Redigerer Hjalmar Heiberg

{{infoboks biografi}}
'''Hjalmar Heiberg''' (født [[26. september]] [[1837]] i [[Kristiania]], død [[25. september]] [[1897]] samme sted) var en norsk [[professor]] i [[patologi]] (sykdomslære), kjent for sin forskning på [[betennelse]]r.<ref>{{NBL}}</ref>

Han tok [[cand.med.]]-eksamen 1862 og hadde siden 1859 virket ved [[Rikshospitalet]], der han i 1866 ble assistent for  professor [[Emanuel Winge]] (1827–90), etter selv å ha vært i utlandet 1863-64 og lege på vårsildfisket 1865-66).<ref>{{Kilde bok|tittel=Slekten Heiberg|forfatter=G. Heiberg|url=http://www.nb.no/utlevering/nb/aa2001c59eccfad43139ac33e2483545#&struct=DIV124|utgivelsesår=1907|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Sammen oppdaget de sammenhengen mellom [[betennelse]] og [[endokarditt]],  feil på [[hjerteklaff]]en.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Francis Harbitz]]|tittel=Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (1869) - et historisk preparat|publikasjon=[[Norsk Magasin for Lægevidenskaben]]|utgivelsesår=1930}}</ref> 
Nyheten ble først fremlagt den 20. mai 1869 og publisert samme år.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=EFH Winge |tittel=Ulcerativ endocardit med sopdannelse. (Det første i Literaturen beskrevne Tilfælde af denne Sygdom.)|publikasjon=[[Norsk Magasin for Lægevidenskaben]]|utgivelsesår=1869|side=24:78-82}}</ref> 
Han tok studietur til Würzburg 1869-70 og overtok i mai 1870 etter Winge som professor i patologisk medisin; Winge hadde nemlig blitt professor i indremedisin året før. 
Heiberg fikk i 1879 oppført Patologibygget. Etter Heibergs død i 1897 ble professoratet i patologi i 1900 overtatt av den unge [[Francis Harbitz]] (1867–1950), som i 1930 forsøkte å bekrefte hypotesene som Winge og Heiberg hadde lagt frem i 1869.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://tidsskriftet.no/article/232360|tittel=En hjertesak - to undersøkelser av samme hjerte med 60 års mellomrom|forfatter=J. Grande|nummer=30|dato=10. desember 2000|publikasjon=[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]|side=3699-701}}</ref>
Heiberg var også en populærvitenskapelig formidler, som redegjorde for ukens oppdagelser innen [[bakteriologi]] i sine lørdagsforedrag.
Maleren [[Erik Werenskiold]] malte i 1896 [[portrett]] av ham der han foreleser for sine studenter med et menneskehjerte i venstre hånd. Dette portrettet tilhører [[Rikshospitalet]] i [[Oslo]] og ble i 1997 stjålet, funnet igjen i 1998.
 
Hans far var [[Christen Heiberg (1799-1872)]] som også var medisinprofessor 1830–72. Hjalmar Heiberg giftet seg i 1878 med
Jeanette Sophie Augusta Dahl (1848–1884) fra Molde. Hun døde i barsel etter å ha født seks barn, deriblant kunstneren [[Jean Heiberg]] (1884–1976). 
:Se slekten [[Heiberg]]

== Premier og verv ==
* vinner av [[Michael Skjelderup]]s gullmedaille i 1866
* formann i [[Det norske medicinske Selskab]] fra 1876
* medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsselskapet i Kristiania]] fra 1875
* medlem av Videnskapsselskapet i Stockholm fra 1893
* æresdoktor ved [[Universitetet i Lund]] 1893
* [[St. Olavs Orden]], ridder av første klasse den 21. januar 1890

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heiberg, Hjalmar}}
[[Kategori:Patologer]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]