Redigerer Hobbiten

{{andrebetydninger2|boka|filmserien fra 2012–2014|Hobbiten (filmserie)|andre betydninger}}
{{kursiv tittel}}
{{infoboks bok
| tittel = Hobbiten
| originaltittel = The Hobbit
| forfatter = [[J.R.R. Tolkien]]
| oversetter = [[Finn Aasen]] og [[Odrun Grønvik]] (1972) / [[Nils Ivar Agøy]] (1998) / [[Eilev Groven Myhren]] (2008)
| sider = 283 (norsk versjon)
| forlag = [[Tiden Norsk Forlag]] <small>([[Norge|NOR]]) <!-- Dersom noen vet det første forlaget, vennligst skriv det inn--></small><br />[[Allen & Unwin]] <small>([[Storbritannia|UK]])</small>
}}
'''''Hobbiten''''' er en roman fra 1937, det var den britiske forfatteren [[J.R.R. Tolkien]]s første skjønnlitterære utgivelse. 

I Norge ble boken først oversatt av [[Finn Aasen]] og [[Odrun Grønvik]]<ref>Kilde: {{kilde www |url=http://www.arthedain.org/ressurser/sos.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141029120937/http://www.arthedain.org/ressurser/sos.html |arkivdato=2014-10-29 }}. I tillegg er den utgitt ved diverse forlag ved ISBN-nummeret 82-7844-196-0.</ref> i 1972, og om igjen av [[Nils Ivar Agøy]] i [[1998]]. I 2008, kom ''Hobbiten'' også ut på nynorsk, oversatt av [[Eilev Groven Myhren]].<ref>{{kilde www |url=http://www.tiden.no/index.php?ID=Bok&counter=623 |tittel=Tiden Norsk Forlag - Hobbiten |besøksdato=2008-11-29 |utgiver=Tiden Norsk Forlag |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131014204726/http://www.tiden.no/index.php?ID=Bok&counter=623 |arkivdato=2013-10-14 }}</ref> Både steds- og personnavnene er oversatt, og runene likeså.

I bokmålsversjonen av 1972 heter hovedpersonen Bilbo Sekker, i 1998-oversettelsen Bilbo Lommelun, og i den nynorske Bilbo Skrepping. Boken forteller om Bilbos eventyrlige og strabasiøse reise sammen med 13 [[Dverg (mytologi)|dverger]]. Rett som det er griper også trollmannen [[Gandalv]] inn. Målet og meningen med ferden er å gjenerobre [[Ensomfjellet]] bortenfor [[Myrkskog]] fra [[drage]]n [[Smaug]], som har tatt [[fjell]]et til sitt [[hi]], og som ruger over en skatt som dvergene er rettmessige eiere av.

Tolkien skrev ''Hobbiten'' som [[barnebok]]. Senere gikk han videre på det grunnlaget som var lagt, og skapte storverket ''Ringenes herre''. ''Hobbiten'' var opprinnelig ikke tenkt som en del av Tolkiens legendarium, men planene og ambisjonene vokste etter hvert som det fiktive universet utviklet seg under skrivingen.

==''Hobbiten'' blir til==
Tolkien fortalte i et brev han skrev i [[1955]], at i slutten av 20-årene, mens han arbeidet med noen eksamenspapirer, begynte han å skrive ''Hobbiten''. Han fant et blankt ark og skrev de ordene som skulle bli den senere så berømte åpningen: «In a hole in the ground, there lived a hobbit.» («''I et hull i bakken bodde det en hobbit.''», «I eit hòl i marka budde det ein hobbit.») I de neste årene skrev han ikke så mye mer, men han tegnet opp Thrors kart og skapte det fantasilandskapet der handlingen skulle foregå. Han skrev litt nå og da, men en gang kom han til å vise en maskinutskrift til en familievenn ved navnet Elaine Griffiths. Det skjedde tidlig på 1930-tallet. Hun tok det til en kollega ved navn Susan Dagnall, som spurte Tolkien om hun kunne få se på det (fortsatt uferdige) manuskriptet. Han samtykket, og Dagnall leste og mente han burde fullføre. Det ferdige manuskriptet forelå i [[1936]]. Dagnall tok det til [[Stanley Unwin]], som spurte sin ti år gamle sønn Rayner om å vurdere det. Rayner likte det han leste, og Dagnall skrev en så entusiastisk omtale av manuskriptet at forlaget [[Allen & Unwin]] antok det til utgivelse.

I ''Hobbiten'' introduserte Tolkien, eller nevnte i alle fall, viktige karakterer som det fortelles videre om i andre bøker, [[Ringenes herre]] og [[Silmarillion]]. Spesielt [[Elrond]] og [[Gollum]] får stor plass i nye bøker, men også [[Gandalf]], [[hobbit]]ene og [[dverg]]ene.

Hobbiten var altså opprinnelig tenkt som et selvstendig verk. Men da boken hadde kommet ut, ba utgiveren om en fortsettelse. Da ga Tolkien seg i kast med det som skulle bli ''The Lord of the Rings'', på bokmål [[Ringenes Herre]] og på nynorsk [[Ringdrotten]].

==Basert på filologiske kunnskaper==
Til grunn for Tolkiens diverse romanunivers ligger store kunnskaper om historiske språk og legender fra det tidligere Europa. Mange navn er hentet fra den [[nordisk mytologi|nordiske mytologien]]. Tolkien har benyttet seg av [[gammelengelsk|gamle engelske]], angelsaksiske, [[rune]]r, av kalendere og andre ting fra denne epoken. Veldig mye av dette ble også brukt i Tolkiens senere arbeid, både i ''Ringenes Herre'' og ''Silmarillion''.

==Boka==
===Innholdsfortegnelse===
{| style="border:1px solid #000;background-color:#efefef;" cellspacing="2" cellpadding="2"
|-----
! Kapittel
! style="text-align:left;" | Kapittel
! style="text-align:right;" | Side
|-----
| style="text-align:right;" | I || ''Et uventet selskap''
| style="text-align:right;" | 9
|-----
| style="text-align:right;" | II || ''Stekt fårekjøtt''
| style="text-align:right;" | 34
|-----
| style="text-align:right;" | III || ''En kort rast''
| style="text-align:right;" | 50
|-----
| style="text-align:right;" | IV || ''Over fjell og under fjell''
| style="text-align:right;" | 59
|-----
| style="text-align:right;" | V || ''Gåter i mørket''
| style="text-align:right;" | 71
|-----
| style="text-align:right;" | VI || ''Fra asken til ilden''
| style="text-align:right;" | 92
|-----
| style="text-align:right;" | VII || ''Et merkelig hus''
| style="text-align:right;" | 111
|-----
| style="text-align:right;" | VIII || ''Fluer og edderkopper''
| style="text-align:right;" | 136
|-----
| style="text-align:right;" | IX || ''Tønner på ville veier''
| style="text-align:right;" | 164
|-----
| style="text-align:right;" | X || ''En varm velkomst''
| style="text-align:right;" | 180
|-----
| style="text-align:right;" | XI || ''På dørhellen''
| style="text-align:right;" | 191
|-----
| style="text-align:right;" | XII || ''Undergrunnsopplysninger''
| style="text-align:right;" | 199
|-----
| style="text-align:right;" | XIII || ''Tomt hus''
| style="text-align:right;" | 219
|-----
| style="text-align:right;" | XIV || ''Ild og vann''
| style="text-align:right;" | 230
|-----
| style="text-align:right;" | XV || ''Skyene samler seg''
| style="text-align:right;" | 239
|-----
| style="text-align:right;" | XVI || ''En tyv i natten''
| style="text-align:right;" | 249
|-----
| style="text-align:right;" | XVII || ''Skybrudd''
| style="text-align:right;" | 256
|-----
| style="text-align:right;" | XVIII || ''Reisen tilbake''
| style="text-align:right;" | 267
|-----
| style="text-align:right;" | XIX || ''Det siste veistykket''
| style="text-align:right;" | 275
|}

===Handling===
Boken åpner med at Bilbo blir oppsøkt av trollmannen [[Gandalf]] som lager det slik at Bilbo neste dag får uventet besøk av tretten dverger som den gjestfrie hobbiten ser seg nødt til å invitere inn til te: [[Dwalin|Dvalin]], [[Balin]], [[Kíli]], [[Fíli]], [[Dori]], [[Nori (karakter)|Nori]], [[Ori]], [[Oin]], [[Glóin]], [[Bifur]], [[Bofur]], [[Bombur]] og [[Thorin Eikenskjold]] –  endelig dukker også Gandalf selv opp igjen. Bilbo får snart vite at dragen [[Smaug]] har stjålet en stor skatt fra dvergene, og nå vil de gjenerobre den. Etter Gandalfs råd vil de ha med seg den fredelige og hjemmekjære Bilbo på det dristige foretakendet. Bilbo sin rolle er innbruddstyv og oppgaven hans er å stjele tilbake den berømte kongesteinen, også kjent som Arkenstone.  

Bilbo var en hobbit som «aldri la ut på eventyr eller gjorde noe uventet». Allikevel blir eventyrlysten i ham vekket, og sammen drar de avgårde. På veien møter de [[troll]], [[ork|tusser]] (det som i Ringenes Herre, [[Torstein Bugge Høverstad]]s oversettelse, er kjent som orker, kalles i Agøys oversettelse for tusser <!-- (Jeg har dessverre bare denne utgaven å sjekke dette i, så om noen andre vet om kalles noe annet i den første oversettelsen, hadde det vært fint om de kunne skrive den inn.) -->), edderkopper, ulver, [[alv (Tolkien)|alv]]er og mennesker, og ikke minst får de problemer idet de kommer fram til skatten og Smaug.

Boken er formet som et stort [[undereventyr]]. Bilbo er likefram eventyrhelt som verken gjemmer på bitterhet eller har noen ondskap i hjertet. Han gjør alltid det han tror er det rette. Det skal vise seg at han også har evne til å løse vanskelige problemer, og vinner etter hvert aktelse både hos dvergene og andre. Han har imidlertid en magisk hjelper i en besynderlig ring han tilegner seg underveis. Ringen hjelper ham ut av mange vanskeligheter. Og tilslutt overvinnes selv den fryktelige [[Smaug]], og Bilbo kan endelig vende tilbake sin kjære hjemstavn med store rikdommer.

Bilbos ring spiller siden en helt sentral rolle i ''Ringenes Herre''.

=== Steder og figurer ===
''The Shire også kalt Hobbitun er stedet hobbitene holder til. Rivendel er stedet hvor alvene holder til. Ensomfjellet også kalt Erebor er stedet hvor dvergene holder til men dragen smaug har overtatt det. Moria er et annet dvergerike. Langsjøby'' er et fiktivt sted i boka. Bilbo, Thorin, Fili og Kili møter mannen som dreper dragen Smaug der. Etter Hobbiten sies det ikke noe mer om Langsjøby. Langsjøby blir brent til grunn av dragen smaug etter dvergkompaniet til Thorin jaget dragen ut av ensomfjellet. 

==Hobbiten som forløper til Ringenes Herre==
=== Ringen ===
Den magiske ringen kommer i Bilbos eie i kapittelet «Gåter i mørket». Ringen betyr et vendepunkt i Bilbos liv. Bilbo har uforvarende funnet ringen i de mørke gangene i et fjell fullt av tusser. Han har puttet den i lomma uten å ane hvilken kraft som bor i den. Ringen har i uminnelige tider vært i Gollums besittelse, en tvetydig skikkelse som lever isolert på ei øy i et vann under tussefjellet. Gollum vet ikke at Bilbo har funnet ringen, men vil ta livet av Bilbo slik han før har tatt livet av mange tusser. Han går imidlertid inn på en gåtelek der Bilbos liv skal bli spart dersom han vinner. Bilbo vinner, og ved ringens hjelp kommer han seg ut av tusse-fjellet. Gollum-figuren blir siden viktig i ''Ringenes herre''.

==To versjoner==
Mens Tolkien skrev på ''Ringenes Herre'' så han at han måtte revurdere sin første framstilling av møtet mellom Bilbo og Gollum. Tolkien prøvde mange forskjellige løsninger i kapittel to i ''Ringenes Herre'', «The shadow of the Past», på bokmål «Fortidens skygge» (på nynorsk: «Skuggen av fortida»). Til slutt kom han til at han måtte endre noe. Han sendte et brev til forlaget og ba dem endre kapittelet om gåteleken i urversjonen av ''Hobbiten'' og i framtidlige utgaver. Dertil ba han om justeringer i kapittel to i ''Ringenes Herre'' som allerede var under utgivelse. Det finnes altså to versjoner av kapittelet om livgåtene i ''Hobbiten'' og av kap. 2 i ''Ringenes herre''.<ref>livgåte=en gåte som en person må gjette i en vanskelig situasjon for å unngå å miste livet. Motivet er vanlig motiv i mange eventyr</ref>

=== Forskjeller mellom Hobbiten og Ringenes Herre ===
Det finnes mange forskjeller i detaljer i ''Hobbiten'' og ''Ringenes Herre''. Her er noen eksempler:
* I ''Hobbiten'' bruker Tolkien en enkel og direkte stil med mange leserhenvendelser fra det fortellende jeg. Beretterholdningen i ''Ringenes Herre'' er objektiv, og gjør bruk av mange flere stilistiske nivåer.
* I ''Hobbiten'' er alvene i [[Kløvendal]] lekende, glade, aktive og fulle av påfunn. I ''Ringenes Herre'' opererer Tolkien med ulike alveslag, som f.eks. høyalvene, et verdig og alvorlig folk 
* I ''Hobbiten'' kalles orker gjerne for «goblins», som på bokmål og nynorsk er oversatt med ''tusser''. Benevnelsen «orc», ork, blir brukt mye mer brukt i ''Ringenes Herre''. 
* I ''Hobbiten'' tenner man opp med fyrstikker. Det forekommer ikke i ''Ringenes Herre''.

En del av ulikhetene i stil, holdning, kompleksitet m.m. skyldes at ''Hobbiten'' primært er fortalt for et ungdommelig publikum. Etter at Tolkien hadde fulltført ''Hobbiten'', vokste ambisjonene, og han bygde ut stoffet til en omfattende verdenstolkning eller mytologi. Selv om det er tallrike referanser til andre kjente mytologier, bærer Tolkiens mytologi hans eget umiskjennelige stempel.<ref name="carpenter-tolkien">{{cite book | last = Carpenter | first = Humphrey | authorlink = Humphrey Carpenter | title = J. R. R. Tolkien: A Biography | publisher = [[George Allen & Unwin]] | location = London | year = 1977 | oclc = 3046822}}</ref>

== Begrepet ''Hobbit'' andre steder ==
I løpet av årene som har gått, har mange andre medier brukt ordet ''Hobbit''.

===TV===

En [[Hobbiten (film 1977)|animert filmversjon]] av historien ble laget av [[Rankin/Bass]] og vist som [[TV-serie]] i [[USA]] i [[1977]].

I [[BBC]]s barnetvserie ''Jackanory'' blir det presentert en omgjort versjon av ''Hobbiten'' i [[1979]].<ref>{{cite episode | title = The Hobbit | series = Jackanory | serieslink = Jackanory}} [http://www.imdb.com/title/tt0771799/ Internet Movie Database: ''Jackanory'', "The Hobbit" (1979)]</ref> Til forskjell fra det som er normalt for BBC-serier, hadde denne historien flere fortellere.

===Film===

En serie på tre spillefilmer hadde premiere i 2012, 2013 og 2014. [[New Line Cinema]] har produksjonsrettighetene, mens [[MGM]] forbeholder seg retten til historien ellers. [[Peter Jackson]], regissøren bak [[Ringenes Herre (film)|filmtrilogien ''Ringenes Herre'']], ble spurt om å lage filmen, men var lenge uenig med New Line om rettighetene og tok dermed ikke jobben. I senere tid klarte New Line Cinema og Peter Jackson å begrave stridsøksen, så vil Peter Jackson være med å produsere og skrive manus, den nye filmatiseringen av Hobbiten,<ref>{{Kilde www |url=http://www1.vg.no/film/artikkel.php?artid=524848 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-20 |arkiv-dato=2008-08-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080822211406/http://www1.vg.no/film/artikkel.php?artid=524848 |url-status=yes }}</ref> som vil foregå i tre deler.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.theonering.net/staticnews/1163993546.html
 |tittel = Peter Jackson and Fran Walsh Talk THE HOBBIT
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2006-11-19
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Filmen skulle bli regissert av [[Guillermo del Toro]], men i slutten av mai 2010 måtte del Toro trekke seg på grunn av at MGMs finansielle problemer førte til at filmene ble utsatt med over et helt år.
Innspillingen av de tre filmene begynte på New Zealand 21. mars 2011 med Peter Jackson som regissør. Den første filmen, [[Hobbiten: En uventet reise]] hadde norges- og verdenspremiere henholdsvis 12. og 14. desember 2012. Den andre filmen med tittel [[Hobbiten: Smaugs ødemark]] hadde norgespremiere 13. desember 2013, og den tredje, [[Hobbiten: Femhærerslaget]], 17. desember 2014. Filmene finnes i originalt format og extended edition versjonene med noen tilleggsklipp og mer handling. 

===Tegneserier===

En tredelt tegneserie ble laget av [[Chuck Dixon]] og [[Sean Deming]], illustrert av [[David Wenzel]] og utgitt av [[Eclipse Comics]] i [[1989]]. En ny, hel (ikke tredelt) utgave ble utgitt av [[Del Rey Books]] i [[2001]].

===Spill===

''Hobbiten'' har blitt emne for mange forskjellige [[brettspill]], inkludert «The Lonely Mountain» (1984), «The Battle of Five Armies» (1984) og «The Hobbit Adventure Boardgame» (1997), alle utgitt av [[Iron Crown Enterprises]].

[[Games Workshop]] ga ut «Battle of Five Armies» i (2005), et krigsspill der man brukte 10 mm-figurer, basert på reglene til spillet [[Warmaster]].

Mange [[videospill]], både offisielle og uoffisielle, er basert på denne historien. En av de første var ''[[Hobbiten (videospill)|Hobbiten]]''.

==Referanser==
<references />

==Kilder==
* ''Mytenes mann - J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap'' av [[Nils Ivar Agøy]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20041214111331/http://tolkiens.net/boekene/hobbiten_innhold.php Natse Tolkieno]

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske romaner]]
[[Kategori:Bøker skrevet av J.R.R. Tolkien]]
[[Kategori:Fantastiske romaner]]
[[Kategori:Bøker fra 1937]]