Redigerer
Hjortedyr
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Taksoboks | navn = Hjortedyrfamilien | bilde=Family Cervidae five species.jpg | bildetekst= | norsknavn=hjortedyrfamilien,<ref name=Artsdatabanken/> <br />hjortedyr, <br />cervider | vitenskapsnavn=Cervidae | autor=[[Georg August Goldfuss|Goldfuss]] | autorår=[[1820]] | regnum = [[Dyreriket]] | phylum = [[Ryggstrengdyr]] | classis = [[Pattedyr]] | ordo = [[Klovdyr]] | subordo = [[Drøvtyggere]] }} {{Taksoboks-gruppe | artstall=50+ | habitat=[[terrestrisk]], men fraværende i de store [[ørken]]områdene | utbredelse = [[Eurasia]] og [[Amerika]] | kart=Deer range.png }} * [[andre hjortedyr]] * [[ekte hjortedyr]] * [[vannhjortedyr]] {{Taksoboks-slutt}} <!--La stå som skille til taksoboksen over--> '''Hjortedyrfamilien''' (Cervidae),<ref name=Artsdatabanken/> som i enkelhet også kalles '''hjortedyr''' og '''cervider''', er en [[familie (biologi)|familie]] som består av [[drøvtyggere]] (Ruminantia) i ordenen [[klovdyr]] (Artiodactyla). Familien er i hovedsak naturlig utbredt i [[Eurasia]] og [[Amerika]], men finnes også såvidt i det nordvestre [[Afrika]]. Hjortedyr er som regel sky og varsomme [[fluktdyr]], som i størrelse varierer fra de minste på omkring {{nowrap|6–8 kg}} ([[sørlig pudu]]) til kjemper på mer enn {{nowrap|800 kg}} ([[alaskaelg]]). Blant hjortedyrene bærer hannene som regel [[gevir]], i motsetning til arter som bærer [[horn]]. Familien deles inn i to eller tre underfamilier og består av cirka 50 nålevende [[art]]er. Inndelingen av familien er imidlertid ikke avklart. == Opprinnelse == [[Fil:Hydropotes inermis male.JPG|miniatyr|venstre|[[Vannrådyr]]et har [[hoggtann|hoggtenner]], men mangler [[gevir]], og tilhører trolig den mest basale nålevende linjen av hjortedyr]] Hjortedyra dukker opp i [[fossil]]e funn fra tidlig [[miocen]] i [[Eurasia]]. I overgangen miocen–pliocen for omtrent 5 millioner år siden migrerte så trolig familien til [[Nord-Amerika]], og da [[Panamalandbrua]] oppsto i sen [[pliocen]] videre til [[Sør-Amerika]]. Det har hersket forvirring omkring akkurat når Cervidae (hjortefamilien) oppsto. Det er nemlig enorm forskjell i alder på estimater av fossile funn og estimater gjort med moderne teknologi ([[mitokondrium|mitokondrielt]] [[genom]]) av dagens arter. De fossile funnene peker mot en opprinnelse for omkring {{nowrap|20 millioner}} år siden (+/- 2 mya), mens moderne forskning peker mot en delingen for omkring {{nowrap|7,7–9,6 mya}}.<ref name="Gilbert ''et al.'' (2006)"/> Det var derfor et stort gap mellom de fossile bevisene og de moderne molukylære estimatene for opprinnelsen. Den fossile arten som ble benyttet som kalibreringspunkt viste seg imidlertid ikke å være nært beslektet med dagens hjortedyr. Det var en art med et solitært gevir, i motsetning til dagens hjortedyr som alle enten har ett par eller ingen gevir. Det viste seg senere at den fossile arten ikke kunne plasseres i Cervidae.<ref name="Zhang & Zhang (2012)"/> Gilbert ''et al.'' (2006) mente altså at delingen skjedde for omkring {{nowrap|7,7–9,6 mya}}.<ref name="Gilbert ''et al.'' (2006)"/> Zhang & Zhang (2012) estimerer (gjennom sin studie med fullstendig mitokondrielt genom) imidlertid at det må ha skjedd noe tidligere, for omkring {{nowrap|6–8 mya}}.<ref name="Zhang & Zhang (2012)"/> Zhang & Zhang (2012) estimerer at Cervidae delte seg i to distinkte klader (Plesiometacarpalia og Telemetacarpalia) for omkring {{nowrap|7,17 mya}}. Den ene linjen (Telemetacarpalia) førte til vannhjorter (Hydropotinae) og oppsto trolig for omkring {{nowrap|6,15 mya}} (den mest basale nålevende linjen av hjortedyr), rein (''Rangifer'') og mulhjorter (''Odocoileus''). De to sistnevnte splittet trolig lag med vannhjortene for omkring {{nowrap|3,91 mya}}. Den andre linjen (Plesiometacarpalia) førte til alle andre hjortedyr, men den separerte i to distinkte klader for omkring {{nowrap|6,13 mya}}. Den ene førte til duskhjorter (''Elaphodus'') for omkring {{nowrap|5,21 mya}} og muntjaker (''Muntiacus'') for omkring {{nowrap|2,48 mya}}, mens den andre førte til ekte hjorter (''Cervus'') for omkring {{nowrap|3,32 mya}}.<ref name="Zhang & Zhang (2012)"/> == Utbredelse == Hjortedyr finnes i dag naturlig på alle kontinenter, unntatt [[Australia]] og [[Antarktis]]. I [[Afrika]] er bare to arter kjent fra den aller nordvestligste delen av kontinentet: den nålevende [[berberhjort]] (''Cervus elaphus barbarus'') og ''[[Megaceroides algericus]]'', som døde ut for omtrent 6000 år siden. Hjortedyr mangler helt i [[Afrotropis]], og det er heller ingen utpregede [[ørken]]arter i familien. Noen arter har blitt introdusert til steder der de ikke lever naturlig, eller reintrodusert til områder der de har vært utdødd. I [[Norge]] finnes [[rådyr]], [[rein]], [[hjort]] og [[elg]] naturlig. Viltlevende [[dåhjort]] er imidlertid et resultat av rømninger fra viltoppdrett. Arten har etablert seg med en vill bestand i [[Østfold]]traktene, blant annet på [[Hankø]] og øst for [[Glomma]].<ref name="Norsk Hjortesenter"/> == Beskrivelse == [[Fil:Pudupuda hem 8 FdoVidal Villarr 08Abr06-PhotoJimenez.JPG|miniatyr|[[Sørlig pudu]] er det minste av hjortedyrene]] Hjortedyr er meget hurtige dyr. En fellesnevner for alle er lange, tynne lemmer som ender i [[klov]]er. Kroppen er gjerne langstrakt og dyra har store øyne som sitter på siden av hodet, slik at de lett oppfanger bevegelse og raskt kan flykte fra eventuelle fiender. Derfor kalles de også [[fluktdyr]]. Hjortedyr har hårkledde hornstilker på hodet som kalles et [[gevir]]. Geviret felles hvert år og vokser ut på nytt. Det består av beinvev. I vekstperioden er horna dekket av et [[hud]]lag, kalt [[basthud]]. Basten har et rikt nettverk av [[nervecelle]]r og [[blodåre]]r som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst, tørker basten ut og hannen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot trær, busker og kratt. Som regel utvikler bare hannen gevir, men det finnes et par unntak. Hos [[rein]] har også hunnene gevir. De er imidlertid ikke like prangende som hos hannen. [[Vannrådyr]] (''Hydropotes inermis'') har ingen av kjønnene gevir, men hannen har støttenner. Hjortedyr har firekamret mage. De [[jorting|jorter]] og har en bakterieflora som er spesielt innrettet på å fordøye plantevekster (planteetere). Hjortedyra er stort sett å regne som [[flokkdyr]]. Flokkene består av alt fra noen få individer til mange titalls dyr, avhengig av art, kjønn, alder og årstid. Noen arter regnes også som solitære (lever ensomme). De fleste artene er [[polygami|polygame]]. Hannene sloss om retten til å pare seg og samler gjerne hunnene i såkalte [[harem]]lignende flokker. Den sterkestes rett sikrer artens framtid, gjennom at de største og sterkeste hannen som regel er de som får pare seg og føre genene videre. == Inndeling == Inndelingen under er i henhold til Hernandez-Fernandez og Vrba (2005)<ref name="Hernandez-Fernandez og Vrba (2005)"/>, som forutsetter tre underfamilier. Det hersker imidlertid usikkerhet om inndelingen, også med hensyn til antallet arter. I en nyere inndeling deles familien inn i kun to underfamilier; Cervinae (egentlig Plesiometacarpalia) og Capreolinae (egentlig Telemetacarpalia).<ref name="Gilbert ''et al.'' (2006)"/><ref name="Zhang & Zhang (2012)"/><ref name="Groves (2016)"/> Da inngår gjerne ''Hydropotes'' (vannhjorter) under [[Tribus (biologi)|tribuset]] Capreolini (av og til som [[søstergruppe]]n til eurasiske rådyr) i underfamilien Capreolinae, som da også inkluderer tribusene Alceini og Rangiferini.<ref name="Gilbert ''et al.'' (2006)"/><ref name="Groves (2016)"/> Familien trenger revidering, siden mange arter fortsatt er svært lite forsket på. Det kommer blant annet klart til uttrykk i Colin Groves (2016) studie av [[klovdyr]] i Kina.<ref name="Groves (2016)"/> Zhang & Zhang (2012) slår imidlertid grundig fast at Cervidae er ei [[monofyletisk gruppe]] og at ''Hydropotes'' tilhører underfamilien Telemetacarpalia (også kalt Capreolinae).<ref name="Zhang & Zhang (2012)"/> Derfor må videre endringer påregnes når nye studier publiseres. {{Tre}} * [[Hjortedyr|Hjortedyrfamilien]] (Cervidae) ** [[Ekte hjortedyr]] (Cervinae) *** Muntiacini ([[muntjaker og duskhjorter]]) **** [[Muntjaker]] (''Muntiacus'') ***** [[Borneisk muntjak]] (''Muntiacus atherodes'') ***** [[Svartmuntjak]] (''Muntiacus crinifrons'') ***** [[Feas muntjak]]/[[thaimuntjak]] (''Muntiacus feae'') ***** [[Gongshan muntjak]] (''Muntiacus gongshanensis'') ***** [[Sumatra fjellmuntjak]] (''Muntiacus montanus'') ? ***** [[Indiamuntjak]] (''Muntiacus muntjak'') ***** [[Pu Hoat muntjak]] (''Muntiacus puhoatensis'') ? ***** [[Putaomuntjak]]/[[løvhjort]] (''Muntiacus putaoensis'') ***** [[Reeves muntjak]]/[[kinesisk muntjak]] (''Muntiacus reevesi'') ***** [[Roosevelts muntjak]] (''Muntiacus rooseveltorium'') ***** [[Truong Son muntjak]] (''Muntiacus truongsonensis'') ***** [[Nordlig rødmuntjak]] (''Muntiacus vaginalis'') ? ***** [[Kjempemuntjak]] (''Muntiacus vuquangensis'') **** [[Duskhjorter]] (''Elaphodus'') ***** [[Topphjort]] (''Elaphodus cephalophus'') *** Cervini (sanne hjortedyr) **** [[Dåhjort|Dåhjorter]] (''Dama'') ***** [[Dåhjort]] (dådyr) ''(Dama dama)'' **** [[Svinehjorter]] (''Axis'') ***** [[Aksishjort]] (''Axis axis'') <!-- Rediriger fra Aksishjort og chitalhjort --> ***** [[Svinehjort]] (''Axis porcinus'') ***** [[Kuhls hjort]]/[[baweansk svinehjort]] (''Axis kuhlii'') ***** [[Filippinsk svinehjort]] (''Axis calamianensis'') **** [[Ekte hjorter]] (''Cervus'') ***** [[Tibetansk hjort]] (''Cervus albirostris'') ***** [[Barasingha]] (''Cervus duvaucelii'') ***** [[Hjort]] (''Cervus elaphus'') ***** [[Wapiti]] (''Cervus canadensis'') ***** [[Elds hjort]]/[[Asiahjort]] (''Cervus eldii'') ***** [[Sikahjort]] (''Cervus nippon'') ***** [[Javahjort]]/[[Rusahjort]] (''Cervus timorensis'') ***** [[Sambarhjort]] (''Cervus unicolor'') **** [[Davidshjort]] (''Elaphurus'') ***** [[Davidshjort]] (''Elaphurus davidianus'') ** [[Vannhjortedyr]] (Hydropotinae) *** [[Vannhjorter]] (''Hydropotes'') **** [[Vannrådyr]] (''Hydropotes inermis'') ** [[Andre hjortedyr]] (Capreolinae) *** [[Mulhjorter]] (''Odocoileus'') **** [[Mulhjort]] (''Odocoileus hemionus'') **** [[Hvithalehjort]] eller [[Hvithalehjort|Virginiahjort]] (''Odocoileus virginianus'') *** [[Eurasiske rådyr]] (''Capreolus'') **** [[Rådyr|Europeisk rådyr]] (''Capreolus capreolus'') **** [[Sibirsk rådyr]] (''Capreolus pygargus'') *** [[Elger]] (''Alces'') **** [[Elg]] eller [[europeisk elg]] (''Alces alces'') **** [[Amerikansk elg]] eller [[sibirsk elg]] (''Alces americanus'') *** [[Rein|Reinsdyr]] (''Rangifer'') **** [[Rein]] (''Rangifer tarandus'') *** [[Sumphjorter]] (''Blastocerus'') **** [[Sumphjort]] (''Blastocerus dichotomus'') *** [[Pampashjorter]] (''Ozotoceros'') **** [[Pampashjort]] (''Ozotoceros bezoarticus'') *** [[Andeshjorter]] (''Hippocamelus'') **** [[Sørlig andeshjort]] eller [[chilensk andeshjort]] (''Hippocamelus bisulcus'') **** [[Nordlig andeshjort]] eller [[peruisk andeshjort]] (''Hippocamelus antisensis'') *** [[Spisshjorter]] (''Mazama'') **** [[Rødspisshjort]] eller [[stor spisshjort]] (''Mazama americana'') **** [[Liten rødspisshjort]] (''Mazama bororo'') **** [[Meridaspisshjort]] (''Mazama bricenii'') **** [[Liten spisshjort]] (''Mazama nana'') **** [[Yucatanspisshjort]] (''Mazama pandora'') **** [[Mellomamerikansk rødspisshjort]] (''Mazama temama'') **** [[Gråspisshjort]] eller [[brunspisshjort]] (''Mazama gouazoubira'') **** [[Liten gråspisshjort]] eller [[liten brunspisshjort]] (''Mazama nemorivaga'') **** [[Rød dvergspisshjort]] (''Mazama rufina'') **** [[Dvergspisshjort]] (''Mazama chunyi'') *** [[Puduer]] (''Pudu'') **** [[Sørlig pudu]] (''Pudu pudu'') **** [[Nordlig pudu]] eller [[andespudu]] (''Pudu mephistophiles'') === Ny inndeling === Inndelingen under er ny og følger Heckeberg ''et al.'' (2016).<ref name="Heckeberg ''et al.'' (2016)"/> Slektsnavn i „gåsetegn“ antyder at arten kanskje må bytte slekt. {{Clade|style=white-space:nowrap;font-size:90%;line-height:100% |label1='''Cervidae''' |1={{Clade |label1= [[Cervinae]] |1={{Clade |label1= [[Cervini]] |1={{Clade |1={{Clade |1= ''[[Rucervus]]'' |2= ''[[Axis]]'' }} |2={{Clade |1={{Clade |1= ''[[Cervus]]'' |2={{Clade |1= ''[[Elaphurus]]'' |2= ''[[Panolia]]'' }} }} |2= ''[[Dåhjort|Dama]]'' }} }} |label2= [[Muntiacini]] |2={{Clade |1= ''[[Elaphodus]]'' |2= ''[[Muntiacus]]'' }} }} |label2= [[Capreolinae]] |2={{Clade |1={{Clade |label1= [[Capreolini]] |1={{Clade |1= ''[[Hydropotes]]'' |2= ''[[Capreolus]]'' }} |label2= [[Alceini]] |2= ''[[Alces]]'' }} |2={{Clade |1={{Clade |label1= [[Odocoileini]] |1={{Clade |label1= [[Blastocerina]] |1={{Clade |1={{Clade |1={{Clade |1={{Clade |1={{Clade |1= ''[[Hippocamelus]]'' |2={{Clade |1= ''„Mazama“ gouazoubira'' |2= ''„Mazama“ chunyi'' }} }} |2= ''[[Blastocerus]]'' }} |2={{Clade |1= ''„Hippocamelus“ antisensis'' |2= ''[[Ozotoceros]]'' }} }} |2= ''„Mazama“ nemorivaga'' }} |2= ''[[Pudu]]'' }} |label2= [[Odocoileina]] |2={{Clade |1={{Clade |1= ''[[Odocoileus]]'' |2= ''[[Mazama]]'' }} |2= ''„Mazama“ rufina'' }} }} |label2= [[rein|Rangiferini]] |2= ''[[Rein|Rangifer]]'' }} |2= ''„Pudu“ mephistophiles'' }} }} }} }} == Se også == * [[Liste over pattedyr i Norge]] == Referanser == <references> <ref name=Artsdatabanken>[https://artsdatabanken.no/Taxon/Cervidae/48100 Hjortedyrfamilien Cervidae <small>Goldfuss, 1820</small>]. ''Artsdatabanken''. Besøkt 2025-01-26</ref> <ref name="Gilbert ''et al.'' (2006)">Gilbert, C.; Ropiquet, A.; Hassanin, A. (2006). [http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2006.02.017 Mitochondrial and nuclear phylogenies of Cervidae (Mammalia, Ruminantia): Systematics, morphology, and biogeography] (PDF). ''Molecular Phylogenetics and Evolution''. '''40''' (1): 101–17. doi:10.1016/j.ympev.2006.02.017. PMID 16584894.</ref> <ref name="Groves (2016)">Colin Groves (2016). [http://dx.doi.org/10.13918/j.issn.2095-8137.2016.3.119 Systematics of the Artiodactyla of China in the 21st century]. ''Zoological Research'' '''37'''(3): 119-125, 2016. DOI:10.13918/j.issn.2095-8137.2016.3.119</ref> <ref name="Heckeberg ''et al.'' (2016)">Nicola S. Heckeberg, Dirk Erpenbeck, Gert Wörheide und Gertrud E. Rössner: [https://peerj.com/articles/2307/ Systematic relationships of five newly sequenced cervid species]. PeerJ 4, 2016, S. e2307 doi:[http://dx.doi.org/10.7717/peerj.2307 10.7717/peerj.2307]</ref> <ref name="Hernandez-Fernandez og Vrba (2005)">Hernandez-Fernandez, M., and E. S. Vrba. 2005. [http://dx.doi.org/10.1017/S1464793104006670 A complete estimate of the phylogenetic relationships in Ruminantia: a dated species-level supertree of the extant ruminants]. ''Biological Review''; '''80''': 269-302.</ref> <ref name="Norsk Hjortesenter">[http://www.hjortesenteret.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=33&Itemid=29 Fakta om dåhjort]. Norsk Hjortesenter.</ref> <ref name="Zhang & Zhang (2012)">W.-Q. Zhang and M.-H. Zhang (2012). [https://dx.doi.org/10.4238/2012.March.14.6 Phylogeny and evolution of Cervidae based on complete mitochondrial genomes] ([http://www.geneticsmr.com/year2012/vol11-1/pdf/gmr1610.pdf PDF] {{Wayback|url=http://www.geneticsmr.com/year2012/vol11-1/pdf/gmr1610.pdf |date=20161107011350 }}). ''Genetics and Molecular Research'' '''11''' (1): 628-635 (2012). DOI:10.4238/2012.March.14.6</ref> </references> == Andre kilder == * [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Cervidae.html Family Cervidae (Animal Diversity Web)] == Eksterne lenker == * {{Artslenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hjortedyr| ]] [[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg August Goldfuss]] [[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1820]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artslenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Clade
(
rediger
)
Mal:EndemiskTil
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Taksoboks
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-gruppe
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-slutt
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/kjernekode
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Tre
(
rediger
)
Mal:Treliste
(
rediger
)
Mal:Treliste/stil.css
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:EndemiskTil
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Arter
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Taksoboks
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon