Redigerer Hjerteskjold

[[Fil:Våpen_Stavern_kirke.JPG|thumb|260px|Dansk-norsk [[unionsvåpen]] med midtskjold og hjerteskjold. Fra Stavern kirke (Fredriksvern)<br/>{{byline|Arnstein Rønning}}]]
'''Hjerteskjold''' er i [[heraldikk]]en en betegnelse på et lite [[skjold (heraldikk)|skjold]] som er plassert i midtpunktet på et annet og større skjold, for eksempel slik som i det [[Danmarks riksvåpen|danske]] og det [[Sveriges riksvåpen|svenske]] store [[riksvåpen]] (eller ''kongelige våpen'').

Vanligvis brukes bare hjerteskjold i skjold som er oppdelt i flere felter. Farge- og figursammensetningen i hjerteskjoldet er gjerne våpenets eldste og/eller viktigste del, så som kongehusets [[slektsvåpen]] i Danmark og Sverige. Men hjerteskjoldets motiv kan også være valgt av andre grunner, slik som for eksempel skipet i hjerteskjoldet i det firedelte skjoldet til sjøhelten [[Cort Adeler]]. Det er hjerteskjold i noen få norske slektsvåpen, blant annet i en gren av slekten [[Kielland]].

I de kompliserte [[fyrste]]våpnene fra 1700- og 1800-tallene, kunne det være flere skjold lagt på hverandre, for å få med flere skjoldfelter og en viss rangordning. I de ekstreme tilfellene kunne det i bunnen være et hovedskjold, på dette et midtskjold, på dette igjen et hjerteskjold og så midt på det hele et lite «navleskjold».

I de heraldiske våpenbeskrivelsene, [[blasonering]]ene, blir hovedskjoldet beskrevet først og hjerteskjoldet (eventuelt navleskjoldet) sist.

Fra [[middelalderen]] kjennes [[segl]] og skjold der et lite skjold er hengt om halsen på et dyr, men dette blir til vanlig ikke kalt hjerteskjold.

== Litteratur ==
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske [[slektsvåpen|slegtsmerker]]», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bd. I, Oslo 1928
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990

'''Utenlandsk'''
* [[Poul Bredo Grandjean]]: «[[Dansk]] Heraldik», [[København]] 1919 (bare dansk-norsk [[adel]]sheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* le [[Baron]] Stalins: «Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch», [[Paris]] 1952
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: «Alverdens heraldik i farver», [[Politiken]]s [[Forlag]], København 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973 
* [[Ottfried Neubecker]]: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* Carl-Alexander von Volborth: «Heraldry – Customs, Rules and Styles», [[Dorset]] 1981
* Sven Tito Achen: «Danmarks kommunevåbener + [[Færøyene|Færøernes]] og [[Grønland]]s», København 1982
* Carl-Alex. von Volborth: «The Art of Heraldry», Dorset 1987
* [[Jan Raneke]]: «Svensk adelsheraldik», [[Malmö]] 1990 
* Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: «Heraldiken i [[Sverige]]», [[Lund (by)|Lund]] 2001

{{Heraldikk}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]