Redigerer Hjort

{{Taksoboks
| bilde=Cervus elaphus Luc Viatour 2.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=hjort,<ref name="Artsdatabanken (2021)"/> <br />europeisk hjort, <br />vestlig hjort, <br />vanlig hjort, <br />rødhjort m.m.
| vitenskapsnavn=''Cervus elaphus''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| synonymer = ''Cervus merriami''
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Hjortedyr]]
| genus = [[Ekte hjorter]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="Lovari ''et al.'' (2018)"/>
| rødlistestatusno={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="Artsdatabanken (2021)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], [[skog]]
| utbredelse = [[Eurasia]] og [[Nord-Afrika]]
| kart=Red deer (Cervus elaphus) reconstructed and recent.png
| karttekst=
}}
'''Hjort''' (''Cervus elaphus'') er et stort [[drøvtyggere|drøvtyggende]] [[pattedyr]] som tilhører slekten [[ekte hjorter]] (''Cervus'') og inngår i [[hjortedyr|hjortefamilien]] (Cervidae).<ref name="Agnarsson & May-Collado (2008)"/> Arten er utbredt over store deler av [[Europa]] og i visse strøk av [[Lilleasia]], [[Midtøsten]], [[Vest-Asia]] og [[Nord-Afrika]]. Den har dessuten blitt introdusert til flere land, i utgangspunktet som jaktvilt, men rømninger og frislipp har ført til at hjorten villig har formert seg og spredt seg. Artens [[genom]] er kartlagt og ble publisert i 2018.<ref name="Bana, Nyiri, Nagy ''et al.'' (2018)"/>

Arten utviser utpreget [[kjønnsdimorfisme]], i det hannen blir betydelig større og mer prangende enn hunnen. Hannen kalles ''[[bukk]]'' og bærer [[gevir]] som voksen, mens hunnen kalles ''hind'' eller ''[[Kolle (dyr)|kolle]]'' og mangler gevir. Avkommet kalles [[kalv]] og har prikkete flanker. Enkelte bukker kalles også ''kronhjort'', men det norske navnet på arten er ''hjort''.<ref name="Bevanger & Veiberg (2015)"/><ref name="Artsdatabanken (2021)"/> Kronhjorter er per definisjon bukker med et [[gevir]] som har minst tre tagger som danner en «krone» i toppen av hver gevirstang.<ref name="Langvatn (2020)"/> Betegnelsen er imidlertid ikke unik for kun denne ene arten, men heller generell for alle bukker med slik krone i tribuset [[Cervini]].

I [[Sverige]] er navnet på arten ''kronhjort'' og i [[Danmark]] ''krondyr'',<ref name="Bogdanowicz (2005)"/> uten at disse navnene er nærmere begrunnet eller på noen måte kan overføres til norsk. Den svenske populasjonen av hjort har tradisjonelt blitt regnet til [[nominatform]]en {{nowrap|(''C. e. elaphus'')}}, mens den danske har blitt regnet til den kontinentale formen {{nowrap|(''C. e. germanicus'')}}.<ref name="Gyllensten, Ryman, Reuterwall & Dratch (1983)"/> Norsk hjort har på sin side tradisjonelt blitt klassifisert som {{nowrap|''C. e. atlanticus''}}.<ref name="Gyllensten, Ryman, Reuterwall & Dratch (1983)"/>

Hjort er en naturlig del av norsk [[fauna]], men deler av den norske bestanden er nå så tallrik at arten noen steder utgjør et problem for avlingene. I noen områder er avlingstapene over 50 prosent.<ref name="Bondebladet (2021)"/> I jaktåret 2019/2020 ble det felt {{nowrap|46 350}} dyr i [[Norge]], hvorav {{nowrap|12 950}} i [[Sogn og Fjordane]] og {{nowrap|12 500}} i [[Møre og Romsdal]].<ref name="Steinset (2020)"/> Beregninger basert på kjønns- og aldersstruktur, reproduksjonsrater og dødelighet indikerer en samlet bestand av norsk hjort på minimum {{nowrap|200 000–250 000}} dyr,<ref name="Langvatn (2020)"/> og tendensen er raskt økende. Populasjonen av hjort har økt mest på [[Vestlandet]].<ref name="Aakre (2021)"/> Størst tetthet har populasjonene i [[Hordaland]], Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og [[Sør-Trøndelag]].<ref name="Aakre (2021)"/> I Sverige og Danmark er populasjonene svært beskjedne sammenlignet med den norske.

== Taksonomi ==
I henhold til [[ITIS]] er det beskrevet minst 18 [[underart]]er av hjort, men [[IUCN]] anerkjenner kun sju.<ref name="Lovari ''et al.'' (2018)"/> Disse listes opp under arten i [[#Inndeling|inndelingen]]. Norsk hjort beskrives av og til med [[Nomenklatur (biologi)|det vitenskapelig navnet]] {{nowrap|''C. e. atlanticus''}}, men den regnes ikke som en selvstendig underart. Den ser ut til å være nærmere beslektet med britisk hjort {{nowrap|(''C. e. scoticus'')}} enn med kontinental hjort {{nowrap|(''C. e. germanicus'')}}.<ref name="Gyllensten, Ryman, Reuterwall & Dratch (1983)"/> Alle inngår imidlertid i [[nominatform]]en {{nowrap|(''C. e. elaphus'')}}, så de lokale typene må betraktes som [[økotype]]r.<ref name="Lovari ''et al.'' (2018)"/>

P. Grubb inkluderte også [[wapiti]] {{nowrap|(''C. canadensis'')}} som en underart av hjort,<ref name="Grubb (2005)"/> men alle vitenskapelige publikasjoner siden 1995 har konkludert med at wapiti og hjort er to gyldige og selvstendige arter, selv om Grubbs konklusjoner var basert på sammenligninger av både molekylære og etologiske data.<ref name="Lovari ''et al.'' (2018)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Cervus elaphus Luc Viatour 6.jpg|miniatyr|venstre|En '''kronhjort''' er en [[bukk]] med minst tre tagger som danner en «krone» i toppen av hver [[gevir]]stang]]
[[Fil:Red deer (Cervus elaphus) (19065801299).jpg|miniatyr|venstre|To [[Kolle (dyr)|koller]] og en [[kalv]]]]
I [[Karpatene]] kan prakteksemplarene blant bukkene veie opp mot 500 kg,<ref name="CAB International (2019)"/> mens bukkene på øyene i [[Middelhavet]] knapt når opp i 100 kg.<ref name="CAB International (2019)"/> På [[New Zealand]], dit arten ble introdusert fra [[Storbritannia]] i 1851, veier bukkene i snitt cirka 103 kg, mens hindene typisk veier rundt 75 kg.<ref name="Saul, Wolf-Christian ''et al.'' (2017)"/> Både tilgangen (populasjonstettheten) og kvaliteten på maten har stor betydning for størrelsen på dyrene, viser en studie fra New Zealand i 1985.<ref name="Challies (1985)"/>

I Norge finner man de største dyra i høyereliggende og nordlige strøk av utbredelsesområdet, og på steder hvor hjorten relativt nylig har etablert seg.<ref name="Langvatn (2020)"/> I Norge øker hjorten i størrelse fra sør til nord og fra kyst til innland opp til [[Nordland]] fylke.<ref name="Langvatn (2020)"/> Fullvoksne bukker har en skulderhøyde på cirka {{nowrap|120–135 cm}} og en kroppslengde på cirka {{nowrap|190–220 cm}}, mens vekten ligger rundt {{nowrap|240–260 kg}}, og unntaksvis kan praktbukkene komme opp i cirka {{nowrap|300 kg}}.<ref name="Langvatn (2020)"/> Fullvoksne hinder har en skulderhøyde på cirka {{nowrap|105–120 cm}} og en kroppslengde på cirka {{nowrap|165–190 cm}}, mens vekten ligger rundt {{nowrap|150–170 kg}}, og unntaksvis kan de største hindene veie opp mot {{nowrap|180 kg}}.<ref name="Langvatn (2020)"/> Der populasjonstettheten er stor vil imidlertid vekten ofte kunne være betydelig redusert, som mange steder på Vestlandet.

Hjorten kjennetegnes av den mørke hårstripa som går fra nakken langs hele ryggen på dyret. Hårstripa er tydelig på såvel den rødbrune sommerpelsen, som på den mer gråbrune vinterpelsen. Langs innsiden og på baksiden av lårene er pelsen lysere, noe som gir hjorten det karakteristiske «bakspeilet». Om dyret blir skremt, stritter hårlaget i speilet ut, slik at den lysere overflaten blir stående i skarp kontrast til den øvrige pelsen.

Hos hjorten er det bare bukken som utvikler [[gevir]]. Det første geviret bukken får er to enkle spirer. Disse begynner å vokse i bukkens andre vår og er ferdig utvokst til høsten. Disse bukkene kalles blant annet 1,5-åring, spissbukk, beinhynnel og fjordsdyr. Hvert år blir det stadig flere takker på geviret, inntil bukken har nådd sin genetiske (eller miljømessige) grense. Bukkene feller geviret i mars/april hvert år og utvikler deretter nytt. På slutten av sommeren er geviret ferdig utvokst, og basthuden kan fjernes. Basthud eller bast er et hudlag som dekker geviret i vekstsesongen. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut, og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Hos store bukker kan geviret forme en krone i toppen bestående av tre eller flere takker, noe som gir disse bukkene tilnavnet ''kronhjort.'' En klassisk kronhjort har 12 tagger, seks på hver gevirstang, men i utgangspunktet trenger bukken kun én krone med tre takker i toppen av hver gevirstang for å kvalifisere til betegnelsen kronhjort.<ref name="Langvatn (2020)"/> I toppårene til bukkene (alderen 7–12 år) vil de normalt ha mellom 10 og 16 takker, der 12–14 tagger er regnet som er vanlig for en såkalt ''storbukk''. Over 16 tagger kan forekomme, men dette er sjelden for norske bukker.<ref name="VFV"/> Størrelsen på geviret er ofte i samsvar med bukkens fysiske kapasiteter, der en stor bukk normalt vil ha et stort gevir. Etter toppårene reduseres gevirpryden gradvis i omfang, antall takker avtar og det forekommer ofte misdannelser på geviret. Slike bukker kalles gjerne ''returbukker''.

== Inndeling ==
Inndelingen følger IUCN (2021).<ref name="IUCN (2021)"/>
{{Tre}}
* [[klovdyr|Artiodactyla]], klovdyr
** [[Artiofabula]] (klade, ikke navngitt)
*** [[Cetruminantia]] (klade, ikke navngitt)
**** [[Ruminantiamorpha]] (underorden, ikke navngitt)
***** [[drøvtyggere|Ruminantia]], drøvtyggere
****** [[Pecora]] (infraorden, ikke navngitt)
******* [[hjortedyr|Cervidae]], hjortefamilien
******** [[ekte hjortedyr|Cervinae]], ekte hjortedyr
********* [[muntjaker og duskhjorter|Muntiacini]], muntjaker og duskhjorter
********* [[Cervini]], (rødhjorter)
********** ''[[Dama (slekt)|Dama]]'', dåhjorter
********** ''[[svinehjorter|Axis]]'', svinehjorter
********** ''[[Rucervus]]''
********** ''[[davidshjort|Elaphurus]]'', davidshjort ([[monotypisk]])
********** ''[[Rusa]]''
********** ''[[ekte hjorter|Cervus]]'', ekte hjorter
*********** ''[[sikahjort|C. nippon]]'', sikahjort
*********** ''[[hvitleppehjort|C. albirostris]]'', hvitleppehjort (tibethjort)
*********** ''[[wapiti|C. canadensis]]'', wapiti (østlig hjort)
*********** ''[[hjort|C. elaphus]]'', hjort (vestlig hjort)
************ ''C. e. elaphus'', [[nominatform]]en er utbredt i [[Irland]], [[Storbritannia]] og det kontinentale [[Europa]] (inkludert i det sørlige [[Fennoscandia]])
************ ''C. e. barbarus'', utbredt i [[Atlasfjellene]] ([[Marokko]] (utdødd, men reintrodusert i 1989), [[Algerie]] og [[Tunisia]])
************ ''C. e. corsicanus'', utbredt på [[Korsika]] (utdødd, men reintrodusert i 1985) og [[Sardinia]]
************ ''C. e. maral'', utbredt i [[Anatolia]]
************ ''C. e. italicus'', utbredt i [[Ferrara (provins)|Ferraraprovinsen]] i [[Italia]]
************ ''C. e. brauneri '', utbredt på [[Krim]] ([[Russland]])
************ ''C. e. montanus'', utbredt i [[Karpatene]]
*********** ''[[tarimhjort|C. hanglu]]'', tarimhjort (sentralasiatisk hjort)
******** [[vannrådyr|Hydropotinae]], vannrådyr (vannhjort)
******** [[andre hjortedyr|Capreolinae]], andre hjortedyr

I tillegg til sin naturlige utbredelse har arten også blitt frivillig eller ufrivillig introdusert i [[fauna]]en til en rekke andre land, som fra [[Spania]] til [[Ekvatorial-Guinea]] i 1954, til [[Sør-Afrika]] i 1895 (rømning), fra Storbritannia til New Zealand i 1851 og til [[Australia]] i 1860, fra [[Tyskland]] til [[Argentina]] i 1906 (rømning) og 1922, og fra Tyskland til [[Chile]] i 1916.<ref name="CAB International (2019)"/> Dyr ble også importert til [[Texas]] ([[USA]]) i 1930-åra for jakt, og noen etterkommere av disse er fortsatt i live.<ref name="CAB International (2019)"/>

== Atferd ==
Hjorten er et [[fluktdyr]] og har store øyne med godt vidsyn, som lett oppdager bevegelse, og godt utviklet hørsel og luktesans. Det er svært skye dyr, som raskt oppdager fare og flykter, og farten kan komme opp i 60 km/t eller mer. Hjorten har tilpasninger som gjør at dyra letter tar seg frem i nesten alle typer terreng. I tett kratt vipper forøvrig bukken hodet bakover og legger geviret på ryggen, så det ikke er til hinder. Av sansene til hjorten er luktesansen den desidert beste og viktigste. Et vinddrag er nok for identifisering av fare via luktesansen. I gode vindforhold har hjorten en luktradius på kilometer. Hjorten har også godt nattsyn og skarp hørsel.

I Norge har hjort tradisjonelt vært knyttet til Vestlandet, men i mildere vintre og mer [[lauvtrær]] har med tiden ført til at arten har spredt seg til store deler av landet. Nå har hjorten også blitt tallrik på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]], og norsk hjort står nå på trappene til å invadere Sverige. Godt hjulpet av en mindre tallrik populasjon av [[elg]] {{nowrap|(''Alces alces'')}} overtar nå hjorten mange steder. Større utbredelse av hjort har økonomiske fordeler for noen (for eksempel jaktmuligheter), men også økte kostnader (for eksempel kollisjoner med kjøretøyer eller skader på avlinger), som kan forme folks generelle oppfatning av den sterkt økende norske bestanden. Tilsvarende scenarioer finner man også andre steder i Europa.<ref name="Valente ''et al.'' (2020)"/>

Om sommeren trekker hjortene ofte opp i fjellet på leting etter det beste gresset. På denne årstiden går bukker ofte i små grupper eller alene, og dette gjør også koller med kalver. Når høsten kommer og paringssesongen (brunsten) starter, skiller bukkene lag og starter sine brunstaktiviteter. Om vinteren samles hjortene ofte i store grupper i granskoger eller andre steder med ly og varme, gjerne i tilknytning til områder med mulighet for matauk. Når våren kommer, beveger de seg ofte i åpent lende på leting etter mat, ofte helt inntil gårdstun for å spise de første grasstråene. Når den verste sulten har blitt dekket på våren, oppløses de store gruppene, og dyra går inn i sommergrupperinger.

=== Forplantning ===
[[Fil:Hirschkampf.jpg|miniatyr|I [[brunst]]en konkurrerer bukkene om retten til å kunne formere seg.]]
Hjorten er [[polygami|polygam]] og bukkene kan pare seg med flere hinder i samme sesong. Dyra blir kjønnsmodne etter cirka 1,5 år, men regnes ikke som fullt voksne før det er cirka 30 måneder gamle. Det er konkurranse om å kunne kontrollere kollene i brunsttiden, og det er stort sett bare de største og sterkeste bukkene som får paret seg. Størrelsen på geviret spiller en viktig rolle forut for forplantningsprosessen. Voksne bukker konkurrerer om å skaffe seg et harem av koller, og som følge av den intense aktiviteten kan bukkene tape opp mot {{nowrap|20–30 %}} av kroppsvekten i denne perioden. Herskeren over kollene i haremet vil forsøke å hindre andre bukker i å pare seg, men utfordres ofte av andre bukker. Når det skjer så hender det at yngre bukker klarer å snike til ei paring, typisk mens to større bukker slåss om retten til å kontrollere haremet.

Kolla går drektig i omtrent åtte måneder før hun føder, normalt kun én kalv. I Norge skjer kalvingen helst rund månedsskiftet [[mai]]/[[juni]], men dette kan variere fra land til land. Kalven dier mora i cirka sju måneder. Kalven ligger stort sett å trykker den første tiden, men etter ei ukes tid er den er sterk nok til å følge mora til flokken. I denne perioden avbryter hun stadig beitingen for å die kalven, som vokser raskt. Kalven vil følge mora og lærer matvaner og atferdsmønster i omkring ett år, til hun føder en ny kalv. For bukkekalver kan det nære båndet til mora vare i opp mot to år, mens unge koller kan holde seg sammen med mora i flere år.

=== Ernæring ===
Hjorten er en [[planteetere|planteeter]] som ofte karakteriseres som en såkalt ''mellombeiter''. Dette betyr at den beitemessig plasserer seg mellom de artene som beiter mest selektivt (typisk [[elg]] og [[rådyr]]) og typiske grovfôrbeitere som [[tamsau|sau]] og [[storfe]]. Beitingen foregår for en stor del om natten, men også i grålysningen og skumringen. I vinterhalvåret er [[røsslyng]] og [[einer]] to [[nøkkelart]]er, men hjorten spiser også knopper, kvister og [[lav]] fra trestammer i denne tiden. Også basten, det myke skinnet på geviret, blir skrapet av om høsten og gjerne spist. [[Alm]], [[Bjørkeslekten|bjørk]] og [[rogn]] er tresorter den beiter på. Fra sommerhalvåret er det også en kjent sak at hjorten begir seg på bondens avlinger, noen steder i så stort monn at det økonomiske tapet blir et stort problem.<ref name="Bondebladet (2021)"/> I mineralfattige områder hender det også at hjorten gnager i seg sitt eget gevir etter at det er felt.

== Oppdrett av hjort ==
Norsk oppdrett av hjort organiseres gjennom [[Norsk Hjorteavlsforening]] (NHF) og har per 2021 89 aktive oppdrettere, ifølge foreningens hjemmesider. Størst tetthet i antallet oppdrettere er det på det sørlige Østlandet. Foreningen arrangerer blant annet kurs i både dyrehelse og hjorteoppdrett, både for erfarne oppdrettere og nye. NHF har etter råd fra [[Mattilsynet]] også utarbeidet en egen «Bransjestandard for norsk hjorteoppdrett».<ref name="Norsk Hjorteavlsforening (2020)"/>

Produksjon av [[kjøtt|viltkjøtt]] under oppdrettsforhold, sammenlignet med viltkjøtt av vill hjort jaktet i naturen, gir mulighet for en regelmessig tilførsel av et gjennomgående godt kjøtt. Hjortekjøtt er magert, velsmakende og rikt på [[protein]]er og [[mineral]]er, med et lavt innhold av [[fett]] og [[kolesterol]].<ref name="Kudrnáčová, Bartoň, Bureš & Hoffman (2018)"/> Totalt sett øker den verdensomspennende etterspørselen etter kjøtt, og både potensialet for oppdrett av hjortarter og deres bruk som kjøttprodusenter har ført til økt interesse for vilt.<ref name="Kudrnáčová, Bartoň, Bureš & Hoffman (2018)"/>

== Annet ==
Bestanden av [[hjortevilt]] er nå så stor i Norge at den utgjør et trafikalt problem langs veiene, mange steder. Problemet er størst på høsten, da dyrene oftere forflytter seg og det blir gradvis mørkere ute. I 2000 ble det påkjørt 330 dyr (elg, hjort og rådyr) i Norge, mens det i 2020 ble påkjør {{nowrap|7 828}} dyr.<ref name="Friestad, Espeland & Tveit (2021)"/> Antall påkjørsler per 15. oktober 2021 (nær {{nowrap|6 000}} dyr hittil) tyder på en ytterligere økning for inneværende år.<ref name="Friestad, Espeland & Tveit (2021)"/>

Det ble gjort ett positivt funn av [[skrantesyke]] (CWD) på en hjort (en cirka 16 år gammel hind) i [[Gjemnes|Gjemnes kommune]] (Møre og Romsdal), felt av en jeger i oktober 2017.<ref name="Vikøren ''et al.'' (2019)"/> Dyret bar ingen ytre tegn og ble felt i ordinær jakt.<ref name="Vikøren ''et al.'' (2019)"/> Så lang man vet var dette det første tilfellet av CWD på hjort i Europa.<ref name="Vikøren ''et al.'' (2019)"/> [[Hjortelusflue]] (''Lipoptena cervi'') er en blodsugende [[parasitt]] som fester seg til hjortedyr, som [[rådyr]], elg og hjort. I [[Mellom-Europa]] ses indikasjoner på at hjortelusflua kan spre [[bakterie]]n ''[[Bartonella schoenbuchensis]]'' fra rådyr til mennesker. Det er også funnet [[trypanosomer]] (en type parasitter) fra hjort i hjortelusfluas tarm.<ref name="FHI"/>

Hjortedyr er i tillegg mellomverter for [[skogflått]]. En stadig økende andel av flåtten er bærere av alvorlige bakterie- og virussykdommer hos mennesker og husdyr, blant annet [[borreliose]], [[skogflåttencefalitt]] (en spesiell type hjernebetennelse), [[louping ill]], [[anaplasmose]] ([[sjodogg]]), [[tularemi]] ([[harepest]]) og [[babesiose]]. Flåttbårne sykdommer dreper årlig mer sau enn den samlede [[rovdyr]]stammen i Norge.<ref name="Nasjonen"/> Dette utgjør en reell trussel mot sauenæringen i hele kyst-Norge.

Antallet mennesker som smittes av borelliose og skogflåttencefalitt øker år for år. Den store utbredelsen og tettheten av hjortedyr representerer således et økende folkehelseproblem.

== Se også ==
* [[Hjortejakt]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Agnarsson & May-Collado (2008)">I. Agnarsson and L. J. May-Collado. 2008. The phylogeny of Cetartiodactyla: The importance of dense taxon sampling, missing data, and the remarkable promise of cytochrome b to provide reliable species-level phylogenies. ''Molecular Phylogenetics and Evolution'' '''48''':964-985. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2008.05.046</ref>

<ref name="Artsdatabanken (2021)">Artsdatabanken (2021) [https://artsdatabanken.no/Taxon/Cervus_elaphus/48114 '''Hjort ''Cervus elaphus''''' Linnaeus, 1758]. Nedlastet 13/10/2021</ref>

<ref name="Bana, Nyiri, Nagy ''et al.'' (2018)">Bana, N.Á., Nyiri, A., Nagy, J. et al. The red deer ''Cervus elaphus'' genome CerEla1.0: sequencing, annotating, genes, and chromosomes. ''Mol Genet Genomics'' '''293''', 665–684 (2018). https://doi.org/10.1007/s00438-017-1412-3</ref>

<ref name="Bevanger & Veiberg (2015)">Bevanger K og Veiberg V (2015). '''Hjort ''Cervus elaphus''''' Linnaeus, 1758. https://www.artsdatabanken.no/Pages/179473. Nedlastet 13/10/2021</ref>

<ref name="Bogdanowicz (2005)">Bogdanowicz, Prof. Dr Wieslaw. 2005. ''Cervus elaphus'' Linnaeus, 1758. Accessed through: Fauna Europaea at http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=305262 {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=305262 |date=20150427072656 }}</ref>

<ref name="Bondebladet (2021)">Bondebladet redaksjonen (2021) [https://www.bondebladet.no/aktuelt/skal-forske-mer-pa-hjortebestanden-i-norge/ Skal forske mer på hjortebestanden i Norge] {{Wayback|url=https://www.bondebladet.no/aktuelt/skal-forske-mer-pa-hjortebestanden-i-norge/ |date=20211028170154 }}. Bondebladet, 19.04.21. Besøkt 2021-10-13</ref>

<ref name="CAB International (2019)">CAB International (2019). [https://www.cabi.org/isc/datasheet/89943#6e70ef45-a3e2-4a0d-927e-9f90458d6496 Invasive Species Compendium: ''Cervus elaphus'' (red deer)]. Besøkt 2021-10-12</ref>

<ref name="Challies (1985)">Challies CN, 1985. Establishment, control, and commercial exploitation of wild deer in New Zealand, 2223-36.. In: Fennessy PF, Drew KR, eds. Biology of deer production</ref>

<ref name="FHI">{{kilde www |url=http://www.fhi.no/dav/A8BAEED0DC.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-06-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131224105256/http://www.fhi.no/dav/A8BAEED0DC.pdf |arkivdato=2013-12-24 }}</ref>

<ref name="Friestad, Espeland & Tveit (2021)">Mari Friestad, Einar Espeland, Josef Benoni Ness Tveit (2021) [https://www.nrk.no/rogaland/rekordstor-hjortebestand-og-hogsesong-for-pakoyrslar-1.15691142 Høgsesong for påkøyrsler: – Det er historisk høge tal på hjort og vilt]. NRK Rogaland, 15.10.2021. Besøkt 2021-10-16</ref>

<ref name="Grubb (2005)">Grubb, P. in Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. (2005). ''Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.)''. Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/62265494 62265494].</ref>

<ref name="Gyllensten, Ryman, Reuterwall & Dratch (1983)">Gyllensten, U. L. F., Ryman, N., Reuterwall, C., & Dratch, P. (1983). Genetic differentiation in four European subspecies of red deer (Cervus elaphus L.). ''Heredity'', '''51'''(3), 561-580. doi: [https://doi.org/10.1038/hdy.1983.71 10.1038/hdy.1983.71]. PMID: 6668220.</ref>

<ref name="IUCN (2021)">IUCN 2021. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2021-2. [https://www.iucnredlist.org/search?taxonomies=126076&searchType=species www.iucnredlist.org] ISSN 2307-8235</ref>

<ref name="Kudrnáčová, Bartoň, Bureš & Hoffman (2018)">Kudrnáčová, E., Bartoň, L., Bureš, D., & Hoffman, L. C. (2018). Carcass and meat characteristics from farm-raised and wild fallow deer (''Dama dama'') and red deer (''Cervus elaphus''): A review. ''Meat science'', '''141''', 9-27. DOI: https://doi.org/10.1016/j.meatsci.2018.02.020</ref>

<ref name="Langvatn (2020)">Langvatn, Rolf: '''''hjort''''' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. oktober 2021 fra https://snl.no/hjort</ref>

<ref name="Lovari ''et al.'' (2018)">Lovari, S., Lorenzini, R., Masseti, M., Pereladova, O., Carden, R.F., Brook, S.M. & Mattioli, S. 2018. ''Cervus elaphus'' (errata version published in 2019). The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T55997072A142404453. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T55997072A142404453.en. Downloaded on 12 October 2021.</ref>

<ref name="Nasjonen">{{kilde www |url=http://www.nationen.no/landbruk/article3658511.ece?service=print |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-06-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131224120943/http://www.nationen.no/landbruk/article3658511.ece?service=print |arkivdato=2013-12-24 }}</ref>

<ref name="Norsk Hjorteavlsforening (2020)">Norsk Hjorteavlsforening (2020) [https://norskhjorteavlsforening.no/wp-content/uploads/2020/02/Bransjestandard-v.-4.3.pdf Bransjestandard for norsk hjorteoppdrett: Kvalitetssikrings-program]. Norsk Hjorteavlsforening, 25.2.2020. http://www.norskhjorteavlsforening.no/</ref>

<ref name="Saul, Wolf-Christian ''et al.'' (2017)">Saul, Wolf-Christian et al. (2017), Data from: Assessing patterns in introduction pathways of alien species by linking major invasion databases, Dryad, Dataset, https://doi.org/10.5061/dryad.m93f6</ref>

<ref name="Steinset (2020)">Steinset, Trond A. (2020) [https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/ny-fellingsrekord-for-hjortejakta Ny fellingsrekord for hjortejakta]. Statistisk sentralbyrå, 15. april 2020. Besøkt 2021-10-13</ref>

<ref name="Valente ''et al.'' (2020)">Valente, A. M., Acevedo, P., Figueiredo, A. M., Martins, R., Fonseca, C., Torres, R. T., & Delibes-Mateos, M. (2020). Dear deer? Maybe for now. People's perception on red deer (Cervus elaphus) populations in Portugal. ''Science of The Total Environment'', '''748''', 141400. DOI: https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2020.141400</ref>

<ref name="VFV">''Vår fantastiske verden'', Skandinavisk Presse 1990</ref>

<ref name="Vikøren ''et al.'' (2019)">Turid Vikøren, Jørn Våge, Knut I. Madslien, Knut H. Røed, Christer M. Rolandsen, Linh Tran, Petter Hopp, Vebjørn Veiberg, Marianne Heum, Torfinn Moldal, Carlos G. das Neves, Kjell Handeland, Bjørnar Ytrehus, Øyvor Kolbjørnsen, Helene Wisløff, Randi Terland, Britt Saure, Kine M. Dessen, Solveig Gjerden Svendsen, Brit S. Nordvik, Sylvie L. Benestad; First Detection of Chronic Wasting Disease in a Wild Red Deer (''Cervus elaphus'') in Europe. ''J Wildl Dis'' 1 October 2019; 55 (4): 970–972. doi: https://doi.org/10.7589/2018-10-262</ref>

<ref name="Aakre (2021)">Aakre, Gina (2021) [https://titan.uio.no/naturvitenskap/2021/hjorten-har-spredd-seg-til-hele-sor-norge-og-pa-vestlandet-har-stammen-eksplodert Den norske hjortestammen vokser i rekordfart]. Titan, Universitetet i Oslo, 12. april, 2021. Besøkt 2021-10-13</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Hjortedyr]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]