Redigerer Histamin

{{snever}}
[[Fil:Histamin - Histamine.svg|thumb]]
'''Histamin''' er et [[nitrogen]]holdig stoff ([[amin]]), en [[betennelsesmediator]] som frigjøres for eksempel ved vevskade eller [[allergiske reaksjoner]]. Det fungerer også [[kjemotaktisk]] på hvite blodceller. Det finnes i store mengder i [[mastceller]] og [[basofile granulocytter]], og syntetiseres ved  dekarboksylering av aminosyren histidin.<ref name="Løvik & Halse (2018)"/>

Effektene til histamin skjer via histaminreseptorer (H1,H2,H3,H4) som er [[G-protein-koblete reseptorer]].<ref name="Steinsvåg (2006)"/>

H1 gir [[vasodilatasjon]], aktivering av glatte muskelceller og endotelceller og [[bronkokonstriksjon]], hvorav den siste er en av mekanismene bak astma – derfor brukes antihistaminerge stoffer en del som astmamedisin. De siste første er med på å starte/fremme en  betennelsesreaksjon{{tr}}.

H2 finnes på parietalcellene i [[magesekken]] og stimulerer produksjonen av [[saltsyre]]{{tr}}.

H3 er mest uttrykt i sentraltnervesystemet, noe i det perifere nervesystemet, og hemmer frigjøring av en rekke neurotransmittorer, i alle fall [[dopamin]], [[GABA]], [[acetylkolin]], [[noradrenalin]] og [[serotonin]]{{tr}}.

H4 er funnet en rekke steder, som i beinmargen, [[brisselen]] (''thymus''), milten, hvite blodceller og i tarmen. Den fysiologiske funksjonen er uklar, men har muligens noe med frigjøring av hvite blodceller fra beinmargen å gjøre{{tr}}.

==Histamin i mat==
Histamin finnes naturlig i hermetisert [[tunfisk]], [[makrell]], [[skalldyr]], [[surströmming]], [[tomat]], [[bringebær]], [[jordbær]], [[rødvin]], oster som [[parmesan]] og muggoster, pølser/[[salami]], [[nøtter]] og [[sjokolade]]. Det er først og fremst konserverte og gjærede matvarer som inneholder store mengder histamin{{tr}}.

== Se også ==
* [[Antihistamin]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Løvik & Halse (2018)">[[Martinus Løvik|Løvik, Martinus]] & Halse, Johan. (2018, 20. februar). Histamin. I Store medisinske leksikon. Hentet 12. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/histamin.</ref>

<ref name="Steinsvåg (2006)">Sverre K. Steinsvåg (2006) [https://tidsskriftet.no/2006/10/legemidler-i-praksis/antihistaminer-til-nytte-og-besvaer Antihistaminer – til nytte og besvær]. ''Tidsskr. DNL'', 19. oktober 2006. Besøkt 2018-10-12.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Store medisinske leksikon}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Immunologi]]
[[Kategori:Aminer]]