Redigerer Hodepine

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = Cruikshank - The Head Ache.png
 | Bildetekst     = <small>– hodepine er en tilstand med [[smerte]]r i [[hode]]t –</small>
 | Navn           = <big>Hodepine</big>
 | ICD10          = {{ICD10|R|51}}
 | ICD9           = {{ICD9|339.0}} - {{ICD9|784.0}}
 | ICPC2          = 
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     = 19825
 | MedlinePlus    = 003024
 | MeshNavn       =
}}
'''Hodepine''', eller '''kefalalgi''' (av [[latin]] ''cefalalgia''), er en [[smerte]]full følelse som kan opptre i alle deler av [[hode]]t og ha en rekke årsaker, som ikke nødvendigvis skyldes underliggende sykdom. Hodepine skyldes signaler som samhandler mellom [[hjerne]]n, omkringliggende [[nerve]]r og [[blodåre]]r. Man skiller mellom [[#Primære hodepiner|primære]], [[#Sekundære hodepiner|sekundære]], og [[#Ekstrakranielle hodepiner|ekstrakranielle]] hodepiner.

Byrden hodepine gir anses å være både undervurdert og underbehandlet av det medisinske samfunnet. I motsetning til de fleste kroniske sykdommer, er mye av sykdommen assosiert med hodepineforstyrrelser blant ellers unge, sunne mennesker. Utbredelsen har en tendens til å toppe seg blant de mellom 25 og 40 år, og lidelsene avtar gjerne med alderen hos begge kjønn. Kvinner har imidlertid en tendens til å lide mer enn menn. Det er imidlertid uklart i hvilken grad hodepine har regionale forskjeller, siden nasjonale metoder for datainnsamling, diagnostiske kriterier og kulturell karakterisering kan påvirke disse dataene.<ref name="Baraness & Baker (2020)"/>

En studie i regi av [[Global Burden of Disease]], publisert i ''Lancet Neurology'', viser at cirka 1 milliard mennesker hadde [[migrene]] og 1,9 milliarder hadde [[tensjonshodepine]] i 2016.<ref name="Stovner ''et al.'' (2016)"/> En undersøkelse viser at personer med lavt [[respirasjon|oksygenopptak]] ([[O2|O<sub>2</sub>]]) har over dobbelt så stor risiko for å ha problemer med hodepine.<ref name="Hanger (2015)"/> En annen studie viser at folk som har jevnlig hodepine har mer enn dobbel så stor risiko for å utvikle [[demens]].<ref name="Yttervik & Johannessen (2015)"/>

Hodepine kan defineres på mange ulike måter, og det finnes trolig mer enn 400 ulike former for hodepine, fordelt på 14 hovedtyper. Derfor har noen av verdens ledende spesialister på hodepine gått sammen om å lage en egen [[#Standardisering av hodepiner|standard for hodepinelidelser]].<ref name="Arnold (2018)"/> Som sådan er altså hodepinepasienter en [[heterogen]] gruppe.

== WHO om hodepine ==
[[Fil:Image-Lottie Collins sings and dances to the tunes of Ta-Ra-Ra Boom-de-ay in a Bromo-Seltzer ad.jpg|miniatyr|Reklame for Bromo-Seltzer på [[1890-tallet]], ett av mange «vidundermidler mot hodepine» i årenes løp.]]
[[Fil:Bromo seltzer newspaper.png|miniatyr|«Bromo Seltzer kurerer hodepine» ([[faksimile]] fra 1908)]]
[[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) bekrefter at hodepine er blant de mest vanlige sykdommene i [[nervesystem]]et, og organisasjonen estimerte (8. april 2016), at omkring halvparten av alle voksne mennesker i verden har hatt hodepine minst én gang i løpet av det siste året. WHO bekrefter også, at hodepine har en tendens til å treffe befolkningen i de mest produktive årene av arbeidskarrieren, fra sent i tenårene til tidlig i femtiårene. Derfor blir tapet av skole- og arbeidstid betydelig. I [[Storbritannia]] alene, for eksempel, er [[migrene]] alene årsaken til 25 millioner tapte skole- og arbeidsdager hvert eneste år. Og WHO antar at [[tensjonshodepine]] og [[medikamentoverforbrukshodepine]] samlet utgjør et minst like stort økonomisk tap.<ref name="WHO (2016)"/>

WHO oppgir at manglende kunnskap om hodepine innen primærhelsetjenesten, manglende bevissthet i befolkningen som følge av mangelfull helsefaglige informasjon, og mange regjeringers økonomiske innstramninger og kostnadsreduksjoner i de offentlige helsebudsjettene som hovedårsakene.<ref name="WHO (2016)"/> I mange land er behovet for å etablere tverrfaglige hodepineklinikker i statlig regi presserende, siden diagnostiseringen i mange tilfeller tar for lang tid.<ref name="Nilsen (2018)"/>

== Initiativ til ny struktur ==
Steiner ''et al.''{{hvem}} (2019) publiserte den 4. mars 2019, på vegne av [[European Headache Federation]] (EHF) og [[Lifting The Burden]] (LTB), en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet ''The Journal of Headache and Pain'' som omhandler et nytt og omfattende initiativ om dannelse av spesialiserte hodepinesentre innenfor en strukturert nasjonal hodepinetjeneste, der både standarder og kriterier for ekspertisesentre inngår.<ref name="Steiner ''et al.'' (2019)"/>

;Initiativet har som formål<ref name="Steiner ''et al.'' (2019)"/>
* å inspirere og promotere, eller stimulere til etablering av, ekspertisesentre i hodepine;
* å definere rollen til slike sentre innenfor en optimalt strukturert og organisert nasjonal hodepinetjeneste;
* å lage kriterier som anerkjenner sånne sentre som eksemplariske for å fylle denne rollen;
* å legge grunnlaget for, og initiere og motivere, samarbeide og danne nettverk mellom sånne sentre, både nasjonalt og internasjonalt;
* og å forbedre leveransen og kvaliteten av helsetjenesten for hodepine.

== Når oppsøker man lege? ==
[[Fil:A boy with deep scars on his forehead as a result of surgery Wellcome V0015970.jpg|miniatyr|venstre|På [[New Britain]] i [[Bismarckarkipelet]] ([[Papua Ny-Guinea]]) trodde man, at dersom et barn mellom to og fem år hadde [[epilepsi]] eller langtidshodepine, så kunne man gjennom å blottlegge pannebeinet (med skarpe [[skjell]]) sikre seg mot framtidige anfall.]]
Hodepine Norge anbefaler alle med gjentatt tilbakevendende hodepine og hodepine som går ut over ens daglige virke og gjøremål å oppsøke lege for en diagnose. Dette gjelder også dersom eksisterende hodepine plutselig forverres eller endrer karakteristikk.

Barn og unge som sliter med hodepine må alltid tas på alvor. Frykten for [[kronifisering]] er også reell, noe professor dr. med. Stein Knardahl stadfester i en kronikk om kroniske smerter, publisert i ''Tidsskriftet for Den Norske Legeforening'' den 20. september 2001.<ref name="Knardahl (2001)"/> I mange tilfeller er årsaken til kronifisering feilbehandling, som følge av manglende og/eller feil diagnostisering og behandling over tid.<ref name="Knardahl (2001)"/> Videre bidrar også [[medikamentoverforbruk|medikamentelt overforbruk]] til kronifisering.<ref name="Knardahl (2001)"/>

Barn kan ikke alltid beskrive hodepinen, slik voksne kan. Mange barn går udiagnostisert med en sykdom som uten riktig behandling kan gi alvorlige kroniske følger, som tapt skolegang, utdanning, karrière og et redusert sosialt liv. Det er en kjensgjerning, at {{nowrap|1–2}} barn i hver skoleklasse i snitt lider av migrene. Migrene hos barn arter seg imidlertid ofte annerledes enn hos voksne. Derfor er det både viktig og riktig å oppsøke lege om barnet ofte klager over hodepine.

== Hodepine og selvmord ==
En [[studie|vitenskapelig studie]] publisert i det [[vitenskapelig tidsskrift|vitenskapelige tidsskriftet]] (medisinsk journal) ''[[Cephalalgia]]'' i 2017, undersøkte forholdet mellom [[#Primære hodepiner|primære hodepiner]] og [[selvmord]] eller [[selvmordsforsøk]]. Forskerne innhentet data fra 48 ulike nasjoner over hele verden og intervjuet 203 leger.<ref name="Trejo-Gabriel-Galan, Aicua-Rapún, Cubo-Delgado & Velasco-Bernal (2018)"/>

Studien konkluderte med at det i snitt var ett selvmord per {{nowrap|1 000 000}} innbyggere pro anno, uavhengig av hvilken type primærhodepine man led av. [[Klasehodepine]] og migrene utgjorde imidlertid hele {{nowrap|70–80 %}} av tilfellene. Forsøk på selvmord var ti ganger mer vanlig enn faktisk selvmord. Klasehodepine utgjorde en større risiko enn migrene. Risikoen økte dessuten når pasienten hadde en [[psykiatri|psykiatrisk]] historikk.<ref name="Trejo-Gabriel-Galan, Aicua-Rapún, Cubo-Delgado & Velasco-Bernal (2018)"/>

Mer enn halvparten av legene som ble intervjuet trodde det var mulig å redusere antallet selvmord og forsøk på selvmord med en mer aggressiv behandling av hodepine. Dette er sammenfallende med European Headache Federation og Lifting The Burdens initiativ om en ny og mer aggressiv struktur, spesialiserte hodepinesentre, for behandling av hodepiner.<ref name="Steiner ''et al.'' (2019)"/> Studien konkluderer også med, at klasehodepine og migrene ikke alltid er av godartet karakter, og at disse sykdommene er årsaken til majoriteten av selvmordene.<ref name="Trejo-Gabriel-Galan, Aicua-Rapún, Cubo-Delgado & Velasco-Bernal (2018)"/>

== Årsaker til hodepine ==
Årsakene til hodepine kan være mange, men primære hodepiner har ingen påviselige underliggende sykdom. [[Spenningshodepine]] er en slik primær hodepine, og den dominerende årsaken til hodepine generelt. Sekundære hodepiner har en underliggende årsak, som for eksempel [[alkoholpåført hodepine]] (fyllesyke). Færre enn 1 % av dem som søker allmennlege for hodepine har en underliggende sykdom som årsak. Dette er hodepiner som i hovedsak kan inndeles som to klasser; subakutte og akutte hodepiner.{{tr}}

=== Subakutte sekundære hodepiner ===
Under oppgis noen vanlige årsaker til subakutte sekundære hodepiner.
* akutt [[bihulebetennelse]] (akutt sinusitt)
* [[høyt blodtrykk]] (arteriell hypertensjon)
* [[hjernesvulst]]
* [[tinningårebetennelse]] (temporalarteritt eller ''arteritis temporalis'')

=== Akutte sekundære hodepiner ===
Under oppgis noen vanlige årsaker til akutte sekundære hodepiner.
* [[feber]]sykdommer og [[infeksjon]]er (for eksempel [[hjernehinnebetennelse]], men også bihulebetennelse)
* [[hjerneslag]] og [[drypp]]
* [[subaraknoidal blødning]] (hjernehinneblødning)
* akutt [[grønn stær]] (glaukom)

== Klassifisering av hodepiner ==
[[Fil:Headache-1557872 960 720.jpg|miniatyr|[[Tensjonshodepine]] (stresshodepine) er den mest vanlige formen for hodepine, og den genererer utallige fraværsdager verden rundt.]]
Den internasjonale standarden for hodepiner heter [[International Classification of Headache Disorders]] (ICHD), og arbeidene med å utvikle og vedlikeholde den uføres av en egen klassifiseringskomité i den verdensomspennende organisasjonen [[International Headache Society]] (IHS). Standarden ble også implementert av WHO i [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems]] fra versjon [[ICD-10]]. Gjeldende ICHD-standard ble publisert i ''Cephalalgia'' [[25. januar]] [[2018]] og heter [[ICHD-3]].<ref name="Arnold (2018)"/> Den følger 30 år etter [[ICHD-1]], som ble publisert første gang i 1988, og 14 år etter [[ICHD-2]], som ble publisert i 2004. Arbeidene med den nye standarden startet alt i 2010. I 2013 lanserte klassifiseringskomitéen [[ICHD-3 beta]], en midlertidig standard i påvente av den nye. Begrunnelsen var at det var betydelige endringer som var viktige å gjør tilgjengelig så tidlig som mulig.<ref name="Arnold (2018)"/>

Det var opprinnelig meningen at ICHD-3 skulle ha referanser til neste versjon av [[ICD]], altså [[ICD-11]]. Den var opprinnelig planlagt publisert i 2016, men det har kommet til så mye nytt at det har blitt store forsinkelser. IHS valgte derfor å publisere ICHD-3 uten disse referansene.<ref name="Arnold (2018)"/>

=== IHS klassifisering ICHD-3 ===
ICHD-3 er inndelt i seksjoner; del 1 omhandler [[#Primære hodepiner|primære hodepiner]]; del 2 omhandler [[#Sekundære hodepiner|sekundære hodepiner]]; del 3 omhandler [[#Ekstrakranielle hodepiner|kranielle nevropatier (ekstrakranielle hodepiner) og andre ansiktssmerter og hodepiner]]. I tillegg til de tre nevnte seksjonen inneholder ICHD-3 innledningsvis en ''hvordan bruke klassifiseringen'' og selve klassifiseringen som et hierarkisk tre. Til slutt er det en appendiks, hvis formål er å lettere kunne ekskludere feil og mangler ved tidligere utgivelser.<ref name="Arnold (2018)"/>

=== Primære hodepiner ===
Primære hodepiner utgjør del 1 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av fire grupper (gruppene 1–4). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er den primære sykdommen. Nedenfor vises gruppene med noen utvalgte eksempler på undergrupper eller former.<ref name="Arnold (2018)"/>

==== Sammenligning av primærhodelidelser ====
Sammenligningen under bygger på artikler av Müller & Bekkelund (2011)<ref name="Müller & Bekkelund (2011)"/> og Wei & Jensen (2018).<ref name="Wei & Jensen (2018)"/> Legemidlene i kolonnene «Akuttbehandling» og «Profylakse» står oppført i prioritert rekkefølge, men er på ingen måte fullstendig. Det kan også være årsaker til at leger velger en annen rekkefølge eller legemidler som ikke står oppført i den prioriterte listen.
{| class="wikitable"
|-
! Type !! Varighet !! Ledsagende symptomer !! Intensitet !! Lokasjon !! Akuttbehandling !! Profylakse
|-
| [[Migrene]] || 4 t.– 3 d.  || [[aura (symptom)|aura]], <br />kvalme, <br />lys-/lydømfintlighet, <br />forverres av fysisk aktivitet || moderat–kraftig || ensidig, <br />kan bytte side || - acetylsalisylsyre<br />- paracetamol<br />- diklofenak<br />- ibuprofen<br />- naproksen<br />- triptaner|| - amitriptylin
-β-blokkere<br />- flunarizin<br />- topiramat<br />- natriumvalproat
-CGRP-hemmere
|-
| [[Tensjonshodepine]] || episodisk 30 min.–1 uke<br />kronisk ≥ 15 d. per mnd. i 3 mndr. || ingen spesielle || mild–moderat || ensidig eller <br />tosidig|| - acetylsalisylsyre<br />- ibuprofen || - amitriptylin
|-
| [[Klasehodepine]] || 15–180 min. || [[autonome symptomer|autonome]]<br />ispiralt<sup>(a)</sup> til smerten || kraftig–uutholdelig kraftig  || ensidig innenfor<br />samme klase || - 100% oksygen<br />- sumatriptan [[subkutan terapi|s.c.]]<br />- zolmitriptan || - verapamil<br />- steroider
|-
| [[Paroksysmal hemikrani]] || 2–30 min. || autonome<br />ispiralt<sup>(a)</sup> til smerten || kraftig–meget kraftig || ensidig || – || - indometacin
|-
| [[Hemicrania continua]] || kronisk <br />(50 % av tiden) || autonome<br />ispiralt<sup>(a)</sup> til smerten || mild–meget kraftig<br />ved eksaserbasjoner || ensidig || - lidokain<br />(lokalbedøvelse eller <br />nerveblokk) || - indometacin
|-
| [[SUNCT/SUNA]] || 1–600 sek. || autonome<br />ispiralt<sup>(a)</sup> til smerten || moderat–kraftig || ensidig || – || - lamotrigin<br />- topiramat<br />- gabapentin
|}

<sup>(a)</sup> ''Ispiralt'' betyr ''på samme side som''.

{{Tre}}
* '''Eksempler på primære hodepiner'''
** (1) [[Migrene]]
*** (1.1) [[Migrene uten aura]] (vanlig migrene)
*** (1.2) [[Migrene med aura]] (klassisk migrene)
*** (1.3) [[Kronisk migrene]]
** (2) [[Tensjonshodepiner|Tensjonshodepine]] (TTH) (også kalt stresshodepine og spenningshodepine) 
** (3) [[Trigeminal-autonome hodepiner]] (TACs)
*** (3.1) [[Klasehodepine]] (selvmordhodepine på folkemunne)
*** (3.2) [[Paroksysmal hemikrani]]
*** (3.3) [[SUNCT/SUNA]]
*** (3.4) [[Hemicrania continua]]
** (4) [[Andre primære hodepiner]]
*** (4.5) [[Kulde-stimulert hodepine]] (iskremhodepine på folkemunne)
*** (4.9) [[Hypnisk hodepine]] (vekkerklokkehodepine på folkemunne)

=== Sekundære hodepiner ===
Sekundære hodepiner utgjør del 2 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av åtte grupper (gruppene 5–12). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er sekundær til andre lidelser (altså en påvisbar underliggende sykdom), for eksempel en [[tumor]], blødning eller en annen skade.<ref name="Arnold (2018)"/>
{{Tre}}
* '''Eksempler på sekundære hodepiner'''
** (5) [[Hodepine knyttet til hode- og/eller nakke traume]]
** (6) [[Hodepine knyttet til kraniale eller cervikale vaskulære forstyrrelser]]
** (7) [[Hodepine knyttet til ikke-vaskulære intrakraniale forstyrrelser]]
** (8) [[Hodepine knyttet til bruk eller avsluttet bruk av ulike substanser]] (medikamentoverforbrukshodepine, bakrus)
** (9) [[Hodepine knyttet til infeksjon]] (infeksjonshodepine)
** (10) [[Hodepine knyttet til forstyrrelse i homeostasen]] (homeostasehodepine)
** (11) [[Hodepine eller ansiktssmerter knyttet til sykdommer i kraniet, nakke, øyne, ører, nese, bihuler, tenner, munn eller andre ansikts- eller kraniale strukturer]]
** (12) [[Hodepine knyttet til psykiske lidelser]] (psykisk hodepine)
<!--
{{ufullstendig liste}}
* [[Cervikogen hodepine]] (nakkehodepine)
* [[Hjernerystelse]]
* [[Hjerneslag]]
** [[Hemorrhagisk hjerneslag]] (hjerneblødning)
* [[Hjernehinneblødning]]
* [[Hjernesvulst]]
* [[Bihulebetennelse]]
-->

=== Ekstrakranielle hodepiner ===
Ekstrakranielle hodepiner utgjør del 3 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av to grupper (gruppene 13–14). Dette er smertefulle kraniale nevropatier, og andre ansiktssmerter og andre hodepiner.<ref name="Arnold (2018)"/>
{{Tre}}
* '''Eksempler på ekstrakranielle hodepiner'''
** (13) [[Smertefulle kraniale nevropatier og andre ansiktssmerter]]
*** (13.1) [[Trigeminusnevralgier]] (sterke ansiktssmerter)
*** (13.2) [[Glossopharyngeusnevralgier]] (ensidige kjeve-, svelg-, eller øresmerter)
*** (13.3) [[Nervus intermedius-nevralgier]] (kort paroksystisk smerteanfall dypt i ørekanalen)
*** (13.4) [[Oksipitalisnevralgi]] (nervus occipitalis minor, major og/eller tertius)
*** (13.5) [[Nakke-tungesyndrom]]
*** (13.6) [[Optikusnevritt]] (synsnervebetennelse)
*** (13.7) [[Iskemisk lammelse i nervus oculomotorius]] (oculomotorius-lammelse, lammelse av 3. hjernenerve)
*** (13.8) [[Tolosa-Hunt syndrom]] (øyemuskellammelse med ensidige sterke smerter bak øyet)
*** (13.9) [[Ræders syndrom]] (Ræders paratrigeminalsyndrom, paratrigeminalt syndrom)
*** (13.10) [[Persisterende eller tilbakevendende smertefull oftalmoplegisk nevropati]] (oftalmoplegisk migrene)
*** (13.11) [[Brennende munn syndrom]] (munnbrann) (BMS)
*** (13.12) [[Persisterende idiopatisk ansiktssmerte]] (PIFP)
*** (13.13) [[Sentral nevropatisk smerte]]
** (14) [[Andre hodepinelidelser]]
*** (14.1) [[Hodepine som ikke er klassifisert andre steder]]
*** (14.2) [[Uspesifisert hodepine]]
<!--
{{ufullstendig liste}}
* [[Hypertensjon]]
* [[Polymyalgia rheumatica]]
-->

== Norge ==
Hodepine er en nasjonal folkesykdom som mer enn {{nowrap|1,7 millioner}} [[nordmann|nordmenn]] tidvis opplever, i en eller annen form.

For Norges del var tallene henholdsvis cirka {{nowrap|895 018}} (migrene) og {{nowrap|1 340 876}} (tensjon).<ref name="Stovner ''et al.'' (2016)"/> Ifølge tall fra [[Norsk Helseinformatikk]] (NHI) har 8 av 10 nordmenn hatt hodepine i løpet av det siste året, og fem [[prosent]] oppgir å ha hatt hodepine én eller flere ganger i uken.<ref name="Eriksen (2012)"/>

=== Nasjonal statistikk for hodepine ===
I perioden 2010–2013 registrerte [[NAV]], at den gjennomsnittlig årlige forekomsten av [[legemeldt sykefravær]] (sykemelding) som skyldes hodepine på 17 dager eller mer blant arbeidstakere, samlet sett utgjorde 3,9 ‰ av totalen. Det innebærer mer enn {{nowrap|8 000}} sykefravær på 17 dager eller mer årlig. Kvinner hadde tildels betydelig større fravær enn menn; i forholdet {{nowrap|6,1:1,8}}. Størst fravær var det i aldersgruppen {{nowrap|25–34 år}}, fulgt av {{nowrap|35–44 år}}, {{nowrap|45–54 år}}, {{nowrap|16–24 år}}, og {{nowrap|55–69 år}}. Kvinner hadde størst fravær i næringen helse-/sosialtjenester, mens menn hadde størst fravær i næringen transport/lagring. Yrkesmessig hadde kvinner i gruppen førskolelærere størst fravær, mens menn med størst fravær tilhørte gruppen sosionomer, vernepleiere eller barnevernspedagoger.<ref name="NAV (2018)"/>

=== Pasientforeninger og tjenester ===
[[Hodepine Norge]] er en landsomfattende pasientforening for personer med ulike hodepinelidelser, stiftet [[15. juni]] [[2017]], i kjølvannet av [[konkurs]]en i [[Norges Migreneforbund]] i februar 2017. Foreningen ble grunnlagt av fagpersonell, med tung kompetanse i [[nevrologi]]ske hodelidelser. Det har en egen chattetjeneste som er åpen for medlemmene hver torsdag, mellom kl. 20:00 og 21:00. Der kan man stille spørsmål til spesialister (leger med spesialkompetanse) i hodepine. Foreningen har eget nettsted og er representert i sosiale medier.(Kilde: Hodepine Norge)

[[Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine]] (NKH) er en nasjonal statlig tjeneste som er lokalisert til [[St. Olavs hospital]] ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) i [[Trondheim]]. Tjenesten skal bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av ulike former for hodepine. NKH driver [[forskning]] og deltar i forskningsnettverk og skal bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis og at det etableres standardiserte forløp for utredning og behandling av hodepine. Tjenesten er representert på sosiale medier.{{tr}}

==Se også==
* [[Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine]] (NKH)
* [[International Headache Society]] (IHS)
* [[Hodepine Norge]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Arnold (2018)">Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. ''Cephalalgia'', '''38'''(1), 1-211. DOI: [https://doi.org/10.1177/0333102417738202 10.1177/0333102417738202] [[PMID]] [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29368949 29368949].</ref>

<ref name="Baraness & Baker (2020)">Baraness L, Baker AM. Acute Headache. [Updated 2020 Feb 14]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan-. Available from: https://europepmc.org/books/NBK554510;jsessionid=9C907F2EA4A7E3E54F27BDFBF53A3626</ref>

<ref name="Eriksen (2012)">Stine Eriksen (2012) [https://www.tv2.no/a/3818942/ 10 typer hodepine – og hvordan du blir kvitt dem]. ''TV2'', 27.06.2012. Besøkt 2018-09-07.</ref>

<ref name="Hanger (2015)">Mari Rian Hanger (2015) [https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/08/11/hodepine-knyttes-til-lavt-o2-opptak/ Hodepine knyttes til lavt O2-opptak]. ''Dagens Medisin'', 2015-08-11. Besøkt 2018-10-01.</ref>

<ref name="Knardahl (2001)">Stein Knardahl (2001) [https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2001--2620-3.pdf Kroniske smerter – gjør vi alt galt?] ''Tidsskr Nor Legeforen'' 2001;'''121''': 2620-3</ref>

<ref name="Müller & Bekkelund (2011)">Kai Ivar Müller, Svein Ivar Bekkelund (2011) En kvinne med ensidig hodepine. ''Tidsskr Nor Legeforen'' 2011;'''131''': 693-5 doi: [https://doi.org/10.4045/tidsskr.09.1406 10.4045/tidsskr.09.1406]</ref>

<ref name="NAV (2018)">NAV (2018) [https://noa.stami.no/arbeidsmiljoindikatorer/helseutfallarbeidsskader/sykefravar/hodepine-legemeldt/ Hodepine, sykefravær] {{Wayback|url=https://noa.stami.no/arbeidsmiljoindikatorer/helseutfallarbeidsskader/sykefravar/hodepine-legemeldt/ |date=20180907032435 }}. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø / NOA. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Besøkt 2018-09-06.</ref>

<ref name="Nilsen (2018)">Lisbeth Nilsen (2018) ''[https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/20/-vi-vet-det-ikke-fungerer-bare-a-gi-medisiner-og-hape-det-gar-bra/ – Vi vet det ikke fungerer bare å gi medisiner og håpe det går bra].'' Dagens medisin, 2018-04-20 09.03. 2019-09-24.</ref>

<ref name="Steiner ''et al.'' (2019)">Steiner, T. J., Göbel, H., Jensen, R., Lampl, C., Paemeleire, K., Linde, M., ... & Katsarava, Z. (2019). Headache service quality: the role of specialized headache centres within structured headache services, and suggested standards and criteria as centres of excellence. ''The Journal of Headache and Pain'', '''20'''(1), 24. DOI:[https://doi.org/10.1186/s10194-019-0970-7 10.1186/s10194-019-0970-7]</ref>

<ref name="Stovner ''et al.'' (2016)">Stovner, L. J., Nichols, E., Steiner, T. J., Abd-Allah, F., Abdelalim, A., Al-Raddadi, R. M., ... & Edessa, D. (2018). [https://www.thelancet.com/action/showPdf?pii=S1474-4422%2818%2930322-3 Global, regional, and national burden of migraine and tension-type headache, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016]. ''The Lancet Neurology'', '''17'''(11), 954-976.</ref>

<ref name="Trejo-Gabriel-Galan, Aicua-Rapún, Cubo-Delgado & Velasco-Bernal (2018)">Trejo-Gabriel-Galan, J. M., Aicua-Rapún, I., Cubo-Delgado, E., & Velasco-Bernal, C. (2018). Suicide in primary headaches in 48 countries: A physician-survey based study. ''Cephalalgia'', '''38'''(4), 798-803. DOI: [https://doi.org/10.1177/0333102417714477 10.1177/0333102417714477]</ref>

<ref name="Wei & Jensen (2018)">Wei, D.Y. & Jensen, R.H. ''Neurotherapeutics'' (2018) '''15''': 346. DOI:[https://doi.org/10.1007/s13311-018-0618-3 10.1007/s13311-018-0618-3]</ref>

<ref name="WHO (2016)">WHO (2016) [http://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/headache-disorders Headache disorders]. ''World Health Organization, 8 April 2016. Besøkt 2018-09-20.</ref>

<ref name="Yttervik & Johannessen (2015)">Linn K. Yttervik & Nanna Johannessen (2015) [https://www.vg.no/forbruker/helse/i/WrQeQ/ntnu-studie-ny-forskning-hodepine-dobler-risikoen-for-demens NTNU-studie: Ny forskning: Hodepine dobler risikoen for demens]. ''VG'', 16.12.15. Besøkt 2018-10-01.</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://hodepinenorge.no/ Hodepine Norge], et landsdekkende forbund for folk med hodepine
* [https://stolav.no/avdelinger/nevroklinikken/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hodepine Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NKH)] {{Wayback|url=https://stolav.no/avdelinger/nevroklinikken/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hodepine |date=20180830142318 }}, en statlig tjeneste
* [http://nevro.legehandboka.no/handboken/sykdommer/hodepine/generelt-om-hodepine/generelt-om-hodepine/ Generelt om hodepine (NevroNEL)] {{Wayback|url=http://nevro.legehandboka.no/handboken/sykdommer/hodepine/generelt-om-hodepine/generelt-om-hodepine/ |date=20180906125019 }}, et oppslagsverk i nevrologi
* [https://www.ichd-3.org/ IHS Classification ICHD-3], International Headache Society (IHS)
* [http://www.ihs-headache.org/ International Headache Society (IHS)]
* [https://nhi.no/ Norsk Helseinformatikk AS (NHI)]
* [https://legehandboka.no/ Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)], utgis av NHI

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hodepine| ]]
[[Kategori:Sykdommer i nervesystemet]]
[[Kategori:Medisinske symptomer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]