Redigerer
Hoel-sakene
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Hoel-sakene''' er to rettsavgjørelser som medførte to [[justismord]] mot samme person. I den første saken ble '''Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel''', født i [[1865]] i [[Valldal]], dømt til 13 års [[fengsel]] i [[1903]] for [[mordbrann]] og frikjent i [[1918]]. I [[1929]] ble han på ny siktet for ildspåsettelse og forsøk på [[forsikringssvindel]] og senere dømt til 18 måneders fengsel. Han ble frifunnet for dette forholdet i [[1951]], 86 år gammel. ==Den første saken== I 1903 ble Carl Hoel i [[lagmannsretten]] dømt til 13 års fengsel for mordbrann i Store Markvei i [[Bergen]] der en kvinne omkom. Straffen ble senere redusert til elleve år, og han ble løslatt på prøve etter åtte år på [[Akershus festning]]. Etter at det ble påvist alvorlige feil i politiets etterforskning, ble saken tatt opp på ny i lagmannsretten i 1918, der han ble frikjent for forholdet og tilkjent kr. 7 500 til dekning av utgifter. Retten hadde den gang ikke anledning til å tilkjenne [[billighetserstatning]], men etter søknad til [[Stortinget]], fastsatte stortinget enstemmig en slik erstatning på kr. 100 000,-, et beløp som i 2008 tilsvarer ca. kr. 2 000 000,-. ==Den andre saken== Erstatningssummen satte Carl Hoel i stand til å etablere en mindre møbelfabrikk på hjemstedet [[Valldal]]. Sent på kvelden den 25. april 1929 reiste ekteparet Hoel med lokalbåten til [[Ålesund]]. Tilbake i Hoels hus var hushjelpen og læregutten. Begge bodde der. Ved 7-tiden neste morgen oppdaget læregutten at det brant på loftet, og han varslet naboene. Sammen fikk de slukket brannen før det var gjort særlig skade. Loftet var uinnredet, uten belysning, og det var samlet mye skrot der, bl.a. flere spann med maling. Bergen politikammer satte igang etterforskning i saken, og uten å sikre åstedet engasjerte etterforskningslederen Hoels læregutt som medhjelper, på tross av at Hoel sa at det var en konflikt mellom ham og læregutten, og at han mistenkte ham for å ha stiftet brannen som hevn. Læregutten fortalte imidlertid at han hadde hørt at Hoel var på loftet umiddelbart før avreisen til Ålesund, og mente at han kunne ha tent et stearinlys der, som senere kunne ha startet brannen. Carl Hoel ble tiltalt for ildspåsettelse, forsøk på mordbrann og forsøk på assuransesvindel, og av [[Frostating lagmannsrett]] den 14. mai [[1930]] dømt til 18 måneders fengsel, samt fradømt offentlig [[stemmerett]] og adgang til offentlig tjeneste i ti år. Av ukjent årsak ble Carl Hoel aldri innkalt til [[soning]] av straffen i fengsel. Carl Hoel begjærte gjenopptakelse av saken flere ganger med grunnlag i uforsvarlig etterforskning, men begjæringene ble avvist av lagmannsretten henholdsvis [[1932]], [[1934]] og [[1946]], og påfølgende kjæremål i sakene ble også avvist av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]]. I [[1948]] engasjerte [[Aftenposten]]s daværende kriminalreporter [[Fridtjof Knutsen]] seg i saken. Han tok kontakt med to pensjonerte kriminaletterforskere (Anders Auraas og Amund Brun) og en [[ingeniør]] ved [[Kriminallaboratoriet]] (Sim Wolff). De reiste til Valldal for å foreta nye undersøkelser og avhør. På vegne av Carl Hoel begjærte høyesterettsadvokat [[Sven Arntzen]] så saken gjenopptatt den 4. juni [[1949]]. Retten besluttet på grunnlag av begjæringen å foreta avhør av 17 [[vitne]]r. Under vitneavhørene kom det fram flere nye opplysninger, bl.a. at en annen person hadde vært oppe på loftet og hentet et spann med maling etter at Hoel hadde forlatt huset for å ta lokalbåten. Etter avhørene besluttet lagmannsretten så at saken skulle gjenopptas. Slutning: «Straffesaken mot Carl Andres Ingebrigtsen Hoel avsluttet ved Frostating lagmannsretts dom av 14. mai 1930 gjenopptas og fornyet hovedforhandling påbys.» Den 2. mars 1951 ble det så avsagt frifinnelsesdom uten [[hovedforhandling]] i medhold av dagjeldende [[Straffeprosessloven|straffeprosesslov]] § 419, annet ledd. I erstatningssaken etter frifinnelsen ble Carl Hoel tilkjent kr. 29 000,- i erstatning (tilsvarende ca. kr. 400 000 i 2008). == Kilder == * [[Anders Bratholm]], [[Ståle Eskeland]] – ''Justismord og rettssikkerhet'' – ISBN 9788215011493 – [[2008]] – Kapitel 4 av [[Ragnar Bye]]. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Justismord]] [[Kategori:Fjords historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon