Redigerer Hjerte-lunge-redning

[[Fil:CPR training-03.jpg|miniatyr|HLR-øvelse: En person utfører HLR mens en annen førstehjelper gjør forberedelser til [[defibrillering]].]]
[[Fil:CPR training-04.jpg|miniatyr|Hjerte-lunge-redning]]
'''Hjerte-lunge-redning''' ('''HLR''') eller '''gjenoppliving''' er en [[førstehjelp]]smetode for folk med [[hjertestans]] eller i noen tilfeller [[respirasjonssvikt]].<ref name=medline>{{cite web|url=http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/000010.htm|title=US National Library of Medicine Encyclopedia - Definition of CPR|accessdate=12. juni 2007}}</ref> Metoden har til hensikt å holde et minimum av en persons [[Sirkulasjonssystem|blodsirkulasjon]] i gang til mer avansert behandling kan finne sted. Denne metoden blir brukt når en skal gripe inn ved livløshet. HLR utføres både på sykehus og i situasjoner hvor medisinsk personell ikke befinner seg i umiddelbar nærhet.<ref>{{cite web|url=http://www.redcross.org/services/hss/courses/|title=US Red Cross list of courses for all skill levels|accessdate=12. juni 2007}}</ref> 

HLR innebærer fysiske inngrep for å skape kunstig sirkulasjon gjennom rytmiske brystkompresjoner for å manuelt pumpe blod gjennom hjertet, og innebærer vanligvis også at livredderen blåser luft inn i pasienten (eller bruker et apparat for å simulere dette) for å ventilere lungene og bringe oksygen over i blodet. Denne sistnevnte prosessen kalles [[kunstig åndedrett]].<ref name=medline/><ref>{{cite web|url=http://www.resus.org.uk/pages/compCPRs.htm|title=Resuscitation Council UK Comment on Compression Only CPR|accessdate=12. juni 2007}}</ref> Noen protokoller nedtoner nå betydningen av kunstig åndedrett, og fokuserer kun på brystkompresjonene .<ref name=Circstatement>{{cite web|url=http://circ.ahajournals.org/cgi/content/abstract/CIRCULATIONAHA.107.189380v1|title=Hands-Only (Compression-Only) Cardiopulmonary Resuscitation: A Call to Action for Bystander Response to Adults Who Experience Out-of-Hospital Sudden Cardiac Arrest.|accessdate=2. april 2008}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.erc.edu/index.php/docLibrary/en/viewDoc/775/3/|title=Advisory statement of the European Resuscitation Council: Advisory statement of the European Resuscitation Council on Basic Life Support.|accessdate=13. juni 2008|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160413134728/https://www.erc.edu/index.php/docLibrary/en/viewDoc/775/3/|archivedate=2016-04-13|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-06-13|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160413134728/https://www.erc.edu/index.php/docLibrary/en/viewDoc/775/3/|arkivdato=2016-04-13|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.erc.edu/index.php/docLibrary/en/viewDoc/775/3/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-17 |arkiv-dato=2016-04-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160413134728/http://www.erc.edu/index.php/docLibrary/en/viewDoc/775/3/ |url-status=yes }}</ref>

Til tross for navnet er HLR mest sannsynlig ikke i stand til å starte hjertet på nytt. Behandlingens viktigste hensikt er å opprettholde en strøm av oksygenrikt blod til [[hjernen]] og [[hjerte]]t, som begge er de mest vitale organene for liv og de mest sårbare for skade som følge av mangel på oksygen ([[hypoksi]]). Effektiv HLR hjelper til ved å blant annet bremse ned hastigheten på [[Nekrose|vevsdød]] og forlenge tiden for en vellykket gjenoppliving uten permanent [[hjerneskade]]. [[Avansert HLR]] (''AHLR''), inkludert intravenøse medikamenter og [[defibrillering]] (kontrollert avlevering av et elektrisk støt til hjertet) er vanligvis nødvendig for å gjenopprette en levedyktig eller normalisert hjerterytme – en som vil holde personen i live. Defibrillering er vist å bare fungere på pasienter med bestemte hjerterytmer, nemlig [[ventrikkelflimmer]] eller [[ventrikulær takykardi]] (hovedkammerflimmer). [[Asystoli]] og alle andre hjerterytmer (pulsløs elektrisk aktivitet, dvs en hver hjerterytme som ellers ville gitt puls) skal ikke defibrilleres.  

Vanligvis utføres HLR i nærvær av avansert livredning (for eksempel fra [[ambulansetjeneste]]n) inntil pasientens hjerte begynner å slå igjen eller han/hun erklæres [[død]].

== Bakgrunn ==
Plutselig [[hjertestans]] rammer rundt {{formatnum:700000}} mennesker hvert år i [[Europa]] og er derfor er en viktig årsak til plutselig død. Hos ca. 40 % av pasientene er [[ventrikkelflimmer]] (VF) den første registrerte hjerterytmen. For hvert minutt som går uten at HLR startes, faller sjansen til å overleve med 7–10 %. 

Raskt igangsatt og godt utført HLR kan doble eller tredoble overlevelsen. God HLR gir en liten, men viktig blodforsyning til [[hjernen]] og [[kransarterie]]ne i [[hjerte]]t. Dette vil øke tiden hjertet fortsatt flimrer (VF) før det går over i asystoli (opphør av all elektrisk og mekanisk aktivitet i hjertet). Dessuten vil godt utførte kompresjoner hindre at hjertet spiles ut ved passiv venøs tilbakestrømning. 

Begge disse forhold vil øke sjansen for at sjokk fra en [[defibrillator]] vil kunne gi en organisert, pulsgivende hjerterytme.
{{Clear}}
{{nødnummer}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* (http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/2.-BHLR-retningslinjer-2010.pdf {{Wayback|url=http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/2.-BHLR-retningslinjer-2010.pdf |date=20121021055723 }}) på nrr.org
* [http://www.forstehjelp.info/emner/hjertelungeredning.htm Hjerte-Lunge-redning] {{Wayback|url=http://www.forstehjelp.info/emner/hjertelungeredning.htm |date=20080120035307 }} på forstehjelp.no
* [https://web.archive.org/web/20090829192004/http://www.norskluftambulanse.no/Artikkel.aspx?m=527&amid=3496 Hjerte-lunge-redning voksne, fra Norsk Luftambulanse]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Førstehjelp]]