Redigerer Holstein (interglasial)

[[Fil:Bad-homburg-kurpark-fluegelnuss-011.jpg|miniatyr|[[Vanlig vingenøtt|Vingevalnøtt]] (''Pterocarya'') var et vanlig tre i Europa i siste del av holstein.]]
'''Holstein''' (i [[Nord-Amerika]] ''Yarmouth'', i [[Storbritannia]] ''Hoxnian'' og  i [[Alpene]] ''Mindel-Riss'' interglasial) var en [[mellomistid]] mot slutten av midtre [[pleistocen]]. Tradisjonelt er holstein betraktet som en sammenhengende varm periode med avleiringene liggende direkte over materialet fra den foregående [[Elster (glasial)|Elster-istid]] og under lagene fra den påfølgende [[Saale (glasial)|Saale-istiden]]. 

== Holstein i lys av nyere forskning ==
[[Isotoptrinn|Isotopundersøkelser]] av havbunnssedimenter har påvist flere istider og mellomistider enn tidligere kjent. Isotoptrinn med oddetall er varme perioder, og isotoptrinn med partall er kalde perioder. Isotoptrinn 1 er nåtiden, og numrene stiger bakover i tid. Holstein kan tilsvare hele eller deler av tidsrommet fra isotoptrinn 11 til 7.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Lisiecki, Lorraine E. og Raymo, Maureen E. 
| tittel=A Pliocene-Pleistocene stack of 57 globally distributed benthic δ<sup>18</sup>O records
| publikasjon=Paleoceanography
| utgivelsesår=2005
| bind=20
| nummer=1
| side=
| url=http://www.lorraine-lisiecki.com/LR04_MISboundaries.txt
| doi=10.1029/2004PA001071
| issn=1944-9186}}</ref><ref name="olsen" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Olsen, Lars og Selvik, Synøve F.
| tittel=Bavtajohka Interglacial, the oldest Pleistocene vegetational record from Norway
| publikasjon=NGU Bulletin
| utgivelsesår=1995
| bind=427
| side=16–18
| url=http://www.ngu.no/FileArchive/NGUPublikasjoner/Bulletin427_16-18.pdf
| issn=0332-5768}}</ref>

De fleste [[Kvartærgeologi|kvartærgeologer]] har ment at holstein er det samme som isotoptrinn 11 for {{Nowrap|424 000–374 000 år}} siden. [[Uran-thorium-datering]] tyder derimot på at sedimenter regnet til holstein og hoxnian fra funnsteder i Polen, Tyskland, England, sørvestlige Irland og Frankrike, ble dannet under isotoptrinn 9 for {{Nowrap|337 000–300 000 år}} siden.<ref name="geyh" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Geyh, Mebus A. og Müller, Helmut
| tittel=Numerical <sup>230</sup>Th/U dating and a palynological review of the Holsteinian/Hoxnian Interglacial
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2005
| bind=24
| nummer=16–17
| side=1861–1872
| doi=10.1016/j.quascirev.2005.01.007
| bibcode=2005QSRv...24.1861G}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Ashton, Nick m.fl.
| tittel=New evidence for complex climate change in MIS 11 from Hoxne, Suffolk, UK
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2008
| bind=27
| nummer=7–8
| side=652–668
| doi=10.1016/j.quascirev.2008.01.003
| pmc=2748712}}</ref> Dateringen av holstein er derfor foreløpig usikker. Sedimenter fra [[Essex]] i sørøstlige England viser at det er mange likheter mellom isotoptrinn 9 og 11, men også forskjeller, blant annet i pattedyrfauna og variasjoner av havnivå.<ref name="roe" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Roe, Helen M. m.fl.
| tittel=Differentiation of MIS 9 and MIS 11 in the continental record: vegetational, faunal, aminostratigraphic and sea-level evidence from coastal sites in Essex, UK
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2009
| bind=28
| nummer=23–24
| side=2342–2373
| doi=10.1016/j.quascirev.2009.04.017
| pmc=2806946}}</ref>

I Schöningen i Nord-Tyskland er det funnet en sammenhengende [[Pollenanalyse|pollenserie]] fra yngre og midtre pleistocen. Den eldste mellomistiden er holstein i tradisjonell betydning med pollen av [[Vanlig vingenøtt|vingevalnøtt]] i siste del. Den svarer til isotoptrinn 9 eller 11. Etter en istid begynte Reinsdorf-mellomistiden, som svarer til isotoptrinn 7 eller 9. Etter neste istid begynte Schöningen-mellomistiden, som svarer til deler av isotoptrinn 7. Deretter fulgte en lang istid, som svarer til resten av isotoptrinn 7 og hele isotoptrinn 6. Den varte til begynnelsen av [[Eem (interglasial)|Eem-mellomistiden]], som er isotoptrinn 5e.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Urban, Brigitte
| redaktør=Sirocko, Frank m.fl. 
| utgivelsesår=2007
| artikkel=Interglacial Pollen Records from Schöningen, North Germany
| tittel=The Climate of Past Interglacials
| forlag=Elsevier
| side=417–444
| isbn=978-0-444-52955-8}}</ref>

Etter 2000 er det forsket mye på klimautviklingen i isotoptrinn 11. Det skyldes både at interglasialen var uvanlig lang, og at den har mange likheter med den nåværende interglasialen ([[holocen]]) når det gjelder Jordens [[baneelement]]er, konsentrasjon av [[drivhusgass]]er og havnivå. Kunnskap om klimaet i tidligere interglasialer kan gi en pekepinn om hvilken utvikling en kan forvente på grunn av menneskeskapt [[global oppvarming]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Candy, Ian m.fl.
| tittel=Marine Isotope Stage 11: Palaeoclimates, palaeoenvironments and its role as an analogue for the current interglacial
| publikasjon=Earth-Science Reviews
| utgivelsesår=2014
| bind=128
| side=18–51
| doi=10.1016/j.earscirev.2013.09.006}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kleinen, Thomas m.fl.
| tittel=The climate and vegetation of Marine Isotope Stage 11 – Model results and proxy-based reconstructions at global and regional scale
| publikasjon=Quaternary International
| utgivelsesår=2014
| bind=348
| side=247–265
| doi=10.1016/j.quaint.2013.12.028}}</ref>

Ved Bavtajohka på [[Finnmarksvidda]] er det funnet avsetninger fra isotoptrinn 7. Dette er det eldste kjente funnet av vegetasjon fra pleistocen i Norge. Vegetasjonen minnet om nåtiden med mye [[Bjørkeslekten|bjørk]] og litt [[Furuslekten|furu]]. Funn fra Naakenavaara i Nord-Finland kan være fra samme mellomistid, men polleninnholdet er annerledes med furu, [[Granslekten|gran]], [[Lerkeslekta (botanikk)|lerk]], ''[[Akslyng|Bruckenthalia]]'' og ''[[Kongsbregneslekten|Osmunda]]''. Torva fra Naakenavaara inneholder makrofossiler av planter som nå ikke finnes i Finland, som den utdødde ''[[Aracites interglacialis]]'', lerk, [[Edelgranslekten|edelgran]] og [[serbergran]].<ref name="olsen" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Aalto, Marjatta, Eriksson, Brita og Hirvas, Heikki
| tittel=Naakenavaara Interglacial – a till-covered peat deposit in western Finnish Lapland
| publikasjon=Bull. Geol. Soc. Finland
| utgivelsesår=1992
| bind=64
| side=169–181
| url=https://pdfs.semanticscholar.org/d80e/5f1986b29652ce98187288e187b998b981fb.pdf
| besøksdato=2017-09-25
| arkiv-dato=2017-09-25
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170925230108/http://www.geologinenseura.fi/bulletin/Volume64/sgs_bt_064_2_pages_169_181.pdf
| url-status=død
}}</ref>

== Dyreliv i Mellom-Europa ==
[[Fil:Paleoloxodon antiquus.jpg|miniatyr|Skogelefant]]
=== Generelt ===
Lange sedimentsekvenser fra holstein er funnet flere steder i Essex og [[Kent]] ved [[Themsen]]s munning sørøst i England. Andre klassiske funnsteder er Hoxne i [[Suffolk]] og [[Steinheim an der Murr]] sør i Tyskland. Forholdene i Mellom-Europa er relativt godt kjent, men en vet mindre om dyreliv og vegetasjon lenger sør og nord i verdensdelen, og korrelasjonen mellom funnstedene er usikker.<ref name="kurten" >{{Kilde bok
| forfatter=Kurtén, Björn
| utgivelsesår=1964
| tittel=Istidens djurvärld
| forlag=Aldus/Bonniers
| utgivelsessted=Stockholm}}</ref>

Pattedyrfaunaen i holstein skiller seg fra eldre interglasialer i midtre pleistocen og minner mer om neste mellomistid, eem. Markmus i slekta ''[[Mimomys]]'' spiller for eksempel en underordnet rolle. Småpattedyrene ligner eller er identiske med de som finnes nå, men holstein og eem hadde også en [[megafauna]] med store pattedyr som nå er utdødd.<ref name="kurten" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Markova, A.K. og A.Yu. Puzachenko
| tittel=Small mammal fauna in Europe during the second half of the Middle Pleistocene
| publikasjon=Fossil Imprint
| utgivelsesår=2017
| bind=73
| nummer=1–2
| side=48–66
| url=https://publikace.nm.cz/file/1396721e002f17077fff08d114a639e1/22055/2_Markova_final.pdf}}</ref>

[[Steppemammut]] (''Mammuthus trogontherii'') opptrer for siste gang i holstein og ble i Europa for {{nowrap|ca. 200 000 år}} siden erstattet av [[ullhåret mammut]] (''M.&nbsp;primigenius''), som var bedre tilpasset arktiske forhold. I Mellom-Europa forekom ikke [[Vanlig flodhest|flodhest]] i holstein, selv om den hadde vært vanlig tidligere og vendte tilbake til området i eem.<ref name="kurten" /> Den nålevende [[bever]]arten (''Castor fiber'') levde i Mellom-Europa side om side med en større, utdødd art, ''[[Trogontherium cuvieri]]''. De yngste funnene av ''Trogontherium'' er fra Reinsdorf-mellomistiden.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Mol, J. de Vos og J.W.F. Reumer
| tittel=Extinct beaver ''Trogontherium cuvieri'' Fischer, 1809 from the Deep Water Channel between England and the Netherlands
| publikasjon=Mededelingen Nederlands Instituut voor Toegepaste Geowetenschappen
| utgivelsesår=1998
| bind=60
| side=193–198
| url=https://jellereumer.files.wordpress.com/2013/03/1998-molvosreumer-meded-nitg-trogontherium.pdf}}</ref>

Funn fra Polen viser at det skjedde en utskifting av de store artene i [[hundefamilien]] mellom isotoptrinn 11 og 9. I isotoptrinn 11 fantes enda de mellompleistocene ''[[Lycaon lycaonoides]]'' og ''[[Canis mosbachensis]]'', men i isotoptrinn 9 var de erstattet av en tidlig [[Asiatisk villhund|dhol]] (''Cuon alpinus priscus'') og en tidlig [[ulv]] (''Canis lupus lunellensis'').<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Marciszak, Adrian m.fl.
| tittel=History of Polish Canidae (Carnivora, Mammalia) and their biochronological implications on the Eurasian background
| publikasjon=Genes
| utgivelsesår=2023
| bind=14
| nummer=539
| doi=10.3390/genes14030539}}</ref> I Polen er også det yngste funnet gjort i Europa av [[europeisk jaguar]] (''Panthera gombaszoegensis''). Det er datert til isotoptrinn 9 eller 10. I det samme lagene ligger også rester av [[huleløve]] (''Panthera spelaea'') og [[leopard]], som var de viktigste store kattene i sein midtre og yngre pleistocen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Marciszak, Adrian
| tittel=Presence of ''Panthera gombaszoegensis'' (Kretzoi, 1938) in the late Middle Pleistocene of Biśnik Cave, Poland, with an overview of Eurasian jaguar size variability
| publikasjon=Quaternary International
| utgivelsesår=2014
| bind=326–327
| side=105–113
| doi=10.1016/j.quaint.2013.12.029}}</ref>

Andre store og mellomstore pattedyr i perioden er [[pantergaupe]], [[villkatt]], sabeltanntigeren ''[[Homotherium|Homotherium latidens]]'', [[hulehyene]] (''Crocuta crocuta spelaea''), [[stripehyene]], [[grevling]], oterene ''[[Cyrnaonyx antiqua]]'' og ''Lutra simplicidens'', [[rødrev]], bjørnen ''[[Ursus deningeri]]'', [[kragebjørn]], [[skogelefant]] (''Elephas antiquus''), [[merckneshorn]] (''Stephanorhinus kirchbergensis''), [[steppeneshorn]] (''Stephanorhinus hemitoechus''), [[hest]], [[europeisk villesel]] (''Equus hydruntinus''), [[berberape]], [[hulepiggsvin]] (''Hystrix vinogradovi''), [[villsvin]], [[rådyr]], [[dåhjort]] (''Dama dama clactoniana''), [[hjort]], [[kjempehjort]] (''Megaloceros giganteus''), tahr (''Hemitragus bonali''), [[urokse]], [[steppebison]] (''Bison priscus'') og [[europeisk vannbøffel]] (''Bubalus murrensis''). Man mente tidligere at [[brunbjørn]] vandret inn fra Asia midt i holstein,<ref name="kurten" /> men nyere funn viser at slike bjørner har forekommet i Europa mye lenger.<ref>{{Kilde artikkel
 |forfatter     = Wagner, J.
 |tittel        = Pliocene to early Middle Pleistocene ursine bears in Europe: a taxonomic overview
 |publikasjon   = Journal of the National Museum (Prague), Natural History Series
 |utgivelsesår = 2010
 |bind          = 179
 |nummer        = 20
 |side          = 197–215
 |url           = http://www.nm.cz/publikace/publikace-download.php?name=File1&dir=archiv&table=tabPublikaceArchiv&id=2796
 |besøksdato   = 2017-10-07
 |arkiv-url     = https://web.archive.org/web/20171008075842/http://www.nm.cz/publikace/publikace-download.php?name=File1&dir=archiv&table=tabPublikaceArchiv&id=2796
 |arkivdato     = 2017-10-08
 |url-status   = død
}}</ref>

=== West Stow ===
Undersøkelser av [[Snegler|landsnegler]] i sedimenter datert til isotoptrinn 11 fra West Stow i Suffolk tyder på at klimaet var våtere og kanskje varmere enn i dag. Arter som lever i åpent landskap, som [[kanin]] (''Oryctolagus'' cf. ''cuniculus''), og arter som er avhengig av sammenhengende skog, som [[ekorn]] og [[hagesyvsover]], forekommer i ulike perioder. Den varmekrevende [[æskulapsnok]]en er et annet tegn på at klimaet var varmere enn i nåtiden.<ref name="preece" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Preece, R.C. m.fl.
| tittel=Terrestrial environments during MIS 11: evidence from the Palaeolithic site at West Stow, Suffolk, UK
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2007
| bind=26
| nummer=9–10
| side=1236–1300
| doi=10.1016/j.quascirev.2006.11.016
| bibcode=2007QSRv...26.1236P}}</ref>

Pattedyrfaunaen fra West Stow omfatter tre [[Spissmusfamilien|spissmus]] ([[dvergspissmus]], ''Sorex'' sp., ''Neomys'' sp.), to [[Muldvarpfamilien|moldvarper]] (den utdødde ''Talpa minima'', ''Talpa'' sp.), kanin, gnagere (ekorn, ''Trogontherium cuvieri'', [[klatremus]], [[vånd]], [[kortøret granmus]], [[markmus]], [[sørmarkmus]], [[småskogmus]], den utdødde ''Apodemus maastrichtiensis'', hagesyvsover), en [[Bjørnefamilien|bjørn]] (''Ursus'' sp.), [[snømus]], hest, steppeneshorn, dåhjort, hjort og urokse.<ref name="preece" />

=== Cudmore Grove ===
Undersøkelser av [[biller]] i sedimenter datert til isotoptrinn 9 fra Cudmore Grove i Essex tyder på at julitemperaturen var 2&nbsp;°C varmere enn nåtiden og at januartemperaturen var litt lavere. Amfibier og krypdyr som nå ikke finnes i Storbritannia, [[latterfrosk]] eller [[hybridfrosk]], [[spissnutefrosk]], [[Løvfrosker|løvfrosk]], [[hoggormsnok]] eller [[rutesnok]], æskulapsnok og [[europeisk sumpskilpadde]], viser også at sommertemperaturen var høyere. Disse artene tåler ganske kjølige vintre, og spissnutefrosken har i dag en nordøstlig utbredelse i Europa, noe som styrker antagelsen om at klimaet var mer [[Innlandsklima|kontinentalt]]. Klimaet kunne ha vært likt dagens klima i nordøstlige [[Østerrike]] eller vestlige [[Tsjekkia]].<ref name="roe" />

Pattedyrfaunaen fra Cudmore Grove viser at det vokste løv- eller blandingsskog med tett undervegetasjon på stedet. Typiske arter for skog og kratt er klatremus, småskogmus, dvergspissmus, [[sørflaggermus]], ekorn, berberape, bever, brunbjørn, grevling og rådyr. Det må også ha vært åpne områder der hest og markmus kunne leve og fuktige områder med vånd (''Arvicola terrestris cantiana'') og [[vannspissmus]] (''Neomys'' cf. ''browni''). [[Markspissmus]] (''Crocidura'' cf. ''leucodon'') er i nåtiden en sentraleuropeisk art som ikke finnes ikke i Storbritannia.<ref name="roe" />

== Funn av mennesker ==
[[Fil:Franks HouseDSCF7155.jpg|miniatyr|Håndøkser fra Swanscombe]]
I holstein levde det mennesker i Europa som regnes til arten ''[[Heidelbergmennesket|Homo heidelbergensis]]''. Kjente funn er [[steinheimskallen]] fra Steinheim an der Murr og swanscombeskallen fra [[Swanscombe]] i Kent. Sedimentene i sørøstlige England inneholder håndøkser som regnes til [[Acheuléen]]kulturen. Mange [[flint]]gjenstander og bein fra West Stow har spor etter varme, noe som tolkes som rester av menneskelige ildsteder.<ref name="preece" />

== Planteliv i Mellom-Europa ==
I Mellom-Europa vokste flere plantearter som nå er utdødd i verdensdelen, som ''[[Andematbregne|Azolla filiculoides]]'', ''[[Kanelbregneslekten|Osmundastrum cinnamomeum]]'', ''[[Brasenia schreberi|Brasenia borysthenica]]'', ''[[Euryale ferox]]'' og ''[[Dulichium arundinaceum]]''. I Irland vokste ''[[Rhododendron ponticum]]'' og i Nordøst-Europa ''[[Schoenoplectus torreyi]]'' og den gåtefulle sumpplanten ''Aracites interglacialis''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sobolewska, Maria
| tittel=''Euryale ferox'' Salisb. in the Pleistocene of Poland
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=1970
| bind=11
| nummer=1
| side=13–20
| url=http://bomax.botany.pl/pubs/#article-2693}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Mamakowa, Kazimiera og Velichkevich, Felix Yu.
| tittel=Exotic plants in the floras of the Mazovian (Alexandrian) Interglacial of Poland and Belarus
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=1993
| bind=33
| nummer=2
| side=305–319
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=1968}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Velichkevich, Felix Yu., Mamakowa, Kazimiera og Stuchlik, Leon
| tittel=Revision of some Mazovian interglacial macrofossil floras of Poland
| publikasjon=Acta Palaeobotanica
| utgivelsesår=2004
| bind=44
| nummer=1
| side=93–104
| url=http://bomax.botany.pl/cgi-bin/pubs/data/article_pdf?id=385}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Dahl, Eilif og Birks, John
| utgivelsesår=2007
| tittel=The Phytogeography of Northern Europe: British Isles, Fennoscandia, and Adjacent Areas
| side=28
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=978-0-521-03559-0}}</ref> Funn i Polen av varmekrevende planter som [[påfuglbusk]] og ''[[Aldrovanda vesiculosa|Aldrovanda dokturovskyi]]'' viser at klimaet i perioder var varmere enn i dag.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Bi&#324;ka, Krzysztof, Nitychoruk, Jerzy og Dzier&#380;ek, Jan
| tittel=''Parrotia persica'' C.A.M. (Persian witch hazel, Persian ironwood) in the Mazovian (Holsteinian) Interglacial of Poland
| publikasjon=Grana
| utgivelsesår=2003
| bind=42
| nummer=4
| side=227–233
| doi=10.1080/00173130310016220
| issn=1651-2049}}</ref><ref name="hry11" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Hrynowiecka, Anna og Szymczyk, Artur
| tittel=Comprehensive palaeobotanical studies of lacustrine-peat bog sediments from the Mazovinan/Holsteinian interglacial at the site of Nowiny Żukowskie (SE Poland) – preliminary study
| publikasjon=Bulletin of Geography. Physical Geography Series
| utgivelsesår=2011
| nummer=4
| side=21–46
| url=http://apcz.pl/czasopisma/index.php/BOGPGS/article/view/2335}}</ref> [[Buksbom]], [[Ekte vinranke|vinranke]] og vingevalnøtt vokste helt nord til England og Danmark. Vingevalnøtt var ikke til stede i Europa verken i eem eller [[holocen]] og brukes som et [[ledefossil]] for holstein.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Andersen, Svend Th.
| tittel=Interglacial vegetation and soil development
| publikasjon=Medd. Dansk Geol. Foren. København
| utgivelsesår=1969
| bind=19
| side=90–102
| url=http://2dgf.dk/xpdf/bull19-01-90-102.pdf}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Godwin, Harry
| utgivelsesår=1975
| tittel=The History of the British Flora: A Factual Basis for Phytogeography
| utgave=2
| forlag=Cambridge University Press
| isbn=0-521-20254-X}}</ref>

=== Nord-Tyskland ===
Følgende pollenserie er kjent fra Nord-Tyskland:<ref name="geyh" />

* MM I (slutten av elster-glasial) [[Pionerplante|Pionervegetasjon]] med [[tindved]], [[Grasfamilien|gras]], [[Malurtslekta|malurt]], inkluderer en kort [[interstadial]] (MM Ib) med [[dvergbjørk]].
* MM II (holstein starter) [[Vanlig bjørk]] og [[hengebjørk]] sprer seg raskt, en kort topp med [[einer]] og tindved.
* MM III (500 år) [[Furu]] kommer inn og sprer seg.
* MM IV (600 år) Furu er dominerende. [[Eikeslekten|Eik]], [[Almeslekta|alm]], [[Lindeslekten|lind]], [[barlind]] og [[hassel]] sprer seg.
* MM V (1000 år) Alm, eik, [[Askeslekten|ask]], lind og [[Granslekten|gran]].
* MM VI (1000 år) [[Oreslekten|Or]] og gran erstatter furu og [[Bjørkeslekten|bjørk]].
* MM VII (2700 år) Eik, gran, barlind og hassel dominerer. På slutten kommer [[agnbøk]] og [[Vanlig edelgran|edelgran]] inn.
* MM VIII (400 år) Agnbøk og edelgran forsvinner etter 40 år, hassel og barlind etter 60 år, or etter 140 år. Bjørk og gras øker litt, mens furu blir dominerende. Etter 270 år var det igjen like mye pollen av or, hassel og eik som i MM VII, og 30 år senere like mye av agnbøk, alm og lind. Denne kuldeanomalien er et kjennetegn for holstein og er kjent fra hele Europa.
* MM IX (1000 år) Furu, bjørk og or dominerer. Hassel, gran og eik er også vanlig. Agnbøk og edelgran sprer seg igjen.
* MM X (1600 år) Agnbøk er vanlig, og edelgran sprer seg. Gran forsvinner. Barlind dukker opp igjen.
* MM XI (400 år) Agnbøk og gran reduseres. Furu og bjørk øker. Edelgran og eik er til stede.
* MM XIIa (400 år) Furu reduseres. Or kommer tilbake. Agnbøk begynner å spre seg igjen.
* MM XIIb og XIIc (3500–4000 år) Eik øker. På slutten kommer edelgran raskt inn og litt agnbøk og barlind.
* MM XIII (1000 år) Furu øker og eik minker. Or, vingevalnøtt, [[bøk]] og [[nesletre]] er til stede.
* MM XIV (400 år) Furu dominerer, og de varmekrevende trærne er nesten borte.

=== Nowiny Żukowskie ===
I Nowiny Żukowskie, nær [[Lublin]] i sørøstlige Polen, lå det en innsjø i holstein. Det er gjort mange studier av pollen og makrofossiler fra dette stedet, og en kan skille mellom følgende soner:<ref name="hry11" />

* MAZ-1 Innsjøen var omgitt av [[Boreal barskog|boreal]] skog med bjørk, furu og noe lerk. Dvergbjørk, [[lavbjørk]] og einer viser at klimaet var kjølig. Vegetasjonen i vannet består av [[Tjønnaksslekta|tjønnaks]] og [[akstusenblad]]. Langs kanten er det sump med [[takrør]] og [[flaskestarr]] og myr med [[Torvmoser|torvmose]]. I yngre del blir innsjøen grunnere, sumpene og myrene utvides, og [[sjøsivaks]], [[hvit nøkkerose]], [[kantnøkkerose]] og [[gul nøkkerose]] kommer inn. Vannet var klart, mesotroft og hadde en pH høyere enn 7.
* MAZ-2 Klimaet er blitt mildere og fuktigere, og ask, alm og lind vokser i skogen. Gran er det dominerende treslaget, så vintrene må ha vært kalde og somrene ganske kjølige. Barlind vokser under granene. Langs vannet vokser [[svartor]] sammen med [[svarthyll]] og [[stornesle]]. Innsjøen er dyp og næringsfattig, og den dominerende vannplanten er [[stivt brasmegras]]. Sumpene forsvinner nesten helt.
* MAZ-3 Temperatur og nedbør reduseres. Denne sonen tilsvarer MM VIII i Nord-Tyskland og tilsvarende soner i resten av Europa. Gran er fortsatt dominerende, men furu og vanlig bjørk øker. Lerk og lavbjørk dukker opp. Innsjøen blir grunnere med nøkkeroser og sjøsivaks. Sumpene kommer tilbake, nå med [[kvass-starr]] og flaskestarr. Myrene utvides også, og her vokser [[torvmyrull]], [[kvitlyng]] og [[bukkeblad]].
* MAZ-4 Skogen er vekselvis dominert av edelgran og agnbøk med litt eik og hassel. Tidlig i trinnet tørker innsjøen, sumpene og myrene helt inn. Seinere dannes det en grunn innsjø der ''Aracites interglacialis'' er den dominerende arten sammen med ''Dulichium arundinaceum''. Samtidig kommer myrene tilbake med torvmyrull som den viktigste arten.
* MAZ-5 Skogen er fortsatt dominert av edelgran og agnbøk. Klimaet blir varmere, og i vannkanten vokser sumpskog med vingevalnøtt og svartor. Buksbom vokser på tørre steder. Vannivået stiger, og det dannes et område med åpent vann midt i innsjøen omgitt av sump med ''Aracites interglacialis'' og myr med torvmyrull. Vannet er surt og [[humus]]holdig med planter som ''Aldrovanda dokturovskyi'' og [[vanlig tjønnaks]]. Sonen er den varmeste i holstein med gjennomsnittstemperatur 2–4&nbsp;°C høyere enn i dag.
* MAZ-6a Innsjøen er igjen omgitt av boreal furu- og bjørkeskog med innslag av lerk og i begynnelsen gran. Vannivået stiger, og [[fjellpiggknopp]] og flaskestarr blir de viktigste artene i sumpene. Arealet av myr med torvmyrull, bukkeblad og kvitlyng øker. Tjønnaks dukker opp i innsjøen, men forekomst av stivt brasmegras viser at vannet fortsatt var ganske næringsfattig.
* MAZ-6b Skogen er den samme som i forrige sone, men sumpene utvikler seg. ''Aracites interglacialis'' blir sjeldnere, mens flaskestarr, takrør og fjellpiggknopp fortsatt er vanlige. Nye sumparter er kvass-starr, [[rankpiggknopp]], [[småpiggknopp]], [[bred dunkjevle]] og [[smal dunkjevle]]. Dunkjevle krever en gjennomsnittstemperatur i varmeste måned på 13–14&nbsp;°C. Vannsoleier, kantnøkkerose og den utdødde ''Myriophyllum spinulosum'' begynte å vokse ute i innsjøen. Stivt brasmegras viser at vannet fortsatt var ganske næringsfattig.
* MAZ-6c Bjørk og lerk blir vanligere i skogen. Innsjøen tørker flere ganger inn til en sump med ''Aracites interglacialis'' og flaskestarr. Stivt brasmegras forsvinner og ''Brasenia borysthenica'' kommer inn. Myrene reduseres. Tilsvarende soner er ikke kjent fra andre steder, og den kan være et lokalt fenomen.
* MAZ-6d Furu er igjen det vanligste treslaget. Vannstanden stiger igjen, og vannsoleier og tjønnaks kommer tilbake i den nå mesotrofe innsjøen. I sumpene vokser [[selsnepe]] og [[hesterumpe]], mens ''Aracites interglacialis'' blir sjeldnere. Klimaet er borealt med julitemperatur i begynnelsen på 15–17&nbsp;°C og seinere 14–15&nbsp;°C. Januartemperaturen lå mellom −3 og −1°C og mot slutten av perioden mellom −5 and −4°C.

== Referanser ==
<references />


{{Kenozoikum}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Varmeanomalier]]
[[Kategori:Kvartærgeologi]]