Redigerer Holocaust (TV-serie)

{{Infoboks tv-serie
| sendeår = 1978
}}
'''''Holocaust''''' (også kjent som ''Holocaust: The Story of the Family Weiss'') er en amerikansk [[dramaserie]] på fire episoder som opprinnelig ble vist på TV-kanalen [[NBC]] i [[1978]]. [[TV-serien]] ble regissert av [[Marvin J. Chomsky]], mens [[Gerald Green]] var ansvarlig for manus. De ledende rollene spilles av [[Fritz Weaver]], [[Michael Moriarty]], [[Meryl Streep]], [[Rosemary Harris (skuespiller)|Rosemary Harris]], [[James Woods]] og [[Joseph Bottoms]]. Sentrale biroller spilles av [[Sam Wanamaker]], [[David Warner]] og [[Tovah Feldshuh]]. Serien ble en av de mest diskuterte og omtalte begivenheter som har forekommet i fjernsynets historie til da.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040226kgF72otcGm0qVFFz02KtkE100201010z13&x=266f3b9bf649f96db24cd90d2e2a8f77
 |tittel= Serien som skapte TV-historie
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 2. april 1979
 |sitat=''Det er neppe noen overdrivelse å hevde at «Holocaust» er en de mest diskuterte og omtalte begivenheter som har forekommet i fjernsynets historie.''
 |besøksdato= 2009-07-21
}}</ref>

''Holocaust'' er en dramatisering av hendelser under [[holocaust]], med særlig fokus på den oppdiktede jødiske familien Weiss og deres skjebne fra [[krystallnatten]] og til avslutningen på [[andre verdenskrig]]. Den unge juristen og [[Schutzstaffel|SS-offiseren]] Erik Dorf er også sentral i handlingen. Serien kostet 6 millioner [[dollar]] å produsere og ble spilt inn i [[Østerrike]] og [[Vest-Berlin]]. Serien bidro til å etablerte begrepet «holocaust» som benevnelsen på det jødiske [[folkemord]]et under krigen.

Den fikk blandet mottakelse av anmelderne og ble av flere beskyldt for å være for [[sentimental]]. Blant dens største kritikere var den kjente forfatteren [[Elie Wiesel]] som selv hadde overlevd som fange i konsentrasjonsleiren [[Auschwitz]]. Han mente den var full av faktafeil og tidvis var en forvrenging av sannheten. Wiesel opplevde også enkelte scener som fornærmende, og mente videre at produsentene skapte mye forvirring ved å blande fakta med fiksjon.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197903310fSHqk2OcSuO23F19l1jbp6w100201010o1o&x=a8693c5008820432e3711bc668fb33ee
 |tittel= Holocaust - en skuffelse
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=Wiesen, Elie
 |dato= 31. mars 1979
 |sitat=
 |besøksdato= 2009-07-18
}}</ref>

Serien ble vist i en rekke land i Europa i perioden 1978–1979 og vakte sterke reaksjoner og stor debatt i der den ble vist. Da den ble sendt [[Vest-Tyskland]], vakte den enorm oppsikt. Over 60 000 mennesker ringte til tysk fjernsyn og en rekke diskusjonsprogrammer fulgte i dens kjølvann. Meningsmålinger som ble offentliggjort noen måneder senere viste at tallet på dem som mente at forbrytelser fra nazitiden fremdeles skulle straffes, hadde økt. Det er antatt at seriens visning i Tyskland var en medvirkende årsak til at loven om [[foreldelsesfrist]]en for naziforbrytelser ble utvidet til livstid i 1979.<ref name="HVEM HVA HVOR 1980, s. 385">HVEM HVA HVOR 1980, s. 385</ref> Det norske [[kringkastingsrådet]] bestemte i 1978 at serien ikke skulle vises på norsk TV med den begrunnelse at serien hadde lav kunstnerisk verdi og var spekulativ. Men i februar 1979 snudde rådet, og i april samme år ble serien sendt.<ref name="ReferenceA">{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197902083WgW1A0NeUDx2Bs2i23T6NES100201010613&x=8cd5702406af37e87a6d00c1fe945aa2
 |tittel= Holocaust blir vist i norsk TV?
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 8. februar 1979
 |sitat=''Norsk fjernsyn vil vurdere om den amerikanske TV-serien «Holocaust» likevel skal vises i Norge. Programdirektør Otto Nes bekrefter overfor VG at NRKs ledelse tirsdag bad om å få tilsendt kopi er for gjennomsyn. Serien, som omhandler jødemassakrene under siste verdens krig, ble avvist av NRK i fjor.''
 |besøksdato= 2009-07-18
}}</ref>

Serien ble belønnet med en rekke priser, blant annet åtte [[Emmy]]-priser, to [[Golden Globe]] og en [[Directors Guild of America]].

== Handling ==
Serien ''Holocaust'' er blanding av diktning og fakta. Det er først og fremst fortellingen om den oppdiktede [[jødisk]]e familien Weiss og deres skjebne i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] like før og i krigsårene, en tid da [[nazisme]]n var i kraftig fremvekst. Serien skildrer tiden fra midten av 1930-tallet og frem til 1945.

Familien Weiss er en middelklassefamilie av jødisk herkomst. De lever i Berlin og har etter hvert blitt godt [[Sosial integrering|integrert]] i det tyske samfunnet. Faren, Dr. Josef (spilt av Fritz Weaver) er polsk av fødsel, men har vært bosatt i Berlin i mange år og har sin legepraksis der. Hans kone Berta (Rosemary Harris) er sterk og stolt jødisk kvinne som i det lengste nekter å ta nazistenes trusler alvorlig. Familien har midler til å komme seg ut av Tyskland før det er for sent, men velger likevel å bli. Ekteparet Welss har tre barn: Sønnen Karl (James Woods) som er kunstner, den andre sønnen Rudi (Joseph Bottoms) og minstebarnet, datteren Anna (Blanche Baker). Sønnen Karl har nylig inngått ekteskap med den ikke-jødiske kvinnen Inga Helms (Meryl Streep). Blandingsekteskapet kompliserer deres liv da Tyskland i stadig sterkere grad er i ferd med å nazifiseres. Familien Weiss' opplevelser under [[Krystallnatten]] blir deres første alvorlige møte med den nye tidsånden i Tyskland. Etter det opplever de både dødsfall og splittelse. Dr. Josef og kona, samt deres sønn Karl, ender med å bli sendt rundt i ulike [[konsentrasjonsleir]]e, mens sønnen Rudi flykter før deportasjonen og slår seg sammen med en motstandsgruppe. De fleste av familiemedlemmene ender sin skjebner i [[utryddelsesleir]]e, mens noen havner i [[Warszawagettoen]].

Parallelt med historien om familien Weiss, går beretningen om Erik Dorf (Michael Moriarty) og hans familie. Dorf, som i begynnelsen er en fattig arbeidsløs jurist, får nyss om at [[NSDAP|nazistene]] trenger folk og han ender opp som SS-lederen [[Richard heydrich|Heydrich]]s høyre hånd i løpet av kort tid. Erik Dorf og hans familie stilles i kontrast til den jødiske familien Weiss.<ref name="ReferenceB">{{Kilde bok|tittel=While America Watches: Televising the Holocaust|etternavn=Shandler|fornavn=Jeffrey|utgiver=Oxford University Press|år=1999|sider=161}}</ref> Eriks kone Marta  støtter mannen i bestrebelsene hans. Ekteparet har to barn. Erik Dorf er opprinnelig venn av familien Weiss, men ender opp som den mest overbeviste [[antisemitt|jødeforfølger]] av dem alle. Etter hvert som han stiger i gradene i SS, nazistpartiets ideologiske eliteorganisasjon,  skyr han ingen midler for å effektivisere [[massedrap]]et på jøder i Europa.

Livet får en tragisk utgang til de fleste involverte.

== Om serien ==
[[File:Sam Wanamaker - 1977.jpg|thumb|Den amerikanske skuespilleren [[Sam Wanamaker]] fremstilte Moses Weiss, foto fra BBC-serien ''Billion Dollar Bubble'' (1977)]]
''Holocaust'' er blanding av diktet handling og virkelighet, med oppdiktede personer og personer som har levd – mennesker som for eksempel Heydrich, [[Heinrich Himmler|Himmler]] og andre fremstående naziledere. Serien gjør ikke krav på å ha fullstendig [[dokumentar]]isk
bakgrunn eller bygge på rene faktiske forhold.<ref name="retriever-info.com">http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040226kgF72otcGm0qVFFz02KtkE100201010z13&x=266f3b9bf649f96db24cd90d2e2a8f77</ref>

Den ble vist i en noe redigert utgave av [[BBC]] i  Storbritannia, i Sverige og Tyskland. Norge skulle i utgangspunktet vise den usensurerte originalversjonen, men da den siste episoden (som ble sendt med kurer fra Nederland via Danmark og Sverige) ankom [[NRK]], oppdaget man at én av de i alt 13 filmrullene var borte. Dette førte til at NRK måtte sende BBC-versjonen av siste episode, som var klippet etter «godt gammeldags BBC-mønster» – imot unødig vold og unødig handling.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040616ywTR1I54ls23Y67W1IhIFt100201010616&x=9319e301a108e3f09717e3dcc000e6e4
 |tittel= KLIPPET på vei til Norge
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 6. april 1979
 |sitat=''Det har ikke vært mulig å oppspore rullen. Dette førte til at NRK i går kveld sendte BBCs versjon av serieslutten''
 |besøksdato= 2009-07-21
}}</ref>

=== Anmelderne ===
[[Claude Lanzmann]] mente at fjernsynsserien helt sviktet realiteten i jødenes lidelser ved sin bruk av banale film[[konvensjon]]er, og at serien hadde mistolket [[forbrytelse]]ns karakter og jødenes [[skjebne]] i den. Manusforfatter Green og regissør Chomsky hadde ikke våget å vise den uutholdelig brutale slutten for flertallet av de som ble myrdet, folk som i vesteuropeiske øyne var fremmedartede i klær og oppførsel; utsultet, nedverdiget og skremt fra vettet når de ble pisket og klubbet inn i gasskamrene. Fjernsynsserien valgte i stedet å vise en tysk [[middelklasse]]familie som gikk [[Stoiker|stoisk]] i døden. Ved å presentere en ren [[fantasi]] om muligheten for en død med verdighet i gasskamrene, skapte fjernsynsserien ''Holocaust'' en [[myte]] om det virkelige holocaust. Serien skapte «en [[løgn]], en [[moral]]sk forbrytelse ved å drepe [[erindring]]en».<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0090015/ Shoah], guidehefte, s. 53-54</ref>  Som en motvekt laget Lanzmann ''[[Shoah (film)|Shoah]]'', der erindringen gjenvinner sin plass etter hvert som ofre og gjerningsmenn forteller.

=== Produksjonen ===
[[File:Rosemary Harris Spiderman 2007 Shankbone.jpg|thumb|[[Rosemary Harris (skuespiller)|Rosemary Harris]] (britisk, født 1927) fremstilte Berta Palitz Weiss, foto fra 2007.]]
Serien ble innspilt [[Østerrike]] og [[Vest-Berlin]] i 1977.

Flere av skuespillerne opplevde deler av innspillingen som uutholdelig. Fritz Weaver (som spilte dr. Weiss) fortalte at det var nærmest et mareritt å leve igjennom de månedene det tok for ham å spille inn serien. Han forteller i et intervju fra 1979: «I henimot seks måneder bodde vi i [[Wien]], og etter hvert begynte jeg å tenke og føle som jøde, så på tilværelsen som en jøde måtte gjøre det». Scenene for konsentrasjonsleiren ble innspilt i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir]] og ble av Weaver omtalt «som noe av det verste og uhyggeligste jeg noen gang har sett». Han hevdet videre at opplevelsene ved å filme ved dette stedet ble så voldsomme at aktørene ikke snakket sammen. «Da vi etter arbeidsdagens slutt kjørte tilbake til Wien i buss, sa vi ikke et ord til hverandre». Michael Moriarty (som spilte SS-offiser Erik Dorf) skal ha fått sammenbrudd flere ganger under innspillingen, og skal ifølge Weaver ikke ha vært den eneste.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040226kgF72otcGm0qVFFz02KtkE100201011013&x=c1733c5232d7a839b0a541e2f6444f92
 |tittel= Innspillingene var ofte uutholdelige
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 2. april 1979
 |sitat=
 |besøksdato= 2009-07-18
}}</ref> Den oppdiktede figuren Erik Dorf er delvis basert på den virkelig [[Otto Ohlendorf]].<ref name="ReferenceB"/>

{{Sitat|Innspillingene var ofte uutholdelige|Fritz Weaver, 1979}}

=== Reaksjoner ===
==== Norge ====
Det norske [[kringkastingsrådet]] bestemte i 1978 at serien ikke skulle vises på norsk TV, med den begrunnelse av serien hadde «lav [[kunstnerisk verdi]] og var spekulativ». En annen begrunnelse var at «en rekke nordmenn har et nært forhold til de ting serien omhandler, og at man ikke unødig vil rippe opp i dette». Men i februar 1979 ombestemte rådet seg, og i april samme år ble serien sendt. En medvirkende årsak til at NRK ombestemte seg, var at serien også skulle vises i Danmark og Sverige, samt reaksjoner fra publikum.<ref name="ReferenceA"/> Det var særlig programdirektør [[Rigmor Hansson Rodin]] som var imot at serien skulle sendes i Norge, og til tross for at serien ble vedtatt vist, endret ikke hun sin oppfatning. Hun mente at serien hadde vesentlige svakheter og manglet dimensjon, og brukte dette som argumentasjon for sitt standpunkt etter seriens visning.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040734WFoy3QTj3E3IRgdv1fiaRo100201010b1g&x=03c4f9d7d654377ab5a7240fa83c3c2a</ref>

Første episode ble vist den [[2. april]] [[1979]] og fjerde og siste den [[5. april]]. (Som i utlandet ble den vist fire kvelder på rad).

''[[VG]]''s TV-anmelder [[Tim Greve]] skrev følgende kommentar etter første episode: «Ingen vil kunne se denne serien uten å bli sterkt grepet. I første rekke skyldes det selve emnets uhyggelige karakter, men det er også sant at man med sterk sympati følger den jødiske familien Weiss' skjebne». Etter seriens slutt gav anmelderen den blandet mottakelse. Han mente blant annet at serien hadde mange mangler og inneholdt en del grove feil, og at dette resulterte i at selve grunntonen i serien ble uekte. Til tross for dette mente anmelderen at det var viktig at den ble sendt i Norge, da den trolig har bidratt til å «få frem en mengde tankevekkende stoff for et norsk publikum».<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040616ywTR1I54ls23Y67W1IhIFt100201011316&x=5bb3866cdd6596da6d4e681790297843
 |tittel= TV i går
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=Greve, Tim
 |dato= 6. april 1979
 |sitat=''Filmserien om Holocoust ble avsluttet i går - Som vi har skrevet gjentatte ganger er det helt unødvendig gjort faktiske historiske feil i fremstillingen. Så mange av scenene er menings løst uriktig at det ikke har noen hensikt å nevne de enkelte. Men det står fast at filmserien har betydning, fordi den på en drastisk måte har øynene for millioner av mennesker''.
 |besøksdato= 2009-07-18
}}</ref>

Siste episode ble etterfulgt av debattprogrammet ''[[På sparket]]'', der stortingsrepresentant [[Trygve Bratteli]], historiker [[Hans Fredrik Dahl]] og professor [[Leo Eitinger]] var blant debattantene. Hovedspørsmålene som ble stilt av programlederen, var  om serien gav et riktig bilde av jødeforfølgelsen? Hva var det bakenforliggende, og kan noe lignende skje igjen? Arbeiderpartimannen Bratteli, som selv hadde vært [[Nacht und Nebel]]-fange i konsentrasjonsleirer  fra 1943 til 1945 og statsminister i to omganger fra 1971 til 1977, mente at serien så absolutt hadde hatt sin misjon, og at den hadde betydd mer for forståelsen av det som skjedde av massedrap og jødeforfølgelse i Hitler-tiden, enn det som er blitt vist av dokumentariske filmbiter i de samme landene.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040734WFoy3QTj3E3IRgdv1fiaRo100201010a1g&x=c48193cb12601abaefb60a91205de76f</ref>

{{Sitat|Det er rent ut sagt billig at noen kan trekke inn [[kunstnerisk]] [[etisk]]e betenkeligheter når det gjelder denne serien, som får unge i Tyskland til å spørre besteforeldre: «Hva gjorde dere?»|Pianist [[Robert Levin]], 1979}}
{{Sitat|Dette kan skje igjen. Det at man i dag, over 30 år etter, kan spørre hvordan det kunne skje, viser klart og tydelig at vi intet har lært. Vi har lite forstått. Intoleransen hos dagens mennesker er like stor.|Psykiater [[Rolf Hessø]], 1979}}

Seriens visning i Norge førte også til enkelte uheldige episoder. Ved ett tilfelle fikk en tyskættet kvinne huset sitt tilgriset med [[hakekors]]. Barnebarna hennes skal også ha blitt utsatt for [[mobbing]] på skolen på grunn av hennes bakgrunn.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040616ywTR1I54ls23Y67W1IhIFt100201010716&x=c044acfc83fd0503889ccb79c54cd59e</ref>

==== Sverige & Danmark ====
'''Sverige'''<br />
Serien ble vist i mars 1979 under tittelen ''Förintelsen'' og førte til sterke reaksjoner. Som i flere andre land ble den også i Sverige opprinnelig avvist av [[Sveriges Television|de statlige TV-selskapene]], men etter press ble avgjørelsen omgjort.

Aldri hadde en TV-serie blitt så forhåndsannonsert i Sverige som denne. Både ungdomsavdelingen og nyhetsavdelingen i TV hadde store innslag om serien før den gikk på lufta. Like før visningen gikk barnepsykologer ut på de svenske nyhetssendingene med innstendige advarsler til foreldrene mot å la barn i yngre og mellomste alderstrinn se serien. Psykologen mente at det kunne gi dem alvorlige følelsesmessige skader. Svenske avisredaksjoner ble nedringt av rystede TV-seere like etter at Svensk TV2 viste første episode. Mange fryktet at serien kunne hisse opp til tyskerhat i Sverige. Mange trakk også paralleller til folkedrap og forfølgelser som ble begått verden over.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197903090WoCu71cuKSB2JJNFf0Jx7Sh100201010917&x=a20f7a0ba8c3a34230ffc4eb679893f7</ref>

Straks etter at serien hadde blitt vist, mottok alle [[universitet]]er og [[gymnas]] et særskilt studiemateriale, utarbeidet av Elevförbundet och Skandinaviska institutet för judisk utbildning och kultur, i samarbeid med skolemyndighetene.<ref name="HVEM HVA HVOR 1980, s. 385"/>

Halvparten av Sveriges befolkning fulgte ''Holocaust''. Serien økte sin seerprosent for hver episode, og over fire millioner svensker så den siste episoden (61 %). Seergruppen med høyest seeroppslutning var de mellom 15 og 25 år, hvor gjennomsnittstallet lå på 67 %, mens tallet for den siste episoden var så høyt som 78 %. Over 300&nbsp;000 svenske barn så serien. Den gruppen som var minst interessert, var pensjonistene.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197904174pEsYD3NeXQf4lr14z30fRKd100201011417&x=ea4cc65eb32fda91ddfdd854d0196af8</ref>

'''Danmark'''<br />
Som i flere andre land ble serien også i Danmark opprinnelig avvist av de statlige TV-selskapene, men etter press ble avgjørelsen omgjort. Mange dansker i sør kunne dessuten ta inn de tyske sendingene, noe som skapte ytterligere press for å omgjøre beslutningen. Danskene viste serien vinteren 1979.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040226kgF72otcGm0qVFFz02KtkE100201010z13&x=266f3b9bf649f96db24cd90d2e2a8f77
 |tittel= Serien som skapte TV-historie
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 2. april 1979
 |sitat=''Både I Sverige, Danmark og Norge sa kringkastingsselskapene nei takk I første omgang. Men i samtlige tre land er beslutningene gjort om.''
 |besøksdato= 2009-07-21
}}</ref>

==== Vest-Tyskland ====
Serien ble vist vinteren 1979 og vakte enorm oppsikt og debatt. Over 60 000 mennesker ringte til tysk fjernsyn, fulgt av en rekke diskusjonsprogrammer. Meningsmålinger som ble offentliggjort noen måneder senere, viste at tallet på dem som mente at forbrytelser fra nazitiden fremdeles skulle straffes, hadde økt. Det er antatt at seriens visning i Tyskland var en medvirkende årsak til at loven om foreldelsesfristen for naziforbrytelser ble opphevet. Fristen løp egentlig ut i 1979, men i juli samme år kom det nye vedtaket. Resultatet av ferske undersøkelser i 1979 viste at ''Holocaust'' hadde hatt større virkning enn noen av de over 100 hel- eller halvdokumentariske filmene om nazitiden som tysk TV hadde sendt de siste 20 år.<ref name="HVEM HVA HVOR 1980, s. 385"/><ref>Buruma 2016, s. 106–108</ref> En tredjedel av de tyske TV-seerne var negative og spurte: «Hvorfor skal det rippes opp i alt dette igjen?» Men to tredjedeler var positive og ville vite mer.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979033028aHgp3wBz3f35nYYq3a03h8100201010i16&x=67af7820fc669ab68b987bccedc6a31a</ref>

Lederen av den jødiske [[menighet]]en i Berlin mottok drapstrusler, og i [[Koblenz]] og ved [[Münster]] ble fjernsynsoverføringen satt ut av funksjon ved hjelp av [[sprengstoff]]. Serien ble heller ikke vist på den statlige kanalen [[ARD]] («kanal 1»), men på de delstatskontrollerte fjernsynssenderne («kanal 3»), fordi delstatene [[Bayern]] og [[Baden-Württemberg]] ellers truet med å slå av senderne. Fjernsynsseerne i [[DDR]] følte seg dermed utestengt, siden kanal 3 bare kunne ses i nærheten av grensen mot vest. I Vest-Tyskland lå seertallene på 30-40%, og særlig yngre aldersgrupper viste stor interesse. ''[[Der Spiegel]]'' kalte fortielsen av jødeforfølgelsene «historikernes svarte fredag». Samme år gikk [[Bundestag|det vesttyske parlamentet]] inn i sin fjerde runde om foreldelsesfristen for [[mord]] og [[folkemord]], etter at debattene i [[1960]], [[1965]] og [[1969]] bare hadde utsatt avgjørelsen. Et halvt år etter fjernsynsserien stemte parlamentet med 253 mot 228 stemmer for at mord og folkemord ikke lenger kunne foreldes. Først og fremst stemte [[sosialdemokrat]]ene mot foreldelse, for første gang på vegne av et flertall av den tyske befolkningen; men blant de konservative ''økte'' motstanden mot opphevelse av foreldelsesfristen, slik at også den senere [[forbundskansler]]en [[Helmut Kohl]] stemte mot opphevelse. De kristelig-konservative ([[CDU]]) hadde ønsket å beholde foreldelsesfristene for å kunne sette sluttstrek for fortiden. – Endelig medvirket ''Holocaust'' til større oppmerksomhet om rettssaken mot vaktmannskaper fra konsentrasjonsleiren [[Majdanek]], som pågikk i årene fra [[1975]] til [[1981]], og dermed var den lengste rettssaken mot [[krigsforbryter]]e gjennomført i Vest-Tyskland. De milde dommene og frikjennelsene ble nå møtt med hard kritikk, og avslørte det tyske rettsvesenets [[fallitt]] i møte med nazi-fortiden.<ref>Annette Storeide: ''Arven etter Hitler'' (s. 182-6), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-005-39113-0</ref>

Det ble gjort visse endringer i serien før den ble vist i tysk fjernsyn. Sluttscenene fra [[Theresienstadt]] ble strøket til fordel for scenen der Kurt klandrer seg selv for ikke ha gjort noe for å hindre forbrytelsene. På initiativ fra ''Bundeszentrale für politische Bildung'' («Forbundssenteret for politisk dannelse») ble rekkefølgen på noen scener også byttet om. I originalversjonen kommer scener der jøder tortureres og drepes <u>etter</u> scener der motstand mot regimet diskuteres. I den tyske versjonen kommer derimot mishandlingen først; deretter diskuteres mulighetene for motstand.<ref>Annette Storeide: ''Arven etter Hitler'' (s. 181)</ref>

I Vest-Tyskland ble «holocaust» kåret til «årets ord» i 1979. I 1986 kom det med i tyske [[rettskriving|rettskrivningsordbøker]].<ref>http://www.duden.de/rechtschreibung/Holocaust</ref>

==== Storbritannia ====
Serien fikk hard medfart av de britiske TV-anmelderne da den ble vist høsten 1978. ''[[The Daily Telegraph]]''s anmelder gikk så langt som å si at den grenset til [[såpeopera]]. Etter første episode brøt BBCs [[sentralbord]] sammen, og svært mange av innringerne uttrykte sterk misnøye med serien. En av sentralborddamene som var på vakt i BBC, hevdet overfor ''VG'' at seernes telefonstorm gikk på to ting: Serien var en «billig sensasjon», og «en unødig påminnelse for dem som selv
var blandet inn i hendelsene på den ene eller annen side».<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197809051dcw2s15YhIN3Ygdq82WZf04100201011013&x=a811719a6fcf9c4f66c6cf77820ebb76</ref>

==== Frankrike ====
I Frankrike sa samtlige av de tre statskanalene nei til visning i første omgang. Men da opinioner ble reist, blant annet ved at uketidsskriftet ''[[L'Express]]'' startet en innsamling blant leserne for å kjøpe inn serien, gjorde man på TV-hold om beslutningen. Serien ble sendt vinteren 1979, og som i de fleste andre land skapte den debatt.<ref name="retriever-info.com"/>

==== Israel ====
Serien ble sendt i [[Israel]] høsten 1978.

Ifølge professor Bela Vago ved [[Universitetet i Haifa]] gjorde ikke serien så sterkt inntrykk i Israel som i mange andre land. Det ble også der vist i samme tidsrom som de andre landene.

Vago hadde få historiske innvendinger overfor serien. Han mente den var noe unøyaktig, men ikke at den gav et feil bilde av hendelsen. Han hevdet videre: «Historikere har stort sett få innvendinger når det gjelder historiske mangler ved filmen. Den samme erfaring har jeg gjort på Universitetet i Haifa.» Vago mente derimot at det var for mye «romantisk søtsuppe og [[sentimentalisme]]» som han mente ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979040616ywTR1I54ls23Y67W1IhIFt100201011316&x=5bb3866cdd6596da6d4e681790297843
 |tittel= Få historiske innvendinger
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 6. april 1979
 |sitat=''Her i Israel har ikke visningen av «Holocaust» gjort et så sterkt inntrykk som i mange andre land.''
 |besøksdato= 2009-03-00
}}</ref>

{{Sitat|Det er viktig for meg å understreke at filmen ikke er laget for meg som historiker, men for alle som ikke har hørt om «Holocaust»|Bela Vago, 1979}}

Professor [[Leo Eitinger]] hevdet i en VG-artikkel fra 1979 at serien hadde gitt større åpenhet i Israel rundt de overlevende fra konsentrasjonsleirene. Eitinger forteller at de overlevende har hatt det meget vanskelig i Israel. De har nærmest blitt foraktet, og holdningen til dem har vært avvisende og negativ. Han hevdet videre at den yngre generasjon har hatt vanskelig for å forstå sine foreldre som har overlevd utryddelsesleirene, fordi mange mener at jødene burde ha satt seg til motverge i stedet for å la seg transportere til leirene. Eitinger mente at visningen av serien har rettet noe på dette forholdet. Han har i mange år undersøkt overlevendes senskader som følge av opphold i konsentrasjonsleirene.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197904052uCW713SVQDn0L4v6E4ntI23100201010y11&x=30adbaf5874de6cd4a99d55eda8351f7
 |tittel= Holocaust gir større åpenhet
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 5. april 1979
 |sitat=
 |besøksdato= 2009-07-18
}}</ref>

=== Priser ===

== I rollene ==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 100%;"
|- valign="top"
|
* [[Fritz Weaver]] – Dr. Josef Weiss
* [[Michael Moriarty]] – SS-offiser Erik Dorf
* [[Rosemary Harris (skuespiller)|Rosemary Harris]] – Berta Palitz-Weiss
* [[James Woods]] – Karl Weiss
* [[Joseph Bottoms]] – Rudi Weiss
* [[Meryl Streep]] – Inga Helms-Weiss
* [[Sam Wanamaker]] – Moses Weiss
* [[Blanche Baker]] – Anna Weiss
* [[David Warner]] – [[Reinhard Heydrich]]
* [[Ian Holm]] – [[Heinrich Himmler]]
* [[Tovah Feldshuh]] – Helena Slomova
* Tom Bell – [[Adolf Eichmann]]
* Hans Meyer – [[Ernst Kaltenbrunner]]
* [[David Daker]] – [[Rudolf Höß]]
* [[John Rees]] – [[Arthur Nebe]]
* [[John Bailey (Skuespiller)|John Bailey]] – [[Hans Frank]]
|
* [[Anthony Haygarth]] – [[Heinrich Müller]]
* [[Murray Salem]] – [[Mordechaj Anielewicz]]
* [[Lee Montague]] – Onkel Sascha
* [[Robert Stephens]] – Kurt Dorf
* [[Deborah Norton]] – Martha Dorf
* [[George Rose]] – Herr Levy
* [[Käte Jaenicke]] – Fru Levy
* [[Michael Beck]] – Hans Helms
* [[Jeremy Levy]] – Aaron
* [[T.P. McKenna]] – [[Paul Blobel]]
* [[Nigel Hawthorne]] – [[Otto Ohlendorf]]
* [[Sean Arnold]] – [[Hermann Höfle]]
* [[Erwin Steinhauer]] – Trykker i ''[[KZ Buchenwald]]''
* [[Llewellyn Rees]] – Pater [[Bernhard Lichtenberg]]
* [[Martin Brandt]] – Rabbi Korsch
|}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [[Ian Buruma|Buruma, Ian]]: ''Vekten av skyld'', Press (2016), ISBN 9788232800926

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}
{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Miniserier fra USA]]
[[Kategori:Dramaserier fra USA]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:TV-produksjoner fra USA, fra 1970-årene]]
[[Kategori:Emmy-prisen for beste TV-program]]
[[Kategori:Dramaproduksjoner på TV om andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigs-TV-serier]]
[[Kategori:TV-produksjoner på NBC]]