Redigerer Holmenkollbanen

{{Omdab|Linje 1}}
:''Se også [[Holmenkolbanen]], privat [[forstadsbane]]selskap (1896–1992)''
{{Trenger oppdatering}}{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Holmenkollbanen
| bilde = Holmenkollbanen_at_Vindern.jpg
| bildetekst = Rødt T-banetog ved [[Vinderen stasjon]] på vei mot Frognerseteren.<br />(Bildet er tatt før [[Vinderen|Vinderen Conditori]]-gården brant 13.&thinsp;–&thinsp;14. august 2008.)<br />{{Byline|Kjetil Lenes}}
| type = Forstadsbane,<br />nå tilkoblet [[Tunnelbane|T-bane]]-nettet
| system = Strømskinne
| status = I drift
| start = [[Stortinget stasjon]]
| slutt = [[Frognerseteren stasjon]]
| stasjoner = 
| åpnet = [[31. mai]] [[1898]]
| nedlagt = 
| eier = [[Sporveien|Sporveien AS]]
| operatører =[[Fil:Oslo T-bane Logo.svg|20px]] [[Sporveien T-banen]]
| type trafikk = Persontrafikk
| lok = 
| lengde = 14,3 km fra Stortinget<br />11,6 km alene
| lengde dobbeltspor = 
| krysningsspor = 
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger = 6
}}
{{Holmenkollbanen}}
'''Holmenkollbanen''' er en [[forstadsbane]] i [[Oslo]] mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]]. Alle stasjonene banen ligger i [[bydel Vestre Aker]], med unntak av de to siste, som ligger i [[Nordmarka]]. [[Holmenkollen stasjon]] ligger nær [[Holmenkollbakken|nasjonalanlegget i Holmenkollen]] hvor [[ski-VM 2011]] ble arrangert. Banen betjenes idag av [[T-banen i Oslo|T-banen]]s linje 1, som går mellom Frognerseteren og [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]].

== Historikk ==
Da den ble satt i drift mellom Majorstuen og [[Besserud stasjon|Besserud]] i 1898, var Holmenkolbanen Nordens første [[forstadsbane]], og Norges første [[jernbane]]linje med elektrisk drift. Den ble bygget og drevet av [[Holmenkolbanen|A/S Holmenkolbanen]]. Opprinnelig hadde bare strekningen mellom Majorstuen og Slemdal dobbeltspor,<ref>«Med Holmenkollbanen i hundre år – 1898–1998», [[Norsk Teknisk Museum]]</ref> i 1905 ble hele linjen utvidet til dobbeltspor. Den 16. mai 1916 ble den forlenget til [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]] og [[Tryvandshøiden stasjon]], hvorav kun den førstnevnte hadde alminnelig passasjertrafikk. 6. juni 1928 åpnet [[undergrunnsbanen]] mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]]. I forbindelse med byggingen av [[Tryvannstårnet]] ble linjen til [[Tryvannshøyden]] brukt av Televerket, en strekning som ble fjernet i 1939.

Den 22. oktober 1987 skjedde det en alvorlig ulykke på linjen. På en vogn av type [[HkB 600-serien|600]] sviktet bremsene, den rullet nedover strekningen til [[Midtstuen stasjon|Midtstuen]], der den veltet. En person ble drept og flere alvorlig skadet i ulykken. Som konsekvens av ulykken ble alle vogner med samme bremsesystem som ulykkesvognen straks tatt ut av drift. Etter en analyse og utbedring av bremsesystemene ble vognene tatt i bruk igjen.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Bys%5C1988%5CSFK%5C0095057301-1-WSG-1-34-0.htm 
 |tittel=Saken gjelder: Torsdag 22. oktober 1987 
 |besøksdato=2011-01-06 
 |forfatter= 
 |utgiver=Oslo byråd 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://archive.today/20120909080615/http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Bys%5C1988%5CSFK%5C0095057301-1-WSG-1-34-0.htm 
 |arkivdato=2012-09-09 
 }}</ref>
 
I [[1991]] ble A/S Holmenkollbanen overtatt av [[Sporveien|Oslo Sporveier]]. I mars 2012 la Byantikvaren frem en verneplan for Holmenkollbanen.<ref>[http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/article222979-901.html ''Verneplan for Holmenkollbanen.'' Oslo kommune, Byantikvaren, 16. mars 2012.] (avlest 18. mars 2012)</ref>[[Fil:Holmenkollbanen tracks.jpg|thumb|Sporveksler på Holmenkollbanen.]]
På 2000-tallet var status for Holmenkollbanen at den var blitt en del av T-banens linje 1, med Frognerseteren og Bergkrystallen som endestasjoner (Helsfyr på kveldstid og i helger). Holmenkollbanen er T-banenettets minst trafikkerte linje – linjens plattformer begrenser dessuten toglengden til to vogner (med unntak av stasjonene Frøen, Steinerud, Vinderen, Gaustad, Holmenkollen og til dels Slemdal, Gråkammen og Skådalen stasjoner som alle kan benytte tog med 3 eller flere vogner). Etter stengningen av [[Kolsåsbanen]] i juli 2006, var det den eneste linjen som fremdeles benyttet luftledning i stedet for strømskinne, og var dermed den siste strekningen som ikke hadde oppnådd «[[metrostandard]]». På grunn av dette ble banen fra 2003 til 2005 tatt ut av fellesstrekningen gjennom sentrum og snudd på Majorstuen. Etter mange protester ble banen gjeninnført gjennom sentrum, men på grunn av kapasitetsproblemer vil banen trolig måtte snu på Majorstuen igjen ved en eventuell fremtidig frekvensøkning på andre linjer.

I 2012 skrev Ruter om banen: «Passasjertellingene fra 2008 viser at Holmenkollbanen har 7131 påstigende passasjerer per døgn mandag-fredag på holdeplassene fra og med Frøen til og med Frognerseteren. Sammenlignet med andre T-banestasjoner har stasjonene langs Holmenkollbanen svært få påstigende. Ved spesielle arrangementer er det imidlertid svært mange passasjerer på enkelte av stasjonene.»<ref>[http://www2.ruter.no/Documents/Rapporter-dokumenter/Ruterrapporter/2012/11-2012_Stasjonsstruktur_Holmenkollbanen.pdf «Stasjonsstruktur Holmenkollbanen»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF). [[Ruter]]. Publisert 12. juni 2012. Nr. 11, s. 26. Besøkt 22. august 2012.</ref>
{{venstrebilder|{{Veibilde|Frognerseteren stasjon.jpg|Frognerseteren stasjon.}}
{{Veibilde|Holmenkollen (stasjon).jpg|Holmenkollen stasjon.}}
{{Veibilde|Gaustad stasjon.jpg|Gaustad stasjon.}}
{{Veibilde|Oslo Holmenkollbanen end 1.jpg|Gammel teakvogn [[HKB 600-serien|HKB 611]], siste tur til Frognerseteren, sannsynligvis i 1995}}}}

=== Vedtak om oppgradering ===
Den 18. juni 2008 behandlet Oslo bystyre spørsmålet om oppgradering av Holmenkollbanen. I bystyremøtet kom det frem at Ruter AS mente en tilkobling til trikkenettet var beste løsning, mens byrådet ønsket å oppgradere til T-bane (men ikke helt opp til metrostandard). På dette møtet ble det gjort vedtak om oppgradering til T-bane.<ref>: [http://www.bystyret.oslo.kommune.no/article115588-5096.html Sak 246 Oppgradering og drift av Holmenkollbanen – Byrådsak 61 av 29.04.2008.]</ref>

=== Oppgradering av banen 2009 - 2011 ===
Sommeren 2009 stengte Holmenkollbanen for opprusting. I første omgang ble broen ved Besserud stasjon oppgradert. Deretter ble det bygget helt ny [[Holmenkollen stasjon]]. Meningen var at banestrekningen skulle være klar til å kunne trafikkeres med de nye [[MX3000]]-togene til [[Ski-VM 2011]].

Fra 15. mars 2010 stengte hele linje 1 mellom Majorstuen og Frognerseteren. Banen ble gjenåpnet i sin fulle lengde 6. desember 2010, med unntak for [[Gulleråsen stasjon]], som bare ble åpnet i retning Frognerseteren.

I praksis skulle denne utbyggingen stort sett bestå i å bygge ny Holmenkollen stasjon. Videre ble det bygget strømskinne langs bakken slik at de nye togene kunne brukes, samt laget nye planoverganger. Ingen stasjoner ble flyttet, ingen stasjoner lagt ned. Heller ikke var det planer om å slå sammen stasjoner. I praksis var «Nye Holmenkollbanen» fra 2011 slik den var før oppgraderingen, med unntak for ny [[strømskinne]], og noe påfyll av skinner og sviller der det trengtes.<ref>Mail fra Oslo T-banedrift. Se diskusjonsiden.</ref>{{Trenger referanse}} Bystyret hadde ikke bevilget penger til oppgradering av stasjonene (med unntak av Holmenkollen stasjon). Høsten 2010 ble det imidlertid klart at Gulleråsen stasjon i retning sentrum måtte forbli stengt, fordi det var for stor avstand mellom tog og plattform. Det var ikke mulig å utbedre dette i tide til at stasjonen kunne åpnes før ski-VM 2011. Flere av stasjonene på strekningen ligger i svinger, mens andre har for korte plattformer. Bakerste vogn på de nye togene havnet derfor utenfor mange av stasjonene.<ref name="ap121110">{{Kilde www |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3900476.ece |utgiver=[[Aftenposten.no]] |tittel=Holmenkollbanen amputeres |dato=12. november 2010 |forfatter=Halvorsen, Bjørn Egil |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5uHqBB5VS?url=http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3900476.ece |arkivdato=2010-11-16 |url-status=død }}</ref> Ruter utarbeidet en rapport hvor de i juni 2012 har kommet med en full gjennomgang av stasjonsstrukturen på Holmenkollbanen. I rapporten presenteres to ulike framtidige stasjonsstrukturer for Holmenkollbanen. Kostnadene ved utbedringer for å fjerne de mange planovergangene langs banen, samt å forlenge plattformene til dagens [[MX3000]]-tog er beregnet til henholdsvis 809,3 millioner kroner og 765,5 millioner kroner ved de to alternativene. En endelig løsning for planfrie kryss på Vinderen og Slemdal stasjoner lå også inne i begge disse beløpene, og ble beregnet til å koste henholdsvis 206,4 millioner kroner og 172,8 millioner kroner. Rapporten ble overlevert byrådet i Oslo{{Når}}.{{Trenger referanse}}

=== Etter 2020 ===
Steinerud og Frøen stasjoner skal etter planen bli erstattet av nye [[Diakonhjemmet stasjon]], planlagt åpnet i august 2027.<ref>[https://www.sporveien.no/prosjekter-og-arbeid/diakonhjemmet-stasjon/ sporveien.no] - ''Diakonhjemmet stasjon'' (30. januar 2024)</ref>

== Fremtidig drift ==
[[Fil:Bilde% 20366.jpg|thumb|To seksvogners Mx-tog møtes ved Vettakollen under ski-VM i Holmenkollen. På grunn av for korte perronger på mellomstasjonene må så lange tog kjøre uten lokalstopp opp til Holmenkollen.]]
Holmenkollbanen trafikkeres{{Når}} med MX3000-tog slik som resten av t-banenettet etter oppgraderingen. I sin K2010-plan valgte Ruter AS at linje 1 etter oppgraderingen i første omgang skulle gå i pendeldrift mellom Frognerseteren og Ellingsrudåsen (Holmenkollbanen – Fellesstrekningen – Furusetbanen). Dette ville gi 15 minuttsruter på Holmenkollbanen, men 7,5 minuttsruter på [[Furusetbanen]] ettersom Furusetbanen allerede ble trafikkert av linje 2. På sikt sa Ruter at banen likevel måtte få en linjedrift hvor endepunktet er Majorstuen stasjon; årsaken var at det etter Ruters analyse ikke kom til å være tilstrekkelig kapasitet i fellestunnelen, og konsekvensen ville bli at Holmenkollbanens linjedrift måtte vike.

Etter at [[Oslo Vinterpark]] ble åpnet{{Når}} og senere{{Når}} utvidet, ble det diskutert{{Når}} å forlenge banen dit, men ingen vedtak er ennå{{Når}} gjort. Selskapet [[Ruter|Oslo og Akershus Kollektivtrafikk AS]] erklærte i 2008 at en «Tryvannsbane [blir] så ulønnsom at den vil kreve et tilskudd på minst {{nowrap|{{formatnum:1500}} kroner}} pr. reise», og at «byggingen av banen er kostnadsberegnet til 150&nbsp;millioner kroner».<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.5437046 |utgiver=[[NRK Østlandssendingen]] |dato=21. april 2008 |tittel=Ruter slakter Tryvannsbanen |forfatter=Jenssen, Grethe Kielland & Juven, Olav<!-- |arkiv_url=http://www.webcitation.org/5uHpr3Byr |arkivdato=16. november 2010-->}}</ref>

== Se også ==
* [[Akersbanene|A/S Akersbanene]]
* [[HkB 113-114]]
* [[HkB 500-serien]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
 | ref = refAndersen1993
 | forfatter = Andersen, Bjørn
 | tittel = Holmenkollbanen: Kort historikk fra 1898 til 1993
 | forlag = [[Lokaltrafikkhistorisk forening]]
 | utgivelsessted = Oslo
 | utgivelsesår = 1993
 | isbn = 82-91223-01-7}}
* {{Kilde bok
 | ref = refErichsen1948
 | forfatter = Erichsen, Egil W.
 | tittel = Holmenkolbanen gjennom 50 år
 | forlag = A/S Holmenkolbanen
 | utgivelsessted = Oslo
 | utgivelsesår = 1948}}
* {{Kilde bok
 | ref = refErichsen1973
 | forfatter = Erichsen, Egil W.
 | tittel = Aktieselskabet Holmenkolbanen 1948–1973
 | forlag = [[A/S Holmenkolbanen]]
 | utgivelsessted = Oslo
 | utgivelsesår = 1973}}
* {{Kilde bok|sitat=|ref=refNilsen1998|forfatter=Nilsen, Knut A.|fornavn=|tittel=Nordmarkstrikken: Holmenkollbanen gjennom 100 år|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|utgivelsesår=1998|år=|isbn=82-03-22262-5}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Overn, O. M. | utgivelsesår = 1928 | tittel = Boken om Frogner - Frogner kirke og strøket | forlag = Stranberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308069?page=87 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110311013826/http://www.nrk.no/holmenkollbanen/ NRK: Holmenkollbanen minutt for minutt, video av hele banen]
* [http://www.openstreetmap.org/?relation=451860 Linje 1 på openstreetmap.org]
* [https://web.archive.org/web/20090220142334/http://ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/Holmenkollbanens-stasjoner/ Ruter AS] Data om stasjonene langs Holmenkollbanen. 
* [http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/article222979-901.html ''Verneplan for Holmenkollbanen.'' Oslo kommune, Byantikvaren, 16. mars 2012.] (avlest 18. mars 2012)
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.5410709 «T-bane eller trikk til Kollen?»] (NRK Østlandssendingen, 17. april 2008).
* [http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=45250 Reklamefilm for Holmenkollbanen 1957]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{T-banelinjer i Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holmenkollbanen| ]]
[[Kategori:T-banestrekninger i Oslo]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1898]]
[[Kategori:1898 i Norge]]