Redigerer Hjerkinn skytefelt

{{infoboks geografi}}
'''Hjerkinn skytefelt''' var et øvingsområde for [[Forsvaret]] der bruk av ulike militære våpen ble testet ut. 

Skytefeltet lå på [[Dovrefjell]] og ble opprettet i 1923, først med [[kavaleri]]skyting på et mindre område. Feltet ble siden utvidet flere ganger og omfattet til slutt 165 km². Det har hovedsakelig vært et felt for [[infanteri]], [[artilleri]] og [[kavaleri]], men også [[Luftforsvaret]] har brukt fly[[bomber]], [[missil|raketter]] og [[maskinkanon]]-ammunisjon her. 

== Nedleggelse ==
Skytefeltet ble vedtatt nedlagt i 1999, samtidig som [[Stortinget]] vedtok å etablere nytt skytefelt på [[Rena]] ([[Regionfelt Østlandet]]). Hjerkinn skytefelt skulle deretter restaureres for sivil arealbruk. Dette var et ledd i en omfattende plan for utvidet vern av [[Dovrefjell]]. Området ble sist brukt som skytefelt i 2008<ref>{{Kilde avis|tittel=Mer bombing på Hjerkinn|avis=www.tk.no|url=https://www.tk.no/nyheter/mer-bombing-pa-hjerkinn/s/1-113-2386772|besøksdato=2018-07-25|dato=2006-11-02|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Siste bombe detonert på Dovre|avis=www.tk.no|url=https://www.tk.no/nyheter/siste-bombe-detonert-pa-dovre/s/1-113-3914503|besøksdato=2018-07-25|etternavn=|fornavn=|dato=2008-11-11|side=|språk=no|sitat=Den siste bomben ble sluppet på Hjerkinn skytefelt på Dovre i forrige uke, og skytefeltet er nå historie.}}</ref> da et [[F-16]] fly slapp den siste bomben der.<ref>https://forsvaretsforum.no/miljo/hjerkinn-skytefelt-er-ferdig-ryddet/160608</ref>

== Tilbakeføring til naturen ==
[[Fil:Dovre FO skytefelt IMG 9746.JPG|thumb|En fjernstyrt dumper i drift under rydding av skytefeltet i 2013.]]
Tilbakeføringen til sivil bruk ble gjennomført av [[Forsvarsbygg]] og var da den største naturrestaureringen som hittil hadde blitt gjennomført i [[Norge]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nb/innlandet/miljo-og-klima/verneomrader/verneplanprosess-for-hjerkinn-skytefelt/Narmere-et-vern-av-Hjerkinn-skytefelt/|tittel=Nærmere et vern av Hjerkinn skytefelt|besøksdato=2023-02-05|språk=nb|verk=Statsforvalteren i Innlandet}}</ref>. I 2002 ble de første veistubbene fjernet, som et pilotprosjekt<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/9OmmXW/hver-flekk-er-saumfart-bomber-soeppel-og-veier-er-fjernet-naa-tar-nat</ref>. Hovedarbeidet startet i 2006 og ble fullført i 2020.  

Som en del av tilbakeføringen fjernet man veier, bygg, målområder, standplasser, målbaner og andre fysiske spor etter øvingsvirksomheten til Forsvaret gjennom over åtti år. Av hensyn til sikkerheten foregikk mye av dette med fjernstyrte gravemaskiner og dumpere.<ref>https://www.tu.no/artikler/rydder-bomber-med-fjernkontroll/256021</ref>

Blant militære anlegg som ble fjernet, var en prøve- og forsøksslette for [[artilleri]] og [[Luftforsvaret]] på 240 [[dekar]], to store angrepsfelt for [[kavaleri]] og flere titalls kilometer med veg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tk.no/5-51-233119|tittel=(+) Norgeshistoriens største naturrestaurering|besøksdato=2023-02-04|dato=2016-10-09|fornavn=Jan Arve|etternavn=Ødegård|språk=no|verk=Tidens Krav}}</ref> 

Områdene ligger mellom 1&nbsp;100 og 1&nbsp;200 moh.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-09 |arkiv-dato=2020-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813140714/https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |url-status=yes }}</ref>

=== Metoder === 
Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole (FAES) hadde ansvar for selve eksplosivryddingen.

Tilnærmet hele feltet er ryddet minst to ganger, og mange steder ble det ryddet tre, fire og fem ganger. Hovedmetoden var militær [[manngard]], fulgt av [[eksplosiver|eksplosiveksperter]], som ryddet overflatene over hele feltet. Langs mindre begrensede områder, for eksempler veger og vegskuldre ble det utført teknisk søk. 

I flere ryddesesonger fikk Forsvarsbygg også støtte fra spesialtrente skytefelthunder fra Forsvaret, samt [[Minedykkerkommandoen|minedykkere]] til å lete i elver. [[GPS]] og digitale løsninger er brukt for å dokumentere oppryddingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2020-a4-ferdig.pdf|tittel=Takk for lånet, Dovrefjell!|besøksdato=2023-02-04|forfattere=Forsvarsbygg|dato=Juni 2020}}</ref>

Ryddingen med manngard ble iverksatt hver sommer frem til og med 2020.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-09 |arkiv-dato=2020-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813140714/https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |url-status=yes }}</ref><ref>https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2020-a4-ferdig.pdf</ref>

=== Naturrestaurering ===
Forsvarsbygg brukte [[Norsk institutt for naturforskning]] som fagkonsulent og samarbeidsparter på restaureringen av terreng og [[vegetasjon]].<ref>https://blogg.forskning.no/plantepressa/plukke-blomster-med-gravemaskin/1215002</ref>

Deres fokus var å bruke gjenværende, eller tidligere fjernet original vegetasjon, til å støtte og bygge opp den nye vegetasjonen.<ref>https://www.nina.no/Aktuelt/Sider/Fra-slagmark-til-nasjonalpark</ref>

Det er blant annet brukt vegetasjonstuer fra vegkanter, som har blitt plantet på nytt oppå den tidligere vegen. Dette fungerer som kunstige øyer for flygende frø, og hjelper til med å danne ny vegetasjon.<ref>https://blogg.forskning.no/plantepressa/fra-veg-til-villmark-sma-tuer-kan-gjore-stor-forskjell/1299706</ref>

=== Markering ===
Avslutningen av tilbakeføringen til naturen ble markert 16. september 2020 på [[Viewpoint Snøhetta]]. Forsvarsminister [[Frank Bakke-Jensen]] overleverte det tidligere skytefeltet til miljø- og klimaminister [[Sveinung Rotevatn]].<ref>[https://folldalsportalen.no/overrakte-skytefeltet-tilbake-til-naturen/ Overrakte skytefeltet tilbake til naturen] {{Wayback|url=https://folldalsportalen.no/overrakte-skytefeltet-tilbake-til-naturen/ |date=20200921003912 }}. Folldalsportalen. Besøkt 16. september 2020.</ref><ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjerkinn-skytefelt-er-tilbakefort-til-naturen/id2741337/</ref>

== Nasjonalpark ==
[[Fil:Dovre Snöheim IMG 9109.JPG|thumb|Turisthytta [[Snøheim]] ble bygget av [[Den Norske Turistforening]] i 1952 og var i Forsvarets eie som en del av skytefeltet fra 1959 før den igjen ble overdratt DNT i 2007.]] 
I april 2018 vedtok [[Regjeringen]] formelt å verne det tidligere skytefeltet og innlemme det i [[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark]].

[[Nasjonalpark]]en ble da utvidet med ca. 131 km2 og et nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern på ca. 45,6 km2 ble opprettet. Vernet innebærer også grensejusteringer for [[Fokstugu landskapsvernområde]]. Samlet innebar verneforslaget nytt vern av ca. 175 km2 i [[Dovre]] og [[Lesja]] kommuner og [[Innlandet]] fylke.

Formålet med vernet er særlig å bidra til å bevare et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem der arter som [[villrein]], [[jerv]], [[fjellrev]], [[kongeørn]] og [[ravn]] har en nøkkelrolle.<ref>https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/hjerkinn-vernet---milepal-for-tilbakeforingen/</ref> <ref>https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/hjerkinn-skytefelt-er-tilbake-til-naturen/</ref>

== Blindgjengere ==
Ifølge Forsvaret befant det seg over 50&nbsp;000 [[Blindgjenger|blindgjengere]] i området i 2001.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=- Farlige blindgjengere blir liggende i Nasjonalparken|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/farlige-blindgjengere-blir-liggende-i-nasjonalparken/60456510|besøksdato=2018-07-25|dato=2016-05-11|språk=no}}</ref>  

Forskere ved [[Meteorologisk institutt]] og [[Institutt for geofag (UiO)|Institutt for geofag]] ved [[Universitetet i Oslo]] leverte en rapport om løsavleiringer og [[permafrost]] i Hjerkinn skytefelt i 2002, der det ble det konkludert med at det i middels og meget [[Tele (jord)|telefarlig]] jord ville blindgjengerne som i 2002 lå på 0,2  meters dyp, litt etter litt fryse opp til overflaten i løpet av 10 til 40 år.<ref name=":0" />

Forsvaret har hevdet at det alltid vil være en risiko med gjenliggende blindgjengere på et så stort område hvor det er skutt skarpt i generasjoner, men risikoen for å treffe på noe av det blir liten.<ref>https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2019-a4.pdf</ref> Beregninger gjort av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] viste at sannsynligheten for at en turgåer skulle kunne passere et gjenværende objekt på mindre enn 1 meters avstand i 2021 vil være mellom 0,4 og 1,2 prosent. <ref>https://forsvaret.no/aktuelt/hjerkinn{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>https://forsvaret.no/aktuelt/hjerkinn{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Statistikk ==
* 15&nbsp;000 vernepliktige fra Forsvaret har gått manngard, identifisert blindgjengere, plukket metallrester og søppel.
* Veger og anlegg er fjernet på et areal tilsvarende 5&nbsp;200 [[dekar]].
* 47&nbsp;000 [[Vierslekten|vierplanter]] er plantet ut.
* 100 dekar er tilsådd med stedegent Hjerkinn-frø.<ref>https://www.forsvarsbygg.no/globalassets/nyhetsbrev-hjerkinn-2020-a4-ferdig.pdf</ref>
* Arealet med villmarksnatur i Norge (mer enn tre kilometer fra vei) er økt med 4&nbsp;760 [[hektar]] etter ryddejobben på Hjerkinn.
* Den restaurerte naturen vil ta opp [[karbon]] tilsvarende forbruket til de 1&nbsp;100 husstandene på Dovre.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/9OmmXW/hver-flekk-er-saumfart-bomber-soeppel-og-veier-er-fjernet-naa-tar-nat</ref>

Totalt siden 2006, og inkludert 2020, er det fjernet eller håndtert:
* 4&nbsp;666 blindgjengere > 20 mm
* 14&nbsp;321 blindgjengere ≤ 20 mm
* 550 tonn metallavfall<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjerkinn-skytefelt-er-tilbakefort-til-naturen/id2741337/</ref>
* 430 m3 treavfall
* 145 m3 restavall<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-09-09 |arkiv-dato=2020-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813140714/https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/om-hjerkinn/ |url-status=yes }}</ref><ref>https://forsvarsbygg.no/no/nyheter/norgeshistoriens-storste-naturrestaurering-pa-opplopssiden/</ref>

==Referanser==
<references/> 

==Eksterne lenker==
* [https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/ Forsvarsbygg Hjerkinn] {{Wayback|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/miljo/rive-og-ryddeprosjekt2/hjerkinn/ |date=20190504075850 }}

{{Dovrefjell}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske skytefelt]]
[[Kategori:Dovrefjell]]
[[Kategori:Dovres geografi]]
[[Kategori:Etableringer i 1923]]
[[Kategori:Opphør i 2008]]
[[Kategori:Skytebaner i Innlandet]]