Redigerer Holmlia-drapet

{{Infoboks biografi
| navn = Benjamin Labaran Hermansen
| født = 29. mai 1985
| død = 26. januar 2001
| dødsted = Holmlia
| dødsårsak = Drap
}}
[[Fil:2011 memorial torchlight procession for Benjamin Hermansen.jpg|thumb|Minnemarkering for Benjamin Hermansen på [[Youngstorget]] 26. januar 2011, ti år etter han ble drept.]]
'''Holmlia-drapet''' var et [[Rasisme|rasistisk]] motivert [[drap]] [[26. januar]] [[2001]] på [[Holmlia]] i [[Oslo]] hvor 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen (født [[29. mai]] [[1985]]) ble drept. Drapet ble utført med kniv. 

== Drapet == 
Drapet skjedde like før midnatt fredag 26. januar 2001. Benjamin Hermansen, som hadde [[Norge|norsk]] mor og [[Ghana|ghanesisk]] far, sto og pratet med en kamerat utenfor nærbutikken da to unge menn kom ut av en [[bil]] og begynte å løpe mot dem.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/wee84/10-ar-siden-Benjamin-ble-drept |tittel=10 år siden Benjamin ble drept |avis=Aftenposten |dato=2011-01-26 |besøksdato=2019-05-23}}</ref> De to kameratene prøvde å stikke av, men Hermansen ble innhentet og [[Drap|drept]]. [[Ole Nicolai Kvisler]] og en 17-årig jente, som var hans kjæreste, ble pågrepet samme natt, mens [[Joe Erling Jahr]] ble pågrepet i [[Danmark]] den 1. februar og [[Utlevering|utlevert]] noen dager senere. Alle tre tilhørte den [[Nazisme|nynazistiske]] grupperingen [[Boot Boys]]. 

Jahr, Kvisler og den 17-årige jenta ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års [[fengsel]] for drapet. [[Lagmannsrett|Lagmannsretten]] fant det helt klart at drapet skjedde helt uprovosert, og at årsaken til at Benjamin Hermansen ble forfulgt, angrepet og drept alene var hans hudfarge.<ref>Borgating lagmannsrett: [http://archive.org/details/Lagmanhlia Dom av 4. desember 2002 i straffesak nr 02-00850 M/01] (Oslo lagsogn), s. 10–12</ref> Jahr og Kvisler [[anke]]t dommen til [[lagmannsretten]], men fikk ytterligere to år der. Anken til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble avvist. En dom på 18 og 17 år ble dermed gjeldende for Jahr og Kvisler.<ref>{{Kilde www
| utgiver= benjaminsminnefond.no
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 
| tittel= Benjamin Hermansen og "Holmlia-drapet"
| url= http://www.benjaminsminnefond.no/info/benjamin_hermansen.html
| besøksdato= 11. juni 2008
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20081207064249/http://www.benjaminsminnefond.no/info/benjamin_hermansen.html
| arkivdato= 2008-12-07
}}</ref> Den 17-årige jenta ble dømt for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter – den skjerpende omstendighet er i dette tilfellet at retten fant det bevist at forbrytelsen var rasistisk motivert. Straffen på tre års fengsel var seks måneder høyere enn aktors påstand.{{tr}} Hun anket ikke tingrettsdommen videre i rettssystemet.<ref>{{Kilde www
| utgiver= aftenposten.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel= Benjamin Hermansen og "Holmlia-drapet" 
| url= http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article261712.ece
| besøksdato= 26. januar 2010
| kommentar=
}}</ref>

De tre medvirkende hadde et par måneder tidligere ([[november]] 2000) vært involvert i en grov knivstikking av en mann av [[Pakistan|pakistansk]] opphav. De ble arrestert og slapp ut av [[Varetektsfengsling|varetekt]] neste dag.<ref>«[https://morgenbladet.no/aktuelt/2021/01/norge-ble-rystet-men-ikke-nok Norge ble rystet, men ikke nok?]» ''Morgenbladet'', 29. januar 2021, s. 12ff.</ref>

== Ettertiden ==
At et [[Rasisme|rasistisk]] motivert drap på en ung gutt kunne skje i Norge kom som et sjokk på mange. Over hele landet ble det arrangert [[fakkeltog]] for å vise avsky mot drapet. Spesielt i Oslo var oppslutningen stor; {{Formatnum:40000}} mennesker deltok i den nærmest spontane markeringen [[1. februar]] [[2001]].<ref>{{Kilde artikkel |url=https://www.nrk.no/urix/holmlia-rettssaken_-ti-maneder-etter-fakkeltoget-1.461235 |tittel=Holmlia-rettssaken: Ti måneder etter fakkeltoget |verk=NRK Urix |forfatter=Turid Røkke |dato=2001-12-03 |besøksdato=2019-05-23}}</ref>

Hermansen ble gravlagt 6. februar 2001. Da ble sangen «[[Song to Benjamin]]» presentert for andre gang (første gang var for ungdommene i nærmiljøet). Sangen ble senere spilt inn i studio med artister som [[Noora Noor]] og [[Briskeby (band)|Briskeby]]. [[1. november]] [[2002]] ble det avduket en [[byste]] av Hermansen på stedet der han ble drept, med teksten «Glem ikke». Ideen kom fra vennene hans på [[Holmlia]]. Påtroppende [[Arbeiderpartiet|Ap]]-leder [[Jens Stoltenberg]], utdanningsminister [[Kristin Clemet]] og biskop [[Gunnar Stålsett]] var blant de frammøtte ved minnestunden.<ref>{{Kilde avis |forfatter=Mah-rukh Ali |tittel=Minnesmerke for Benjamin |avis=Dagbladet |dato=2002-11-02 |side=13 |url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055007200211020046&serviceId=2}}</ref><ref>Kristin Clemet (1. november 2002). [http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/ufd/Taler-og-artikler-arkivert-individuelt/2002/tale_ved_avduking_av_benjamin_hermansens.html?id=265653 Tale ved avduking av Benjamin Hermansens minnesmerke]. Utdannings- og forskningsdepartementet, Regjeringen Bondevik II.</ref> 

[[26. januar]] [[2011]], på dagen ti år etter etter drapet, gikk over {{formatnum:5000}} mennesker i fakkeltog fra [[Youngstorget]]. Statsminister [[Jens Stoltenberg]] holdt tale.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1mXoX/lover-aa-ikke-glemme-benjamin |tittel=Lover å ikke glemme Benjamin |avis=VG |forfatter=Eva-Therese Loo Grøttum |forfatter2=Arild Feraas |dato=2011-01-26 |besøksdato=2019-05-23}}</ref>

[[Anne Bitsch]] utgav i 2021 boka ''Brorskapet - En historie om drapet på Benjamin Hermansen''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/oppsiktsvekkende-om-drapet/73632222|tittel=Oppsiktsvekkende om drapet|besøksdato=2021-04-17|dato=2021-04-12|fornavn=Jan-Erik|etternavn=Smilden|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Benjaminprisen ===
[[Fil:2021-01 Benjamin Kuben.jpg|miniatyr|Benjaminprisen ble tildelt [[Kuben videregående skole]] i 2018]]
{{Utdypende artikkel|Benjaminprisen}}
I 2002 ble det opprettet en egen pris til minne om Hermansen. Den fikk navnet [[Benjaminprisen]]. Den blir utdelt hvert år i forbindelse med [[Den internasjonale holocaustdagen]]. Prisen gis til en skole som arbeider godt mot rasisme og [[Forskjellsbehandling|diskriminering]].

=== Benjaminrommet på Deichman Holmlia ===
29. oktober 2021 åpnet [[Deichman bibliotek]] på Holmlia et rom til minne om Benjamin Hermansen. Rommet fikk navnet Benjaminrommet, og er et formidlingsrom hvor ungdom kan danne grunnlag for samtaler og aktiviteter knyttet til antirasisme, inkludering og samfunnsengasjement.<ref>{{Kilde avis |url= https://www.ao.no/deichman-holmlia-apner-rom-til-minne-om-benjamin-hermansen-det-er-viktig-at-vi-aldri-glemmer-han/s/5-128-202039 |tittel=Hedrer Benjamin |avis=[[Avisa Oslo]] |dato=2021-10-29 |besøksdato=2021-10-30}}</ref>

=== Michael Jacksons «Invincible» ===
[[Michael Jackson]] og holmliagutten [[Omer Bhatti]] var gode venner. Bhatti var samtidig en av Benjamins venner. På Jacksons [[musikkalbum]] ''[[Invincible]]'' står det på omslaget, ved siden av en rose: <ref>{{Kilde avis |url= https://www.vg.no/rampelys/i/wEP3OP/hedrer-benjamin |tittel=Hedrer Benjamin |avis=VG |dato=2001-10-23 |besøksdato=2019-05-23}}</ref>
{{Sitat|This album is dedicated to Benjamin ‘Benny’ Hermansen. May we continue to remember not to judge man by the color of his skin, but the content of his Character. Benjamin … we love you … may you rest in peace.}}  

=== Karpe Diems «Kunsten å være inder» ===
I [[Karpe Diem]]-låten «Kunsten å være inder» refererer de til Benjamin: <ref>{{Kilde www
| utgiver= Lyricsbox
| forfatter= Karpe Diem
| utgivelsesdato= 27. januar 2011
| tittel= Karpe Diem Lyrics - Kunsten å være inder
| url= http://www.lyricsbox.com/karpe-diem-lyrics-kunsten-a-vare-inder-jllxjnd.html
| besøksdato= 27. januar 2011
}}</ref>
{{Sitat|Så før jeg slutter la meg si enda en ting til,<br />drep meg for fargen min og skap en Benjamin til.|Karpe Diem – «Kunsten å være inder»}}

=== Nico & Vinz' «Go loud» ===
I [[Nico & Vinz]]-låten «Go loud» refererer de til Benjamin.<ref>{{Kilde www |url=http://www.youtube.com/watch?v=F5ZCDTpNns4 |tittel=Envy – Go Loud (Official Music Video) |forfatter=Nicolay Sereba |forfatter2=Vincent Dery |utgiver=YouTube |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131005085111/http://www.youtube.com/watch?v=F5ZCDTpNns4 |arkivdato=5. oktober 2013 |dato=2012-03-27 |besøksdato=2019-04-07 |språk=en}}</ref>
{{Sitat|Trust me I have seen some things.<br />They can't stop me now that I'm in.<br />Young aspiring mulatto, rest in peace Benjamin.|Nico & Vinz – «Go loud»}}

=== Weltzin-testamentet ===
Clara Dorothea Weltzin (1925–2007) [[Testament|testamenterte]] {{Formatnum:250000}} norske kroner til Ole Nicolai Kvisler, noe som skapte store [[Overskrift|overskrifter]] i norsk [[presse]], og det var også tvil om lovligheten av dette.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ulovlig-a-gi-arv-til-kvisler-og-vigrid/66485342 |tittel=– Ulovlig å gi arv til Kvisler og Vigrid |avis=Dagbladet |forfatter=Sindre Granly Medalen |dato=2008-07-10 |besøksdato=2019-04-07}}</ref>

== Marit Hermansen ==
Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, arbeidet som lærer ved [[Lusetjern skole]] i Oslo. Etter drapet engasjerte hun seg med arbeid mot rasisme, nynazisme og diskriminering. Hun tok også  aktiv del i arbeidet med Benjamins minnefond. Hun ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] 1. mars 2019.<ref>{{Kilde www |url=https://lusetjern.osloskolen.no/nyhetsarkiv/kongens-fortjenstmedalje/ |tittel=Kongens Fortjenstmedalje |utgiver=Lusetjern skole |forfatter=Knut Christian Hellesø-Knutsen |dato=2019-02-26 |besøksdato=2019-05-23}}</ref><ref>{{Kilde artikkel |url=https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/34772 |tittel=Marit Hermansen mottok Kongens fortjenstmedalje |verk=Utrop |byrå=NTB |dato=2019-03-04 |besøksdato=2019-05-23}}</ref> Hun døde 22. mai 2019 etter et kort tids sykeleie.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/RRKdxA/Marit-Hermansen-er-dod |tittel=Marit Hermansen er død |avis=Aftenposten |byrå=NTB |dato=2019-05-22 |besøksdato=2019-05-23}}</ref><ref>{{Kilde artikkel |url=https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2019/mai/marit-hermansen-er-dod/ |tittel=Marit Hermansen er død |verk=Utdanningsnytt |forfatter=Marianne Ruud |dato=2019-05-22 |besøksdato=2019-05-23}}</ref>

== Se også ==
* [[Arve Beheim Karlsen]] – en lignende sak i 1999 

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur == 
* [[Anne Bitsch]] ''Brorskapet - en historie om drapet på Benjamin Hermansen'' Gyldendal 2021 ISBN 9788205531147

== Eksterne lenker ==
* [http://www.benjaminsminnefond.no/vedtekter Benjamins minnefond]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Drapssaker i Norge]]
[[Kategori:Rasisme]]
[[Kategori:Hendelser i 2001]]
[[Kategori:2001 i Norge]]
[[Kategori:Benjaminprisen]]