Redigerer Holocaust i Riksprotektoratet

[[Fil:Holocaust memorial in Ústí nad Labem, 2012, 02.JPG|thumb|Minnesmerke i [[Ústí nad Labem]].]]
'''Holocaust i Riksprotektoratet'''  var [[Holocaust|utryddelsen av jøder]] i [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]] under [[andre verdenskrig]]. Den tyske okkupasjonsmakten drepte {{formatnum:78154}} av Riksprotektoratets jødiske innbyggere.<ref name="Macklem">{{Kilde artikkel|forfatter=Macklem, Patrick|tittel=Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.|publikasjon=European Journal of International Law|url=|dato=|år=2005|nummer=16 (1)|sider=1-23|sitat=}}</ref><ref name="USHMM">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jewish-losses-during-the-holocaust-by-country|tittel=Jewish Losses during the Holocaust: By Country|besøksdato=2019-08-10|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=US Holocaust Memorial Museum|sitat=Hungarian-occupied Southern Slovakia and Subcarpathian Rus. Jewish population in 1939: 142,000–148,000. Deaths: 114,000–120,000}}</ref> Mens deportasjonene i [[Republikken Slovakia]] ble gjennomført av den tyskvennlige regjeringen under [[Jozef Tiso]], var den tyske okkupasjonsmakten ansvarlig for holocaust i Bøhmen og Mähren.<ref name="Sniegon" />

==Bakgrunn==
[[Fil:Wintons Prague memorial by Flor Kent - 1.jpg|thumb|Minnesmerke på jernbanestasjonen i Praha over [[Nicholas Winton]] som reddet 669 jødiske barn ut av Tsjekkoslovakia.<ref>[http://www.nytimes.com/2015/07/02/world/europe/nicholas-winton-is-dead-at-106-saved-children-from-the-holocaust.html Nicholas Winton, Rescuer of 669 Children From Holocaust, Dies at 106], ''New York Times'', 1. juli 2015.</ref>]]
Det tsjekkiske området har hatt jødiske innbyggere siden omkring år 1000. De var lenge utestengt fra en del yrker og spesialiserte seg ofte som skomakere, skreddere, gullsmeder og musikere. På 1600-1700-tallet fikk jødene flere borgerretter.<ref name="Gilbert" />

Omkring 1900 bodde jødene særlig i Praha og Brno. Et knapt flertall av jødene i Bøhmen oppga i 1900 tsjekkisk som morsmål, mens jødene i Mährmen i hovedsak oppga at de brukte tysk. Noe hadde også ungarsk som morsmål. De jødiske innbyggerne, særlig i byene, var på den tiden stort sett assimilert og hadde et relativt distansert forhold til religionen. Rabbinerne fikk en mindre dominerende rolle blant jødene. Både i Bøhmen og Mähren ble det stiftet [[sionistiske]] foreninger rundt århundreskiftet. Tsjekkoslovakia ble etablert som stat etter første verdenskrig og var da et multietnisk land av tsjekkere, slovaker, etnisk tyske, jøder, ungarere og sigøynere. Masaryks uavhengighetserklæring fastslo at minoritetenes rettigheter skulle beskyttes.<ref name="Rotkirchen">Rothkirchen, L. (2006). ''The Jews of Bohemia and Moravia: Facing the Holocaust''. University of Nebraska Press.</ref>{{rp|18-21}} I 1921 var det omkring {{formatnum:354000}} jødiske borgere i den nye staten. Under og like etter krigen kom det en god del flyktninger fra [[Bukovina]] og Galicia, mange [[jiddisch]]talende «østjøder» som skilte seg ut med sin ortodokse frisyre og klesdrakt.<ref name="Rotkirchen" />{{rp|29}} I mellomkrigstiden bodde omkring halvparten av de tsjekkiske jødene i Praha. I forretningslivet gjorde de jødiske tsjekkeren det relativt godt i industri, handel og finans. Omkring 10 % av studentene ved universitetene var jødiske, noe som var langt mer enn andel av folketallet skulle tilsi.<ref name="Rotkirchen" />{{rp|38}}

Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble også jødene i Sudetenland trakassert. I forbindelse med Sudetkrisen høsten 1938 ble flere synagoger i Sudetenland påtent. Før Sudetenland ble besatt av tyske styrker flyktet omkring 20.000 jøder til den fortsatt frie delen av Bøhmen og Mähren, de gjenværende ble internert av den tyske okkupasjonsmakten. Da tyske styrker okkuperte Bøhmen og Mähren i mars 1939 hadde Praha 31750 jødiske innbyggere, 10 % av befolkningen. Mange jøder forsøkte å forlate Riksprotektoratet. Innen utgangen av 1939 hadde 19.000 forlatt området.<ref name="Gilbert">Gilbert, M. (2002). ''The Routledge atlas of the Holocaust''. Routledge.</ref>

Tyskland innlemmet [[Sudetenland|sudettyske områdene]] etter [[Münchenavtalen]]. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over resten av Böhmen og Mähren og opprettet av [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]]. Samtidig ble [[Republikken Slovakia]] opprettet og en marionettregjering innsatt. En stripe langs grensen ble avstått til Ungarn som dessuten annekterte det østligste området ved Karpatene. Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til [[Wehrmacht]] og [[Schutzstaffel]] (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen.
<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref><ref name="Prauser">{{Kilde bok|tittel=The expulsion of the "German" communities of Eastern Europe at the end of the second world war (working paper 2004/1)|etternavn=Prauser|fornavn=Steffen (red.)|utgiver=[[European University Institute]]|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Firenze|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Hitler ga ordre om at tsjekkerne skulle styre jødesakene selv noe som medførte at den delvis selvstendig tsjekkiske regjeringen under [[Rudolf Beran]] nektet jødiske borgere å ha stillinger i næringsliv, offentlig forvaltning og frie yrker. Offentlige områder ble segregert. Dette skjedde på bakgrunn av at riksprotektor [[Konstantin von Neurath]] innførte Nürnberglovene i Bøhmen og Mähren.<ref name="Bukey" /> [[Adolf Eichmann]] reiste til Praha der han videreførte arbeidet med å presse jødene til å utvandre fra det okkuperte området. Eichmann åpnet 26. juli 1939 sentralkontoret for jødisk utvandring i [[Praha]]. Blant annet ble jødiske tsjekkoslovaker satt på båt til Palestina falske innreisetillatelser eller til Sør-Amerika med falske visa. Jøderådet ble presset til skaffe penger for å dekke «flyktningeskatten» som også ubemidlede utreisende jøder ble ilagt. [[Argentina]] og [[Chile]] tok mot flest flyktninger, mens USA og Canada tok mot et symbolsk antall. Mange land krevde at flyktningene la frem bevis for at de hadde penger nok til å klare seg selv og ikke belaste staten.{{Sfn|Reynolds|1961|p=87-88}} Eichmann organiserte fra oktober 1941 og ut 1942 deportasjon av de tsjekkiske jødene til [[Theresienstadt]] og [[Auschwitz]]. I alt ble 80.000-100.000 av landets jøder drept. Tsjekkiske myndigheter var ikke involvert i deportasjonene.<ref name="Bukey">{{Kilde artikkel|tittel=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw061|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/3/534/2738911|dato=2016-12-01|fornavn=Evan B.|etternavn=Bukey|serie=3|språk=en|bind=30|sider=534–537|issn=8756-6583|besøksdato=2020-02-17}}</ref>

==Forløp==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-28, Heydrich und K.-H. Frank in Prag.jpg|thumb|Heydrich (i midten) sammen med [[Karl Hermann Frank]] (til høyre, sudettysk SS-offiser og sjef for politiet i riksprotektoratet) og [[Horst Böhme]] (til venstre, sjef for [[Sicherheitspolizei]] i riksprotektoratet), Praha september 1941. Heydrich var sjef for [[RSHA]] (og en av topplederne i gjennomføring av Holocaust) og samtidig stedfortredende riksprotektor. Heydrich ble drept av tsjekkiske partisaner i mai 1942.]]
Holocaust i Riksprotektoratet ble innledet med [[Reinhard Heydrich]]s ankomst i [[Praha]] 27. september 1941. Konsentrasjonsleiren [[Theresienstadt]] i den tsjekkiske byen [[Terezín]] ble etablert. Fra Theresienstadt ble jøder transportert til drapsanleggene i det okkuperte Polen, de fleste til [[Auschwitz]] mens en del endte livet i [[Belzec]], [[Majdanek]], [[Treblinka]] eller det niende fort i [[Kaunas]] (Kovno). I 1943 var det stort sett bare jøder i blandingsekteskap som ikke var internert eller deportert. I mai 1945 var det offisielt registrert 2803 jøder i riksprotektoratet. Av de 92199 som jødiske innbyggerne ved begynnelsen av okkupasjonen ble {{formatnum:78154}} drept, 14045 overlevde<ref name="Wyman" />{{rp|168}} (i 1930 var det registrert {{formatnum:117551}} jødiske borgere av Bøhmen og Mähren <ref name="USHMM" />). I perioden november 1941 til tidlig 1943 ble først {{formatnum:70000}} fra Böhmen-Mähren og etter hvert {{formatnum:60000}} jøder fra det Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark deportert til [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]]. Theresienstadt fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en god jødisk bosetting. I realiteten var forholden i Theresienstadt ille og mange døde før de ble deportert. De fleste ble sendt videre til andre leirer og færre enn {{formatnum:20000}} overlevde.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref>

==Etterspill==
De fleste sudettyskere eller tysktalende ble etter krigen fordrevet som følge av de såkalte [[Beneš-dekretene]] og [[Potsdamavtalen]]. Dekretene opphevet statsborgerskap for tysktalende tsjekkoslovaker som ikke kunne bevise sin lojalitet til Tsjekkoslovakia.<ref>Ryback, Timothy W. «Dateline Sudetenland: Hostages to history». ''Foreign Policy'' (vinter 1996/1997, nr 105): 162–179.</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Thum, Gregor|tittel=Ethnic Cleansing in Eastern Europe after 1945|publikasjon=Contemporary European History|url=|dato=|år=2010|nummer=vol 19, no 1|sider=75-81|sitat=}}</ref> Omkring {{formatnum:20000}} deporterte jøder kom tilbake, litt over 10 % av den jødiske befolkningen fra før krigen. Jøder innvandret også fra [[Karpato-Ruthenia]] som Sovjetunionen hadde annektert. Jøder ble ikke tatt godt i mot Tsjekkoslovakia og andre østeuropeiske land etter krigen. I rapport til eksilregjeringen i London het det at «etter krigen vil ikke jødene kunne returnere til stillingene som de hadde tidligere».<ref name="ReferenceG">{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945-1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Noen jøder ble utvist fordi de ble kategorisert som tyske. De få overlevende jødene som ble værende tok en tsjekkoslovakisk (og anti-tysk) ikke-religiøs identitet etter krigen.<ref name="Wingfield">Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. ''East European Politics and Societies,'' 14(2), 246-267.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Sniegon">Sniegon, T. (2014). ''Vanished History: The Holocaust in Czech and Slovak Historical Culture'' (Vol. 18). Berghahn Books.</ref>
<ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' JHU Press.</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Reynolds, Quentin | utgivelsesår = 1961 | tittel = Adolf Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208110 | ref={{SfnRef|Reynolds1961}} }}

{{Holocaust}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Tsjekkias historie]]
[[Kategori:Tysklands historie (1933–1945)]]