Redigerer
Homøopati
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[File:WomanHomeopathy.jpg|thumb|Homøopati er en [[alternativ behandling]]smetode som kan gi en [[placebo]]virkning for noen pasienter. Bildet viser homøopatiske legemidler i den amerikanske matvarekjeden [[Whole Foods Market]]. {{Byline|USA, 2007}}]] '''Homøopati''' eller homeopati (dannet av [[gresk språk|gresk]] ''hómoios'' ὅμοιος, «lignende», og ''páthos'' πάθος, «[[sykdom]]»; «lignende helbreder lignende») er en pseudovitenskapelig [[alternativ behandling]]smetode utviklet av den tyske legen og farmasøyten [[Samuel Hahnemann]] (1755–1843). Homøopatisk behandling bygger på ideen om at likt behandler likt, slik at et stoff som forårsaker sykdomssymptomer hos en frisk person, vil kurere liknende symptomer hos en som er syk. Forskning har vist at homøopatiske remedier er uten medisinsk virkning bortsett fra eventuelle [[placebo]]effekter, og at de ikke har noen mulige virkningsmekanismer.<ref>Ernst, E. (2002), ''A systematic review of systematic reviews of homeopathy'', British Journal of Clinical Pharmacology 54 (6): 577–82, doi:10.1046/j.1365-2125.2002.01699.x, PMC 1874503, PMID 12492603</ref><ref>UK Parliamentary Committee Science and Technology Committee - ''Evidence Check 2: Homeopathy''</ref><ref>Shang, Aijing; Huwiler-Müntener, Karin; Nartey, Linda; Jüni, Peter; Dörig, Stephan; Sterne, Jonathan AC; Pewsner, Daniel; Egger, Matthias (2005), ''Are the clinical effects of homoeopathy placebo effects? Comparative study of placebocontrolled trials of homoeopathy and allopathy'', The Lancet 366 (9487): 726–732, doi:10.1016/S0140-6736(05)67177-2, PMID 16125589</ref><ref>http://nccam.nih.gov/health/homeopathy ''Homeopathy: An Introduction'' a NCAAM webpage</ref> Hahnemann trodde at den underliggende årsaken til sykdom var fenomener som ble kalt «[[miasme]]r», og at homøopatiske remedier kunne motvirke miasmene. Remediene ble tilberedt ved gjentatte ganger å tynne ut utvalgte stoffer i alkohol eller destillert vann, for deretter å bankes flere ganger mot en skinnbibel, eller noe annet med liknende egenskaper.<ref>Hahnemann S (1921), The Organon of the Healing Art (6th ed.), aphorism 128, ISBN 0-87983-228-2</ref> Hver fortynning med etterfølgende banking skulle øke remediets ''potensering''. Remediet ble ofte fortynnet i en slik grad at det ikke gjensto noe av det opprinnelige stoffet.<ref>''Dynamization and Dilution'', Complementary and Alternative Medicine, Creighton University Department of Pharmacology, retrieved 2009-03-24</ref> Ifølge Hahnemann skulle homøopaten velge remedier ved å konsultere såkalte ''repertories'', og vurdere pasientens livshistorie, samlede symptombilde, personlige egenskaper og fysisk og psykisk tilstand.<ref>Hahnemann S (1833), The Organon of the Healing Art (5th ed.), aphorisms 5 and 217, ISBN 0-87983-228-2</ref> == ''Similia similibus curantur'' == [[File:Beydeman Gomeopatiya vzir.jpg|thumb|[[Alexander Beydeman]]s maleri «Homøopatien ser på [[allopati]]ens redsler» fra 1857 er en [[allegori]]sk framstilling av homøopatien som forholdsvis harmløs sammenliknet med datidens ofte livsfarlige [[skolemedisin]]. Homøopatiens «oppfinner» [[Samuel Hahnemann]] sees ytterst til høyre.]] [[Fil:Rhustox.jpg|mini|140px|Eldre homøopatisk preparat: ''Rhus toxicodendron'' utvunnet av [[giftsumak]].]] [[File:LedumPalustre15CH.jpg|thumb|Et homøopatisk remedium basert av [[finnmarkspors]]. Fordi fortynningen ''15CH'' her overstiger [[avogadrokonstanten]] inneholder preparatet ingen spor etter den opprinnelige [[urt]]en.]] Før utviklingen av moderne medisin var det vanlig å basere legebehandling på filosofiske læresetninger, så som ''Similia similibus curantur'' ([[latin]], «lignende helbredes med lignende») eller ''Contraria contrariis curantur'' ([[latin]] for «motsetninger helbreder motsetninger»). Et eksempel fra 1500-tallet på behandling etter likhetsprinsippet var å behandle sår med kokende [[olje]].<ref name="Romanovsky_1999_Lancet" /> Homøopatiens postulat – ''Similia similibus curantur'' – var at medisinske substanser (ofte omtalt som ''[[remedier]]'') som hos et friskt individ fremkaller visse symptomer, lindrer og behandler sykdommer hvor samme symptomer er tilstede. Dette ble stilt i kontrast til en behandling hvor det gis medikamenter som hos friske individer frembringer andre symptomer enn dem man ønsker å lindre og behandle, – ''[[allopati]]'' (dannet av de greske ''allo'' og ''pathia'', «ulik» og «sykdom»). Begrepet allopati ble innført av Hahnemann i polemikk mot den tidens konvensjonelle medisinske behandlingsmetoder, som det ikke dekkende beskriver. Dette gjelder i enn større grad for dagens konvensjonelle medisin. Allikevel brukes begrepet allopati fortsatt blant homøopater og andre alternative medisinere mer generelt om [[skolemedisin|konvensjonell medisinsk]] behandling. Vår tids homøopater sammenligner gjerne homøopati med den konvensjonelle medisinske teknikken [[hyposensibilisering]]. Her gir man små doser av det pasienten faktisk reagerer på, for å bygge opp en større toleranse. Hyposensiblisering er godt forklart [[immunologi]]sk, men det finnes ikke vitenskapelig evidens for at homøopatisk uttynning skal ha tilsvarende effekt. Homøopatisk uttynning blir ofte drevet så langt at det ikke er ett [[molekyl]] igjen av aktivt stoff, mens i oppløsningene som brukes ved hyposensibilisering, er det aktive stoffet til stede i sikker påvisbar konsentrasjon selv om konsentrasjonen er liten. Fordi det i den homøopatiske uttynningen ikke finnes noe virkestoff, bryter foreløpige forklaringsmodeller for effekten med de fysiske lover.<ref name="GrimesFACT">{{Citation|author=Grimes D R |title=Proposed mechanisms for homeopathy are physically impossible |journal=FACT |volume=17 |issue=3 |page=149 |year=2012 |doi=10.1111/j.2042-7166.2012.01162.x}}</ref> == Potensering == De 13 første årene etter å ha postulert likhetsloven, brukte Hahnemann legemidler i vanlig form, men valgt ut ifra likhetsloven.{{Tr}} Han levde i en tid der arsenikk og kvikksølv var vanlige medisiner, og han så at dette ga negative bivirkninger.<ref>[http://oslonye.no/arsenikk-og-gamle-kniplinger-om-hyllebaervin-og-arsenikk/ Arsenikke og gamle kniplinger] {{Wayback|url=http://oslonye.no/arsenikk-og-gamle-kniplinger-om-hyllebaervin-og-arsenikk/ |date=20141113161654 }} Oslo Nye Teater</ref><ref>[http://tidsskriftet.no/article/1796307/ Kvikksølv som legemiddel] Tidsskrift for Den norske legeforening</ref> Han fremholdt deretter at fortynning av stoffene gjorde at effekten ble borte, men når han fortynnet i serier og ristet kraftig mellom hver, hevdet han at effekten ikke bare fortsatte, men ble kraftigere. Denne metoden kalte han potensering.<ref>[http://nhi.no/livsstil/helsetjenesten/alternativ-komplementer-medisin/homoopati-17145.html?page=2 Homøopati - et omdiskutert alternativ: Fortynning og potensering] {{Wayback|url=http://nhi.no/livsstil/helsetjenesten/alternativ-komplementer-medisin/homoopati-17145.html?page=2 |date=20141113162140 }} Norsk Helseinformatikk</ref> Det finnes ingen aksepterte forklaringsmekanismer i [[naturvitenskapen]] på at høyere fortynning, det vil si lavere konsentrasjon av stoffet innebærer større [[farmakologi]]sk virkning, eller at «fortynnelsesprosessen» oppnår en «potensering» av preparatet. Etter hvert som naturvitenskapen har gitt kunnskap om molekylærbiologi har man kunnet slå fast at de fleste homøopatiske fortynninger ikke inneholder et eneste molekyl av det opprinnelige stoffet. Denne oppdagelsen har frembrakt nye hypoteser om virkningsmekanisme. Blant disse er hypotesen om at vannet har egenskaper som gjør at det «husker» å ha vært i kontakt med det uttynnede stoffet, mens andre går ut på at virkestoffet genererer et energifelt eller [[elektromagnetiske bølger]]. Det finnes heller ingen akseptert vitenskapelig forankring for noen av disse nyere hypotesene.<ref name="Greibrokk_2011-01-01_skepsis" /> == Effekt == Hahnemann og hans tilhengere hevdet at homeopati skulle kunne helbrede en rekke sykdommer og lidelser, men det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at noen av remediene som benyttes i homeopatisk praksis har noen lindrende eller kurativ effekt. Samtlige systematiske analyser konkluderer med høy sannsynlighet for at den effekten som oppleves av pasientene kan tilskrives [[placeboeffekt]]. Enkeltstudiene med positiv effekt har hatt store metodiske svakheter.<ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16125589</ref><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1825800</ref><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9310601</ref><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10391656</ref><ref>http://nccam.nih.gov/health/homeopathy#hed5</ref> [[American Medical Association]] omtaler homøopati som [[kvakksalveri]].<ref name="oxcompus">{{Cite book|title=The Oxford Companion to United States History |isbn=9780195082098 |url=http://books.google.com/books?id=SgtyKzBes6QC&lpg=PA630&pg=PA630#v=snippet&f=false |author=Paul S. Boyer |quote=After 1847, when regular doctors organized the American Medical Association (AMA), that body led the war on “quackery,” especially targeting dissenting medical groups such as homeopaths, who prescribed infinitesimally small doses of medicine. Ironically, even as the AMA attacked all homeopathy as quackery, educated homeopathic physicians were expelling untrained “quacks” from their ranks.}}</ref> I nyere tid har homeopater fått særlig krass kritikk for å hevde at de kan behandle alvorlige sykdommer som [[aids]] og [[ebola]].<ref>[http://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/health-news/homeopathic-treatment-of-aids-attacked-by-medics-400567.html Homeopathic treatment of Aids attacked by medics] The Independent</ref><ref>[http://www.theguardian.com/world/2014/oct/30/homeopaths-offer-services-fight-ebola Homeopaths offer services ‘to help fight’ Ebola epidemic in west Africa] The Guardian</ref> === Utdannelse og organisering === Ettersom effekten av homøopati ikke er vitenskapelig dokumentert, er tittelen «homøopat» heller ikke juridisk beskyttet. Hvem som helst kan derfor, med loven i hånd, kalle seg og praktisere som «homøopat». Siden 1930 finnes imidlertid en medlemsorganisasjon [[Norske Homeopaters Landsforbund]] (NHL) for dem med en utdanning som er "grundig", men på et ikke nærmere spesifisert nivå. De som er fullverdige medlemmer i NHL kan kalle seg "registrert homøopat MNHL". Antallet praktiserende homøopater MNHL i Norge er 2013 ca. 245.<ref>[http://www.nhl.no/index.php?option=com_mtree&Itemid=156 Finn din homeopat], Norske Homeopaters Landsforbund. Lest 16. mai 2013.</ref> Pr. i dag er det to norske skoler hvor utdannelsen har kvalifisert til medlemskap i NHL: [[Norsk Akademi for Naturmedisin]] (NAN) og [[Skandinavisk institutt for klassisk homeopati]] (SIKH). Av disse er det bare NAN som fortsatt gir grunnutdanning i faget, mens SIKH har konsentrert virksomheten om etterutdanning for homøopater.<ref>[http://www.sikh.no/wip4/ Skandinavisk institutt for klassisk homeopati - hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.sikh.no/wip4/ |date=20121113192445 }}</ref> Verken NAN eller SIKH er i mai 2013 akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen ([[NOKUT]]), og de har ingen akkrediterte studieretninger.<ref>{{kilde www |url=http://www.nokut.no/no/nokuts-kunnskapsbase/databaser-og-oversikter/akkrediterte-institusjonar/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130629103424/http://www.nokut.no/no/NOKUTs-kunnskapsbase/Databaser-og-oversikter/Akkrediterte-institusjonar/ |arkivdato=2013-06-29 }}</ref> == Salg av homøopatiske remedier == Etter norsk lov er homøopatiske remedier å betrakte som legemidler. I dette ligger ikke en anerkjennelse av en eventuell virkning, men at de «er bestemt til eller utgis for å brukes til» det en vanligvis bruker et legemiddel til.<ref>[http://legemiddelverket.no/Godkjenning_og_regelverk/Klassifisering/Hva_er_et_legemiddel/Sider/default.aspx Hva er et legemiddel?] {{Wayback|url=http://legemiddelverket.no/Godkjenning_og_regelverk/Klassifisering/Hva_er_et_legemiddel/Sider/default.aspx |date=20130407095518 }} Legemiddelverkets nettsted</ref> En konsekvens av dette er at homøopatiske remedier bare blir solgt av apotek.<ref>[http://legemiddelverket.no/Godkjenning_og_regelverk/reklame/Sider/default.aspx Reklame for legemidler.] {{Wayback|url=http://legemiddelverket.no/Godkjenning_og_regelverk/reklame/Sider/default.aspx |date=20130325155011 }} Legemiddelverkets nettsted.</ref> De er [[reseptfrie]], og apotekene er pliktige til å levere dem til den som spør, men apotekene er ikke pliktige til å ha dem på lager. En annen konsekvens er at det blir satt samme grenser for reklame for homøopatiske remedier som for alminnelige legemidler. I praksis betyr dette at en ikke kan reklamere for homøopatiske remedier overfor allmennheten. Klassifiseringen av homøopatiske remedier som legemidler er i samsvar med gjeldende regelverk for EU/EØS-området.<ref>[http://www.lakemedelsverket.se/malgrupp/Halso---sjukvard/Produktomraden/Homeopatika/ Homeopatiska läkemedel] {{Wayback|url=http://www.lakemedelsverket.se/malgrupp/Halso---sjukvard/Produktomraden/Homeopatika/ |date=20110215201513 }} Svenska Läkemedelverkets nettsted.</ref> == Referanser == <references> <!-- Ordne referanser etter forfatter, utgitt, utgiver --> <ref name="Greibrokk_2011-01-01_skepsis">[http://skepsis.no/?p=476 Tyge Greibrokk, Einar Uggerud og Trygve Helgaker: ''Grunnlaget for homøopati som behandlingsmetode'']</ref> <ref name="Romanovsky_1999_Lancet">{{Kilde artikkel | forfatter=Romanovsky, A. | utgivelsesår=1999 | tittel=Paracelsus on wound treatment | publikasjon=Lancet | bind=354 | nummer=November 27 | side=1910 }}</ref> <!--<ref name="Gronli_2003-10-22_forskningno">{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2003/oktober/1066657165.05 |tittel=forskning.no: Hva er homøopati? |besøksdato=2008-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070607154954/http://www.forskning.no/Artikler/2003/oktober/1066657165.05 |arkivdato=2007-06-07 |url-status=død }}</ref>--> </references> == Litteratur == * Lockie, Andrew; ''Homepati'', norsk utgave 2002, ISBN 82-517-8172-8 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20130519014403/http://www.legemiddelverket.no/Bruk_og_raad/raadtilforbruker/homeopatiske_legemidler/Sider/default.aspx Statens legemiddelverk: «Hva er homøopatiske legemidler»] * [http://www.nifab.no/behandlingsformer/homoeopati Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)] {{Wayback|url=http://www.nifab.no/behandlingsformer/homoeopati |date=20081101151644 }} * [http://www.nhl.no Norske homeopaters landsforbund] * [http://www.nan.no Norsk akademi for naturmedisin] {{Wayback|url=http://www.nan.no/ |date=20051230042007 }} * [http://www.sikh.no Skandinavisk institutt for klassisk homeopati] * [https://web.archive.org/web/20120311034043/http://www.nhpf.no/index.html Norsk homøopatisk pasientforening] * [https://web.archive.org/web/20070401233853/http://www.homnor.no/fagforum/ Homøopatisk fagforum] * [http://www.homeopathy-ecch.org/ European Council of Classical Homeopathy] * [https://web.archive.org/web/20050905044231/http://www.homnor.no/audesapere/ Aude Sapere Online] – et onlinetidsskrift om homøopati * [https://web.archive.org/web/20050829231202/http://www.homnor.no/audesapere/artikler/svein%20johannessen/gudjons%20doc.htm Potensering i praksis] – et møte med farmasøyt Brita Gudjons * [http://forskning.no/alternativ-behandling-medisinske-metoder/2008/02/hva-er-homoopati Hva er homøopati?] - artikkel fra forskning.no 22.10.03 ;Kritikk * [http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/memo/sproyt4.htm Virker homøopati?] – av Martin Ystenes, kjemiprofessor * [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=16125589&query_hl=2&itool=pubmed_docsum Are the clinical effects of homoeopathy placebo effects? Comparative study of placebo-controlled trials of homoeopathy and allopathy. The Lancet. 2005 Aug 27-Sep 2;366(9487):726-32.] – utdrag i [[PubMed]] fra artikkelen i [[The Lancet]]. * [https://web.archive.org/web/20060331035926/http://www.forskning.no/temaer/1113821815.8 Homøopati] – temaside fra forskning.no * [http://www.skepdic.com/homeo.html Om homøopati] fra [[Skeptic's Dictionary]] (''engelsk'') * [http://skepsis.no/?p=476 Tyge Greibrokk, Einar Uggerud og Trygve Helgaker: ''Grunnlaget for homøopati som behandlingsmetode''] - skepsis.no * [http://skepsis.no/?p=475 Harald Hanche-Olsen: ''Homeopati, medisinsk forskning og den vitenskapelige metode''] – skepsis.no * {{Språkikon|en}} [http://www.youtube.com/watch?v=BWE1tH93G9U James Randi explains homeopathy] (Video) * {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20071004231233/http://www.senseaboutscience.org.uk/pdf/SenseAboutHomeopathy.pdf Sense about Homeopathy] (utgitt av den engelske frivillige organisasjonen [https://web.archive.org/web/20100328110125/http://www.senseaboutscience.org.uk/ Sense about Science]) {{Helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alternativ behandling]] [[Kategori:Medisinsk historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Citation
(
rediger
)
Mal:Citation/core
(
rediger
)
Mal:Citation/identifier
(
rediger
)
Mal:Citation/make link
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Gjem ved utskrift
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:Hide in print
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kun ved utskrift
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Only in print
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str left
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon