Redigerer Hjemliggjøring og fremmedgjøring

{{under utvikling}}
'''Hjemliggjøring og fremmedgjøring''' er strategier innenfor oversettelse. Begrepene betegner til hvilken grad oversettere oversetter en tekst i samsvar med målkulturen (kulturen som tilsvarer språket det oversettes til). Hjemliggjøring er en strategi for å oversette tekst nøye tilpasset kulturen til det oversatte språket, noe som kan innebære tap av informasjon fra kildeteksten. Fremmedgjøring er en strategi brukt for å beholde informasjon fra kildeteksten, og innebærer bevisst å bryte konvensjonene i det oversatte språket for å bevare betydningen.<ref name="Gile2009">{{Kilde bok|tittel=Basic concepts and models for interpreter and translator training|etternavn=Gile|fornavn=Daniel|utgiver=John Benjamins Pub. Co|isbn=978-90-272-2433-0|utgivelsessted=Amsterdam Philadelphia}}</ref> Disse strategiene har blitt debattert i hundrevis av år, men den første personen som formulerte dem i sin moderne forstand var Lawrence Venuti, som introduserte dem til oversettelsesstudier i 1995 med sin bok ''The Translator's Invisibility: A History of Translation.<ref name="Gile2009" />''<ref name="Venuti1995">{{Kilde bok|tittel=The Translator's Invisibility| etternavn=Venuti| fornavn=Lawrence| utgiver=Routledge| isbn=978-0-415-11538-4| utgivelsessted=New York}}</ref> Venutis innovasjon i feltet var hans syn på at diikotomien mellom hjemliggjøring og fremmedgjøring var ideologisk; han ser fremmedgjørelse som det etiske valget for oversettere.<ref name="Gile2009" />

== Teori ==

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Oversettelse]]