Redigerer Hjelmtegn

{{referanseløs}}
{{heraldisk våpen}}
'''Hjelmtegn''' ([[fransk]] ''cimier'', [[engelsk]] ''crest'') er en [[heraldisk]] [[figur]] eller figursammensetning som er plassert oppe på issen til en [[hjelm]] på [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] i et [[våpenskjold|heraldisk våpen]]. 

Hjelmtegn forekommer fra ca. [[1200-tallet]] i våpen for personer i hele [[Europa]]. Hjelmtegnet ble deretter en vanlig del av et våpen for personer og slekter ([[slektsvåpen]]). Et våpen som består av skjold, hjelm, hjelmtegn og [[hjelmklede]] blir ofte kalt et «komplett våpen». Mange våpen kan ses brukt både som komplette våpen og med bare skjold, eventuelt med skjold og hjelm uten hjelmtegn, eller med skjold, hjelm og hjelmtegn uten hjelmklede. Noen våpen for [[fyrste]]lige og [[adel]]ige personer har [[kongekrone]] eller [[rangkrone]] på skjoldet i stedet for hjelm, hjelmtegn og hjelmklede. Mange kvinner og mange av kirkens folk har brukt våpenskjold uten noen hjelm eller hjelmtegn. Våpen for kirkens folk kan imidlertid ha spesielle tilleggsfigurer utenfor skjoldet, særlig [[biskop|bispehatt]] ([[mitra]]) og [[kors]]stav. [[Pave]]r bruker en egen krone ([[tiara]]), mens andre [[prelat]]er i den [[katolsk]]e kirken bruker skjold under en hatt ([[galero]]) med dusker som henger i bånd fra hatten ned på hver side av skjoldet.

Skjoldet med sine [[tinkturer|farger]] og figurer anses som våpenets viktigste del, mens hjelmtegnet kan være mer sekundært. Men både skjoldmerke og hjelmtegn er like viktige å ha med i de våpnene som har samme skjold og bare skiller seg fra hverandre ved at de har forskjellige hjelmtegn.

Da våpenmerker ble brukt som faktisk krigerutstyr i [[middelalderen]], kan hjelmtegn stort sett bare ha vært brukt ved [[seremoni]]er og [[parade]]r, som oppvisninger ved [[turnering]]er og lignende. I reelle kamper og krigføring ville plastiske og svaiende hjelmtegn ha vært upraktiske. Derimot forekom det at enkelte figurer og farger ble malt direkte på hjelmer, slik at de ikke var til hinder for fart og bevegelse.

Hjelmtegn blir ofte avbildet i en mer naturtro utforming enn skjoldfigurene.

Hjelmtegn brukt helt uten skjold og hjelm, som selvstendige [[kjennetegn]], er mest vanlig i Storbritannia. Der blir ofte ordet «crest» brukt om hele våpenet og ikke bare om hjelmtegnet. Dette anses av heraldikere for å være feil. «Crest» er bare hjelmtegnet.

I Norges [[riksvåpen]] og [[kommunevåpen]] brukes ikke hjelm og hjelmtegn. Heller ikke brukes slike elementer i de aller fleste norske statlige, militære eller sivile våpenmerker. [[Olav V|Kong Olav]] brukte både det offisielle kongevåpenet og et personlig våpen med hjelmtegn. [[Forsvarssjefen]] har brukt våpen med skjold, hjelm og hjelmtegn. I [[middelalderen]] førte norske konger et våpen med hjelm, og som hjelmtegn en [[oppvoksende]] kront og øksebærende [[løve]] på en skjerm med topper av [[påfugl]]fjær. I utlandet finnes en del [[offentlige våpen]] med hjelm, hjelmtegn og annet utstyr utenfor skjoldene.

Vanlige typer av hjelmtegn er et par lyreformede horn (såkalte [[vesselhorn]]), et par fuglevinger og en [[harnisk]]kledt arm som holder et sverd. Andre figurer i hjelmtegn er bl.a. et eller flere [[banner]] eller [[flagg]], et [[oppvoksende]] dyr eller annet levende vesen, et tre, en menneskelignende [[allegori]] (f.eks. [[Justitia]], [[Spes]], [[Fortuna]]), en [[engel]], en båt, et [[kors]], et [[sverd]] og mye annet.

Komplette våpen er gjengitt i Birgitte Knudsdatter Seeblads [[våpenrulle|våpenbok]] fra ca. 1650. Skjold og hjelmer med hjelmtegn, men uten hjelmklede, brukes i [[Iver Hirtzholm|Hirtzholms]] våpenbok fra ca. 1670. Det samme er vanlig i det gamle dansk-norske adelsleksikonet fra årene 1782–1813. Det er imidlertid komplette våpen i [[Nicolas Berg]]hs våpenbok fra 1712, mens det er hjelmtegn uten hjelmer i [[Gerhard Schøning|Schønings]] våpenbok fra sent på 1700-tallet. Bare skjoldene med skjoldmerkene er avbildet i boken ''Norske slektsvåpen'' fra 1969, men hjelmtegnene er med i bokens våpenbeskrivelser ([[blasonering]]er).

Norske våpen som har hjelmtegn, ble på slutten av 1700-tallet og på første del av 1800-tallet, ofte avbildet med hjelmtegnet plassert direkte på skjoldets øverste kant, uten å ha med hjelmen. Det ser vi bl.a. i våpen[[segl]]ene på [[Grunnloven]] av 17. mai 1814 for [[eidsvollsmann|eidsvollsmennene]] Christie, Lange,  Wulfsberg og Jørgen Aall. 

==Galleri==
<gallery>
Fil:GelreNorge.jpg|Komplett våpen for kong [[Håkon VI Magnusson]]
File:Vaapen Breide.JPG|[[Tanum kirkes heraldikk|Breides]] komplette våpen på altertavle fra 1601
File:Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium - no-nb digimanus 64722-no 142.jpg|Ornings [[slektsvåpen]] med skjold, hjelm og hjelmtegn uten hjelmklede ([[Iver Hirtzholm|Hirtzholm]] ca.1670)
File:Erkebiskop Olav Engebretson.JPG|Erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]s våpen med bare skjold og hjelm uten hjelmtegn (Klevenfeldts samlinger ca. 1750)
File:Solum Kirke (Deichmann Rasch).JPG|[[Alliansevåpen]] Deichman-Rasch uten hjelm og hjelmtegn, med [[rangkrone]] og hjelmklede ca. 1760
File:Wedel.JPG|[[Wedel Jarlsberg]]s slektsvåpen uten hjelm, med rangkrone og [[skjoldholder]]e, trolig utført på 1800-tallet
File:Meyvapen.gif|[[Holmboe]]s komplette slektsvåpen, tegnet på 1900-tallet
File:Coat of arms of the Norwegian Chief of Defence.svg|[[Forsvarssjefen]]s våpen i vår tid og hjelm i middelalderstil
File:Coat of arms of the Royal Norwegian Navy Coastal Ranger Commando.svg|[[Kystjegerkommandoen]]s våpen i vår tid med skjoldet i taukrans og navneplate under kongekrone
File:Coat of arms of Bernt Ivar Eidsvig.svg|Moderne katolsk biskopsvåpen for [[Bernt Ivar Eidsvig]] med hatt og dusker i stedet for hjelm, hjelmtegn og hjelmklede
File:Bretteville Kirsebom Rasch Schanche.jpg|Bretteville med bare skjold i moderne [[heraldisk stil]] (Norske slektsvåpen 1969)
</gallery>

==Litteratur==
* [[Gustav Storm]]: ''Norges gamle [[Norges riksvåpen|vaaben]], farver og flag'', [[Christiania]] 1894
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
* [[Oluf Kolsrud]]: «[[laug|Handverkarlag]]s-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Halvard, [[Kristiania]] 1915
*[[Christopher Brinchmann|Chr. Brinchmann]]: ''Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen'', [[Kristiania]] 1924, side 41 og siste [[plansje]] 
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske [[slektsvåpen|slegtsmerker]]», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, side 32 ff, særlig side 36-37
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Norske by- og [[adel]]svåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955
* Hallvard Trætteberg: «Hjelmtegn», [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], bind 6, spalte 609-611
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|H. L. Løvenskiold]]: ''[[heraldisk nøkkel (bok)|Heraldisk nøkkel]]'', Oslo 1978
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske [[kommunevåpen]]'', Oslo 1987
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl''] ''i [[Universitetsbiblioteket i Trondheim]]'', Trondheim 1990
* Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9, nr. 85, København mars 2002
* Harald Nissen og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske [[Adel]] Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).


'''Utenlandsk'''
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''[[Dansk]] Heraldik'', [[København]] 1919 (bare om adeliges våpen)
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s [[Forlag]], København 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979, side 152-155 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* Carl-Alex. von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', [[Lund (by)|Lund]] 2001, side 12 og 23

{{Portal|kunst}}
{{Heraldikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]