Redigerer Hjerte (symbol)

[[File:Corazón.svg|thumb|upright|Hjertet er [[symbol]] på [[kjærlighet]] over store deler av verden. [[Hjerte|Det fysiske organet]] har siden [[oldtiden]] blitt betraktet som sentrum for [[liv]]sfunksjonene og sete for [[følelser]], [[sinn]]stilstander og andre egenskaper som vi i dag tilskriver [[hjernen]].<ref name="Biedermann"/> Den grafiske figuren har uvisst opphav, men kan være en stilisert framstilling med brystformet overkant.<ref name="Biedermann"/> Formen ble etablert som visuelt kjærlighetssymbol i Europa på 1500-tallet.<ref name="TED"/>]]
'''Hjertet''' er et vanlig [[symbol]] på [[kjærlighet]]. Hjerter kan også stå for [[romantikk]], [[følelser]] og annet, og brukes som språklig [[metafor]]<ref name="NAOB">[https://www.naob.no/ordbok/hjerte_1 Oppslagsordet «hjerte» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> og bildefigur over store deler av verden. 

Hjertet har siden [[oldtiden]] blitt omtalt som et fysisk og [[åndelig]] sentrum i mennesket og derfor også i livet, tilværelsen og universetet.<ref name="Cooper">{{ Kilde bok | forfatter = Cooper, J.C. | utgivelsesår = 1993 | tittel = Symbol-lex | isbn = 8274132750 | isbn = 8244400161 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hilt & Hansteen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090308062 | side = 85–86}}</ref><ref name="Biedermann">{{ Kilde bok | forfatter = Biedermann, Hans | utgivelsesår = 1992 | tittel = Symbolleksikon | isbn = 8202135931 | isbn = 8252516823 | isbn = 9788202135935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 | side = 164–165}}</ref> [[Hjerte|Det fysiske organet]] har blitt betraktet som tilholdssted for en persons inderlige [[følelse]]r og innerste vesen<!--og [[sjel]]-->. Historisk har hjertet både i konkret og overført betydning blitt knyttet til indre [[sinn]]stilstander og [[visdom]]. Emosjonene kan være både positive og negative, men hjertet har kommet til å særlig symbolisere «[[høyverdig]]e» følelser som [[medfølelse]], [[nestekjærlighet]], barmhjertighet, omsorg, oppofrelse, [[samvittighet]], [[tro]] og oppriktighet. I talespråk og tekst representerer hjertet dype og ekte følelser:<ref name="NAOB"/> det kan i billedlig forstand være tungt, hardt, kaldt<!--, skittent--> og lukket, lett,<!-- mykt,--> varmt, åpent, reint<!--, helt --> og stort, det kan <!--gløde, flamme, -->brenne, <!--gråte, -->skjelve, bli formørket, <!--blø, knuse,--> gå istykker og så videre.

Opphavet til [[ideogram]]met for hjerte (♥), den enkle, grafiske figuren med to halvsirkler øverst som samler seg i en spiss under, er ukjent. Formen er lite naturtro og kan ha oppstått som en [[stilisert]] kunstnerisk framstilling med brystformet overkant.<ref name="Biedermann"/> En annen teori knytter figuren til [[silfion]], en utryddet krydder- og medisinplante fra [[klassisk tid|den greske antikken]] som blant annet skal ha blitt benyttet som [[prevensjonsmiddel]] og forbundet med [[seksualitet]], fødsler og barn.<ref name="TED"/> Avbildninger av hjerteformede frø eller frukter fra urten er funnet på gamle mynter fra [[Kyrene]], en gresk bystat i dagens Libya som tjente seg rik på eksport av silfion.<ref name="TED">[https://ideas.ted.com/how-did-the-human-heart-become-associated-with-love-and-how-did-it-turn-into-the-shape-we-know-today/ ideas.ted.com 2019: ''How did the human heart become associated with love? And how did it turn into the shape we know today?'']</ref> I europeisk [[middelalder]] kan symbolet ha blitt misforstått og betydningen ha endret seg. Atter en teori knytter hjerteformen på bladene i kransen til fruktbarhetsguden [[Dionysos]] i det antikke hellas, og seinere også kjærlighetsguden [[Eros]].<ref>[https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2007/02/14/29527/den-store-hjertedagen Sverre Bjørstad Graff ABC Nyheter 2007: ''Den store hjertedagen'']</ref>

Selv om hjertet ble regnet som bolig for [[lidenskap]], kjærlighet, [[forelskelse]] og hengivenhet allerede i de eldste [[høykultur]]ene, ble den bladformede figuren slik vi kjenner den i dag, visuelt symbol for hjerte og kjærlighet først på [[1500-tallet]].

==Historikk==
===Opprinnelsen til hjertefiguren===
[[File:Dionysos thiasos Staatliche Antikensammlungen 2344.jpg|thumb|En [[Greske_vaser#Rødfigurvaser|gresk rødfigurvase]] fra rundt 500 fvt. dekorert med maleri av blant annet fruktbarhetsguden [[Dionysus]] pyntet med hjerteformede blader i hodekransen.{{byline|Fra ''Staatliche Antikensammlungen'' i München}}]]
[[File:Roman de la poire heart metaphor.jpg|thumb|Det eldste kjente bildet av det visuelle hjertesymbolet med et moderne betydningsinnhold er dette [[miniatyrmaleri]]et av en ung elsker som rekker over hjertet til sin kvinne. Illustrasjonen er hentet fra manuskriptet ''Roman de la poire'' fra 1250-tallet.]]

Hjerte som en grafisk figur formet med to halvsirkler øverst og spiss nederst minner lite om et virkelig hjerte med vener, klaffer og kamre. Opprinnelsen er ukjent. 

Én av flere hypoteser forelsår at formen opphavelig kan ha representert et blad fra et gammelt tre som antikkens grekere mente måtte være veien til [[udødelighet]].{{tr}} På 1500-tallet skal en ha misforstått dette livssymbolet og begynt å male bladene i rødt istedenfor i grønt.{{tr}} Hjerteformen minner sterkt om frøkapselen til silfion (''[[silphium]]''), en ettertraktet mat- og legeplante i antikken der den blant annet ble brukt til å fremkalle [[abort]]er.<ref name="TED"/> Frukten er gjengitt som dekor på gamle mynter fra 500-tallet før vår tidsregning, men det er usikkert om det moderne hjertesymbolet kan knyttes til dette opphavet. Utformingen kan like gjerne ha oppstått som en nokså tilfeldig kunstnerisk stilisering av et sammensatt, muskelformet organ.<ref name="Biedermann"/> 

Formen kan også forstås som en utbrettet [[vulva]], et [[venusberg]] eller en kvinnerumpe, elementer som er kjent fra [[førhistorisk]] kunst og  trolig har representert [[fruktbarhet]]. Formen kan dessuten tolkes som to deler som forener seg. Hjertefiguren kan også oppstå naturlig mellom halsene på to [[svane]]r under parringsleken.   

Selv om hjertefiguren forekom allerede i oldtida, skal betydningen som kjærlighetssymbol ikke ha oppstått før mot slutten av [[middelalderen]] i Europa. Den spesielle grafiske formen ser ikke ut til å ha representert hjertet før på 1300-tallet. Symbolverdien som [[metafor]] for indre sinnstilstander og kjærlighet ble trolig vanlig i løpet av 1400-tallet og endelig fastlagt på 1500-tallet.{{tr}} 

[[Hjerter]] ([[fransk]] ''coeur'') har vært symbol på [[spillkort]] siden 1400-tallet, en figur som kan ha utviklet seg fra tegninger av et løvblad eller et beger på eldre kortstokker. Begre og kalker kan ha representert [[geistlighet]]en.<ref>[https://www.theatlantic.com/technology/archive/2017/08/the-lost-origins-of-playing-card-symbols/537786/. ''The Atlantic'' 2017: ''The Lost Origins of Playing-Card Symbols'']</ref>

=== Utbredelse og betydning ===
[[File:El pesado del corazón en el Papiro de Hunefer.jpg|thumb|Utsnitt av en [[egyptisk dødebok]] fra ca. 1275 f. Kr. viser [[Anubis]] (med sjakalhode) som veier skriveren [[Hunefer]]s hjerte (i en krukke) mot «sannhetens fjær» på vekten til [[Maat]]. [[Thoth]] (med ibishode) noterer resultatet for gudene. Er hjertet lettere enn fjæra, får den døde passere til etterlivet i [[Aaru]], hvis ikke, blir han slukt av [[Ammit]], et demon satt sammen av krokodille, løve og flodhest.]]
[[File:The Christ Child preserves the believer's heart from a Wellcome L0043663.jpg|thumb|Religiøst motiv av den flamske kunstneren [[Anton Wierix]] (ca. 1552– ca. 1604) som viser hvordan «troen på [[Jesus Kristus|Kristus]] redder den troendes hjerte ut av det [[verdslig]]es nett av [[falskhet]]». Hjertesymbolet har stilisert [[aorta]].]]
I [[Bibelen]] er hjerte brukt som symbol både i det gamle og i Det nye testamentet.<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=hjerte*&type=and&book2=-1&searchtrans= Søk på «hjerte» som ord i Bibelen på norsk]</ref> I [[kirkekunst]]en inngår det blant annet i symboler for «[[tro, håp og kjærlighet]]».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ursin, J. | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kristne symboler: en håndbok | isbn = 8205081700 | isbn = 8205081719 | utgivelsessted = | forlag = Land og Kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111606110 | side =110-111 }}</ref> Også [[lutherrose]], den tyske kirkereformatoren [[Martin Luther]]s personlige segl fra [[1530]], inneholder et hjerte.<ref name="Ursin Luther">{{ Kilde bok | forfatter = Ursin, J. | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kristne symboler: en håndbok | isbn = 8205081700 | isbn = 8205081719 | utgivelsessted = | forlag = Land og Kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111606110 | side = 12–16}}</ref> Hjertet der representerer liv og kjærlighet, mens den hvite [[Rose (heraldisk)|rosen]] står for glede og fred og [[kors]]et for troen på den korsfestede Jesus Kristus. 

I [[poesi]], [[opera]], film, populærmusikk og liknende brukes hjerte som symbol så mye (blant annet i sammensetningen «hjerte og smerte») at mange personer mener at hjertet er blitt en [[klisje]], det vil si mindreverdig eller iallfall nokså banalt som symbol.

I vestlig kulturkrets er det vanlig å avbilde symbolske hjerter i en nærmest trekantet form med spissen nedover og øverst to buede kanter som møtes i en liten spiss som peker nedover. 

<gallery>

File:Antique Valentine 1909 01.jpg|Amerikansk valentinskort fra 1909 med [[eros]]liknende [[kjerub]]er som maler et flammende hjerte. I engelskspråklige land er det vanlig å feire [[Valentinsdagen]] («alle hjerters dag») med kjærlighetshilsner.

File:They All Look Alike cover.jpg|Musikkhefte fra den amerikanske musikalen ''Have a Heart'' («å vise omtanke») fra 1916 rikt dekorert med hjertesymboler.

File:Purple_Heart_case.jpg|[[Purple Heart]] er en hjerteformet militær [[utmerkelse]] som siden 1932 kan gå til skadde og drepte [[amerikanske soldater]].

File:Pahnila Outhouse Simo 20090630.JPG|[[Utedo]] med hjerteformet tittehull og lysglugge på et utendørsmuseum i [[Simo]] i Finland.

</gallery>

== I heraldikk ==

Vi finner symbolske hjerter på [[mynt]]er og [[segl]], i [[bumerke]]r, [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]], [[flagg]] og mange andre steder. I [[heraldikk]]en forekommer slike hjerter allerede fra [[middelalderen]], i de fleste land og i både [[offentlig våpen|offentlige]] og private våpenmerker, bl.a. [[kommunevåpen|byvåpenet]] til [[Halmstad]] og de norske  [[slektsvåpen|slektsvåpnene]] til [[Aubert]], [[Butenschøn]] og [[Refsum]]. 

I våpenskjold og bumerker forekommer en sammensatt [[figur]] der det fra et hjerte vokser opp tre [[rose (heraldisk)|roser]] med stilker og blad eller andre blomster. Det kan også være plassert et kors på hjertets øverste kant. I bumerker kan den hjerteformede strekfiguren være kombinert på flere måter med andre figurer som [[kors]], [[andreaskors|kryss]], [[pil]] og [[stjerne]].

Det heraldiske hjertet kan forveksles med figuren [[sjøblad]], men sjøbladet har et dypere innhakk der de to buene møtes øverst i den nedvendte spissen. I [[Danmarks riksvåpen]] er det hjerter sammen med [[løve (symbol)|løvene]] og hjertene er noen ganger gjengitt som sjøblad.
<gallery>
File:COA family sv Krabbe.svg|Hjerte i [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] til den [[svensk]]e [[middelalder]]ætten Krabbe.
File:Fotothek df tg 0004102 Wappen ^ Siegel ^ Lutherwappen ^ Lutherrose ^ Reformation.jpg|Hjertet i [[lutherrose]]n,<ref name="Ursin Luther"/> kirkereformatoren [[Martin Luther]]s personlige segl, representerer liv og kjærlighet, mens rosen står for glede og fred, korset for den kristne troen. Tegning fra 1706.
</gallery>

==Se også==
* [[Jesu hellige hjerte]]
* [[Hjerter]]
* [[Alle hjerters dag]]

== Litteratur ==
=== Heraldisk litteratur ===
* [[Rikard Berge]]: «Bumerke», ''[[Vinje]] og [[Rauland]] I'', Stavanger 1940, side 350 og figurene 44, 65 og 124
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold| Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', [[København]] 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* [[Jan Raneke]]: ''Svenska medeltidsvapen'', [[Lund (by)|Lund]] 1982, side 426 
* Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''[[Segl]]tegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
* Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og [[Færøyene|Færøerne]]'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, [[Odense]] 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.

=== Kulturhistorie ===
* [[2011]]: [[Ole Martin Høystad]]: ''Hjertet – En kulturhistorie'' (revidert og utvidet 2. utgave)

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 Oppslagsordet «hjerte» i Hans Biedermann: ''Symbolleksikon'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Symboler]]