Redigerer Holmedalsgården

[[File:Bryggen, Bergen3.JPG|thumb|Foruten Finnegården er Holmedalsgården den sydligste i rekken]]
[[File:Bergen-Bryggen18.jpg|thumb|Bellgården og nordre og søndre Holmedalsgården]]
'''Holmedalsgården''' er en dobbeltgård på [[Bryggen i Bergen]] som ligger nord for [[Nikolaikirkeallmenningen]]. Søndre og nordre Holmedalsgården har tidligere fungert som handelskontor og lagerbygg for de tyske [[Hansaforbundet|hanseatene]]. Bakgrunnen for gårdrekkens navn er ukjent, men navnet er sannsynligvis knyttet til [[Holmedal]] gård på Kleppestø på Askøy, som man ser fra Bryggen i Bergen. Byggmester Trygve Holmedal, født i Bergen i 1938, død januar 1995, kom fra Holmedal på Kleppestø. Gården er første gang skriftlig omtalt i kilder i 1309.

Fra første halvdel av 1300-tallet ble gården brukt som bosted for tyske kjøpmenn om vinteren. Fra 1370-årene ble deler av gården kjøpt av tyskere. Etter bybrannen i 1702 ble gårdene gjenreist. I 1763 kjøpte Hildebrand Harmens (1736–1813) seg inn gården, hvor han drev kommisjonshandel, eksport av tørrfisk og import av korn, salt og hamp. Harmens ble senere eier av [[Fantoft]], [[Storetveit]] og [[Slettebakken hovedgård]] og ved sin død skal han va vært en av Bergens rikeste borgere. Regnskapsbøkene fra Holmedalsgården er bevart fra 1700-tallet.

Handelsgårdene sør for Holmedalsgården, mellom Nikolaikirkeallmenningen og [[Finnegården]] ble revet i 1901 og gjenreist som bygårder i mur. Det var arkitekten [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]], som hadde det overordnede ansvaret. Holmedalsgården ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927. I 1958 ble fire bygninger i Søndre Holmedalsgård og to bygninger i Nordre Holmedalsgård rammet av brann. I dag eies Holmedalsgården av Stiftelsen Bryggen, som leier ut sine lokaler til blant annet Feriereiser Bergen AS og Fransk Språkskole.

==Nordre Holmedalsgårdens sjøstue==
Bygning 8a er en sjøstue ut mot bryggen som har vært i bruk siden første kvartal av 1700-tallet. Bygningen er oppført i laftet tømmer. Huset har en rominndeling bestående av kontor og oppholdsrom i det fremre arealet i andre og tredje etasje. De resterende rommene har blitt benyttet som lagerboder.

Holmegårdens frontfasade er kledd med rødmalt supanel og har vindusåpninger bestående av et stort butikkvindu med buet overkant. Andre og tredje etasje har fire grønnmalte krysspostvinduer hver. Inngangspartiet som leder inn til passasjen består av en segmentbuet ramme, hvor halvparten av åpningen tilhører hvert av frontpartiene til dobbeltgården. Bygningen har saltaket med svai og er tekket med røde teglpanner. I taket finnes det også en vindeark. Bygningen hadde opprinnelig tre etasje med åpne svalganger i andre og tredje etasje. Alle etasjene har i dag svalganger kledd med rødmalt supanel. I årene da de tyske handelsmennene lagret tørrfisk i bygningene var det alltid et behov for åpne svalganger, da dette ga arbeidsmennene lys og ventilasjon. Da elektrisiteten til slutt fant veien til gårdene på Bryggen og handelsvarene ikke lenger inkluderte kjøp og salg av tørrfisk ble det ble det vanlig å utforme innebyggete svalganger.

===Lagerboder===
[[File:Bryggen01.jpg |thumb|Bygning 6f i nordre Holmedalsgården]]
Bygning 8b er oppført i laftet tømmer og har blitt anvendt som lagerbod. Før brannen i 1958, hadde bygningen tre etasjer, samt en vindeark. Bygget er lokalisert nord for passasjen mellom 8a i vest og bygning 6f. Bygningen ble gjenreist med et midlertidig tak over andre etasje. Bygningen består derfor i dag av to etasjer. Første og andre etasje har hver sin port, samt svalganger vendt ut mot gangpassasjen.

Lagerbygningene 8c, 8d og 8f, som utgjorde resten av husrekken, brant ned til grunnen i 1958. Etter brannen ble bygning 6f hentet fra husrekken i [[Jacobsfjorden]]. Bygning 6f er en laftet lagerbygning på tre etasjer, oppført i første kvartal av 1700-tallet. 
 
Bygning 8e er en laftet lagerbygning bestående av tre etasjer. Bygningen befinner seg nord for passasjen mot øst i husrekken. Bygningens fasade består av supanel, som har blitt malt røde. Det har blitt bygget svalganger langs første, andre og tredje etasje, hvor svalgangen har blitt ytterligere forlenget til bygning 9f i sør. Dette har resultert i at gangpassasjen har blitt overbygget med en gitterport i hver ende.

==Søndre Holmedalsgårdens sjøstue==
[[File:Holmedalsgården (9213683703) (2).jpg|thumb|Foto trolig før brannen i 1958. {{byline|Riksantikvaren}}]]
Bygning 9a er en laftetømret bygning som tidligere har vært benyttet som sjøstue. Kontoret befinner seg fremst i husrekken vendt ut mot Bryggen i sør. Bygningen inneholder kontor og oppholdsrom fordelt på andre og tredje etasje. Resten av arealet har vært anvendt til oppbevaring. Huset har svalganger i alle etasjene vendt ut mot passasjen. Langveggen mot nord har en utkraget form, som dekker over passasjen. Husets er kledd med rødmalt supanel og grønne krysspostvinduer. Frontpartiet ut mot kaien er i dag omgjort til en butikk med et stort utstillingsvindu inndelt i tre grønne sprossevinduer. Fasaden ut mot Nikolaikirkeallmenningen viser en dør i nybarokkstil. Lengre innover finnes det også en louis-seize inspirert dør med enkel ramme.

===Lagerboder===
Lagerbygningene 9b, 9c, 9d, 9e og 9g, som utgjorde resten av husrekken, brant ned til grunnen i 1958. Bygning 9f overlevde brannen. Bygningen er en laftetømret bygning på to etasjer, tidligere anvendt oppbevaring. Bygget er lokalisert øst i husrekken og sør for passasjen. Bygningen har en svalgang i andre etasje. Bygningens fasade består av supanel, som er malt i rødt. Huset har yttertak med svai og tekket med rød tegl. Fra gavlen i øst har det blitt bygget en utvendig trapp som leder til svalgangen i andre etasje. Her er det også porter med glassfelt til andre etasje og loftet.

==Stolpehuset==
Bygning 6-7b har vært benyttet som en lagerbygning fra første kvartal av 1700-tallet. Bygningen befinner seg bakerst i den sørlige husrekken. Bygget er en åpen stolpebygning med tre stolper i nord, fire i sør og en stolpe på hver kortside. Stolpene er plassert på hver sin stein og bærer horisontale, tverrgående bjelker. Arealet mellom disse stolpene er åpent opp til taket med sperrepar av hanebjelker. Det eksisterer ikke sutak under taksteinen. Bygningskonstruksjonen støttes ellers av skråbånd av bøyd tre. Gulvet består av store skiferheller. Taket er formet som et valmtak med svai og tekket med røde tegl.

==Kilder==
*{{Kulturminne|87138}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Turisme i Bergen]]
[[Kategori:Hanseatene i Bergen]]
[[Kategori:Bergen havn]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]