Redigerer Hochland

[[Fil:Hochland_1934.jpg|miniatyr|Tittelsiden til Hochland, hefte desember 1934]]
'''''Hochland''''' var et [[Tyskland|tysk]] [[Den katolske kirke|katolsk]] [[tidsskrift]], grunnlagt av [[Carl Muth]], utgitt i [[München]] fra 1903 til 1941, og igjen fra 1946 til 1971. Det ble ansett for å være kritisk til kirken, og publiserte verk av forfattere, uavhengig av [[kirkesamfunn]], om emner knyttet til religion og kultur.<ref>McBrien and Attridge 616.</ref>

== Historie ==
''Hochland'' var, i henhold til dens undertittel, et månedlig magasin for alle områder av kunnskap, litteratur og kunst. I dets første nummer sa Muth at bladet ikke skulle være  nyhetsbrev for noen part, gruppe eller eksisterende bevegelse. Han så for seg et magasin som fokuserte på religion og kunst, og hadde stor tro på den pedagogiske kraften til kunst og estetikk for å løse kulturelle og politiske problemer.<ref>Zankel 208.</ref> Selv om bladet i seg selv ikke skulle være spesielt politisk,<ref>"Der Tagespolitik wird ''Hochland'' fern stehen." Zankel 208.</ref>  utviklet Muth nære vennskap med politisk aktive mennesker som [[Hans Scholl|Hans]] og [[Sophie Scholl]].<ref>Garber 180-81.</ref> Fra 1903 til 1932 var tidsskriftet redigert av Carl Muth, deretter, fram til 1935, av [[Friedrich Fuchs]], og fra 1935 til 1939 igjen av Muth, og fra 1939 til 1941, da det ble forbudt av nazistene, av Franz Joseph Schöningh. Opplaget var 12,000 i 1939.<ref>Grosse 127.</ref>

Vanlige bidragsytere dannet det som ble kalt "Hochland-kretsen". Det inkluderte katolske filosofer og forfattere som [[Carl Schmitt]],<ref>Gottfried 9.</ref> Theodor Schieffer,<ref>Grosse 127.</ref> [[Theodor Haecker]], [[Gertrud von Le Fort|Gertrud von le Fort]], [[Sigrid Undset]], Werner Bergengruen, [[Max Scheler]], Romano Guardini, Peter Wust, Alois Dempf, Philipp Funk, Otto Karrer, Joseph Wittig, Joseph Hengesbach, og Heinrich Lützeler.<ref>Kroll 92.</ref>

Under [[Nasjonalsosialisme|nazi-]]perioden publiserte ''Hochland'' en rekke kontroversielle artikler som var kritiske (men noen ganger i det skjulte) til regjeringen, for eksempel et essay av Theodor Schieffer som priste [[Alexis de Tocqueville|Alexis de Toqueville]] og hans kjærlighet til friheten.<ref>Kaudelka 236.</ref> Konrad Ackerman  mente atHochland var det viktigste tidsskrift for intellektuell motstand mot regjeringen.<ref>Ackermann 183; qtd. in Kaudelka 236.</ref> I 1939 førte publiseringen av et essay av Joseph Bernhart ("Hodie," [[latin]] for "i dag") til et forbud av tidsskriftet og makulering av det aktuelle nummeret. Forfatteren som hadde kritisert de begrensninger som var satt på pressen etter [[Georg Elser]]'s forsøk på å ta [[Adolf Hitler]]'s liv, fikk forbud mot å publisere lenger. Magasinet ble bannlyst igjen i april 1941 etter at [[Friedrich Nietzsche]] ble fordømt som en gudsfornekter. [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|Angrepet på Sovjetunionen]] ga myndighetene en grunn til å endelig forby Hochland

I november 1946 ble magasinet gjenopprettet. I 1971 ble det omdøpt til ''Neues Hochland'', og i 1974 gikk det inn.

== Posisjon ==
Magasinet posisjon innen sin kultur er komplisert, ettersom Muths  misjon på mange måter gikk mot tidens konfesjonalisme: Muth fremmet og krevde selv en "katolsk ånd" i litteraturen som verken var konfesjonell eller partipolitisk.<ref>Van Uffelen 332.</ref> På den ene siden ble magasinet satt på [[Index librorum prohibitorum]] ("Liste over forbudte bøker") i 1911; på den annen side publiserte ledende teologer sitt arbeid i det. Redaktørene var ivrige etter å frigjøre seg fra den regjerende konfesjonalismen i tiden, de var kritiske til [[Nasjonalsosialisme|nazismen]] så vel som til teologisk [[liberalisme]]. Magasinet ble ansett som det offisielle tidsskrift for ''Renouveau catholique-''bevegelsen i Tyskland, den opprinnelig franske innsats for å modernisere og opplyse tradisjonell, konservativ katolisisme.<ref>Kroll 92.</ref> I henhold til Derek Hastings var ''Hochland''  "ved felles anerkjennelse det ledende katolske tidsskriftet i den tysk-talende verden."<ref>Hastings 389.</ref> Politisk fungerte det som det motsetning til det ultrakonservative katolske tidsskriftet ''Gral'', som ble promotert av [[Martin Heidegger]] (som i 1909 ble rapportert å offentlig fordømme ''Hochland'' for "å gå for dypt i modernismens vann"<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.uk/books?id=aOBM4qD96JAC&lpg=PA34&ots=NCiwxn_ECP&dq=going%20too%20deeply%20into%20the%20waters%20of%20modernism%20Heidegger%20Hochland&pg=PA34#v=onepage&q=going%20too%20deeply%20into%20the%20waters%20of%20modernism%20Heidegger%20Hochland&f=false|tittel=Heidegger and Nazism|etternavn=Farias|fornavn=Victor|utgiver=Temple University Press|redaktør-etternavn=Victor Farias|side=34}}</ref>) og Wien-ideolog Richard von Kralik.<ref>Farías 34-35.</ref>

== Sitat ==
: "Vi har to våpen, og bare de to, men de er uovervinnelige: at vi kjenner sannheten, og at vi bruker vår forstand."<ref>"Wir haben zwei Waffen, und nur diese zwei, aber sie sind unbesiegbar: daß wir die Wahrheit besitzen und daß wir unsere Vernunft gebrauchen." Hilaire Belloc, "Der Gegenangriff durch Geschichte." ''Hochland'' 33/1936, p. 10.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Ackermann, Konrad (1965). Der Widerstand der Monatsschrift Hochland gegen den Nationalsozialismus. Kösel-Verlag.
*Farías, Víctor (1991). Heidegger and Nazism. Temple UP. ISBN 978-0-87722-830-1.
*Garber, Steven (2007). The Fabric of Faithfulness: Weaving Together Belief and Behavior. InterVarsity Press. ISBN 978-0-8308-3319-1.
*Giacomin, Maria Cristina (2009). Zwischen katholischem Milieu und Nation: Literatur und Literaturkritik im 'Hochland' (1903-1918). Schöningh. ISBN 978-3-506-76729-5.
*Gottfried, Paul (1990). Carl Schmitt. Continuum. ISBN 978-1-870626-46-0.
*Grosse, Rolf (2007). "Theodor Schieffer: Ein rheinischer Historiker und seine 'Begegnung mit der romanisch-französischen Welt'". I Ulrich Pfeil. Das *Deutsche Historische Institut Paris und seine Gründungsväter: ein personengeschichtlicher Ansatz. Oldenbourg Wissenschaftsverlag. pp. 119–38. ISBN 978-3-486-58519-3. Retrieved 22 July 2010.
*Hastings, Derek (2003). "How 'Catholic' was the Early Nazi Movement? Religion, Race, and Culture in Munich, 1919-1924". Central European History. 36 (3): 383–433. doi:10.1163/156916103771006070.
*Kaudelka, Steffen (2003). "La Société Féodale: Zur Rezeption eines 'vergessenes' Buches". Rezeption im Zeitalter der Konfrontation: Französische Geschichtswissenschaft und Geschichte in Deutschland 1920-1940. Vandenhoeck & Ruprecht. pp. 228–238. ISBN 978-3-525-35184-0. Hentet 23. juli 2010.
*Kroll, Frank-Lothar (2008). "'...Gott schütze unser liebes Deutsches Volk!' Heinrich Lützeler im Dritten Reich". In Joachim Scholtyseck and Christoph Studt. Universitäten und Studenten im Dritten Reich: Bejahung, Anpassung, Widerstand : XIX. Königswinterer Tagung vom 17.-19. Februar 2006. LIT Verlag Münster. pp. 75–104. ISBN 978-3-8258-9753-6. Retrieved 22 July 2010.
*McBrien, Richard P.; Harold W. Attridge (1995). The HarperCollins encyclopedia of Catholicism. HarperCollins. ISBN 978-0-06-065338-5. Hentet 22. juli 2010.
*Rappmannsberger, Franz (1952). Karl Muth und seine Zeitschrift "Hochland" als Vorkämpfer für die innere Erneuerung Deutschlands. Dissertation, U of Munich.
*Uffelen, Herbert van (1993). Moderne niederländische Literatur im deutschen Sprachraum 1830-1990. Lit Verlag Münster. ISBN 978-3-89473-741-2.
*Zankel, Sönke (2008). Mit Flugblättern gegen Hitler: der Widerstandskreis um Hans Scholl und Alexander Schmorell. Böhlau Verlag. ISBN 978-3-412-20038-1.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.historisches-lexikon-bayerns.de/artikel/artikel_44729 ''Hochland'' oppføring] i Historisches Lexikon Bayerns
* {{ISSN|0018-2966}}

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Tyske tidsskrifter]]
[[Kategori:Katolske kommunikasjonsmedier]]
[[Kategori:Etableringer i 1903]]
[[Kategori:Opphør i 1974]]
[[Kategori:München]]