterende skraping i omkretsen rundt kraniet (noe som tolkes som en symbolsk modifikasjon); mangelen på fragmenter fra bunnen av hodeskallen kan bety at den ble deponert fra et enkeltindivid.<ref name=Clark2003/>

Barnekraniet BOU-VP-16/5 har dype kuttmerker langs undersidene av [[kilebein]]ene og tinningbeinene, sannsynligvis etter at [[underkjeve]]n ble fjernet. Bakhodebeinet og [[foramen magnum]] er blitt brutt inn i, og kantene er blitt pusset og avrundet. Noe lignende finner man i dag i gravskikker hos enkelte urfolk på [[New Guinea]]. Dette kan indikere at ''hertomennesket'' utøvde symbolske gravritualer for de avdøde.<ref name=Clark2003/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Etiopias historie]]
[[Kategori:Regionen Afar]]
[[Kategori:Arkaisk homo sapiens]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 2003]]
[[Kategori:Hendelser i 1997]]
[[Kategori:Hendelser i 2003]]
[[Kategori:1997 i Etiopia]]
[[Kategori:2003 i Etiopia]]